Den EKTE trassen har ankommet!

[Gjest Kritisk]

I min kommune, så har vi et kursbudsjett på 13,500 kroner, fordelt på 12-15 personer i to barnehager, det hadde vi også i fjor.

Jeg ble forsøkt headhuntet til montesorribarnehage der foreldrene kjente meg godt, fordi jeg har hatt halvparten av barna i en annen barnehage i en annen kommune, men kunne ikke ta den fordi jeg var høygravid og vi skulle flytte.

Flott at du har blitt "headhuntet", men det jeg leser av det du skriver er at du er så opptatt av å vise hvor perfekt du er med utdanning, erfaring, barn selv og headhunting enn å være ydmyk i jobben din og åpen for veiledning og etterutdanning. Jeg har jobbet mye i skoleverket og der forandrer ting seg hele tiden, akkruat slik det også gjør i bhg. Man kan ikke sette seg på bakbena med henda i kors og trumfe igjennom utdannig, erfaring og egen barn da.

[Gjest Kritisk]

Nå har ikke jeg skrevet om timeout, så det får du ta med de som har skrevet om det! Og etter å ha lest over her det AB skrev om timeout tror jeg du misforstår det hun har skrevet. Som sagt, jeg er utdannet lektor med etterutdanning som pedagog og veileder. Jeg har også barn selv, dette var visst et argument du brukte (dog et dårlig argument da jeg kjenner mange som er utrolig dyktige med barn selvom de ikke har egne), og jeg har jobbet en del i bhg i forbindelse med praksis som pedagog.

AB over her prøver å forklare hvordan det å legge frem konsekvenser kan fungere. Det er ikke alltid lett å forklare hvordan slikt skal fungere i praksis uten å vise. Igjen prøver jeg å få deg til å forstå at å gi barna et bilde av konsekvensene ved de ulike valgene istedet for å brøle, etterlate, rope at man ikke får ditt og datt, vil man nå lettere inn til barnet og få en bedre kommunikasjon på sikt. Når man setter seg ned med barnet og gir det to valg slik som jeg har forklart ovenfor med å få på yttertøyet feks, så står man da ikke å gir barnet de samme to valgene i en evighet? Her har du misforstått. Man setter seg ned i barnets høyde og legger det frem med tydelig forklaring av konsekvensene.

Synes det er helt utrolig at en person som jobber med barn kan lire av seg slike ting som det her: "Timeout skal bare brukes som et redskap til foreldre som ikke forstår annet,". Du er osm jeg sier utrolig lite ydmyk i din jobb med barn, noe som jeg mener er ekstremt viktig når man skal jobbe med mennesker generelt. Man er ikke verdensmester fordi man har barn selv - ingen er perfekte foreldre. Man er ikke verdensmester på det å gå gravid og føde fordi man har gjort det en eller flere ganger. Man er ikke verdensmester i å kjøre bil fordi man har kjørt bil i 20 år.

Jeg synes det er urovekkende at du har så lite ydmykhet når du sier du jobber med barn.

Jeg har også et barn som er skikkelig i trassalderen, så jeg vet godt hva jeg snakker om.

[absinthia]

Jeg har også et barn som er skikkelig i trassalderen, så jeg vet godt hva jeg snakker om.

Gudbedre, det var da voldsomt! Siden du selv er så ydmyk i forhold til andre mennesker, så burde du jo nesten vite at det er utrolig mye enklere å være pedagog og ta " de riktige" avgjørelsene enn å være forelder å gjøre det samme. Jeg kjenner rimelig mange pedagoger som sliter nesten skremmende mye med å sette grenser for egne barn, selv om de ikke har noen problemer med dette på jobb.

Jeg har ikke kritisert deg personlig og skjønner ikke hvorfor du gidder å bruke lange innlegg for å fortelle meg at du tror jeg er lite oppdatert ( skjønt, det stemmer nok sikkert, siden jeg har omtrent en 1000 lapp som kan brukes til kurs for mitt hode og at jeg ikke får permisjon til å ta videreutdanning før om tidligst to år) Samt at du sier at jeg nok er udugelig, inkompetent osv. Om det er slik at du mener å ha noe du vil lære meg, så du nesten bruke litt andre metoder.

[Gjest Kritisk]

Gudbedre, det var da voldsomt! Siden du selv er så ydmyk i forhold til andre mennesker, så burde du jo nesten vite at det er utrolig mye enklere å være pedagog og ta " de riktige" avgjørelsene enn å være forelder å gjøre det samme. Jeg kjenner rimelig mange pedagoger som sliter nesten skremmende mye med å sette grenser for egne barn, selv om de ikke har noen problemer med dette på jobb.

Jeg har ikke kritisert deg personlig og skjønner ikke hvorfor du gidder å bruke lange innlegg for å fortelle meg at du tror jeg er lite oppdatert ( skjønt, det stemmer nok sikkert, siden jeg har omtrent en 1000 lapp som kan brukes til kurs for mitt hode og at jeg ikke får permisjon til å ta videreutdanning før om tidligst to år) Samt at du sier at jeg nok er udugelig, inkompetent osv. Om det er slik at du mener å ha noe du vil lære meg, så du nesten bruke litt andre metoder.

Nå har det seg slik at det var du som dro igang hersketeknikker med at "du vet best for du har egne barn". Jeg prøver å fortelle at mange har et kjempe godt utbytte av det man lærer på PMTO, montesorri eller andre veilednings instanser. Men du har gang på gang snakket nedlatende om at "timeout er brukt av foreldre som ikke kan noenting" osv. Det stiller jeg spørsmålstegn til, at du skal være så bastant. Jeg har ikke sagt at du er udugelig eller inkompetent - hvor står det skrevet? Jeg sier jeg stiller spørsmålstegn til at du viser lite ydmykhet og latterliggjør andre foreldre. I tillegg bruker du teknikker som at "de som ikke har barn selv vet ingenting". Jeg tror det er viktig i ALLE yrker å forstå at det hele tiden vil være ting å holde seg oppdatert på, og at alle foreldre er ulike og oppdrar barnet på sin måte. Det er jo veldig mange foreldre som klarer å bruke timeout riktig, det betyr ikke at de ikke kan noe annet. Tror du må tenke litt over hva du skriver og hvordan du omformulerer deg. Husk, du har valgt yrke ditt selv.

Endret 30. oktober 2014 av Kritisk

[NovaFlare]

Så om min datter slår seg vrang på butikken pleier jeg å si: "nå kan du vøege mellom å reise deg opp og hjelpe mamma med å finne de varene hun skal ha, eller mamma bærer deg ut i bilen så må du vente der til mamma er ferdig på butikken om du fortsatt ikke vil høre".

Anonymous poster hash: ebb00...570

Bortsett fra at en 3-4-åring kan ikke sitte ute og vente i en bil alene uten oppsyn.

[absinthia]

Nå har det seg slik at det var du som dro igang hersketeknikker med at "du vet best for du har egne barn". Jeg prøver å fortelle at mange har et kjempe godt utbytte av det man lærer på PMTO, montesorri eller andre veilednings instanser. Men du har gang på gang snakket nedlatende om at "timeout er brukt av foreldre som ikke kan noenting" osv. Det stiller jeg spørsmålstegn til, at du skal være så bastant. Jeg har ikke sagt at du er udugelig eller inkompetent - hvor står det skrevet? Jeg sier jeg stiller spørsmålstegn til at du viser lite ydmykhet og latterliggjør andre foreldre. I tillegg bruker du teknikker som at "de som ikke har barn selv vet ingenting". Jeg tror det er viktig i ALLE yrker å forstå at det hele tiden vil være ting å holde seg oppdatert på, og at alle foreldre er ulike og oppdrar barnet på sin måte. Det er jo veldig mange foreldre som klarer å bruke timeout riktig, det betyr ikke at de ikke kan noe annet. Tror du må tenke litt over hva du skriver og hvordan du omformulerer deg. Husk, du har valgt yrke ditt selv.

Det er forskjell på å si at man har erfaring med fire egne barn som har vært i trassalderen og å latterliggjøre andre. Det er heller ikke en hersketeknikk, det er rent fakta. Det er du som velger å tolke det jeg skriver negativt. Endret 30. oktober 2014 av absinthia

[Lou Salome]

Denne krangelen hjelper ikke ts det minste.

Gi henne konkrete råd i stedet. Anbefaler dere PMTO, forklar hvor hun kan finne informasjon om det, er det bøker, er det kurs, er det noen hun kan snakke med? Hvor omfattende er det, ts trenger råd til hverdagen nå og senere. Det virker ikke som barnet hennes har atferdsvansker, men er det teknikker/en kommunikasjonsform som virker på alle barn (jeg spør, jeg ble interessert)?

Hvis det ikke er PMTO du/dere tror virker, men en variant, hva er forskjellen i den konkrete situasjonen derr og da når barnet brøler og må tvangsbæres inn på bussen, hva skal hun gjøre? -Forebygge hele situasjonen ved å gi valg, og la konsekvensene være at bussen går slik at barnet erfarer det? Forebygge ved å få opp blodsukkeret, leke og gi belønning (mitt forslag)? Gi en time-out har vel ingen foreslått, hvordan skulle det foregå. En treåring som trasser hele dagen kan ikke settes i time-out for hver "forseelse" midt på fortauet, det TS er oppgitt over er jo at det blir for mye irretesettelse, krangel, krig, kjefting. Hun ber om råd til å snu dette. Dere krangler om hvem av dere som har ett eller fire barn.

La nå begge to og andre komme med de (konkrete) rådene enhver synes er best, så kan ts vurdere om hun syns de har noe for seg for henne, i hennes situasjon.

[AnonymBruker]

Obs, endel av tipsene her kan gjøre vondt verre (f.eks å lokke med kjeks, eller å le av at hun kaster tallerkner, hun kan bgynne å gjøre det med vilje for å fremprovosere at du "ler" og tuller, hun skjønner sammenhengen. Kaste tallerken = mamma ler og plukker opp = gøy)

Anonymous poster hash: a4ad4...af3

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet vernepleier, har en del praksis fra barnehage, og har en treåring midt i ekstremtrassen som i tillegg har utfordringer med konsentrasjon og sosialt samspill.

Mange av rådene du får her, TS, er gode råd. Alle rådene kan brukes - ut fra situasjon og barnets personlighet.

Det jeg har erfart med mitt barn, er at metodene må varieres ut fra dagsform. Enkelte dager fungerer det veldig godt å avlede. Andre dager er det mer effektivt å legge fram konsekvenser og valg. Atter andre dager må vi rett og slett bære den hylende treåringen dit vi skal.

De dagene barnet ikke er for sliten, ikke har lavt blodsukker, og vi greier å være i forkant med valg, går det veldig greit å bare gi beskjed om at "nå skal du ha på støvlene". Ofte må vi si at "om du går ut uten støvlene på, blir du våt, og da kan du bli syk". Dersom barnet fortsatt ikke ønsker støvler, gir vi valget "vil du ta på støvler og gå selv til bilen, eller skal mamma/pappa bære deg uten støvler". Stadig skjeldnere må vi løfte opp barnet og gå mot døra - da vil nemlig barnet alltid ta på støvler og gå selv. Da får barnet støvlene - det er mye enklere enn å bære en hylende treåring, og barnet har forstått at mamma/pappa mener alvor.

Noen dager fungerer det overhodet ikke. Barnet er ekstra slitent, har spist dårlig og har lavt blodsukker, eller har hatt en vanskelig dag med mye motgang og krangling med de andre barna. Da kommer raserianfallet nesten uansett hva vi voksne gjør for å unngå det. Da er det ikke annet å gjøre enn å ta barnet under armen og gå - eller la barnet trasse seg ferdig dersom vi har mulighet for det. Jeg husker levende sist jeg satt på sengekanten til barnet i en halv time og ble brølt til, sparket, slått og bitt fordi barnet ikke ville skifte og pusse tenner før leggetid. Da er det ikke annet å gjøre enn å beholde roen (jeg tror jeg kom til 14 500) og vente det av. For enkelte ting bestemmer faktisk ikke barnet. Barnet kan gjerne velge mellom rosa og grønn tannbørste eller lilla og turkis pysj - men man steller seg og pusser tennene før man legger seg.

TS:

Velg dine kamper. Om du lar de små kampene være (hvem skal sitte hvor ved matbordet, to eller tre gulrøtter til middag, hvem skal bære fatet bort til bordet) vil du ha mer krefter til de nødvendige kampene. Nå vet ikke jeg hvordan busstilbudet hos dere er, men om det er slik at dere må rekke den bussen, så må dere rekke den bussen. Da er det en kamp verdt å ta. Om det er en halvtime til neste buss, så kanskje det er verdt å bruke tiden en stund fremover? La barnet somle seg ferdig?

Ta imot alle råd. Noen av rådene kan fungere for dere, andre ikke. Noen råd fungerer i situasjon A, andre i situasjon B. Prøv deg fram, og forsøk å følge barnets sinnsstemning. Det kan være vanskelig, men om du greier å se hvordan barnet føler seg akkurat nå, blir det på sikt enklere å velge rett fremgangsmåte i den gitte situasjonen.

Hold ut! Det kan bare bli bedre. Husk at trassen er et symptom på at barnet er i ferd med å finne seg selv og forsøke å definere sin egen rolle i verden det lever i. Det er et sunnhetstegn, et bevis på modning hos barnet. Din jobb er å lede barnet til å finne sin plass, lære barnet når det må innrette seg (bussen går klokka sånn, ikke klokka slik), og hva barnet har en faktisk innvirkning på (jovisst, klart du kan få rosa fat til brødskiva di). Det er en helsikes jobb, men det hører med til det å oppdra et selvstendig, ansvarlig individ som er bevisst på egen rolle og eget bidrag i samfunnet.

Masse lykke til TS!

Anonymous poster hash: 16b66...995

[Lou Salome]

Obs, endel av tipsene her kan gjøre vondt verre (f.eks å lokke med kjeks, eller å le av at hun kaster tallerkner, hun kan bgynne å gjøre det med vilje for å fremprovosere at du "ler" og tuller, hun skjønner sammenhengen. Kaste tallerken = mamma ler og plukker opp = gøy)

Anonymous poster hash: a4ad4...af3

Jeg vet, det høres absolutt slik ut, men altså, det fungerer veldig bra hos oss. Det viktigste er å få stoppet disse anfallene i starten. Det er ikke anfall der hun manipulativt kaster en tallerken i gulvet for å få oppmerksomhet og venter på reaksjonen, det er brølende fortvilelse der hun går i oppløsning og ingen: "du får nå to valg" eller noen andre andre budskap vil nå inn. Ved overraskende positiv oppførsel fra vår side, og snakk om noe annet, kan hun hoppe ut av det, det er avledning, ikke belønning. Dette med valg og slikt, kan vi gjøre FØR sistuasjonen oppstår, men i den (ser for meg ts forsøker å bære en sprellende, brølende unge inn på bussen), da trenger man noe annet enn kjeft for å takle det.

Kjeks er ikke ment som belønning, det er ment som "få opp blodsukkeret". Frukt er selvfølgelig bedre, brødskiver går fint, hva som helst TS kan ha i veska. Jeg har gjerne en pakke havrekjeks på lur til krisesituasjoner.

[cherry blossomed. gone.]

du har fått et stjernebarn gratulerer, disse er drømmere og lever fjernt fra den virkelige verden de er helt lilla og vil bare leke til de svimler og så leke mer uansett om de dør av det. ville bare innsett dette med en gang og tenkt at dette er hva verden har kommet til faktusk. prøv å sette barnet på en streng diett eller noe og prøv å lirke inne noen rutiner hvis du klarer. du må lokke og lure, eneste å gjøre. makt og overgrep fronter mer lilla.

[AnonymBruker]

Bare brukt munnen min jeg...

Slik som hun ville ha en ting i butikken og slang seg ned på gulvet og begynte å hyyyyyle! Da sa jeg pent at enten måtte hun bli med meg ellers måtte hun sove der i natt. Og så gikk jeg, gjerne rundt hjørnet ved en hylle hvor hun ikke helt så meg, men nok til at hun skjønte "DETTE fungerer ikke!" Skriker litt og så går det opp for barnet at det faktisk ikke er tull likevel. Så har hun kommet gåene og gir meg det værste surmuleansikt, hvorpå jeg spør muntert " Skal vi kjøpe denne juice-karongen til i morgen tidlig?!" supermuntert. Avledet med en gang etter hun selv hadde roet seg ned.

Var noen som så rart på meg, men jeg brydde meg pent lite, jeg smilte til folk og de så at jeg hadde oversikt over barnet.

Jeg har ved flere anledninger også sagt "enten får du på deg den her, ellers må du gå naken i barnehagen og DET vil du vel ikke...? hehe" med en halvalvorlig tullestemme. Gjerne etterfulgt av et teaterspill hvor jeg later som at jeg er henne og at hun kommer naken i barnehagen, så ler vi litt av teite mamma og tar på klærne.

Viktig at du må er reel i dine "trussler" og at INTET ikke blir gjennomført... Så ikke gi 2 alternativer som er helt på bærtur. Jenta mi vet at hvis jeg sier "følg med på meg i butikken, ellers ser du brått ikke hvor jeg er og blir litt engstlig", så tuller jeg ikke og hun følger med.

Jeg har aldri brukt timeout på en krakk, mulig det fungerer, men grensesettelse med en gang og oppfølgning av konsekvenser og veiledning fungerte så bra her at vi ikke trengte.

Hylte hun ba jeg henne gå på rommet sitt eller på badet slik hun kunne gråte der, innimellom måtte jeg sette henne ditt, men hun kom etter med en gang når jeg snudde meg uten tårer... Er ikke noe kult å gråte når ingen kan se deg!

Alt kan forklares og om det skal forklares 10 ganger så gjør man det uten å bli irritert.

Vi har så stor tillit til hverandre den dagen i dag at ingen av oss setter spm til hverandre, ber jeg henne gjøre husarbeid så gjør hun det fordi hun ser at jeg gjør husarbeid som tar mye lenger tid enn det hun holder på med. Hun vet at hun ikke får lov til å spille hvis hun ikke hjelper med det jeg ber henne om å gjøre.

Samtidig gjør jeg også det hun ber meg om å gjøre, slik som hun spør meg om jeg kan hente et glass vann, eller om jeg kan vaske en spesifikk bukse til dagen etter.

Nå er hun 8 år, men hun er helt inneforstått med at vi skal være hyggelige med hverandre og at vi skal hjelpe hverandre og vise takknemlighet.

Anonymous poster hash: 6ac76...876

[AnonymBruker]

Takk for mange gode råd.

Det med å avlede og å gi trusler, funker ikke lenger.
Den trusselen om at "nå må du komme, ellers går jeg" er blitt brukt en del. Da runder jeg hjørnet også kommer hun etter. Men det var FØR. Nå kan hun bare bli sittende, eller løpe i motsatt retning og helt ærlig har jeg ikke nok tålmodighet til å la henne holde på sånn. Stort sett har vi en buss å rekke, så da tillater jeg ikke sånn oppførsel. Det er snart vinter også, og da kan vi risikere å miste bussen og å stå å fryse enda en time, fordi hun "ikke vil bli med".

Turen fra bussen og hjem pleier ofte å handle om at hun er sliten og ikke orker å gå opp bakken. Trolig fordi jeg har gitt etter noen ganger bare for å komme oss fortest mulig hjem og få mest mulig ut av de få timene før leggetid.

Ellers pleier jeg å avlede, snakke om noe gøy, spørre hva hun har gjort i barnehagen idag ol. Men stort sett vil hun ikke si noe spesielt. Så da går jeg tom for ting å snakke om.
I de verste tilfellene har jeg brukt bestikkelser og lovt henne en "overraskelse" når hun har kommet hjem. (Kjeks, sjokoladebit el.) Dette vet jeg at ikke er bra i lengden.
Jeg prøver også å lokke med noe gøy vi kan gjøre når vi kommer hjem eller snakke om noe gøy vi skal til helgen. Men da er jeg redd for å bli sånn tivoli-mamma etterhvert, hvor det må skje noe spennende hele tiden, bare for at det skal være"gøy for ungen å bli med hjem". Og vi gjør i utgangspunktet mye sammen i ukedagene, hun hjelper meg med middagen nesten hver dag, vi dusjer ofte sammen og setter av en liten time før leggetid hvor vi sitter på gulvet å pusler sammen el. Vi har det ganske fint hjemme egentlig, men utenfor husets fire vegger...

Nå til helgen skal vi på kinopremiere og ha en skikkelig kosedag med mormor, og dette gleder hun seg stort til. Så nå blir det brukt som trussel om hun ikke oppfører seg bra når jeg henter henne idag, "da blir det ikke noe kino på lørdag".
Jeg satte meg ned med henne når vi kom hjem igår, og snakket om oppførselen hennes og at "mamma blir lei seg når du ikke vil bli med hjem, når jeg ikke får kos når jeg kommer å henter deg og når du ikke oppfører deg."
Og vi snakket om det på morgenen idag også, om hva hun skal gjøre når jeg kommer å henter henne og at hun må høre på mamma og hvilke konsekvenser det får når vi mister bussen. Også lovte jeg henne å male doruller når hun kom hjem idag.. Eneste "morsomme" jeg kom på i farta.. Men tviler på at jeg kommer på sånne "kreative" lokkemidler hver dag..

Hun har også for èn-to månneder siden sluttet med dagsoving, og det har gått fint helt til denne uken. Så jeg får jo holde ut litt til før jeg begynner å mistenke at hun fortsatt kunne trengt en formiddagslur..

TS

Anonymous poster hash: 4c0f7...761

[absinthia]

Har du prøvd å legge inn en planlagt pause med en liten ting å bite i i løpet av den lange bakken? Det kan hjelpe for å få opp motet.

Uansett, dette går seg stort sett til. Jeg kan trøste deg med at å være sta, trassig og ikke gi seg for pressmiddel, kan vise seg å være en god egenskap, når man bare får hjulpet barnet å strukturerer det litt. Den av mine barn som trasset mest og brukte lengst tid på å gi seg, er den som var flink til å si fra om urett, ga beskjed til større barn om at de skulle slutte å være slemme mot andre og fikk respekt for det, ikke ga etter for gruppepress og var ikke redd for å bli upopulær for sine valg eller meninger. Det siste har resultert i en 20-åring som for eksempel går på fest, men ikke drikker, selv om vi ikke har lagt ned noe forbud.

Det er tross alt sluttresultatet som teller. Det viktigste er å stå i det og ikke la seg rive med av sin egen frustrasjon, selv om en er sliten. Å oppdra barn til å bli selvstendige mennesker som tenker selv, gjør egne valg og tør argumentere mot urett, gjør at en må leve seg gjennom en del slitsomme ting, men vi vil jo egentlig ikke at de skal bli nikkedukker som gjør alt andre sier til enhver tid, selv om det hadde vært lettere i slike situasjoner om de gjorde alt slik vi ville,

Om et år eller to, er det mest sannsynlig noe annet du bekymrer deg over.

[Vera Vinge]

Hvis jeg får tillate meg å si min mening om praten du hadde med jenta di, ts, så ville jeg selv syns det var vanskelig å true med å frata en gode som involverer kinotur med mormor. Det ene er at jeg lurer på om du virkelig mener det - vil du faktisk avlyse det hvis hun ikke oppfører seg? Og er det realistisk at hun er grei hele uka, selv om trusselen henger over? Det andre jeg tenker, er at jeg ikke ville likt å appellere til hennes dårlige samvittighet overfor deg (at du blir lei deg).

Ellers syns jeg Kritisk og absinthia snakker om noen av de samme tingene, jeg da. Det absinthia beskriver er jo mye av de samme prinsippene som det som blir trukket fram fra Pmto her. Og absinthia er jo ikke den eneste som mener at enkeltelementer i slike programmer blir brukt feil av en del foreldre, deriblant bruk av time out. Eksperter har snakket om dette i media tidligere. Jeg er også helt med på tanken om tydelighet og bruk av to valg i mange situasjoner. Men jeg syns ABs eksempel med at "enten tar du på støvlene eller så drar vi ikke i svømmehallen på lørdag" er dårlig. Jeg syns konsekvensene bør henge sammen. I tillegg til at jeg generelt ikke ville brukt det å ta fra goder, særlig ikke det som skal være gode fellesopplevelser med familien, som metode. Med mindre alt var prøvd og det var det eneste som funket.

Men man må jo selv teste ut hva som funker best, foruten at jeg tror de fleste barn har godt av at det ikke er masse vingling og utydelighet. Selv har jeg god erfaring med avledning, selv om barnet nærmer seg 3 (trodde før at dette var mest egnet for yngre barn og at det ville virke mer belønnende på litt eldre barn, men jeg opplever overhodet ikke at dette er belønnende, slik at utagering og protester øker). Den vanligste måten nå om dagen er å ta i bruk fantasien hans som er i full blomst. Ved å fortelle et eventyr eller gjenfortelle noe vi har lest i en bok, kan han være med på de utroligste ting han egentlig ikke vil. Ikke alltid, men ofte kan han glemme at han var uenig, fordi han blir revet med i historien. Om man klarer, tror jeg man har mye igjen for å prøve å beholde humøret. Jeg merker hvertfall selv at det smitter over på barnet, når jeg er ekstra sliten og blir mer motløs og sur av protester.

[Version 2.0]

Jeg ville bært barnet mens det hylte og skrek, noe jeg har gjort opptil flere ganger når min var sånn og kan fortsatt være en sjelden gang. Det går over. Bare vær streng og konsekvent. Ikke gi barnet noe belønninger den dagen det oppfører seg slik. Kan eventuelt si at du hadde ment å kjøpe det og det til barnet(vis det fram, noe du vet barnet ditt liker), men si at det kommer ikke til å skje siden hun oppfører seg slik hun gjør. Og forklar ordrett nøyaktig hvilken atferd som ikke er bra, slik at ikke barnet tror at hele henne er en feil.

Ellers er det lurt å gi barnet noe å spise i tilfelle blodsukkeret er lavt.

[Harlekin]

Enig med Vera, synd og "straff" (liker bedre konsekvens, for det er det det er) bør henge sammen. Det sier barnet ingenting hvis straffen for at han nektet å rydde lekene sine er at han ikke får dra i svømmehallen. Jeg synes også lite om å straffe med å frata barnet ting han/hun har gledet seg til, som opplevelser som kino, osv. Da skal ingenting annet fungere.

For min del er det avledning som har funket best (da barnet var yngre). Nå funker det å la barnet få rase litt i fred (men vi har ikke problemer med ting som blir kastet rundt og slikt) og si at det er helt greit å være sint, men gjøre det klart at vi som foreldre ikke vil være sammen med barnet hvis vi blir slått etter eller skreket inn i øret. Da går vi rett og slett.

I tilfellet med henting i barnehage, kan det være at du bør bruke vogn til hentingen en stund? La barnet bli forberedt på at mamma kommer om 10 minutter, la barnet få noe til å få blodsukkeret opp, og putte henne i vogn? Ev. ha med en leke/bok hun kan se på mens dere triller.

[AnonymBruker]

Hun sitter ikke i vogn. Prøvde det noen ganger i sommer, men da ville hub bare gå ved siden av, og da ble det bare mer å passe på..

Hun er også sjelden sulten når jeg kommer, etter som jeg henter ganske raskt etter de har hatt frukt-måltid.

Fint å få noen andres syn på det jeg sa til datteren min, men ang. det med kinoen så hadde vi ikke reist om hun hadde oppført seg rabiat igår og idag. Så det var en reell trussel. Å bli fratatt en sånn gode, synes jeg er helt greit om man ikke oppfører seg bra. Besøk fra mormor derimot ville jeg ikke tatt fra henne.

Hentingen igår gikk derimot bedre, etter som hun husket praten vår på morgenen og understrekte at hun var "snill jente" når jeg hentet henne, på eget initiativ. Håper det blir sånn idag og

TS

Anonymous poster hash: 4c0f7...761