Hvordan var din fødselsopplevelse?

[Teriyaki]

Min fødselsopplevelse var litt både og.

Vannet gikk helt plutselig, 4 dager over termin. Halvtime senere kom første rie. Tok ikke lang tid før de ble ganske vonde. To timer kanskje. Etter tre timer dro vi til sykehuset, da klarte jeg ikke å sitte i ro under riene. Babyen lå i stjernekikkerposisjon, vet ikke om det hadde noe å si i forhold til styrken på riene, men det kom til et punkt der det ikke var til å holde ut, og da var jeg bare 4-5 cm. Fikk epidural, som virket en stund, men så mistet den virkningen av en eller annen grunn, og det var igjen ikke til å holde ut. Der og da hadde jeg panikk og mistet kontrollen, klarte ikke å jobbe med riene, kroppen bare strittet i mot. I tillegg sank hjerterytmen for hver rie, men ikke så mye at det ble keisersnitt, selv om ordet ble nevnt. Hadde feber under fødsel, så ble bare mer og mer utmattet. Kl 22 på kvelden hadde jeg 9 cm åpning. Etter dette stoppet det opp litt. Usikker på når jeg nådde 10 cm, og vet ikke hvor lang tid jeg å brukte på å presse, men vet jeg brukte en god stund. Ungen var ute 02:48 på natten. Var egentlig mest i sjokk enn noe annet, og ikke minst lettet over at det var over.

Fikk ikke de spesielle lykkefølelsene av å få han på magen, for jeg var så utkjørt og "borte". Revnet en sterk grad 2, så måtte sy en del. Dette var helt grusomt det også. Bedøvelsen gikk ut, og lystgassen hjalp ikke i det hele tatt.

Etter hvert som jeg fikk bearbeidet fødselen, så ser jeg tilbake på det som en veldig intens og smertefull opplevelse, men samtidig var det en helt fantastisk ting å få oppleve, og jeg gleder meg veldig til neste gang. Mye fordi jeg har sett mer på pusteteknikker og visualiseringsøvelser, som jeg kan bruke i håp om å ikke miste kontrollen denne gangen. I tillegg er jo ofte fødsel nr 2 lettere. Dessuten gleder jeg meg til å hilse på nytt et lite nurk.

Så for min del så var fødselsopplevelsen sjokkerende og ikke direkte god, men jeg er ikke skremt i det hele tatt. Jeg klarte det sist, og skal da klare det nå også.

Edit: Det tok altså 16 timer fra første rie til gutten var ute.

Endret 25. september 2014 av Teriyaki

[Arkana]

Nr 1: Vannavgang uten rier en uke før termin. Riene startet et døgn etter, og de var tette og sterke allerede fra start. Epidural etter åtte timer, godt med en liten pause før det gjorde vondt igjen fordi den satt skjevt. Mistanke om fosterasfyksi på slutten så det endte med forsøk på vakuum og så tangforløsning. Babyen ble født 16 timer etter første ri. Ble klippet, men fikk en tredjegrads ruptur i tillegg som måtte sys på operasjonssal. Hadde store smerter i flere uker etterpå, men ble heldigvis helt bra igjen. En forferdelig fødsel jeg ikke unner noen.

Nr 2: Jeg skulle settes i gang på termindagen. Var så moden at de bare kunne ta vannet. Riene startet ganske raskt, og var igjen tette og sterke med en gang. Så gikk det slag i slag og babyen ble født to timer etter første ri. Ble klippet pga arrvev fra forrige fødsel, men kjente lite til det i ettertid. Forferdelig vondt, men likevel den beste av mine tre fødsler, var i toppform etterpå.

Nr 3: Skulle settes i gang en uke før termin. Kom på morgenen, men det var fullt på føden så vi måtte bare vente på obsposten. Fikk en modningspille og beskjed om å gå mye, men ingenting skjedde. Etter en lang dag fikk vi endelig fødestue på kvelden og mens to jordmødre står og diskuterer om de skal sette i gang ved å ta vannet går vannet av seg selv. Deretter fulgte det som føltes som én eneste lang og aldeles grusom ri før babyen ble født 24 minutter etter vannavgang. Fikk ett lite pyntesting. Ufattelig heftig og ufattelig vondt, men det varte heldigvis ikke så lenge. Jeg kjenner det er godt jeg ikke skal ha flere.

Endret 25. september 2014 av Arkana

[Gjest Doh]

Her begynte riene halv fire på natta. Ingen tvil om hva som var i ferd med å skje. Dro på sykehuset i halv ni tiden tror jeg, ble lagt på et undersøkelsesrom og tok ctg. Da de sjekket åpning hadde jeg 5cm, så fikk fødestue. Hadde sterke, intense rier og lå bare med øynene lukket og sa auauauauau gjennom hele fødselen. Hadde lystgass i et kvarter, synes ikke den hjalp mot smertene men den ga meg noe å konsentrere meg om. Skulle ha epidural, men anestesilegen rakk ikke å sette den. Skulle få spinal i stedet, men rakk ikke det heller så hun måtte bare pakke sammen sakene sine og gå igjen. Vannet gikk ved 8cm, rett før anestesilegen kom inn. Brukte 2 timer fra 5 til 10 cm og 45 minutter på å presse. Tror de sydde tre sting etterpå, de kjente jeg nesten ikke noe til. Var ikke spesielt øm i underlivet heller.

Alt i alt en drømmefødsel, og jeg gleder meg til neste gang (men gruer meg til neste tannlegetime).

[Gjest AllisHagtorn]

Jeg har et spørsmål til de som har sovet/hvilt mellom riene(har lest flere si det oppigjennom);

Hvordan funker det? Altså; hvordan klarte dere sove?

Var det lange smertefrie "vente"pauser? Eller noe annet?

Kan liksom ikke se for meg hvordan det er mulig rent fysisk/mentalt og i det hele tatt.

Jeg hadde mer og mer åpning siste to ukene(gikk maks over) og følte de forberedelsene kroppen gjorde var veldig vonde og krevende.

Er det sånn at noen føder nærmest i rykk og napp på et vis og dermed klarer sove gjennom deler av det?

[Silfen]

Hvordan man klarer å sovne? Det er jo bare noe man gjør. Ingen oppskrift.

[Teriyaki]

Jeg hadde i alle fall ikke sjans til å sove mellom hverken åpningsriene eller pressriene. Åpningsriene slapp aldri helt taket, og pressriene var kjempevonde både mellom og under riene.

[Gjest Doh]

Jeg sovna ikke, men jeg klappa helt sammen mellom hver ri. Akkurat som om kroppen skrudde seg av. Mannen skjønte ingen ting

[Mus-Katt]

Jeg har et spørsmål til de som har sovet/hvilt mellom riene(har lest flere si det oppigjennom);

Hvordan funker det? Altså; hvordan klarte dere sove?

Var det lange smertefrie "vente"pauser? Eller noe annet?

Kan liksom ikke se for meg hvordan det er mulig rent fysisk/mentalt og i det hele tatt.

Jeg hadde mer og mer åpning siste to ukene(gikk maks over) og følte de forberedelsene kroppen gjorde var veldig vonde og krevende.

Er det sånn at noen føder nærmest i rykk og napp på et vis og dermed klarer sove gjennom deler av det?

Nei altså, jeg sovnet bare mellom pressriene.. Ikke åpningsriene..

Jeg husker jeg bare døste bort, og så våknet jeg igjen når en ny begynte. Det var jo ikke lange pausene mellom pressriene, hvor mye er vanlig? ikke et minutt engang? Mannen sa at jordmor hadde sagt at han bare måtte la meg sovne, siden det bare var bra for energien når neste rie kom. Husker han vekte meg en gang ved at han tok meg i hånda.. Det var så deilig med disse sovepausene!

[Silfen]

Jeg sovnet mellom åpningsriene, de kom med et minutt mellom.

[Havmus]

Vannet gikk, men fikk ikke rier. Ble lagt inn på sjukehus for igangsetting etter å ha ventet i to dager hjemme. Riene kom etter tredje dag på sjukehuset og med drypp da modningspillene ikke hadde noen virkning.

Helt grei fødsel. Fikk epidural og sov fram til pressetrangen meldte seg. Revnet litt og måtte sy. Jeg syntes syingen var verst.

[Arkana]

Jeg klarte overhodet ikke å sove mellom riene, og jeg var heller aldri helt smertefri mellom riene. Selv helt i starten av fødselen har jeg hatt bare to minutter mellom, så jeg er bare vant til tette rier hvor det er helt umulig å sove mellom.

Endret 25. september 2014 av Arkana

[Sol79]

Første fødsel startet med vannavgang ved midnatt, men skjedde ikke noe mer enn små mensmurringer. Dro inn på sykehuset på vannsjekk kl 08 dagen etterpå, og det viste seg at vannet var misfarget, så ble innlagt med en gang. Ble strippet, men fikk beskjed om at det kunne ta flere dager før babyen kom. Riene kom etter hvert ganske hyppig, og jeg ble "lenket til sengen" siden babyen ble overvåket. Riene mine blir verre når jeg sitter/ligger, så jeg stod ved senga hele veien. Fikk tilbud om epidural på et tidspunkt, men den ble nok antagelig satt feil for jeg kjente ingen endring i smertene. Utpå ettermiddagen så var jeg så sliten at jeg sovnet sittende på senga mellom de siste åpningsriene. Tror ganske sikkert at jeg døste av mellom pressriene også. Husker i allefall at jeg våknet en gang av at mannen min spurte meg om jeg sov. Baby kom ut rett før barne-tv, så hele fødselen var over i løpet av en arbeidsdag. Husker at jeg umiddelbart tenkte at dette kan jeg gjøre en gang til, selv om jeg få minutter tidligere trodde jeg skulle daue. Jeg ble sydd veldig mange sting, men det var mange pyntesting. Syns ikke syingen var noe ille, var verre når de tok på meg nedentil fordi alt var så ømt.

Fødsel nr 2 startet med rier fire dager på overtid, helt overkommelige i tre timer, ringte sykehuset da de ble hyppige og fikk beskjed om å komme inn. Vanligvis kjører vi til sjukehuset på ca 15 min, men riene tok seg kraftig opp og jeg klarte ikke å sitte i bilen. Satt på kne i setet mens vi kjørte og måtte ut av bilen sikkert 20 ganger på veien. Til slutt insisterte jeg å gå resten av veien, så jeg gikk noen kvartaler over Tåsen og Sagene til Ullevål. Haha, stakkars mannen min. Hadde 7 cm åpning da jeg kom inn, og 50 min etterpå var babyen ute på noen få pressrier. Sydde bare noen få sting.

I ettertid syns jeg at jeg har hatt to fine fødsler, selv om det var heftig da det stod på. Nå vurderer jeg faktisk en tredjemann, selv om det bare er knappe 10 uker siden sist.

[AnonymBruker]

Bare lurer på en ting? Hvorfor settes det ikke lokalbedøvelse før de syr? Det burde jo være en enkel sak? Det høres jo ut som enkelte synes det er relativt smertefullt, selv om man akkurat har født.

Anonymous poster hash: 401bd...9fa

[Silfen]

Bare lurer på en ting? Hvorfor settes det ikke lokalbedøvelse før de syr? Det burde jo være en enkel sak? Det høres jo ut som enkelte synes det er relativt smertefullt, selv om man akkurat har født.

Anonymous poster hash: 401bd...9fa

De gjør jo det. Jeg har fått så mye bedøvelse at det er helt vilt, spray, sprøyter og et eller annet annet. Men det spiller ingen rolle. Området har vært så strukket og er så sensitivt at det er helt jævlig.

[AnonymBruker]

De gjør jo det. Jeg har fått så mye bedøvelse at det er helt vilt, spray, sprøyter og et eller annet annet. Men det spiller ingen rolle. Området har vært så strukket og er så sensitivt at det er helt jævlig.

Auuuu, det sier litt

Anonymous poster hash: b01ff...7c4

[AnonymBruker]

Auuuu, det sier litt

Anonymous poster hash: b01ff...7c4

Men ikke alle revner så tenk positivt 😊

Anonymous poster hash: 84814...04a

[Gjest Doh]

Auuuu, det sier litt

Anonymous poster hash: b01ff...7c4

Mens jeg ikke merket noen ting. Syntes ikke det var vondt å tisse etterpå heller som jeg har lest at mange synes

[Kardinal]

Helt grusomt og har utviklet fødselsangst etterpå. Så sterk angst at jeg er usikker på om jeg vil ha flere barn....

[AnonymBruker]

Ble livredd av å lese dette!! Er livredd for å revne (er EKSTREMT trang nedentil...), og jeg håndterer virkelig ikke smerte. Ser for meg at jeg kommer til å revne fra navle til rygg, og at jeg kommer til å gå inn i koma av smertene

Anonymous poster hash: 1cc51...b45

[sjøhest]

Ble livredd av å lese dette!! Er livredd for å revne (er EKSTREMT trang nedentil...), og jeg håndterer virkelig ikke smerte. Ser for meg at jeg kommer til å revne fra navle til rygg, og at jeg kommer til å gå inn i koma av smertene

Anonymous poster hash: 1cc51...b45

Går sikkert greit, bare sørg for å få epidural er mitt tips :-)