Fortelle x om utroskap?

[Gjest LadyGlaGla]

Er det jeg frykter, men jeg kan jo heller ikke prøve på nutt med han uten at han vet dette? Og vi vet jo enda ikke om vi k det hele tatt blir sammen igjen.

Hvis jeg fikk forklart han hvor mye rot det var i hodet mitt på den tiden, med all frustrasjonen og kaoset som herjet, er det noen som helst sjanse for at han vil klare å tilgi dette? Ville noen av dere i det hele tatt klart å forstå?

For jeg tenker mye på det, om det hadde vært den andre veien. Jeg ville fordømt handlingene, men jeg tror jeg ville ha forstått mangelen av rasjonell tenkning mens det foregikk.

Jeg tror jeg forstår hvor du vil og hva du vil oppnå, for det er en slags tilgivelse og syndforlatelse, ikke sant? Men tror du meg, han vil ikke vise deg noe forståelse eller tilgi deg, da får du gå i kirka og snakke med en prest. Er du ikke religiøs får du bare tilgi deg selv og bli ferdig med det.

Jeg synes du har rotet til så mye at du får bare gå videre, lære av det hele og aldri gjør det igjen. Og ikke bland eksen opp i dine sjelekvaler, for det fortjener han ikke.

[Polly Ester]

Jeg kjenner ikke denne mannen din, så jeg vet ikke hvordan han vil reagere på det, men sjansen er stor for at det er spiker'n i kista om du sier noe.

Noe annet er det hvis han skulle spørre, for da må du jo svare ærlig, men så lenge han ikke spør så er det vel heller ikke nødvendig at han skal få vite noe... du var jo tross alt ikke utro. Mener jeg. Men vet ikke hvordan han ser på det.

Og du ser på deg selv som en utro drittkjerring, så sjansen er vel stor for at han vil mene det samme. Hvordan du evt velger å snakke om dette her vil vel også være utslagsgivende for hans reaksjon vil jeg tro.

[got2go]

Jeg hadde aldri akseptert det. Hvorfor vil du fortelle det? For din egen samvittighets skyld? Jeg tror ikke det hjelper ham å vite det.

Er redd jeg er blendet av min svarte samvittighet ja. Samtidlig som jeg håper på tilgivelse. Om han ikke blkr min kjæreste igjen så håper jeg på vennskap. Det vil han også

[Gjest Violetta]

Jeg tror heller ikke det å fortelle ham om dette er starten på et godt vennskap.

[got2go]

Det jeg lurer på er hvorfor jeg får så dårlig samvittighet nå og ikke tidligere. Kanskje fordi ting begynner å roe seg nå. Men det virker som at den dårlige samvittigheten kom da jeg hørte at han ikke holdt på med noen selv likevel, som jeg trodde først?

Men ok, da lar jeg temaet ligge? Ihvertfall foreløpig?

Jeg tenkte virkelig ikke over omfanget av utroskapen da jeg holdt på, ihvertfall ikke alvorlighetsgraden av det. Tror jeg bare klamret meg til det faktumet at vi hadde snakket om brudd/gikk mot brudd, og derfor tenkte at det å gå videre med en jævla gang var innafor...

[AnonymBruker]

Herregud som du overtenker! Du var i en gråsone, men langt ifra utro. Ingen INGEN poeng å fortelle ham dette.

Er han interessert og du vil ikke prøve igjen, så kan du fortelle det istedenfor å prøve og ødelegge in attraktivitet...

"Jeg har gått opp 3 kg og mistet en tann, du fortjener bedre."

Anonymous poster hash: 06f6c...778

[Gjest LadyGlaGla]

Det jeg lurer på er hvorfor jeg får så dårlig samvittighet nå og ikke tidligere. Kanskje fordi ting begynner å roe seg nå. Men det virker som at den dårlige samvittigheten kom da jeg hørte at han ikke holdt på med noen selv likevel, som jeg trodde først?

Men ok, da lar jeg temaet ligge? Ihvertfall foreløpig?

Jeg tenkte virkelig ikke over omfanget av utroskapen da jeg holdt på, ihvertfall ikke alvorlighetsgraden av det. Tror jeg bare klamret meg til det faktumet at vi hadde snakket om brudd/gikk mot brudd, og derfor tenkte at det å gå videre med en jævla gang var innafor...

Det du skal gjøre nå er å ta det helt med ro, og tenke deg veldig godt om. Du skal bruke tid på å tenke gjennom hvorfor det ble slik, hva som førte til det, hvorfor du ikke får dårlig samvittighet før nå. Og det er viktig at du gjør dette alene, uten å blande inn han. For da gjør du vondt verre.

Enn om han reagere på verst tenkelige måte, skjeller deg ut og kaller deg hor, ludder, tøs, og kanskje går inn for hevne seg? det vet du ikke, med du må tenke litt på det også. Og da blir det enda verre for deg.

Hadde du vært vennina mi hadde jeg rista deg litt, sagt bra, legg det bak deg, og full skjerpings fremover.

Som man reder ligger man vettu, eller, du dreit deg ut, lev med det og lær av det. Sånn som alle oss andre. Og ikke slå deg selv ihjel, vi alle tabber oss ut

[got2go]

Det du skal gjøre nå er å ta det helt med ro, og tenke deg veldig godt om. Du skal bruke tid på å tenke gjennom hvorfor det ble slik, hva som førte til det, hvorfor du ikke får dårlig samvittighet før nå. Og det er viktig at du gjør dette alene, uten å blande inn han. For da gjør du vondt verre.

Enn om han reagere på verst tenkelige måte, skjeller deg ut og kaller deg hor, ludder, tøs, og kanskje går inn for hevne seg? det vet du ikke, med du må tenke litt på det også. Og da blir det enda verre for deg.

Hadde du vært vennina mi hadde jeg rista deg litt, sagt bra, legg det bak deg, og full skjerpings fremover.

Som man reder ligger man vettu, eller, du dreit deg ut, lev med det og lær av det. Sånn som alle oss andre. Og ikke slå deg selv ihjel, vi alle tabber oss ut

Takk for godt svar. Tror jeg skal følge det. Puste litt, få det på avstand og reflektere. Er bare så lett å miste hodet når panikken slår inn på full guffe. Igjen, takk for godt råd.

[Gjest LadyGlaGla]

Takk for godt svar. Tror jeg skal følge det. Puste litt, få det på avstand og reflektere. Er bare så lett å miste hodet når panikken slår inn på full guffe. Igjen, takk for godt råd.

Dere var helt sikkert to om det, du og gubben, så han har sikkert litt å fundere på han også. Men ikke forhast dere, og gi det tid. At du hadde deg litt der, er ikke verdens undergang, og dette behøver han ikke vite noe om. Og ikke nå.

Det går bra dette skal du se, finn på noe trivelig og vær snill med deg selv