Typen dumper meg om jeg legger på meg 5 kg

[AnonymBruker]

Her er det kun en løsning på problemet: Pakk kofferten hans, bestill billett til Mexico, og meld ham på Paradise Hotel...

Verste er st han garantert hadde kommet med. Selv om han hater paradise.

Anonymous poster hash: 9f5a5...f33

[AnonymBruker]

Det er det jeg også tenker. Kanskje jeg sutrer for mye. Men jeg gjør veldig veldig mye for ham, så forstår ikke hvorfor han ikke kan være litt snill tilbake igjen også. Hvorfor han må si så mye stygt når jeg gir masse komplimenter hver dag og ellers gjør masse fine ting.

Anonymous poster hash: 9f5a5...f33

Jeg tenker dette kanskje er to forskjellige ting.

Det å respektere hverandre og prøve å møte/dekke hverandres behov burde være en selvfølge i et forhold. Det du beskriver at han gjør er å bryte deg ned ved å ikke ta deg på alvor. Det blir for enkelt å kalle alt mas/nag når du aldri får ordentlig svar på det som du lurer på. Dersom problemet er at du tar det opp på "feil tidspunkt" for ham - så kanskje du kan si at du trenger å snakke om det, men at han kan velge når (innenfor en rimelig tidsramme, noen dager, en uke)? Dersom han nekter å snakke om ting som er viktig for deg, så sier han i grunnen at han ikke ønsker å forholde seg til at du ikke har det bra eller hvordan du kan få det bedre. Da tenker jeg du må velge om det er godt nok for deg at han setter slike grenser for deg.

Det med at du gir han komplimenter og gjør masse for ham. Vet du at det du gjør for ham er noe han ønsker? Jeg spør fordi jeg selv har opplevd mennesker som har "bestemt" hva jeg trenger/ønsker eller gjort ting fordi de ønsker "noe" tilbake. Det kan være belastende om ting ikke er i balanse i et forhold, enten man føler man gir og gir og ikke får noe tilbake og at den andre er utakknemlig, eller man føler det ikke blir plass til å gi noe tilbake, eventuelt at man blir "overlesset" av ting/ord/oppmerksomhet man ikke ønsker.

Det er neppe en god løsning å fortsette/øke det "å gi eller gjøre" i håp om at han skal endre oppførsel mot deg når det ikke har gitt det resultatet du ønsker så langt.

I utgangspunktet tror jeg det er lurt å gi det man har lyst å gi til andre mennesker, ikke gi fordi man egentlig ønsker å få noe tilbake. Enten det er takknemmelighet, beundring, ting,...

Det betyr ikke at man ikke skal sette pris på seg selv og si at slik tolererer jeg ikke å bli behandlet. "Dette" trenger jeg for å ha et godt forhold til deg, og enten så finner vi noe som fungerer for oss begge eller så har jeg det bedre alene.

Siden du skriver at du har vondt for å sove alene, så tenker jeg du trolig hadde hatt godt av å leve alene en stund og se at du klarer det, bygge opp selvtillitt og selvverd og etterpå kunne gå inn i et mere balansert forhold.

Det er bare mine tanker utifra det du har delt her.

Anonymous poster hash: 2906f...b5b

[AnonymBruker]

Jeg tenker dette kanskje er to forskjellige ting.

Det å respektere hverandre og prøve å møte/dekke hverandres behov burde være en selvfølge i et forhold. Det du beskriver at han gjør er å bryte deg ned ved å ikke ta deg på alvor. Det blir for enkelt å kalle alt mas/nag når du aldri får ordentlig svar på det som du lurer på. Dersom problemet er at du tar det opp på "feil tidspunkt" for ham - så kanskje du kan si at du trenger å snakke om det, men at han kan velge når (innenfor en rimelig tidsramme, noen dager, en uke)? Dersom han nekter å snakke om ting som er viktig for deg, så sier han i grunnen at han ikke ønsker å forholde seg til at du ikke har det bra eller hvordan du kan få det bedre. Da tenker jeg du må velge om det er godt nok for deg at han setter slike grenser for deg.

Det med at du gir han komplimenter og gjør masse for ham. Vet du at det du gjør for ham er noe han ønsker? Jeg spør fordi jeg selv har opplevd mennesker som har "bestemt" hva jeg trenger/ønsker eller gjort ting fordi de ønsker "noe" tilbake. Det kan være belastende om ting ikke er i balanse i et forhold, enten man føler man gir og gir og ikke får noe tilbake og at den andre er utakknemlig, eller man føler det ikke blir plass til å gi noe tilbake, eventuelt at man blir "overlesset" av ting/ord/oppmerksomhet man ikke ønsker.

Det er neppe en god løsning å fortsette/øke det "å gi eller gjøre" i håp om at han skal endre oppførsel mot deg når det ikke har gitt det resultatet du ønsker så langt.

I utgangspunktet tror jeg det er lurt å gi det man har lyst å gi til andre mennesker, ikke gi fordi man egentlig ønsker å få noe tilbake. Enten det er takknemmelighet, beundring, ting,...

Det betyr ikke at man ikke skal sette pris på seg selv og si at slik tolererer jeg ikke å bli behandlet. "Dette" trenger jeg for å ha et godt forhold til deg, og enten så finner vi noe som fungerer for oss begge eller så har jeg det bedre alene.

Siden du skriver at du har vondt for å sove alene, så tenker jeg du trolig hadde hatt godt av å leve alene en stund og se at du klarer det, bygge opp selvtillitt og selvverd og etterpå kunne gå inn i et mere balansert forhold.

Det er bare mine tanker utifra det du har delt her.

Anonymous poster hash: 2906f...b5b

Får ikke til å dele opp quoten, så svarer alt her.

Jeg skal definitivt ta rådet om at vi kan snakke om det når han føler for det innenfor så og så lang tid. Det tror jeg kan funke bra hvis han kan velge. Da føler han kanskje mindre på at jeg maser på han.

Han liker at jeg gir komplimenter og gjør ting for han, for de gangene jeg har prøvd å gjøre det mindre har han påpekt det. Spesielt når han blir full kan han komme med at det ikke virker som jeg bryr han siden jeg ikke tar på han osv. Han har også sagt at jeg godt kan gi andre komplimenter enn bare at han er kjekk fin osv, sånn at det ikke virker som jeg bare er her for måten han ser ut. Det tok jeg til meg og er flinkere til å gi komplimenter før andre ting. Så jeg vet han liker komplimenter.

Ellers så koser jeg mye med han, noe jeg vet han elsker og som han selv spør om. Jeg gjør også mye husarbeid, vasker klær, rydder, lager mat osv. Så jeg gjør mye, og det er ikke for å få noe igjen, det er fordi jeg er oppriktig glad i han. Og det tror jeg at han vet. Jeg har sagt at jeg skulle ønske han kunne sette litt mer pris på ting jeg gjør for han, ettersom jeg gjør veldig mye mer enn han, men det er ikke hovedgrunnen til at jeg gjør ting.

Jeg har levd alene før, men jeg synes virkelig ikke noe om det. Jeg har ikke særlig med venner og jeg blir så ensom av å være alene. Synes det er mye koseligere å være sammen med noen på kveldene, se film og ligge tett. Vil ikke kaste bort masse tid på å være alene og miserabel. Føler ikke at selvtilliten min eller selvbildet mitt er spesielt dårlig. Jeg er litt sjenert av meg, men har akseptert det og kan likevel fungere bra i hverdagen. Så er ikke det problemet ligger.

Er bare veldig glad i kjæresten min, og vil så gjerne at dette forholdet skal fungere. Virker bare av og til som han virkelig tar meg for gitt og at han kan si hva som helst til meg uten at jeg reagerer. I går sa han blant annet at jeg uansett ikke kom til å dra fra han fordi jeg jeg var for whipped.

Anonymous poster hash: 9f5a5...f33

[AnonymBruker]

Får ikke til å dele opp quoten, så svarer alt her.

Jeg skal definitivt ta rådet om at vi kan snakke om det når han føler for det innenfor så og så lang tid. Det tror jeg kan funke bra hvis han kan velge. Da føler han kanskje mindre på at jeg maser på han.

Anonymous poster hash: 9f5a5...f33

Noen trenger litt tid til å tenke før de formulerer seg, så jeg tenker/håper det kanskje gjør at han ikke går like mye i forsvar?

Han liker at jeg gir komplimenter og gjør ting for han, for de gangene jeg har prøvd å gjøre det mindre har han påpekt det. Spesielt når han blir full kan han komme med at det ikke virker som jeg bryr han siden jeg ikke tar på han osv. Han har også sagt at jeg godt kan gi andre komplimenter enn bare at han er kjekk fin osv, sånn at det ikke virker som jeg bare er her for måten han ser ut. Det tok jeg til meg og er flinkere til å gi komplimenter før andre ting. Så jeg vet han liker komplimenter.

Ellers så koser jeg mye med han, noe jeg vet han elsker og som han selv spør om. Jeg gjør også mye husarbeid, vasker klær, rydder, lager mat osv. Så jeg gjør mye, og det er ikke for å få noe igjen, det er fordi jeg er oppriktig glad i han. Og det tror jeg at han vet. Jeg har sagt at jeg skulle ønske han kunne sette litt mer pris på ting jeg gjør for han, ettersom jeg gjør veldig mye mer enn han, men det er ikke hovedgrunnen til at jeg gjør ting.

Jeg var bare farget av egne erfaringer, beklager. Noen jeg kjenner føler at de aldri blir satt pris på og at de gjør mye for alle andre uten evne til å se det litt utenfra.

Uansett forstår jeg godt at du gjerne vil ha anerkjennelse for det du gjør når det er ting han ønsker og ting som får hverdagen til å gå rundt.

Jeg har levd alene før, men jeg synes virkelig ikke noe om det. Jeg har ikke særlig med venner og jeg blir så ensom av å være alene. Synes det er mye koseligere å være sammen med noen på kveldene, se film og ligge tett. Vil ikke kaste bort masse tid på å være alene og miserabel. Føler ikke at selvtilliten min eller selvbildet mitt er spesielt dårlig. Jeg er litt sjenert av meg, men har akseptert det og kan likevel fungere bra i hverdagen. Så er ikke det problemet ligger.

Jeg tenker bare at det må være plass til begge i et forhold, og hvis man stadig føler seg lite verdsatt så sender man på en måte beskjed til selvverd/selvbilde at jeg fortjener ikke bedre. Da flyttes grensene for hva man tåler/tolererer og selvbildet kan bli dårligere nesten uten at man merker det. Hvis man klarer å trives alene så står man mye tryggere i livet - er min tanke. Men jeg forstår at mennesker er forskjellige, og at jeg ikke sitter på noen fasit

Er bare veldig glad i kjæresten min, og vil så gjerne at dette forholdet skal fungere. Virker bare av og til som han virkelig tar meg for gitt og at han kan si hva som helst til meg uten at jeg reagerer. I går sa han blant annet at jeg uansett ikke kom til å dra fra han fordi jeg jeg var for whipped.

Jeg tror dessverre ikke at du kan forandre grensene hans for hva han synes er greit å si til deg, men jeg håper du når gjennom slik at han ønsker å endre de selv. Det er manipulering å stadig nedvurdere andres følelser, reaksjoner og meninger slik jeg oppfatter at han gjør med deg. Det trenger ikke være bevisst, men om det er noe som fungerer, så er det lett å fortsette med det.

Jeg håper dere finner ut av det sammen og at han møter deg og ser deg

Lykke til.

Anonymous poster hash: 2906f...b5b

[AnonymBruker]

Kjenner at jeg får lyst til å riste deg, fordi du lar deg behandle slik.

Selvrespekt, dame, selvrespekt!

Jeg ville aldri vært sammen med en som snakket slik til meg.

Jeg ville aldri gjort alt husarbeidet.

Jeg ville aldri vært sammen med en mann som nektet å ha skikkelige samtaler.

Jeg ville aldri vært sammen med en mann som kalte meg "whipped" og så at jeg aldri ville dra.

Anonymous poster hash: 28e7e...ecc

[I Grosny]

Er bare veldig glad i kjæresten min, og vil så gjerne at dette forholdet skal fungere. Virker bare av og til som han virkelig tar meg for gitt og at han kan si hva som helst til meg uten at jeg reagerer. I går sa han blant annet at jeg uansett ikke kom til å dra fra han fordi jeg jeg var for whipped.

Anonymous poster hash: 9f5a5...f33

Han er redd for å være tøffel, men det er du som har tøffeladferd. Hvorfor skal han bry seg om å gjøre deg glad, hvorfor skal han bidra noe som helst når han får deg kasta etter seg uansett? Du oppfører deg som en selvfølge. Han har ingenting å strekke seg etter.

Endret 24. april 2014 av I Grosny

[Jade]

Ikke prøv å si at du ønsker sånn og sånn. Sett krav. Sier han at han vil dumpe deg pga at du surfer på mobilen, så dump han. Han kan ikke bestemme slike ting over deg som om du er en liten unge.

[I Grosny]

Jeg håper dere finner ut av det sammen og at han møter deg og ser deg

Lykke til.

Anonymous poster hash: 2906f...b5b

Det hadde jo vært fint,

men jeg håper heller at du flytter ut, fordi jeg aner en uakseptabel dose med disrespekt, og disrespekt er noe som umuligjør ett fruktbart forhold.

Å få barn med en du før eller snere må bryte med pga disrespekt frarådes. Kom deg ut, og start fra bånn igjen med en som respekterer deg.

Jeg tror heller ikke på å stille krav. Det blir bare gneldring uten resultat. Det hjelper neppe å snakke med han, fordi det har du jø prøvd.

Det er din feil at du blir stående i ett forhold som mangler minimumsnivået av respekt.

Endret 25. april 2014 av I Grosny

[Gjest navnelapp]

Får ikke til å dele opp quoten, så svarer alt her.

Jeg skal definitivt ta rådet om at vi kan snakke om det når han føler for det innenfor så og så lang tid. Det tror jeg kan funke bra hvis han kan velge. Da føler han kanskje mindre på at jeg maser på han.

Han liker at jeg gir komplimenter og gjør ting for han, for de gangene jeg har prøvd å gjøre det mindre har han påpekt det. Spesielt når han blir full kan han komme med at det ikke virker som jeg bryr han siden jeg ikke tar på han osv. Han har også sagt at jeg godt kan gi andre komplimenter enn bare at han er kjekk fin osv, sånn at det ikke virker som jeg bare er her for måten han ser ut. Det tok jeg til meg og er flinkere til å gi komplimenter før andre ting. Så jeg vet han liker komplimenter.

Ellers så koser jeg mye med han, noe jeg vet han elsker og som han selv spør om. Jeg gjør også mye husarbeid, vasker klær, rydder, lager mat osv. Så jeg gjør mye, og det er ikke for å få noe igjen, det er fordi jeg er oppriktig glad i han. Og det tror jeg at han vet. Jeg har sagt at jeg skulle ønske han kunne sette litt mer pris på ting jeg gjør for han, ettersom jeg gjør veldig mye mer enn han, men det er ikke hovedgrunnen til at jeg gjør ting.

Jeg har levd alene før, men jeg synes virkelig ikke noe om det. Jeg har ikke særlig med venner og jeg blir så ensom av å være alene. Synes det er mye koseligere å være sammen med noen på kveldene, se film og ligge tett. Vil ikke kaste bort masse tid på å være alene og miserabel. Føler ikke at selvtilliten min eller selvbildet mitt er spesielt dårlig. Jeg er litt sjenert av meg, men har akseptert det og kan likevel fungere bra i hverdagen. Så er ikke det problemet ligger.

Er bare veldig glad i kjæresten min, og vil så gjerne at dette forholdet skal fungere. Virker bare av og til som han virkelig tar meg for gitt og at han kan si hva som helst til meg uten at jeg reagerer. I går sa han blant annet at jeg uansett ikke kom til å dra fra han fordi jeg jeg var for whipped.

Anonymous poster hash: 9f5a5...f33

Dette hadde vore grunn god nok for meg til å pakke sakene mine og starte eit nytt og betre liv på eigne bein. Eg hadde aldri akseptert å bli snakka om og til på den måten.

[Babi]

Jeg har vurdert å dumpe han, for det er så mye han gjør og sier som får han til å virke som han ikke er klar for et ordentlig forhold.

Anonymous poster hash: 9f5a5...f33

Ja kanskje han prøver nettopp på det? For feig til å gjøre det slutt, så han prøver å få deg til å ta det første steget... Kom deg ut. Jeg hadde ikke akseptert slikt.

Etter å ha lest ditt siste svar TS kan jeg si av erfaring at alene blir du ikke. Jeg levde slik jeg også. Min eks trykka meg ned og jeg var livredd for å ende opp alene. Likevel mistrivdes jeg så mye at jeg så for meg et helt annet liv. Jeg kom meg vekk, det var et helvete men absolutt verdt det, for kort tid senere traff jeg drømmemannen :-)

Endret 24. april 2014 av Babi

[Jade]

Hmmm... Når jeg tenker meg om... Angående det med mobilen. Si at du surfer så mye på mobilen, slik at du slipper å se på det stygge trynet hans! Og så sier du at han har rett. Det er på tide å slutte å se så mye på mobilen, og heller kanskje se deg om etter noe annet...

[Version 2.0]

Har lest 4 sider nå og det jeg ser er ei jente som tydeligvis er livredd for å være alene og som kommer med idiotiske unnskyldinger for kjærestens atferd. Nå snakker jeg ikke bare om denne ene kommentaren, men om andre ting som kommer fram her. Du forsvarer han fordi du fornekter sannheten og du vil ikke bli singel fordi det er så skummelt. Samtidig kommer du med masse eksempler på hans dårlige karaktertrekk som du vet at vi andre kommer til å reagere på. Jeg vet ikke helt hva som skjer med deg, men det virker som at du vil høre at du bør dumpe han fordi du vet innerst inne at det er det riktige! MEN så får du kalde føtter når tankene om å dumpe han blir for sterke og du rasjonaliserer med alt "det gode" dere har, som tydeligvis bare eksisterer 70% eller litt mer, av tiden deres sammen.

DJEES!! Ta deg sammen, gå inn i deg selv og bestem deg for hva du vil. IKKE UTSETT!

Ps: jeg har vært i et slikt forhold. Kom deg langt vekk!

Endret 24. april 2014 av Version 2.0

[AnonymBruker]

Du er livredd for å være alene, så du finner deg i å være slave, vaskehjelp og søplecontainer for all drittslenginga hans. Han har ingen respekt for deg, kaller deg whipped og sier at han går fra deg om du legger på deg 5 kilo. Og du er så needy og usikker at du er en sann pain in the ass, som vil snakke om følelser midt på natta, spør om hva han drømmer grytidlig på morgenen og så videre. Dere får frem det verste i hverandre.

Anonymous poster hash: 4840b...a7b

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Dere får meg til å tenke etter på ting, og det trenger jeg.

Ja, jeg vet at jeg har nevnt mange dårlige karaktertrekk og forsvart dem. Men jeg synes han har grunn til det iblant. Han er ikke bare dårlig. Sånn som i dag da jeg dro fra jobb møtte han meg på busstoppet og tok følge hele veien hjem og det er et stykke å gå. Han hadde ikke sagt noe om det og hadde faktisk ventet der i 30 min fordi jeg rakk ikke min vanlige buss. Jeg ble veldig overrasket. Så når vi kom hjem hadde han ordnet med favorittmaten min og etterpå lå jeg i armkroken hans og så film. Det var en ordentlig koselig kveld. Han har absolutt ikke bare negative sider. Og det er disse glimtene han kommer med som gjør meg så uendelig glad i han.

Anonymous poster hash: 9f5a5...f33

[Gjest celine]

Takk for alle svar. Dere får meg til å tenke etter på ting, og det trenger jeg.

Ja, jeg vet at jeg har nevnt mange dårlige karaktertrekk og forsvart dem. Men jeg synes han har grunn til det iblant. Han er ikke bare dårlig. Sånn som i dag da jeg dro fra jobb møtte han meg på busstoppet og tok følge hele veien hjem og det er et stykke å gå. Han hadde ikke sagt noe om det og hadde faktisk ventet der i 30 min fordi jeg rakk ikke min vanlige buss. Jeg ble veldig overrasket. Så når vi kom hjem hadde han ordnet med favorittmaten min og etterpå lå jeg i armkroken hans og så film. Det var en ordentlig koselig kveld. Han har absolutt ikke bare negative sider. Og det er disse glimtene han kommer med som gjør meg så uendelig glad i han.

Anonymous poster hash: 9f5a5...f33

Det er disse glimtene som muliggjør hans dårlige behandling av deg. Det er disse glimtene som gjør at han har deg i sin hule hånd. Det er disse glimtene som får deg til å bli i et forhold som ikke er sunt. Ser du ikke at dette er hans måte å manupulere deg til å bli?

Og nei, han har faktisk ikke grunn til det iblant! Ingen har grunn til å dømme sin livsledsager nord og ned. Han oppfører seg som en myndighetsperson overfor deg - ikke som en likeverdig partner. Han bestemmer når du skal ha det bra, og når du skal tråkkes ned. Du vet ikke når neste utbrudd kommer, og blir gående som på nåler, fordi du vet at det kommer. En eller annen gang. Han er alene om å bestemme når. Ser du ikke at maktforholdet her, er så skjevt som det kan få blitt?

Alenetilværelsen er så uendelig mye bedre enn å leve i et sånt forhold!

Så treffer du kanskje en som også elsker dine dårlige sider etterhvert

[I Grosny]

Takk for alle svar. Dere får meg til å tenke etter på ting, og det trenger jeg.

Ja, jeg vet at jeg har nevnt mange dårlige karaktertrekk og forsvart dem. Men jeg synes han har grunn til det iblant. Han er ikke bare dårlig. Sånn som i dag da jeg dro fra jobb møtte han meg på busstoppet og tok følge hele veien hjem og det er et stykke å gå. Han hadde ikke sagt noe om det og hadde faktisk ventet der i 30 min fordi jeg rakk ikke min vanlige buss. Jeg ble veldig overrasket. Så når vi kom hjem hadde han ordnet med favorittmaten min og etterpå lå jeg i armkroken hans og så film. Det var en ordentlig koselig kveld. Han har absolutt ikke bare negative sider. Og det er disse glimtene han kommer med som gjør meg så uendelig glad i han.

Anonymous poster hash: 9f5a5...f33

Han spiller ett spill og dominerer fullstendig i kampen om kontroll. Du spiller ikke, og lar deg utspille. Du er ikke kvalifisert til å spille i denne ligaen, og blir moset hele tiden.

Vårt råd er å bytte liga, men vil du absolutt være med på dette spillet, så bør du trene deg opp til å overspille han. Ellers blir du utspilt.

Redigert: Eller som han sier, du blir whipped. ( jeg kjenner ikke uttrykket "whipped"men tror jeg forstår det ut fra sammenhengen)

Endret 25. april 2014 av I Grosny

[Spaghetti]

Jeg hadde dumpet han om han ikke la på seg minst fem i IQ.

Er egentlig litt ironisk at dette innlegget har blitt plusset så mye.

[AnonymBruker]

Vi har leilighet sammen og hele pakka. Er tre måneders oppsigelse. I tillegg til at jeg ikke har noen plass til å flytte. Er ikke så enkelt. Har jo tenkt litt på det. Men synes det er så dumt å bare dumpe han. Vil så gjerne at han skal forstå at ting han sier og gjør ikke er ok. Men som sagt er det masse andre ting som skurrer. Så det er vel det beste. Er bare så vanskelig å gå fra det som er så vant og trygt.

Anonymous poster hash: 9f5a5...f33

Det er nettopp dette som gjør at kvinner blir i forhold som ikke er bra for dem. Man blir vant til uforutsigbarhet, til å bli manipulert og dårlig behandlet, man mister selvrespekten, blir avhengig og lever for "de gode stundene". Man tror at man ikke har andre valg enn enten å bli i forholdet eller å være alene og hjelpeløs i lang tid.

Tre måneders oppsigelse på leiligheten er ingen god unnskyldning for å la seg tråkke på, om og om i gjen. Jeg får helt vondt av deg, og ser dessverre for meg at du vil fortsette å bortforklare oppførselen hans i lang, lang tid. Jeg håper jeg tar feil. Du trives dårlig nok til å skrive MYE i denne tråden på KG, og for hvert av dine innlegg avslører du at dette forholdet ikke er godt for deg.

Anonymous poster hash: 782d2...602

[la Flaca]

Er egentlig litt ironisk at dette innlegget har blitt plusset så mye.

Hvorfor syns du det er ironisk?

[Gjest Krisssy]

For en taper du er sammen med