Den EKTE trassen har ankommet!

[AnonymBruker]

Jeg har en 3,5-åring. Har mistenkt at hun har kommet i trassalderen for lenge siden, men tror jeg tok grådig feil, for nå har trassen blitt tatt til ett helt nytt nivå.

Det er ikke lenger nok å bare sette ned foten og å være streng, nå blir det også overprøvd og hun tester VIRKELIG grensene nå. Jeg blir så sliten av det at jeg vil sette meg ned å gråte.

Jeg har delt omsorg for henne, så synes det er så synd å bruke så mye tid på irettesetting og kjefting når vi i utgangspunktet har såpass lite tid sammen.

Hovedproblemet i det siste har vært ved henting i barnehagen. Hun nekter plent å bli med hjem, må bæres ut med makt. Dette har vi forsåvidt vært gjennom før i perioder. Men nå fortsetter det utenfor porten også. Vi kjører ikke bil og må vente litt på buss. Det er umulig å få henne med bort til bussen om jeg ikke ender med å bære henne, og slipper jeg hånda hennes, løper hun fra meg og vi risikerer å miste bussen. Når jeg omsider får henne bort til bussen og bussen kommer, nekter hun å gå inn på bussen. Stritter imot med armer og ben, og det hele ender i tårer.

Jeg orker ikke engang å tenke på hva andre folk måtte tenke og tro, dette er ett skikkelig strev!

Når vi går av bussen, må vi opp en liten bakke. Jeg går opp på 3-4 minutter alene, men med henne tar det for 15-20min. Det er utrolig slitsomt å skulle lage krig for hver minste lille ting..

Hjemme er det også krangling om alt. På/avkledning, spising, roting og søling med vilje. Blir hun sint for noe eller får ett nei, blir hun fysisk. Da får hun strengt tilsnakk så klart, men gjør det gjerne en gang til.

Dette er altså noe som har kommet i det siste, ikke hatt problemer som er så ille tidligere.

Flere som har vært gjennom dette? Hvordan kommer man seg gjennom det?

Anonymous poster hash: 4c0f7...761

[Lou Salome]

Man må forsøke å forebygge. Når du henter er hun sliten og kanskje sulten. Gi henne noe å spise i porten til barnehagen (en fruktmospose, banan, kjeks,), og lov henne neste "dose" på bussen. Kan hun sparke på sparkesykkel til bussen? Kanskje ikke så praktisk opp bakken. Der ville jeg båret henne. Min syns det er morsomt å sitte på skuldrene hjem fra barnehagen, det kan også være belønning " går du pent til bussen og på bussen, kan du bæres siste biten". Slitsomt, men den der hylinga og tvangsbæringa er mer slitsomt. Og det er reelt,hun er sliten,vis forståelse for det. Snakk med de ansatte i barnehagen om selve hentinga inne. Er det noe de kan gjøre for å hjelpe? Min har bare sånne anfall mot meg, og kun meg. De ansatte var sjokkert første gangen det skjedde i barnehagen, de hadde aldri hørt henne brøle før. Jeg var sjokkert, hun brølte jo halve dagen? Men det hjelper når de griper inn.

Påkleding og mat, her vet jeg det høres enkelt og dumt ut, men prøv med humor. Tøys, tull, avled. Kaster hun en tallerken i gulvet, bli påtatt overrasket: neimen, trodde du det var en ball? Lattermildt: nå tuller du fælt, man kaster ikke tallerkner, nei det gjør man ikke (litt alvorlig). Smilende igjen: nå må jeg rydde opp. Oj oj oj, så grisete! Tenk om vi hadde kastet tallerkner hele tiden? Da hadde vi ikke hatt talkerkner igjen. Hva skulle vi spist på da? Kanskje på en potteplante? neeiii, det går jo ikke ann! I en kaffekopp kanskje? Dukkeserviset ditt! Det kunne vi ha brukt. Etterpå kan vi leke med det, dukkene vil sikkert også ha middag nå. Osv osv.

Vet det høres ut som belønning istedetfor straff/konsekvens, men det funker. Slår hun deg, kil henne tilbake. Nekter hun å kle på seg, ta buksene på ditt eget hode og si Se så fin lue jeg har fått meg! Denne er min. Skal jeg ha på meg den i dag, hva tror du de sier på bussen da?

Det er ikke lett, når man egentlig ønsker å filleriste ungen, men dog. Hink, hopp og lek "ikke trå på streken" og "herm etter meg" på veg til bussen.

[AnonymBruker]

du har fått et stjernebarn gratulerer, disse er drømmere og lever fjernt fra den virkelige verden de er helt lilla og vil bare leke til de svimler og så leke mer uansett om de dør av det. ville bare innsett dette med en gang og tenkt at dette er hva verden har kommet til faktusk. prøv å sette barnet på en streng diett eller noe og prøv å lirke inne noen rutiner hvis du klarer. du må lokke og lure, eneste å gjøre. makt og overgrep fronter mer lilla.

Anonymous poster hash: b5979...03c

[Raven Emerald]

du har fått et stjernebarn gratulerer, disse er drømmere og lever fjernt fra den virkelige verden de er helt lilla og vil bare leke til de svimler og så leke mer uansett om de dør av det. ville bare innsett dette med en gang og tenkt at dette er hva verden har kommet til faktusk. prøv å sette barnet på en streng diett eller noe og prøv å lirke inne noen rutiner hvis du klarer. du må lokke og lure, eneste å gjøre. makt og overgrep fronter mer lilla.

Anonymous poster hash: b5979...03c

..hva..? O_o

[AnonymBruker]

Jeg har en 3,5-åring. Har mistenkt at hun har kommet i trassalderen for lenge siden, men tror jeg tok grådig feil, for nå har trassen blitt tatt til ett helt nytt nivå.

Det er ikke lenger nok å bare sette ned foten og å være streng, nå blir det også overprøvd og hun tester VIRKELIG grensene nå. Jeg blir så sliten av det at jeg vil sette meg ned å gråte.

Jeg har delt omsorg for henne, så synes det er så synd å bruke så mye tid på irettesetting og kjefting når vi i utgangspunktet har såpass lite tid sammen.

Hovedproblemet i det siste har vært ved henting i barnehagen. Hun nekter plent å bli med hjem, må bæres ut med makt. Dette har vi forsåvidt vært gjennom før i perioder. Men nå fortsetter det utenfor porten også. Vi kjører ikke bil og må vente litt på buss. Det er umulig å få henne med bort til bussen om jeg ikke ender med å bære henne, og slipper jeg hånda hennes, løper hun fra meg og vi risikerer å miste bussen. Når jeg omsider får henne bort til bussen og bussen kommer, nekter hun å gå inn på bussen. Stritter imot med armer og ben, og det hele ender i tårer.

Jeg orker ikke engang å tenke på hva andre folk måtte tenke og tro, dette er ett skikkelig strev!

Når vi går av bussen, må vi opp en liten bakke. Jeg går opp på 3-4 minutter alene, men med henne tar det for 15-20min. Det er utrolig slitsomt å skulle lage krig for hver minste lille ting..

Hjemme er det også krangling om alt. På/avkledning, spising, roting og søling med vilje. Blir hun sint for noe eller får ett nei, blir hun fysisk. Da får hun strengt tilsnakk så klart, men gjør det gjerne en gang til.

Dette er altså noe som har kommet i det siste, ikke hatt problemer som er så ille tidligere.

Flere som har vært gjennom dette? Hvordan kommer man seg gjennom det?

Anonymous poster hash: 4c0f7...761

tro meg, jeg har ei på 3,5 som er lik som din. Jeg holder på å bli gal. Veldig viktig det Lou salmone skirver om forebygging. Jeg fikk også tips fra ei som holder på PMTO at det er lurt å gi barnet to valg istedet for å si nei. Feks, barnet nekter å ha på seg støvler når det pøsregner. Da kan du feks si, "nå kan du velge mellom å ta på deg støvlene slik alle de andre barna har og ikke bli våt på bena , eller du kan la vær og det blir ikke noe svømming etter bhg i dag". Dette er kun et eksempel, men denne metoden har hjulpet meg mye her i huset. Det fungerer ikke hver eneste gang, men 3 av 4 ganger pleier det å gå

Anonymous poster hash: ebb00...570

[AnonymBruker]

tro meg, jeg har ei på 3,5 som er lik som din. Jeg holder på å bli gal. Veldig viktig det Lou salmone skirver om forebygging. Jeg fikk også tips fra ei som holder på PMTO at det er lurt å gi barnet to valg istedet for å si nei. Feks, barnet nekter å ha på seg støvler når det pøsregner. Da kan du feks si, "nå kan du velge mellom å ta på deg støvlene slik alle de andre barna har og ikke bli våt på bena , eller du kan la vær og det blir ikke noe svømming etter bhg i dag". Dette er kun et eksempel, men denne metoden har hjulpet meg mye her i huset. Det fungerer ikke hver eneste gang, men 3 av 4 ganger pleier det å gå

Anonymous poster hash: ebb00...570

dette var utrolig lurt tips!!!!!! si konsekvensene for valg og informere.

Anonymous poster hash: b5979...03c

[absinthia]

Du kan spørre barnehagen om de kan forberede henne på at hun skal hjem ti minutter før du kommer, slik at hun får tid til å forberede seg litt på at hun snart må slutte med det hun driver på med. Det kan også hjelpe litt å flytte fokuset til noe helt annet, som feks. om dere skal ha raspet gulrot eller vanlig salat som tilbehør til middagen og at hun skal få lov til å hjelpe til.

Jeg er ikke tilhenger av å true med å ta fra barnet privilegier om det ikke hører etter i denne alderen eller å love dem ting om de er " snille" . Fokus kan derimot være på at det skal skje noe positivt når dere kommer hjem, uten at dette blir inndratt om barnet ikke hører etter,

Jeg er derimot ( og har vært) troende til å la barn sitte å remje høyt på barnehagetrappa, i en grøftekant mm, mens jeg ikke gidder å drive med godsnakk, men derimot ignorerer litt og gjerne fortsetter med det jeg liksom har tenkt. Kan finne på å smøre litt salt i såret og late som om jeg bare tar meg en liten fruktpause mens jeg venter, fordi man ikke kan gå så langt unna at man ikke ser hva de driver med . Når man ikke får oppmerksomhet gjennom skjenn eller godsnakking, så blir det ofte utrolig kjedelig å trasse.

Jeg bor heldigvis i noe spredt bebyggelse og trafikksikre områder, så jeg har mulighet til å la barn sitte i grøftekanter og gå 50 meter unna for å vente til det kommer uten å være redd for at det kan skje noe.

Ellers: Før du prøver deg på noe av dette, så se om barnet trenger litt frukt eller annen mat for å få opp blodsukkeret litt. Mange barn er utrolig slitne og grinete når de begynner å bli sultne. Selv kan jeg forvandle med til litt av et monster når jeg er nok sliten og har for lite mat innabords, så jeg skjønner godt hvordan de kan ha det.

Endret 29. oktober 2014 av absinthia

[AnonymBruker]

dette var utrolig lurt tips!!!!!! si konsekvensene for valg og informere.

Anonymous poster hash: b5979...03c

PMTO er tingen Vurderer faktisk å gå på sånt kurs, for de tipsene jeg har fått av hun jeg kjenner som er sånn PMTO-veileder er geniale Så om min datter slår seg vrang på butikken pleier jeg å si: "nå kan du vøege mellom å reise deg opp og hjelpe mamma med å finne de varene hun skal ha, eller mamma bærer deg ut i bilen så må du vente der til mamma er ferdig på butikken om du fortsatt ikke vil høre". Jeg har ei som er skikkelig i trassalderen, holder på å rive av meg hodet iblant. Blir helt koko. Men å gi disse valgene gjør at ting går mye lettere. Jeg slår veldig ned på slåing, sparking, klyping, kaste mat, leker og skrike inne - da er det timeout på krakken i gangen. Men hun får alltid valget mellom å slutte eller sitte på timeout-krakken før hun blir bært ut der.

Vi bor i nærheten av dyreparken så vi har årskort. En gang slo hun seg fullstendig vrang da vi var i parken en lørdag. Ga henne valget, hun fortsatte, prøvde en gang til å gi valg (siden det var litt kjipt å skulle reise hjem når vi ikke hade fått vært der så lenge), det endte med at vi måtte dra gitt. Vi snakka om det etterpå, og min datter var enig i at det var dumt å ikke velge å høre på mamma...

Anonymous poster hash: ebb00...570

[AnonymBruker]

tro meg, jeg har ei på 3,5 som er lik som din. Jeg holder på å bli gal. Veldig viktig det Lou salmone skirver om forebygging. Jeg fikk også tips fra ei som holder på PMTO at det er lurt å gi barnet to valg istedet for å si nei. Feks, barnet nekter å ha på seg støvler når det pøsregner. Da kan du feks si, "nå kan du velge mellom å ta på deg støvlene slik alle de andre barna har og ikke bli våt på bena , eller du kan la vær og det blir ikke noe svømming etter bhg i dag". Dette er kun et eksempel, men denne metoden har hjulpet meg mye her i huset. Det fungerer ikke hver eneste gang, men 3 av 4 ganger pleier det å gå

Anonymous poster hash: ebb00...570

eller man kan si: "Nå kan du velge å ta på deg støvlene siden det regner så fryktelig ute og du slipper å bli våt på bena, eller du kan ta på de andre skoene og bli klissvåt på bena". Mange måter å gjøre disse valgene på.

Anonymous poster hash: ebb00...570

[AnonymBruker]

Du kan spørre barnehagen om de kan forberede henne på at hun skal hjem ti minutter før du kommer, slik at hun får tid til å forberede seg litt på at hun snart må slutte med det hun driver på med. Det kan også hjelpe litt å flytte fokuset til noe helt annet, som feks. om dere skal ha raspet gulrot eller vanlig salat som tilbehør til middagen og at hun skal få lov til å hjelpe til.

Jeg er ikke tilhenger av å true med å ta fra barnet privilegier om det ikke hører etter i denne alderen eller å love dem ting om de er " snille" . Fokus kan derimot være på at det skal skje noe positivt når dere kommer hjem, uten at dette blir inndratt om barnet ikke hører etter,

Jeg er derimot ( og har vært) troende til å la barn sitte å remje høyt på barnehagetrappa, i en grøftekant mm, mens jeg ikke gidder å drive med godsnakk, men derimot ignorerer litt og gjerne fortsetter med det jeg liksom har tenkt. Kan finne på å smøre litt salt i såret og late som om jeg bare tar meg en liten fruktpause mens jeg venter, fordi man ikke kan gå så langt unna at man ikke ser hva de driver med . Når man ikke får oppmerksomhet gjennom skjenn eller godsnakking, så blir det ofte utrolig kjedelig å trasse.

Jeg bor heldigvis i noe spredt bebyggelse og trafikksikre områder, så jeg har mulighet til å la barn sitte i grøftekanter og gå 50 meter unna for å vente til det kommer uten å være redd for at det kan skje noe.

Ellers: Før du prøver deg på noe av dette, så se om barnet trenger litt frukt eller annen mat for å få opp blodsukkeret litt. Mange barn er utrolig slitne og grinete når de begynner å bli sultne. Selv kan jeg forvandle med til litt av et monster når jeg er nok sliten og har for lite mat innabords, så jeg skjønner godt hvordan de kan ha det.

Mitt barn stikker av skulle jeg gjort det, så det hadde ikke funket her. Synes tipsene om å gi de info om konsekvensene er bedre enn å etterlate de i grøftekanten.

Anonymous poster hash: ebb00...570

[absinthia]

eller man kan si: "Nå kan du velge å ta på deg støvlene siden det regner så fryktelig ute og du slipper å bli våt på bena, eller du kan ta på de andre skoene og bli klissvåt på bena". Mange måter å gjøre disse valgene på. Anonymous poster hash: ebb00...570

....eller man kan la barnet bli våt på bena og lure med seg tørre sokker og støvler uten at de ser det, slik at man kan ta de på når barnet har fått funnet ut av hvordan det går med tøysko i regn. - Siden trenger du bare minne dem på hva som skjedde og de tar fornuftigere valg.

[Gjest Kritisk]

....eller man kan la barnet bli våt på bena og lure med seg tørre sokker og støvler uten at de ser det, slik at man kan ta de på når barnet har fått funnet ut av hvordan det går med tøysko i regn. - Siden trenger du bare minne dem på hva som skjedde og de tar fornuftigere valg.

Jeg vil også anbefale deg å lese deg opp på PMTO. Det er faktisk utrolig mye nyttige tips. Om barnet får servert konsekvensene på forhånd istedet for en evig kranglekamp så er det mer forutsigbart for barnet. Da kan barnet lettere forstå og ta en avgjørelse når det kjenner til konsekvenser og hva som skjer. PMTO er et kjempe godt verktøy, det lærer foreldre å kommunisere bedre med barnet både med store og små problemer. Trassalder og situasjoner rundt det er jo det de vil kalle et lite problem, barn med adferds vansker er det de anser som et større problem. Det er ganske utrolig hvordan det de kommer med kan hjelpe foreldre som blir rådville i mange ulike situasjoner når det kommer til barn.

[AnonymBruker]

Jeg vil også anbefale deg å lese deg opp på PMTO. Det er faktisk utrolig mye nyttige tips. Om barnet får servert konsekvensene på forhånd istedet for en evig kranglekamp så er det mer forutsigbart for barnet. Da kan barnet lettere forstå og ta en avgjørelse når det kjenner til konsekvenser og hva som skjer. PMTO er et kjempe godt verktøy, det lærer foreldre å kommunisere bedre med barnet både med store og små problemer. Trassalder og situasjoner rundt det er jo det de vil kalle et lite problem, barn med adferds vansker er det de anser som et større problem. Det er ganske utrolig hvordan det de kommer med kan hjelpe foreldre som blir rådville i mange ulike situasjoner når det kommer til barn.

"PMTO er jo en tilnærming for foreldre med å gi klare og tydelige beskjeder i samspill med barna sine. Jeg er positiv til selve modellen. Det er en fin måte på å snu dårlig relasjon til noe bedre, med positiv respons i stede for bare det negative. Det er jo lett å komme inn i en ond sirkel der hyl og skrik kan bli mer dagligdags enn noe annet".

Anonymous poster hash: ebb00...570

[absinthia]

Mitt barn stikker av skulle jeg gjort det, så det hadde ikke funket her. Synes tipsene om å gi de info om konsekvensene er bedre enn å etterlate de i grøftekanten. Anonymous poster hash: ebb00...570

Jeg har sett så mange svette foreldre som truer med konsekvenser i det vide og brede, lokker og lurer, hver eneste dag på jobb uten at de har noe stort hell.

Noen barn bruker dette som en måte å få litt ekstra oppmerksomhet på uten at det er så viktig om det er positiv eller negativ oppmerksomhet de får,

Det er en konsekvens at en blir nødt til å sitte lenge og ha det kjedelig om en velger å ikke komme og at det tar lengre tid å komme hjem, uten at en har fått rikket den voksne i noen større grad.

Det er heller ikke snakk om å etterlate, det er som oftest snakk om å gå litt unna og ignorere, når man har gjort dette et par ganger så gidder ikke barnet mer, før det kommer så langt, bør en ha forsøkt å være litt forutsernde og vært litt på forskudd for å holde fokus på det positive i det som skjer rundt neste sving, enten det betyr at man teller lyktestolper på turen eller holder skriva i gang om hva " Dora the Explorer" gjorde sist gang dere så henne på tv.

Har fire barn selv og jobber med barn, så jeg har fått øvd meg endel.

[absinthia]

Jeg vil også anbefale deg å lese deg opp på PMTO. Det er faktisk utrolig mye nyttige tips. Om barnet får servert konsekvensene på forhånd istedet for en evig kranglekamp så er det mer forutsigbart for barnet. Da kan barnet lettere forstå og ta en avgjørelse når det kjenner til konsekvenser og hva som skjer. PMTO er et kjempe godt verktøy, det lærer foreldre å kommunisere bedre med barnet både med store og små problemer. Trassalder og situasjoner rundt det er jo det de vil kalle et lite problem, barn med adferds vansker er det de anser som et større problem. Det er ganske utrolig hvordan det de kommer med kan hjelpe foreldre som blir rådville i mange ulike situasjoner når det kommer til barn.

Jeg jobber med barn og har en bachelorgrad innen dette, Har jobbet med både barn med adferdsvansker, normal trass osv. Har fire barn selv og startet min karriere i barnehage som 13. åring med sosialfag i valgfag. Barna forstår og tar en avgjørelse på om de vil bruke tid på å hyle høyt fordi de ikke fikk sitte på ryggen eller bli bært, de blir alltid informert om konsekvensene av at det tar lengre tid og blir kjedeligere å trasse enn å ikke gjøre det, samt at de finner ut av dette, fordi de har erfart at det er lurt. De blir ikke rådville, fordi en er konsekvent, selv om en ikke straffer ved å gi dem timeout, frata dem hyggelige opplevelser osv. Endret 29. oktober 2014 av absinthia

[Gjest Kritisk]

Jeg har sett så mange svette foreldre som truer med konsekvenser i det vide og brede, lokker og lurer, hver eneste dag på jobb uten at de har noe stort hell.

Noen barn bruker dette som en måte å få litt ekstra oppmerksomhet på uten at det er så viktig om det er positiv eller negativ oppmerksomhet de får,

Det er en konsekvens at en blir nødt til å sitte lenge og ha det kjedelig om en velger å ikke komme og at det tar lengre tid å komme hjem, uten at en har fått rikket den voksne i noen større grad.

Det er heller ikke snakk om å etterlate, det er som oftest snakk om å gå litt unna og ignorere, når man har gjort dette et par ganger så gidder ikke barnet mer, før det kommer så langt, bør en ha forsøkt å være litt forutsernde og vært litt på forskudd for å holde fokus på det positive i det som skjer rundt neste sving, enten det betyr at man teller lyktestolper på turen eller holder skriva i gang om hva " Dora the Explorer" gjorde sist gang dere så henne på tv.

Har fire barn selv og jobber med barn, så jeg har fått øvd meg endel.

Hvis du jobber med barn så bør du da vitterlig vite at PMTO veiledning og slike ting er ekstremt nyttige! Det er jo slike hendelser som å ligge grøftelangs osv man vil styre unna. Synes virkelig ikke du har full forståelse for konseptet. Tror du misforstår det å gi barnet valg og legge frem konsekvensene på en redelig måte og ta fra goder - gi belønning. Jeg hører ofte foreldre rope rundt seg med at barna ikke skal få gå på ditt og datt fordi ditt og datt, men hører ingen sette seg ned å si: "nå kan du velge mellom å ta på deg tøyet slik at vi rekker hjem å spise middag før vi skal i feks svømmehallen, eller vi kan bruke masse tid på dette og ikke rekke svømmehallen". Forstår du? I alle barnehager jeg har jobbet i har det vært tett samarbeid med kommunen, og vi ansatte har vært på kursing i forhold til PMTO. Synes du skriver merkelige ting hvis du jobber med barn.

[Gjest Kritisk]

Jeg jobber med barn og har en bachelorgrad innen dette, Har jobbet med både barn med adferdsvansker, normal trass osv. Har fire barn selv og startet min karriere i barnehage som 13. åring med sosialfag i valgfag. Barna forstår og tar en avgjørelse på om de vil bruke tid på å hyle høyt fordi de ikke fikk sitte på ryggen eller bli bært, de blir alltid informert om konsekvensene av at det tar lengre tid og blir kjedeligere å trasse enn å ikke gjøre det, samt at de finner ut av dette, fordi de har erfart at det er lurt. De blir ikke rådville, fordi en er konsekvent, selv om en ikke straffer ved å gi dem timeout, frata dem hyggelige opplevelser osv.

Nå må du skille mellom AB og meg! Som sagt, AB prøver så godt hun kan å forklare hvordan man kan legge det frem for barnet. Synes det er merkelig at du tror at du er for "god" for den veiledningen de bruker i PMTO. Vil også tipse om den metoden de bruker i Montesorribhg. At du har bacelorgrad betyr ikke at du er flink med barn. For all del, du er sikkert det, men å være så negativ mot en så anerkjent metode som har hjullpet tusenvis av foreldre til å få en bedre hverdag med barnet sitt når de lærer bedre å kommunisere i både små og store situasjoner som oppstår gjør at jeg ikke ser på deg som en kompetent person med erfaring selvom du sier du har det. Man blir ikke en flink lege av å være utdannet innen medisin heller. Det er noe som heter ydmykehet og forståelse for videreutdanning i yrke som tilsier at man er flink eller ikke. Jeg kjenner mange som er super dyktige med barn selvom de ikke er spesielt utdannet innenfor yrke. Og jeg vet om noen som har både bachelor og master + barn selv, som ikke er så flinke. Synes det er veldig spesielt at i den bhg du jobber i så er det ikke noe samarbeid med noen som helst instans om hvordan man skal veilede barn eller foreldre.

[absinthia]

Hvis du jobber med barn så bør du da vitterlig vite at PMTO veiledning og slike ting er ekstremt nyttige! Det er jo slike hendelser som å ligge grøftelangs osv man vil styre unna. Synes virkelig ikke du har full forståelse for konseptet. Tror du misforstår det å gi barnet valg og legge frem konsekvensene på en redelig måte og ta fra goder - gi belønning. Jeg hører ofte foreldre rope rundt seg med at barna ikke skal få gå på ditt og datt fordi ditt og datt, men hører ingen sette seg ned å si: "nå kan du velge mellom å ta på deg tøyet slik at vi rekker hjem å spise middag før vi skal i feks svømmehallen, eller vi kan bruke masse tid på dette og ikke rekke svømmehallen". Forstår du? I alle barnehager jeg har jobbet i har det vært tett samarbeid med kommunen, og vi ansatte har vært på kursing i forhold til PMTO. Synes du skriver merkelige ting hvis du jobber med barn.

Det er du som ikke skjønner helt hva jeg skriver og jeg som ikke skjønner helt hva du skriver, ut fra all oppfordringen til timeout her oppe osv. Vi snakker om de samme konsekvensene men i forskjellige settinger. Når man har informert et barn om hva som antagelig blir en helt forståelig konsekvens, så trengs det ikke så mange repetisjoner over temaet før det har skjønt det.

PMTO er en av metodene som svært ofte blir misforstått av foreldre slik at de bruker den helt feil, det samme gjelder forresten en del av de som jobber i barnehage og ikke har nok knaggen å henge lærdommen på. Dersom foreldre tolker denne metoden til at noe av det mest fornuftige de kan finne på er timeout og at det er en naturlig konsekvens, så er det ikke bra å bare henvise til den, uten å gi dem noe i bunn. Timeout skal bare brukes som et redskap til foreldre som ikke forstår annet,

Jeg uttaler meg som mor og erfaring med mine barn i denne tråden. Det er som kjent utrolig mye lettere å få bukt med andre folk sine barns trass, utagering osv, enn det er som forelder.

[absinthia]

Synes det er veldig spesielt at i den bhg du jobber i så er det ikke noe samarbeid med noen som helst instans om hvordan man skal veilede barn eller foreldre.

I min kommune, så har vi et kursbudsjett på 13,500 kroner, fordelt på 12-15 personer i to barnehager, det hadde vi også i fjor.

Jeg ble forsøkt headhuntet til montesorribarnehage der foreldrene kjente meg godt, fordi jeg har hatt halvparten av barna i en annen barnehage i en annen kommune, men kunne ikke ta den fordi jeg var høygravid og vi skulle flytte.

[Gjest Kritisk]

Det er du som ikke skjønner helt hva jeg skriver og jeg som ikke skjønner helt hva du skriver, ut fra all oppfordringen til timeout her oppe osv. Vi snakker om de samme konsekvensene men i forskjellige settinger. Når man har informert et barn om hva som antagelig blir en helt forståelig konsekvens, så trengs det ikke så mange repetisjoner over temaet før det har skjønt det.

PMTO er en av metodene som svært ofte blir misforstått av foreldre slik at de bruker den helt feil, det samme gjelder forresten en del av de som jobber i barnehage og ikke har nok knaggen å henge lærdommen på. Dersom foreldre tolker denne metoden til at noe av det mest fornuftige de kan finne på er timeout og at det er en naturlig konsekvens, så er det ikke bra å bare henvise til den, uten å gi dem noe i bunn. Timeout skal bare brukes som et redskap til foreldre som ikke forstår annet,

Jeg uttaler meg som mor og erfaring med mine barn i denne tråden. Det er som kjent utrolig mye lettere å få bukt med andre folk sine barns trass, utagering osv, enn det er som forelder.

Nå har ikke jeg skrevet om timeout, så det får du ta med de som har skrevet om det! Og etter å ha lest over her det AB skrev om timeout tror jeg du misforstår det hun har skrevet. Som sagt, jeg er utdannet lektor med etterutdanning som pedagog og veileder. Jeg har også barn selv, dette var visst et argument du brukte (dog et dårlig argument da jeg kjenner mange som er utrolig dyktige med barn selvom de ikke har egne), og jeg har jobbet en del i bhg i forbindelse med praksis som pedagog.

AB over her prøver å forklare hvordan det å legge frem konsekvenser kan fungere. Det er ikke alltid lett å forklare hvordan slikt skal fungere i praksis uten å vise. Igjen prøver jeg å få deg til å forstå at å gi barna et bilde av konsekvensene ved de ulike valgene istedet for å brøle, etterlate, rope at man ikke får ditt og datt, vil man nå lettere inn til barnet og få en bedre kommunikasjon på sikt. Når man setter seg ned med barnet og gir det to valg slik som jeg har forklart ovenfor med å få på yttertøyet feks, så står man da ikke å gir barnet de samme to valgene i en evighet? Her har du misforstått. Man setter seg ned i barnets høyde og legger det frem med tydelig forklaring av konsekvensene.

Synes det er helt utrolig at en person som jobber med barn kan lire av seg slike ting som det her: "Timeout skal bare brukes som et redskap til foreldre som ikke forstår annet,". Du er osm jeg sier utrolig lite ydmyk i din jobb med barn, noe som jeg mener er ekstremt viktig når man skal jobbe med mennesker generelt. Man er ikke verdensmester fordi man har barn selv - ingen er perfekte foreldre. Man er ikke verdensmester på det å gå gravid og føde fordi man har gjort det en eller flere ganger. Man er ikke verdensmester i å kjøre bil fordi man har kjørt bil i 20 år.

Jeg synes det er urovekkende at du har så lite ydmykhet når du sier du jobber med barn.