Ubehagelig kollega ("hvorfor så stille?")

[AnonymBruker]

Jeg har begynt i ny jobb, en klesbutikk som selger både dame- og herreklær. Sålangt er jeg veldig fornøyd med jobben, trives godt og har stort sett hyggelige kollegaer. Bortsett fra en..

Han er veldig høylytt, liker å være midtpunkt, tåler ikke stillhet. Min rake motsetning. Vi passer overhodet ikke sammen, jeg får ikke til å si noe når jeg er med han fordi jeg rett og slett ikke har noe til felles med han. Gikk sånn halvgreit i begynnelsen, men nå har han begynt å plage meg. I går sto vi alene på jobb. Vi snakket litt om løst og fast og så gikk jeg litt rundt og ryddet. Plutselig roper han "herregud, du må ikke være så høylytt! Hvorfor må du prate så hele tiden?!" og ler av seg selv. Jeg bare ler litt med og prøver med et ironisk "jeg vet, haha unnskyld", men det faller ikke i god jord. "Hvorfor er du så stille egentlig?"

Jeg kan være ganske sjenert, det vet jeg. Med visse folk bare låser det seg helt. Men jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det skal være et problem? I dag var han også sånn. Så fort han så meg sa han "gruer meg til å høre på deg skravle hull i hodet på meg" og blunket til meg. Han fortsatte å si sånne ting helt til vi stengte for dagen. Har ikke akkurat så lyst til å plutselig prate mer med han når han er sånn.

Nå sitter jeg og gruer meg til å dra på jobb pga han. Føler meg så liten. Grunnen til at dette er ekstra sårt er at jeg ble kraftig mobbet fordi jeg var sjenert da jeg var liten. Har blitt mye bedre med årene, men så er det disse veldig høylytte menneskene jeg blir usikker rundt da.. Dette ble veldig mye lenger enn jeg egentlig ville, men men. Det jeg egentlig trenger hjelp med er om jeg skal gjøre noe med situasjonen? Hva i såfall? Vet ikke hva jeg skal svare når han spør meg om hvorfor jeg er stille. Gruer meg til i morgen da vi jobber..

Anonymous poster hash: eaa61...4c4

[AnonymBruker]

Er selv stille. Har hatt mange ubehagelige jobbsituasjonen pga det. Var en kollega som kom med en sånn kommentar (vil ikke skrive eksakt, da jeg ikke vil kjennes igjen), men noe sånn som "vedder på at du sitter i stillesone vogn når du tar toget" og "fy faen så kjedelig verden ville blitt om alle var like stille som deg". Jeg satt sammen med disse kollegene i pausene men begynte etter hvert å grue meg til pausene fordi jeg ikke sa noe. Så begynte jeg å gå et annet sted, latte som jeg skulle noe i pausene, f.eks i telefonen, og han kollegaen sa "tror jeg ikke på, hva har du å snakke om?". Nå kan noen si "du er stille som vanlg". Sykt irriterende, og jeg hater at jeg er sånn. Men dessverre er det slik jeg er fra naturens side, og samfunnet er ikke lagt opp for oss som er slik. Det er slitsomt å forandre på slik man naturlig er. Dessuten er det deprimerende å vite at jeg for mange vil virke kjedelig...da jeg synes stille folk kan være ekstremt kjedelig selv. Jeg går over ens med de som snakker mye, men ikke det jævla humoristiske tullpratet alle skal drive med i dag. Har et par andre stille kolleger, de er stillere enn meg. Kommer ikke inn på dem... De går bare og gjør jobben, null øyekobtakt. Sier ingenting.

Anonymous poster hash: cf488...f90

[AnonymBruker]

folk kommer til å mobbe uansett hvordan du er, prøv å tenk på det som at det er mer positivt å være stille enn å være sånn som han

Anonymous poster hash: 7ff2b...12f

[Vox_populi]

Hvis han beskylder deg for å prate hull i hodet hans, si: "Unnskyld så mye, det er en uvane jeg har. Jeg skal heretter prøve å begrense ordflommen, for jeg synes også det er veldig slitsomt med folk som prater i ett kjør. Tale er sølv, men taushet er gull, vet du." Eventuelt kan du utbrodere det litt og skryte litt av han som har samme oppfatning som deg. Om han forsøker noen forvirrede protester, bare lat som du ikke forstår og gjenta deg selv. Med et smil! Ikke la deg lokke over i sannhetsmodus, der kan det bli krangel og uvennskap. Det er vanskeligere for han å bli dødelig fornærmet av ironi i form av skryt.

Han vil selvfølgelig forstå at du gjør som han, sier det stikk motsatte av det du mener. Så budkapet vil komme fram. Men om det vil hjelpe? Kanskje bare litt, men det duger ikke uprøvd, synes jeg.

[AnonymBruker]

Tror jeg ville svart med variasjoner av "alle kan ikke være like, vet du", sagt med et blunk. Han høres helt dust ut..

Anonymous poster hash: 44000...b36

[QueenOfTheSidewalk]

Ble han gå til psykolog med problemet, siden du kommer til å være stille akkurat når du føler for det. 

[Gjest Amémonos]

Jeg får inntrykk av at han prøver å lette på stemningen, ikke at han vil deg noe vondt.

[AnonymBruker]

Høylytte mennesker elsker å høre sin egen stemme, og kan være relativt dumme. De snakker før de tenker. Som introvert er det lett å få følelsen av at å være ekstrovert er "fasiten", men det er fordi høylytte ekstroverte nettopp er så høylytte når det gjelder meningene sine. Introverte fremstår ofte som mer sindige, mer intelligente, noe slike høylytte ikke skjønner. Han er den som driter seg ut her, han evner bare ikke å skjønne det selv.

Anonymous poster hash: 35cb1...77a

[Gjest Hofmann]

Jeg får inntrykk av at han prøver å lette på stemningen, ikke at han vil deg noe vondt.

Jupp. Dette.

[Christiania_Oslo]

Han flørter jo herregud.

[Leini]

Jeg får inntrykk av at han prøver å lette på stemningen, ikke at han vil deg noe vondt.

Enig.  Han er kanskje temmelig keitete ovenfor deg, men ikke ta det som mobbing. Heller som en (teit) måte å starte en samtale på. Kan ikke du bare være ærlig og so du vet du er beskjeden og at du trener på å bli bedre? 

 

Hvis du vil strø litt salt i såra på ham (om han ikke gir opp maset)så fortell om mobbinga. Skårer sympati-poeng, han får vite litt mer om en kollega han tilbringer flere timer med og han tar (forhåpentligvis) hintet og maser mindre om dette.

[AnonymBruker]

Jeg er også stille, og h a t e r når folk skal påpeke det. Det gjør jo ting bare verre.. 

 

Men slik du fremstiller det, høres det ikke ut som han mener det vondt, eller gjør det for å mobbe. Jeg ville absolutt ikke gått for et ekkelt svar. Det virker som han bare prøver å være hyggelig og vil dra i gang en samtale med deg. 

 

Fortell ham heller, med litt alvor i stemmen, at du ikke er så pratsom av deg, og at du synes det er ubehagelig når folk påpeker det.

Anonymous poster hash: 33b55...91a

[AnonymBruker]

Jeg får også ofte kommentarer på dette. Jeg er nok ganske introvert, men trives i sosiale jobber med menneskekontakt (for eksempel innen helse, omsorg, undervisning og service). Der er det MANGE ekstroverte mennesker, og en del av dem blir dessverre stressa (?) av at jeg er som jeg er. Flere har kalt meg kjedelig, sagt at verden hadde vært kjedelig om alle var som meg, reservert, stille, intetsigende osv.

De som ikke klarer å holde kjeft ber jeg rett og slett dra til helvete. Jeg er som jeg er, jeg har både blikkontakt og prater, jeg er vanlig sosial uten å være støyende. Faktisk finnes det også en del folk som synes det er behagelig at jeg er slik, med et "mildt og rolig vesen".

Mitt poeng er at jeg skjønner hva du mener og jeg vet ikke hvordan man får sånne folk til å slutte. For min del hadde det vel dessverre endt i konflikt, for jeg glefser og bitter når folk oppfører seg sånn.

Vil gjerne følge med her tilfelle noen har gode råd. Og Ps å kalle andre folk kjedelige er så frekt!

Anonymous poster hash: bdb0a...430

[lulle]

Jeg får inntrykk av at han prøver å lette på stemningen, ikke at han vil deg noe vondt.

Jeg oppfattet det også sånn. Sikkert utrolig vanskelig for han også å være på jobb med en arbeidskollega som er veldig stille, og veldig forskjellig fra han. Det er vanlig å prøve å ha en god og lett dialog sammen når man er på jobb, det er jo selvsagt ikke lett om man er sjenert da, men lykke til med jobben, det går seg nok til :-)

[AnonymBruker]

Han flørter jo herregud.

Neppe, han er homofil.

Anonymous poster hash: facdf...a49

[AnonymBruker]

Hvis han beskylder deg for å prate hull i hodet hans, si: "Unnskyld så mye, det er en uvane jeg har. Jeg skal heretter prøve å begrense ordflommen, for jeg synes også det er veldig slitsomt med folk som prater i ett kjør. Tale er sølv, men taushet er gull, vet du." Eventuelt kan du utbrodere det litt og skryte litt av han som har samme oppfatning som deg. Om han forsøker noen forvirrede protester, bare lat som du ikke forstår og gjenta deg selv. Med et smil! Ikke la deg lokke over i sannhetsmodus, der kan det bli krangel og uvennskap. Det er vanskeligere for han å bli dødelig fornærmet av ironi i form av skryt.

Han vil selvfølgelig forstå at du gjør som han, sier det stikk motsatte av det du mener. Så budkapet vil komme fram. Men om det vil hjelpe? Kanskje bare litt, men det duger ikke uprøvd, synes jeg.

Denne var smart. Kanskje noe jeg burde prøve. Problemet er bare at jeg ikke får frem det jeg vil si til han med nok selvtillit. Prøvde å si noe lignende til han en gang i begynnelsen, men da bare himlet han med øynene og gikk.

Jeg føler meg forresten ikke mobbet av fyren, men at siden jeg ble mobbet før gjør dette ekstra vondt. Hadde jeg aldri opplevet en sånn ekstrem mobbing som barn, hadde jeg nok ikke tatt meg så nær av dette.

Anonymous poster hash: facdf...a49

[AnonymBruker]

Jeg oppfattet det også sånn. Sikkert utrolig vanskelig for han også å være på jobb med en arbeidskollega som er veldig stille, og veldig forskjellig fra han. Det er vanlig å prøve å ha en god og lett dialog sammen når man er på jobb, det er jo selvsagt ikke lett om man er sjenert da, men lykke til med jobben, det går seg nok til :-)

Mulig han prøver å lette stemningen, men det funker dårlig. Når noen sier til deg "du er så stille, du er så sjenert, hvorfor?" har man ikke plutselig lyst til å snakke mer med han/henne.

Har en annen på jobben også, som ligner litt på han i væremåten. Hun snakker masse, men er koselig og rakker ikke ned på meg.

Anonymous poster hash: facdf...a49

[Gjest loveli]

Neppe, han er homofil.

Anonymous poster hash: facdf...a49

Man kan da flørte selv om han ikke vil ha sex med henne!?

Hva er galt med folk egentlig? Som tolker alt negativt?

Jeg er selv stille, får det ofte påpekt, men når det skjer på den måten som i HI, så er det så klart ikke vondt ment!!

Ta det positivt at han i det hele tatt vil gi deg oppmerksomhet, når gan garantert føler seg avvist av deg. Og tenk at han som iallefall prøver å lette på stemningen blir møtt med det han kanskje opplever som avvisning! Se det fra hans side også. Han aner jo ikke hvordan han skal komme litt nærmere deg, derfor prøver han med humor. Ofte pleier humor å være en ice-breaker når mennesker skal finne tonen.

Han burde nok tatt hintet om at dette ikke er måten å komme nærmere deg på, men stakkars prøver jo bare å være hyggelig!!

Si det til han på en seriøs men hyggelig måte, dersom du vil bli kvitt tullingen fra hans side. Ikke si det på en frekk måte!! Stakkars fyr, prøver å være hyggelig (på sin måte).

Min teori og erfaring fra tidligere tilsier iallefall at dette er sannsynlig.

[AnonymBruker]

Har du vurdert å være ærlig med ham?

Si at "du, igår ble det mye snakk om hvorfor jeg er stille- og det handler om at jeg jobber litt med saken siden jeg ble mobbet i årevis nettopp av den grunn. Når noen da påpeker det veldig knytter det seg bare, det har ingenting med deg å gjøre".

Da kommer han neppe til å mase mer på stillheten og heller ha vanlige samtaler uten å være så opphengt i dette.

Anonymous poster hash: 44612...0d4

[Illuminatum]

Er selv stille. Har hatt mange ubehagelige jobbsituasjonen pga det. Var en kollega som kSykt irriterende, og jeg hater at jeg er sånn. Men dessverre er det slik jeg er fra naturens side, og samfunnet er ikke lagt opp for oss som er slik. 

Anonymous poster hash: cf488...f90

 

Det er vel neppe en egenskap som er medfødt men noe som er tillært.

 

Hva gjør du utenom jobben? Hva med fritidssysler som kor eller lokal teatergruppe? Det medfører neppe noen revolusjon men med eksponering kan små skritt til sammen bli større.