Dele utgifter likt eller prosentvis?

[Gjest Nimbi]

Hei!

KJøpte hus sammen med samboer i fjor og til nå har vi delt 50/50 på felles utgifter (lån, strøm osv) men betaler hver for seg på biler, studielån og mat.

Men han har en god del mer i lønn selv om vi begge jobber bortimot 100 %.

Men siden vi betaler likt til felleskontoen så blir jeg alltid fri for penger først siden jeg bruker ca 40 % av min inntekt til felleskontoen og resten går til studielån, bil og mat og da er det fritt. Mens han har mer igjen.

Men er det vanlig at man heller bidrar med like stor prosentandel av sin inntekt? F.eks. at begge betaler 30 % av sin inntekt til felles utgifter? (Hvis det blir nok til at det skal gå rundt).

Eller er det vanligst å betalte samme beløp? Vil jo at vi skal fortsette å betale like mye på selve boliglånet sånn at huset tilhører oss begge like mye.

Hvordan gjør andre det som har ulik inntekt?

[Kragebein]

Vi fordeler det slik at vi begge sitter igjen med omtrent like mye når alt av utgifter er betalt. Vi har begge hatt varierende inntekt de siste to årene, og det har funket hele veien.

[AnonymBruker]

Hos oss tjener han 250000 mer enn meg. Vi har aldri regnet ut prosent, men han betaler mer enn meg til utgifter. Vi sitter igjen med den samme summen etter alt er betalt og lagt til sparing.

Jeg synes det er viktig, at ikke en skal sitte igjen med mye mer enn partneren sin.

Anonymous poster hash: 1a82b...5af

[Eriks]

Det viktigste er ikke hva som er vanligst, men hva dere kan bli enige om. Jeg har ingen planer om å dra mesteparten av lasset i nærmeste framtid, og ville ikke gått med på prosentvis deling uansett hvor utbredt det er. Andre menn er mindre gniene eller mer opptatte av å forsørge, og synes det er helt fair.

Endret 1. mars 2015 av Eriks

[AnonymBruker]

Hvis han skal betale mer synes jeg også han bør få eie mer. Jeg er for prosentvis deling. Ellers ville den rikeste være nødt til å senke levestandarden. I utgangspunktet vil jeg også eie halvparten, men med min gjennomsnittlige inntekt ville jeg ikke taklet det om jeg hadde funnet en skikkelig rik mann som ønsket en leilighet til 6 mill. Og jeg kunne ikke bedt ham bo i en treroms på 70 kvm til 2,5 mill bare fordi jeg ikke har råd til å bo dyrere.

Anonymous poster hash: 19b48...ae4

[79kreps]

Dere må gjerne ha prosentvis fordeling, men da må jo det reflekteres i hva en eier i bolig og det en betaler på av lån.

At du ikke tjener like mye og derfor har mindre igjen er jo ikke noe han kan noe for. Vil det ikke da bli urettferdig om du betaler 30% på bolig, men skal eie 50%.

Det dere kan gjøre er jo å dele lånet i to i banken, så kan du ha en lengre betalingsplan på din del av lånet enn hva han har. På den måten eier dere like mye, du har mer igjen hver måned enn du har nå, men du må betale lengre på lånet enn hva han gjør.

[AnonymBruker]

Samboer betaler et par tusen mer enn meg på alt av fellesutgifter i måneden, bare for at jeg skal sitte igjen med NOE etter at alt er betalt. Han har en gjennomsnittlig inntekt, jeg har lav. Hadde såklart vært bedre for meg om vi delte det prosentvis, men det bør jo ikke gå utover han at jeg ikke er istand til å få meg en anstendig inntekt.

Vi eier forøvrig 50/50.

Anonymous poster hash: e2b80...4ca

[Gjest Herr Heftig]

Jeg synes man burde legge seg på kostnadsnivået til den som vil ha det laveste og så får man dele det 50/50 og så får resten bli lommepenger.

Sånn at den med minst skal slippe å blakke seg på de dyre vanene til den som har mest, eller omvendt som ville vært enda værre.

[Bettina82]

Dette er noe dere som par må komme frem til. Vi gjør motsatt av dere. Alle pengene går inn og ut fra samme konto og begge bruker penger fra denne kontoen på det vil vil. Legger ikke til grunn hvem som tjener eller bruker mest. Sånn fungerer det for oss

[AnonymBruker]

Jeg synes man burde legge seg på kostnadsnivået til den som vil ha det laveste og så får man dele det 50/50 og så får resten bli lommepenger.

Sånn at den med minst skal slippe å blakke seg på de dyre vanene til den som har mest, eller omvendt som ville vært enda værre.

Mener du det samme dersom den ene har en lav uføretrygd med 16 000,- ut i mnd, men den andre har en årslønn på godt over millionen? Det er en fin tanke, men funker ikke alltid. Så lenge man får eie en så stor andel som man kan takle med sin inntekt så er det bedre en ingenting.

Hadde jeg vært den med mye i dette tilfellet ville jeg nok gitt min samboer mer enn han har "krav på". Rett og slett fordi det blir slitsomt i lengden å leve med så skjev økonomi.

Anonymous poster hash: 19b48...ae4

[Petra75]

Det viktigste er ikke hva som er vanligst, men hva dere kan bli enige om. Jeg har ingen planer om å dra mesteparten av lasset i nærmeste framtid, og ville ikke gått med på prosentvis deling uansett hvor utbredt det er. Andre menn er mindre gniene eller mer opptatte av å forsørge, og synes det er helt fair.

Men er du villig til å gå ned på bostandard, da?

[79kreps]

Men er du villig til å gå ned på bostandard, da?

Trenger vel ikke det? Ene personen kan jo eie 70% av boligen, mens den med lav inntekt kan eie 30%. På den måten bor og lever de som normalt, og ved ett eventuelt brudd så blir det rettferdig fordelt ut i fra hva de har betalt på lånet. Samtidig så vil penger blir mer jevnt fordelt med tanke på hva de sitter igjen med siden de betaler etter evne.

Får den med lav inntekt bedre lønn etterhvert så kan den jo kjøpe seg inn med en større andel.

[Petra75]

Trenger vel ikke det? Ene personen kan jo eie 70% av boligen, mens den med lav inntekt kan eie 30%. På den måten bor og lever de som normalt, og ved ett eventuelt brudd så blir det rettferdig fordelt ut i fra hva de har betalt på lånet. Samtidig så vil penger blir mer jevnt fordelt med tanke på hva de sitter igjen med siden de betaler etter evne.

Får den med lav inntekt bedre lønn etterhvert så kan den jo kjøpe seg inn med en større andel.

Les innlegget jeg svarte på.

[79kreps]

Les innlegget jeg svarte på.

Det har jeg.

Han vil ikke gå med på prosentvis fordeling av utgifter fordi han tjener mest. Men om han eier 70% av boligen så blir det ikke en prosentvis fordeling på utgifter alene, men han får noe igjen for det.

Det er to helt forskjellige ting. I det ene tilfellet så sitter en ikke igjen med en dritt, en bare bruker mye mer penger fordi den en er sammen med tjener dårlig.

I mitt eksempel så sitter en igjen med større eiendeler, verdiøkning osv. En kaster med andre ord ikke bort pengene sine og det er en bedre løsning.

[AnonymBruker]

Vi betaler prosentvis og så har jeg en større eierandel i boligen siden jeg tjener bedre enn ham. Fungerer fint det og vi sitter begge igjen med ca. like mye i 'lommepenger'.

Anonymous poster hash: 01eda...9c4

[Angelheart2]

Dette må jo bli opp til dere selv. Det finnes utallige måter å gjøre dette på.
Selv har vi det slik at vi har hver vår brukskonto , men felles regningskonto og sparekonto. Vi setter over like mye til regningskontoen og sparekontoen hver måned, selv om vi har forskjellig inntekt. Akkurat nå er det jeg som tjener mest og da sitter jeg igjen med mest når alt er overført. Da er det naturlig at det er jeg som bidrar mest i det daglige også, som dagligvarehandling og slikt.

For et par år siden var det motrsatt, da tjente han mye mer enn meg, men vi hadde uansett samem fordeling.
Så lenge man er en familie med felles hus, kanskje unger også, ser jeg ingen grunn til å skulle ha "min del og din del av kjøleskapet"........

[Gjest Gjest_Idja]

Begge deler er vanlig.

Her tjener han mest. Vi har ikke fordelt utgiftene etter prosent, men heller ikke 50/50. Jeg betaler inn så mye som jeg kan på felleskostnadene våre (lån, fellesutgifter etc) samtidig som jeg skal sitte igjen med et beløp som er greit å leve på, mens han betaler "resten" (og mer enn meg), og han sitter likevel igjen med mer enn meg, fordi han tjener såpass mye bedre.

Det syns vi er det rettferdige for oss. Han har tross alt jobbet hardt for den lønna han har oppnådd, så jeg syns ikke det er rettferdig med en fordeling hvor begge skulle sittet igjen med like mye/lite.

Dessuten shopper jeg mer enn han, så økonomisk er det lurest at jeg sitter igjen med minst, så jeg ikke sløser bort alt.

Edit: Nå skal det sies at vi er gift og i prinsippet har felles økonomi, så i det lange løp bryr vi oss lite om hvem som har betalt hva. For oss handler denne løsningen om hvordan vi praktisk ordner med betalinger.

Endret 2. mars 2015 av Idja

[Petra75]

Det har jeg.

Han vil ikke gå med på prosentvis fordeling av utgifter fordi han tjener mest. Men om han eier 70% av boligen så blir det ikke en prosentvis fordeling på utgifter alene, men han får noe igjen for det.

Det er to helt forskjellige ting. I det ene tilfellet så sitter en ikke igjen med en dritt, en bare bruker mye mer penger fordi den en er sammen med tjener dårlig.

I mitt eksempel så sitter en igjen med større eiendeler, verdiøkning osv. En kaster med andre ord ikke bort pengene sine og det er en bedre løsning.

Jeg tolket det slik at han ikke ønsker prosentvis inndeling, men 50/50 og da også på eierandel. Da må han enten gå ned i bostandard, eller være villig til å betale mer. Man kan i hvert fall ikke forlange penthouse-leilighet og middag ute hver dag hvis den andre lever på butikkansatt-lønn.

[79kreps]

Jeg tolket det slik at han ikke ønsker prosentvis inndeling, men 50/50 og da også på eierandel. Da må han enten gå ned i bostandard, eller være villig til å betale mer. Man kan i hvert fall ikke forlange penthouse-leilighet og middag ute hver dag hvis den andre lever på butikkansatt-lønn.

Da tolket vi bare innlegget han hadde ulikt

Men for å svare på det du skriver.

Ikke om en skal eie 50/50 nei, men om en eier 70/30, 80/20 eller den fordelingen som passer deres økonomi best så kan en fortsatt det. Om en har butikklønn som du nevner så har en kanskje 16 000 utbetalt? Om en da betaler 5000 på lånet, så har en fortsatt 11000 igjen den måneden. Det bør være ett romslig budsjett å leve på, selv om forsikring og den slags skal betales.

Da kan den som har 30 000 utbetalt betale 12 000 på lånet, og fortsatt sitte igjen med mye penger. De vil på denne måten sitte igjen med 11 000 og 18 000, men om lånet og eierandel er 50/50 vil de sitte igjen med 7500 og 21500.

Forsikring og andre utgifter knyttet til boligen bør også fordeles prosentvis synes jeg. Ikke missforstå, jeg snakker ikke her om internett, strøm og den slags utgifter, men for eksempel fellesutgifter som går bolig til gode og dermed øker verdi på eierandel.

Det viktigste er uansett at dem det gjelder blir enig om slikt, og da gjerne før de velger å kjøpe boligen.

[Gjest Nimbi]

Takk for mange svar.

Vi har begge samme utdanningsnivå men jeg jobber i kommunen og har dermed lavere lønn i tillegg til at det er et typisk kvinneyrke.

Vi har 30 års nedbetalingstid så får nok ikke delt boliglånet i to for å forlenge min nedbetalingstid.

Hva om han betaler mer til f.eks. strømutgifter men at boliglånet fortsatt er delt 50/ 50? Så kunne vi begge fortsatt betalt likt på lånet men at han betalte mer til andre utgifter? Eller bør boliglånet også deles opp til f.eks. 60/40 eller 70/30 da? Nå spiser jo han ca dobbelt så mye som meg pluss bruker mer strøm enn meg. Men det er jo bagateller sånn sett. Jeg shopper maks 1 genser i mnd.