Hvordan var din fødselsopplevelse?

[Arkana]

Jeg merket ingenting til at de sydde. De satte bedøvelsessprøyte og etter det kjente jeg ingenting.

Forøvrig så kjente jeg ingenting til at jeg ble klippet eller revnet. det er ganske vondt og intenst akkurat da uansett. Epidural vil ikke hjelpe her uansett.

[AnonymBruker]

Helt jævlig. Hadde gjennom hele svangerskapet blitt fortalt at det var ei gutt i magen, men så kom ei jente. Alle forberedelser gikk rett i dass.

Anonymous poster hash: 8f713...702

[AnonymBruker]

Går sikkert greit, bare sørg for å få epidural er mitt tips :-)

Uff, er litt redd for denne epiduralen jeg! Har to venninner som presset feil da de fikk epidural og begge gangene holdt de på å miste pulsen på den lille! Hos hun ene endte det med hastekeisersnitt! Og så hører man jo stadig historier om at den blir satt feil og ikke gir noen effekt (eller halv) uansett. Håper jeg klarer meg uten jeg!

Anonymous poster hash: cc01f...a2f

[sjøhest]

Joda, hvis du klarer deg uten så er det jo fint det. Jeg var for sent ute (i følge jordmor) og fikk ikke. Endte med å presse i 2 timer. Neste gang ble det planlagt keisersnitt, takk og pris.

[Susa]

Jeg hadde ikke noe særlig pause mellom riene, så ikke noe soving på meg. Men nå gikk det jo ekstremt fort da.

[AnonymBruker]

Jeg rakk ikke epidural noen av gangene, men gikk veldig fint likevel. Fikk ingen rifter noen av gangene, selv med en stjernekikker som satt helt fast og en på nesten 5kg.

Anonymous poster hash: 84814...04a

[Ciara]

Fødsel 1: Det meste gikk skeis, unntatt det viktigste - barnet var friskt! Ellers ble fødselen igangsatt ni dager på overtid, hadde helt sammenhengende rier fra helvete, barnet satt fast med skulderen og måtte forløses med vakuum, jeg fikk tredjegradsruptur.

Andre fødsel: En drømmefødsel på mange måter, selv om det naturligvis var langt fra smertefritt. Fødselen startet av seg selv, riene bygde seg gradvis opp og det var fine pauser mellom dem, barnet kom ut uten komplikasjoner.

Begge fødslene har vært forholdsvis korte, dvs henholdsvis 7,5 og 5,5 timer fra første ri.

[^^Belle^^]

Jeg har hatt to helt forskjellige fødsler. Der og da syntes jeg at den første var veldig fin, men jeg ser jo i ettertid at den egentlig ikke var det. Jeg var bare så rosa sukkerspinn-forelska i babyen at alt var greit.

Nr. 1: Ble satt i gang 41+3 pga. begynnende svangerskapsforgiftning. Vannet ble tatt etter å ha prøvd et par pillekurer uten hell. Riene startet umiddelbart etter vannavgang. Jeg ble liggende fastlenket i sengen under hele fødselen, både pga. elektroder på babyens hode, og pga. obligatorisk epidural pga. det høye blodtrykket mitt. Fikk også beskjed om at jeg kun fikk presse en halvtime før de prøvde enten tang eller vakuum pga. blodtrykket.

Alt var greit frem til de satte drypp på 8 cm. Ting gikk forsåvidt fort av seg selv, men slik jeg har forstått det i ettertid ville de få enda mer fortgang fordi blodtrykket steig såpass fort. Her fant jeg ut at epiduralen kun hadde funket på halve kroppen. Her begynte jeg også å få enorm pressetrang, noe som nesten var det verste med hele fødselen. Pressetrang uten å få lov til å presse er grusomt! Da jeg omsider fikk lov til å presse var det som å komme til himmelen. Det gjorde ikke vondt, en enorm befrielse! Jeg fikk begynne å presse selv om babyen satt langt oppe. En halvtime gikk og da kom tangen frem. Jeg syntes det var veldig greit at det var halvveis planlagt, da var jeg forberedt.

Utdrivelsen var grusom. Jeg har glemt mye av den, for det var så vondt. Det kan ikke ha tatt lange tiden, men det føltes som en evighet. Hun hadde veldig stort hode i tillegg til at hun kom i supermannstilling, med ene armen på siden av hodet.

Jeg revnet i hele mellomkjøttet i tillegg til innover og hadde veldig vondt i lange tider etterpå. Jeg mistet også mye blod, siden morkaken måtte dras ut med tangen den også, og det satt noen rester igjen. Disse kom heldigvis ut av seg selv etter et par dager, så jeg slapp utskrapning. Jeg var i elendig form etter fødselen, og husker de to dagene på sykehus som helt forferdelige. Vi lå på 6-mannsrom, og hadde jeg fått lov hadde jeg dratt hjem.

Fra riestart tok det 6,5 time.

Nr. 2: startet av seg seg 41+2. Da begynte vannet å piple. Riene startet 1,5 time senere. Jeg trasket hjemme i rundt 3,5 time med helt overkommelige rier. Vondt, men allikevel helt greit. Plutselig kom det to veldig tette rier og jeg fikk det for meg at vi måtte dra NÅ. Storesøster ble hentet i hui og hast, og vi dro til sykehuset. Her var klokken 16:30. Vi kom inn, satt og ventet i 5 minutter, og fikk fødestue med én gang. De kunne sikkert se det på meg at jeg var kommet langt, for jeg følte det ikke sånn. Fikk sjokk da de sjekket meg til 7 cm. Alt var liksom så greit!

Jeg kom meg oppi badekaret og satt der i 15 minutter. Fikk første pressrie oppi der, men siden jordmor ikke kunne ta imot i vann, måtte jeg opp MIDT i pressrien. Det var vondt, det! Jeg presset i kanskje...5 minutt? Det var ikke mange riene altså, 3-4 stk. Disse riene var totalt motsatt av første gang, og gjorde dritvondt. Ingen befrielse der i gården, nei! Og der var hun ute, og hun gråt ikke de første 10 sekundene av sitt liv.

Revnet litt i det gamle arrvevet og også litt innover. Denne revningen var nok det som gjorde at ting føltes normalt igjen nedentil, for hun sydde ikke i det gamle arrvevet.

Alt i alt tok det 4,5 time fra jeg begynte å kjenne riene.

I ettertid har jeg klart å komme frem til at jeg er heldig og har helt greie rier, som kommer sjelden, men som er lange, og som faktisk funker. Nr. 2 måtte presses ut uten pressrie fordi det gikk så lang tid mellom to rier, og de korteste intervallene jeg var nede i var 3 minutter mellom. Det vanligste var 5+, men de varte i over et minutt fra starten.

Endret 30. september 2014 av ^^Belle^^