Han klager og klager, jeg tilrettelegger

[Wolfmoon]

Jeg vet ikke om han fikk en vekker.

Jeg tror han ble litt skremt, men jeg har en følelse av at det er for ubehagelig å tenke på, og at han dytter det bort.

Anonymous poster hash: 5c542...54c

Da er det jo ikke mye du får gjort, for du får ikke tvingt han til å trene. Kanskje det er mulig å få han til å ta en samtale med lege om det?

[Pinkee]

Jeg vet ikke om han fikk en vekker.

Jeg tror han ble litt skremt, men jeg har en følelse av at det er for ubehagelig å tenke på, og at han dytter det bort.

Anonymous poster hash: 5c542...54c

Helt typisk, har det litt slik jeg og! "det skjer ikke meg" Hadde han ikke hatt denne mentaliteten, så hadde han gjort noe med situasjonen tidligere.

Har han snakket med lege? Kanskje det kan motivere han til å begynne et nytt og bedre liv? Hvis han får det svart på hvitt hvor dårlig helse han har.

Vet ikke hva du skal gjøre, men kanskje du skal prøve med en skriftlig kontrakt, på hvor-når dere skal gå en tur sammen el? Litt vanskeligere å vri seg unna hvis han har underskrevet på det, muligens.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal si rett ut at du er livredd for helsa hans. At du prøver å hjelpe han så godt du kan, men at han motarbeider deg. At du ikke vil at han skal dø nå i alt for ung alder. At det bare er han, som kan gjøre noe med dette, men at du er villig til å støtte han hele veien. Spør han hva som eventuelt vil motivere han for å få ræva opp av sofaen. Få han til å reflektere over sin egen helse og hans motivasjonsgrunner.

Skjønner godt du synes dette er vanskelig. Det er vondt å se at en du er glad i, ødelegger sin egen helse.

Anonymous poster hash: ed16c...c4b

[Katniss]

Hvis mannen din vil spise seg selv til et hjerteinfarkt så står han fritt til det, det er selvfølgelig et dumt valg, men allikevel hans valg.

Han er voksen, og får ta ansvar for sine egne handlinger.

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å snakke med ham i dag, men han har lukket seg helt!

Da jeg sa at jeg var bekymret for helsen hans, var svaret at han var helt frisk, og ikke noe å bekymre seg for.

Angående hva som skal til for å motivere ham. Han sa at han er motivert, han måtte bare slappe av litt i dag, så nå er det dataspill og pepsi max. Men han har i det minste ikke rørt bacon-crispen han satte fram til seg selv tidligere i dag.

Jeg spurte om han ville at jeg skulle hjelpe å sette opp en plan for trening og progresjon, men det ville han ikke.

Han innser ikke hva som kreves av ham for å komme i form før han skal delta i løpet han har meldt seg opp til, og han vil ikke innse hvor dårlig form han egentlig er i.

Han mener at det er ikke så ille. Hvilepulsen hans var 71 i morges. Det er greit nok, men han glemmer at han brukte mange timer på å få tilbake pusten i går, og at pulsen ikke kom under 50 % av makspuls før han la seg.

Bare dette kan jo tyde på at hjertet er stresset.

Det er hans valg, og jeg kan ikke gjøre noe med det, jeg vet det, men det er pyton.

Anonymous poster hash: 5c542...54c

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd tvang. Skremselspropaganda i form av å minne han på faren sitt hjerteinfarkt, at ungene/barnebarna trenger han, alt etter hva som passer. Kast all drittmat som ligger i skapene. Og så sier du at han SKAL være med deg på tur NÅ! ..og hver dag fremover. Jeg hadde faktisk blitt sur om han nektet. Ta med deg ledninger/batteri til pc/tv og si han får fange deg om han vil ha de tilbake.

Anonymous poster hash: 1acec...5ac

[Kira-delta]

Måler du pulsen på han hver morgen?

Du virker skummel..

[AnonymBruker]

Måler du pulsen på han hver morgen?

Du virker skummel..

Nei.

Jeg spurte ham i morges om han kunne måle hvilepulsen sin, for å se hvordan den var.

Anonymous poster hash: 5c542...54c

[Kira-delta]

Nei.

Jeg spurte ham i morges om han kunne måle hvilepulsen sin, for å se hvordan den var.

Anonymous poster hash: 5c542...54c

Hadde jeg måtte rapportere til samboeren min om hvilepuls og status på trening ville jeg nok mistet lysten på å holde den livsstilen..

Jeg forstår at du er bekymret og glad i han, men hvordan hadde det vært for deg om situasjonen var omvendt?

Om skremselspropaganda og krav fra deg ikke fungerte sist, fungerer det nå da?

[AnonymBruker]

Hadde jeg måtte rapportere til samboeren min om hvilepuls og status på trening ville jeg nok mistet lysten på å holde den livsstilen..

Jeg forstår at du er bekymret og glad i han, men hvordan hadde det vært for deg om situasjonen var omvendt?

Om skremselspropaganda og krav fra deg ikke fungerte sist, fungerer det nå da?

Det eneste kravet jeg har stilt, ble stilt for tre år siden, og det var at jeg krevde at han sluttet med klagingen.

Og skremselspropaganda er jeg ikke tilhenger av, jeg liker positiv forsterkning.

Han må ikke rapportere om treningsresultat, eller hvilepuls.

I dette tilfellet kom han halvdød hjem en kort sykkeltur. Han brukte pulsklokke, og han gikk med pulsklokken fram til han la seg, på eget initiativ.

Jeg har øyne, og godt nok syn til å se både tilstand og tallene på en klokke, så det var ikke nødvendig for ham å rapportere noe i det hele tatt.

Neste morgen spurte jeg om han kunne ta hvilepulsen for å se om pulsen hadde roet seg i løpet av natten.

Jeg prøvde å snakke med ham senere, men det ville han ikke.

Jeg ville prøvd tvang. Skremselspropaganda i form av å minne han på faren sitt hjerteinfarkt, at ungene/barnebarna trenger han, alt etter hva som passer. Kast all drittmat som ligger i skapene. Og så sier du at han SKAL være med deg på tur NÅ! ..og hver dag fremover. Jeg hadde faktisk blitt sur om han nektet. Ta med deg ledninger/batteri til pc/tv og si han får fange deg om han vil ha de tilbake.

Anonymous poster hash: 1acec...5ac

Dette er ikke noen god idé for oss, men takk for rådet.

Helt typisk, har det litt slik jeg og! "det skjer ikke meg" Hadde han ikke hatt denne mentaliteten, så hadde han gjort noe med situasjonen tidligere.

Har han snakket med lege? Kanskje det kan motivere han til å begynne et nytt og bedre liv? Hvis han får det svart på hvitt hvor dårlig helse han har.

Vet ikke hva du skal gjøre, men kanskje du skal prøve med en skriftlig kontrakt, på hvor-når dere skal gå en tur sammen el? Litt vanskeligere å vri seg unna hvis han har underskrevet på det, muligens.

I går kveld innrømte han i alle fall at han ble skremt, så det er ett skritt på veien.

Jeg vet ikke hva som kommer til å skje framover, men jeg håper han tar dette på alvor og gjør noe med det.

Anonymous poster hash: 5c542...54c

[kareen]

Problemet er at han ikke er motivert selv. Tror nok du må fram med veldig "tough love" her altså. Selv om dette ikke handler så mye om deg, så er du den viktigste støttespilleren hans. Du har rett til å være med på å ta beslutninger når det angår helse og deres fremtid. Ultimatum er sjelden bra for et forhold, men nå må du si at nå er det nok. Be han gå til legen for å få en sjekk. Bestill time med personlig trener og til ernæringsfysiolog. Kanskje han kan bruke deg som motivasjon, når han ser hvor mye det påvirker samlivet og fremtiden deres. Bare et råd, men dette er det jeg hadde gjort!

[Gjest Coolaid]

Vi mennesker er skrudd samme på ulike måte selv om vi er ganske like. Det som hjelper for å motivere en hjelper nødvendigvis ikke på en annen. For noen er det faktisk ingenting som hjelper.

Det er tydelig at for mannen din er det uheldig at du har tilrettelagt i alt for stor grad. Det er tydelig at han ikke har tatt ansvar for sin egen situasjon. Når han har vist noe som helst initiativ har han jo også krevd at du skal hjelpe han. Han oppfører seg som et ansvarsløst/hjelpeløst barn.

Det er ganske spennende å lese en tråd som er startet for flere år siden og faktisk få vite hvordan det går lenge etterpå. Synd at resultatet ikke var positivt. Det som mannen din trenger nå er indre motivasjon. Det er det kun han som må finne ut av. Dette er ikke en jobb for deg ts, det har vist seg at du ikke er riktig person til å hjelpe. (Det handler ikke om deg, det handler kun om hva som virker på ham).

Hva kan du gjøre ? Du kan i hvert fall fortelle at du ikke ønsker å ha en mann som ikke tar vare på helsen sin. Foreslå fastlege og henvisning til en frisklivssentral eller klinikk for overvektig på sykehus. Kommer han i gang med dette kan du stå på sidelinjen og være heiagjeng mens han er lagkaptein. La han ta dette med helsevesenet. Han trenger å forholde seg til andre enn deg. Du trenger å være på sidelinjen.

Jeg er involvert i arbeid med personer som trenger i endre helse adferd. Jeg vet at det noen mennesker er mottagelig og andre lever i fornektelse som mannen din. Jeg vil anbefale at han på en eller annen måte tar ansvar for sin egen situasjon. Det du kan gjøre er å fortelle hvordan hans situasjon påvirker deg og familien som er glad i ham. Ellers kan du gå foran som et godt eksempel, leve sunt og være i så mye aktivitet som du klarer. Da vil han muligens begynne å føle seg "forlatt" og dilte etter.

Håper det ordner seg for dere.

Endret 18. april 2014 av Coolaid

[AnonymBruker]

Takk til Kareen og Coolaid for gode svar. Dette tar jeg med meg videre.

Jeg må også si at nå har jeg fått tilbake troen på at dette skal gå bra videre.

Han spurte meg i sted om jeg kunne guide ham gjennom en økt på sykkelmølla, noe jeg gjorde, og det var så godt å se at han fikk en god opplevelse.

Han fikk gjennomført en økt uten pustebesvær og skyhøy puls, og opplevde mestring for første gang på lang tid. Han følte seg fin både under, og etter, økten, og er nå optimistisk og positivt innstilt til å fortsette.

Han fortalte at reaksjonen etter de siste sykkelturene hadde gjort ham så redd at han hadde mest lyst til å gi opp hele treningen.

Men samtidig innså han at han måtte gjøre noe på grunn av helsen, og ville at vi skulle gjøre dette sammen.

Vi bestemte oss for å prøve, men avtalen er også at om dette ikke fungerer, så må han oppsøke profesjonell hjelp.

Anonymous poster hash: 5c542...54c

[Wonderbitch]

Wow- så bra! Håper det fortsetter i samme sporet og at den positive opplevelsen gjør at han vil fortsette!

Men om ikke kan det jo være at han bør begynne enda litt mer forsiktig, og kanskje noe annet enn sykling? Hva med svømming, gåturer i bakker, en sport han liker? Men alikevel hardt nok til at han føler at han har trent og blir litt sliten/ støl etterpå:-)

Når jeg begynte å trene etter lang tids sykdom og inaktivitet var det knallhardt, svetten silte og pusten gikk i hundre bare etter et par trappetrinn. Men etter noen uker med aktivitet hver/ annenhver dag gikk alt mye lettere og jeg så stor forskjell på helsen, humøret, kroppen og selvfølelsen. Selvom jeg begynte med noe som for andre ikke var daglig aktivitet en gang, var det hardtrening for meg. Så det er viktig å begynne på det nivået man er- ellers tror jeg man mister motet. ( og mtp hjertet hans kan det jo også være farlig å begynne for hardt)

Ønsker dere lykke til videre begge to! Synes han er heldig som har en så god støtte i deg:-) Håper han ( dere) klarer det!

[AnonymBruker]

Wow- så bra! Håper det fortsetter i samme sporet og at den positive opplevelsen gjør at han vil fortsette!

Men om ikke kan det jo være at han bør begynne enda litt mer forsiktig, og kanskje noe annet enn sykling? Hva med svømming, gåturer i bakker, en sport han liker? Men alikevel hardt nok til at han føler at han har trent og blir litt sliten/ støl etterpå:-)

Når jeg begynte å trene etter lang tids sykdom og inaktivitet var det knallhardt, svetten silte og pusten gikk i hundre bare etter et par trappetrinn. Men etter noen uker med aktivitet hver/ annenhver dag gikk alt mye lettere og jeg så stor forskjell på helsen, humøret, kroppen og selvfølelsen. Selvom jeg begynte med noe som for andre ikke var daglig aktivitet en gang, var det hardtrening for meg. Så det er viktig å begynne på det nivået man er- ellers tror jeg man mister motet. ( og mtp hjertet hans kan det jo også være farlig å begynne for hardt)

Ønsker dere lykke til videre begge to! Synes han er heldig som har en så god støtte i deg:-) Håper han ( dere) klarer det!

Takk for oppmuntring og lykkeønskninger.

Jeg har også erfaring med opptrening etter lang tids sykdom, og hadde samme erfaring som deg.

Når det gjelder å begynne med noe annet, så vil han ikke det. Derfor har han vært på sykkelmølla nå disse dagene, siden det er lettere å kontrollere belastning på den, enn utendørs.

Med det samme jeg er her inne kan jeg jo fortelle at han virker å ha fått en ny giv.

Han har begynt å tilegne seg den kunnskapen han behøver for å gjøre dette på egen hånd.

Han har fått følt litt på kroppen hva han skal unngå, hva han bør gjøre, og hvordan han kan gjøre det, og det er i alle fall en god start.

Anonymous poster hash: 5c542...54c

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntring og lykkeønskninger.

Jeg har også erfaring med opptrening etter lang tids sykdom, og hadde samme erfaring som deg.

Når det gjelder å begynne med noe annet, så vil han ikke det. Derfor har han vært på sykkelmølla nå disse dagene, siden det er lettere å kontrollere belastning på den, enn utendørs.

Med det samme jeg er her inne kan jeg jo fortelle at han virker å ha fått en ny giv.

Han har begynt å tilegne seg den kunnskapen han behøver for å gjøre dette på egen hånd.

Han har fått følt litt på kroppen hva han skal unngå, hva han bør gjøre, og hvordan han kan gjøre det, og det er i alle fall en god start.

Anonymous poster hash: 5c542...54c

Så godt å høre

Ønsker dere begge lykke til videre, og hold oss oppdatert Kanskje vi om to år kan lese om en sunn og sprek mann, som sykler flere løp i året

Anonymous poster hash: ed16c...c4b

[AnonymBruker]

Jeg tenkte å komme med en liten oppdatering.

Det har nå gått en drøy måned, og han har snudd totalt! Disse siste ukene har han trent 3-4 dager i uken, og jeg må bremse ham for at det ikke skal bli for mye.

Han kan sykle lange økter på 2-3 timer uten å komme halvdød hjem, og han har lært seg å trene etter pulsklokken, i stedet for å bruke den til logging.

Han har også lært at det trenger ikke være full guff fra begynnelse til slutt, og at han kommer lenger ved å roe ned når han skal langt.

Så nå har han både korte høyeffektive økter, og rolige langøkter!

Han gikk på en smell i går, men da oppdaget han det selv underveis, og fikk korrigert slik at det ikke ble alt for ille.

Han er kjempeflink blitt!

Anonymous poster hash: 5c542...54c

[kareen]

Jeg tenkte å komme med en liten oppdatering.

Det har nå gått en drøy måned, og han har snudd totalt! Disse siste ukene har han trent 3-4 dager i uken, og jeg må bremse ham for at det ikke skal bli for mye.

Han kan sykle lange økter på 2-3 timer uten å komme halvdød hjem, og han har lært seg å trene etter pulsklokken, i stedet for å bruke den til logging.

Han har også lært at det trenger ikke være full guff fra begynnelse til slutt, og at han kommer lenger ved å roe ned når han skal langt.

Så nå har han både korte høyeffektive økter, og rolige langøkter!

Han gikk på en smell i går, men da oppdaget han det selv underveis, og fikk korrigert slik at det ikke ble alt for ille.

Han er kjempeflink blitt!

Anonymous poster hash: 5c542...54c

Så godt å høre. Også veldig koselig å høre at du engasjerer deg i livet og helsen hans, du virker som en god partner!

[AnonymBruker]

Herlig oppdatering

Anonymous poster hash: ed16c...c4b

[Gjest Evel]

Meld han på Grete Roede for menn, om det finnes!