Min mor liker ikke min farmor - hvem skal jeg "velge"? :(

[AnonymBruker]

Ja.. Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne. Jeg er vokst opp et sted på østlandet der familien har bodd tett sammen. Mine foreldre og oss barna i ett hus, farmor og farfar (han er død nå) i et annet, og min fars søster/min tante og mannen (de er barnløse) i et tredje hus. Da jeg var liten, feiret vi som regel alltid julen sammen. Nå er jeg i 20-årene, og har flyttet hjemmefra. Alle mine søsken er også flyttet bort, og noen har fått barn. I år falt det seg slik at de fleste hadde mulighet til å komme hjem til jul, både mine søsken og mine kjære nevøer. Derfor ville min farmor samle alle i huset hennes, der som vi har hatt mang en julaften i barndommen. Jeg gledet meg masse til det, særlig siden farmor nå begynner å bli gammel (hun er over 80 år). Og jeg tenker at man vet jo ikke hvor mange år vi får ha henne hos oss.

Problemet er at min mor har svært lite til overs for min farmor og min tante. Dette har kommet frem etter at jeg ble voksen, og hun snakker ofte nedsettende om dem. Noe som jeg synes er vanskelig, for de er jo også min familie som jeg er glad i. Det hadde allerede blitt avtalt at alle skulle samles til felles jul hos farmor på julaften, men nå har mamma satt foten ned og bestemt at hun ikke lenger vil feire jul sammen med min farmor og min tante. Så mamma og pappa og min ene søster skal feire julen for seg selv i mamma og pappas hus. Mine andre søsken og mine nevøer vil feire hos farmor. Jeg synes hele situasjonen er fæl. Mine nevøer har skilte foreldre, så jeg ser dem jo ikke hver jul lenger. Og jeg ble så glad for å kunne feire jul med dem i år. Men så sier mamma at jeg og kjæresten må jo selv bestemme hvem vi vil dra til på julaften, samtidig som hun sier at hun er skuffet over mine andre søsken og barnebarna hennes som vil til farmor. Siden min tante og mannen er barnløse, så mener de fleste i familien at man ikke kan la de sitte alene i sitt hus på julaften. Men dette er ikke mamma enig i, og hun er lei av å feire julen sammen med folk hun ikke liker. Men kan hun forvente at jeg skal ta hennes parti? Det virker nesten som at hun forventer det. Jeg sa at jeg var uenig i hennes valg, og hun virket sur da jeg fortalte at for meg er julen å kunne samles hele familien. Og jeg synes situasjonen er trist, særlig fordi farmor begynner å bli gammel og jeg har lyst til å være sammen med nevøene mine. Samtidig har jeg fortalt mamma at jeg forstår at hun jo ikke har det samme forholdet til min farmor og tante som jeg har, de er jo svigerfamilien hennes. Men jeg synes det er så leit at jeg føler at jeg må velge. Jeg vil jo skuffe noen uansett, og jeg føler at jeg svikter særlig min mor hvis jeg skulle velge å dra til farmor og de andre. Hva i alle dager skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 7c055...e61

[AnonymBruker]

Vet du hva som er verst? At foreldre snakker stygt om slektninger til sine barn. (du)

Det er vel noe i alle familier, og alle har vel vært i vanskelige situasjoner. At voksne folk skal snykke stygt om andre, bare for å rettferdiggjøre at de ikke vil dit eller dit er lavmål.

Din mor skulle tenkt som så at du får lære farmor å kjenne på din måte.

Konflikter skyldes kommunikasjonsproblemer.

Og hva sier din far til dette? Må han følge din mor? Din mor bør tenke på at farmor er gammel, når hun er borte er det for sent.

Du skal ikke velge mellom disse kvinnene, du skal gjøre det du har lyst til

Anonymous poster hash: 6b7ef...f7a

[AnonymBruker]

Dessverre er jeg i lignende situasjon. Mora mi ønsker ikke kontakt med fars familie og er imot at jeg møter dem. Farmora døde for en måned siden og jeg nesten snek meg til begravelse. Jeg føler at det er veldig trist at jeg ikke hadde så god kontakt med henne,onklene og tanten pga dårlig kommunikasjon og uoverenstemmelser. Men,hun er mora mi og jeg måtte velge. På begravelse måtte jeg gå! Jeg har ingen råd til deg.

Anonymous poster hash: 68f97...ddc

[Japp]

Jeg syns det er trist å se at foreldre setter kjepper i hjulene mellom barnebarn og besteforeldre.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er trist å se at foreldre setter kjepper i hjulene mellom barnebarn og besteforeldre.

Som barn ser vi kanskje ikke det. Og blåser bort konflikter. Som voksne innser man at aller fleste har konflikter med den andre delen av familie. Det er realitet at jeg føler ikke det samme for min bror og mannens familie,f.eks. Det er vel normalt. Spørsmålet er hvor mye en kan bite i seg konflikter slik at de går ikke utover barna. Jeg hadde en del krangler med mannens familie. De er sjalu,har aldri hørt om meninger,har aldri diskutert noe på vanlig vis,patriarkalsk kanskje mer enn det er sunt. Men jeg prøver å ha normal kontakt for at mine barn skal ha besteforeldre.

Anonymous poster hash: 68f97...ddc

[Maleficenta]

Ja.. Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne. Jeg er vokst opp et sted på østlandet der familien har bodd tett sammen. Mine foreldre og oss barna i ett hus, farmor og farfar (han er død nå) i et annet, og min fars søster/min tante og mannen (de er barnløse) i et tredje hus. Da jeg var liten, feiret vi som regel alltid julen sammen. Nå er jeg i 20-årene, og har flyttet hjemmefra. Alle mine søsken er også flyttet bort, og noen har fått barn. I år falt det seg slik at de fleste hadde mulighet til å komme hjem til jul, både mine søsken og mine kjære nevøer. Derfor ville min farmor samle alle i huset hennes, der som vi har hatt mang en julaften i barndommen. Jeg gledet meg masse til det, særlig siden farmor nå begynner å bli gammel (hun er over 80 år). Og jeg tenker at man vet jo ikke hvor mange år vi får ha henne hos oss.

Problemet er at min mor har svært lite til overs for min farmor og min tante. Dette har kommet frem etter at jeg ble voksen, og hun snakker ofte nedsettende om dem. Noe som jeg synes er vanskelig, for de er jo også min familie som jeg er glad i. Det hadde allerede blitt avtalt at alle skulle samles til felles jul hos farmor på julaften, men nå har mamma satt foten ned og bestemt at hun ikke lenger vil feire jul sammen med min farmor og min tante. Så mamma og pappa og min ene søster skal feire julen for seg selv i mamma og pappas hus. Mine andre søsken og mine nevøer vil feire hos farmor. Jeg synes hele situasjonen er fæl. Mine nevøer har skilte foreldre, så jeg ser dem jo ikke hver jul lenger. Og jeg ble så glad for å kunne feire jul med dem i år. Men så sier mamma at jeg og kjæresten må jo selv bestemme hvem vi vil dra til på julaften, samtidig som hun sier at hun er skuffet over mine andre søsken og barnebarna hennes som vil til farmor. Siden min tante og mannen er barnløse, så mener de fleste i familien at man ikke kan la de sitte alene i sitt hus på julaften. Men dette er ikke mamma enig i, og hun er lei av å feire julen sammen med folk hun ikke liker. Men kan hun forvente at jeg skal ta hennes parti? Det virker nesten som at hun forventer det. Jeg sa at jeg var uenig i hennes valg, og hun virket sur da jeg fortalte at for meg er julen å kunne samles hele familien. Og jeg synes situasjonen er trist, særlig fordi farmor begynner å bli gammel og jeg har lyst til å være sammen med nevøene mine. Samtidig har jeg fortalt mamma at jeg forstår at hun jo ikke har det samme forholdet til min farmor og tante som jeg har, de er jo svigerfamilien hennes. Men jeg synes det er så leit at jeg føler at jeg må velge. Jeg vil jo skuffe noen uansett, og jeg føler at jeg svikter særlig min mor hvis jeg skulle velge å dra til farmor og de andre. Hva i alle dager skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 7c055...e61

Jeg syns moren din og tanten din skal ta seg sammen. Din farmor er i den alderen at man vet ikke om dette blir hennes siste jul med familien. Dårlig gjort.

[søtpai]

Syns det er dårlig gjort av din mor og tante! Hva syns far om situasjonen?

Jeg ville feiret med farmor - hun begynner å dra på årene og man vet ikke hvor mange år man har igjen med besteforeldrene sine før de forsvinner.

[Raven Emerald]

Jeg hadde feiret med farmor. Lett.

[Pås]

Dårlig gjort av din mor å skvise deg på denne måten! Gjør det DU har mest lyst til og drit i din mor! (Hilsen mor til to unge voksne, som har bitt i seg endel for at ikke mine elskede barn skal komme i skvis!)

[Klar*a]

Jeg forstår ihvertfall moren din litt. Du sier jo selv at det først er nå som voksen at du har funnet ut at forholdet ikke er det beste mellom din mor og farmor. Da har din mor sannsynligvis gjort sitt for at du skal ha et best mulig forhold til din farmor i barndommen.

Når mener du egentlig at din mor har endelig har rett til å feire jul med og uten de menneskene hun ønsker da?

Jeg sier ikke at det er riktig at hun prater nedlatende om din farmor eller tante, eller at hun setter deg i en situasjon der du føler at du må velge i mellom dem.

Men hvor vanskelig for deg er det å si til din mor at du helst ser at hun lar vær å prate nedlatende om farmor foran deg? Eller å si at du gjerne vil feire julaften med farmor denne julen, uten at det nødvendigvis betyr at farmor er viktigst?

[AnonymBruker]

Jeg forstår ihvertfall moren din litt. Du sier jo selv at det først er nå som voksen at du har funnet ut at forholdet ikke er det beste mellom din mor og farmor. Da har din mor sannsynligvis gjort sitt for at du skal ha et best mulig forhold til din farmor i barndommen.

Når mener du egentlig at din mor har endelig har rett til å feire jul med og uten de menneskene hun ønsker da?

Jeg sier ikke at det er riktig at hun prater nedlatende om din farmor eller tante, eller at hun setter deg i en situasjon der du føler at du må velge i mellom dem.

Men hvor vanskelig for deg er det å si til din mor at du helst ser at hun lar vær å prate nedlatende om farmor foran deg? Eller å si at du gjerne vil feire julaften med farmor denne julen, uten at det nødvendigvis betyr at farmor er viktigst?

Ts her. Takk for alle innspill. Jeg har vel kanskje alltid følt at forholdet ikke har vært det beste, men det var særlig etter jeg ble voksen at mamma begynte å snakke mye nedsettende om farmor. Spesielt mitt ene søsken har et nært forhold til farmor, og dette tåler ikke min mor. Hun føler at mitt søsken velger farmor fremfor henne i mange situasjoner. Og derfor blir det litt ekstra vanskelig for meg hvis jeg også skulle velge å dra til farmor nå i julen, fordi mamma vil bli såret for det. Jeg føler at hun prøver å få meg med på laget mot farmor og tante. Og det synes jeg blir helt feil av en mor å gjøre, selv om jeg nå er voksen. Er det urimelig av meg å føle det sånn?

Anonymous poster hash: 8d81b...de7

[AnonymBruker]

Det jeg mener er at jeg har alltid hatt en følelse av at forholdet ikke var det beste, men det var først nå som jeg er voksen at jeg har forstått at mamma virkelig ikke kan fordra farmor og tante.

Anonymous poster hash: 8d81b...de7

[malicious]

Har din mor begrunnet dette? Synes det uansett er dårlig å blande dere inn i denne konflikten. Har du snakket med faren din og fått en liten anelse om hva som er problemet? Er det ikke også litt rart at din far ikke vil feire jul med sin 80 år gamle mor? Vanskelig å la være å blande seg når familien blir splittet sånn. Ønsker deg lykke til!

(Jeg ville ha feiret med farmor forresten..)

[Klar*a]

Ts her. Takk for alle innspill. Jeg har vel kanskje alltid følt at forholdet ikke har vært det beste, men det var særlig etter jeg ble voksen at mamma begynte å snakke mye nedsettende om farmor. Spesielt mitt ene søsken har et nært forhold til farmor, og dette tåler ikke min mor. Hun føler at mitt søsken velger farmor fremfor henne i mange situasjoner. Og derfor blir det litt ekstra vanskelig for meg hvis jeg også skulle velge å dra til farmor nå i julen, fordi mamma vil bli såret for det. Jeg føler at hun prøver å få meg med på laget mot farmor og tante. Og det synes jeg blir helt feil av en mor å gjøre, selv om jeg nå er voksen. Er det urimelig av meg å føle det sånn?

Anonymous poster hash: 8d81b...de7

Selvfølgelig er det feil av din mor å prøve å få deg til å velge mellom dem. Allikevel mener jeg det kan være verdt det å snakke med moren din og forklare hvordan du føler det, og hvordan oppførselen hennes påvirker deg og dine søsken.

Jeg har vært i samme situasjonen selv, og vet hvor slitsomt det er.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det feil av din mor å prøve å få deg til å velge mellom dem. Allikevel mener jeg det kan være verdt det å snakke med moren din og forklare hvordan du føler det, og hvordan oppførselen hennes påvirker deg og dine søsken.

Jeg har vært i samme situasjonen selv, og vet hvor slitsomt det er.

Tusen takk for alle svar <3 Ja, jeg har prøvd å forklare henne at jeg synes det er vanskelig. Men hun kommer bare med mange argumenter for hennes syn, og det virker ikke som hun i det hele tatt forstår at det er trist for oss andre. Jeg vet ikke 100 % sikkert hva pappa mener om dette. Han har hatt et litt anstrengt forhold til både sin mor og søster. Han har vel følt at farmor har favorisert hans søster i alle år. Samtidig har han sagt at han ønsker å holde familien samlet på julaften så lenge farmor lever. Men nå har tydeligvis mamma fått nok, og da må han vel bare støtte henne i det.

Anonymous poster hash: 8d81b...de7

[LukaFrost]

Din mor har sikkert opplevd mye av det som beskrives i diverse svigermortråder her inne. Hun har nok sine grunner. Jeg ser selv oppvokst på gård og skjønner godt at mamma har holdt avstand til farmor.

[QueenOfTheSidewalk]

Hadde dratt til foreldrene mine, de må jo få lov til å feire jul uten noen de ikke liker en gang.

[AnonymBruker]

Det kan tenkes hun har gode begrunnelser, men julaften er ikke dagen for å ta opp slike konflikter.

Anonymous poster hash: b1fc7...393

[plix]

Du svikter ikke moren din, det er hun som gjør dette vanskelig for deg. Uansett hva som ligger bak en konflikt mellom en forelder og svigerfamilien, så spiller man IKKE på sine barns samvittighet og lojalitet!

[plix]

^ med unntak grove grunner som strider med loven, men selv der skal ikke samvittigheten og lojaliteten settes på prøve...