Lykkelig uten penger?

[AnonymBruker]

Jeg er klar over at penger ikke kjøper lykke, men alt er så veldig mye greiere om man har nok penger til å betale alle regninger og alikevel sitte igjen med nok til å kunne kjøpe det man ønsker seg.

Jeg og samboeren tjener ikke spesielt godt, nok til at vi klarer oss og har nok til mat og klær men ikke noe særlig mer enn det. Jeg føler at jeg kan være lykkelig uten å tjene noe særlig mer i fremtiden, men samtidig så tenker man jo at det hadde vært deilig med nok midler til at det ikke gjør noe om vaskemaskinen ryker...

Hva syntes dere?

Er det nok å leve fra lønning til lønning?

Anonymous poster hash: 39ee3...c9c

[AnonymBruker]

Du kan være lykkelig uten penger, men kan også bli lykkeligere med mere penger da mer penger betyr mindre bekymringer.

Anonymous poster hash: a0871...b32

[Gjest Bud]

Nei.

[Rotemor]

Nei, dessverre

[AnonymBruker]

Da jeg sparte til bolig levde jeg på et absolutt eksistensminimum i flere år, jeg tenkte da at en normal inntekt ville gjøre meg lykkelig, og det gjorde den. Så svaret er ja, men det forutsetter at en ikke går rundt og sammenligner seg med hva alle andre har hele tiden.

Anonymous poster hash: bf29d...532

[LukaFrost]

Nei, det er absolutt ikke nok å leve fra lønning til lønning. Kan ikke se for meg å ha noe mindre en 1 mill i brutto til sammen oss to.

[AnonymBruker]

Jeg er glad så lenge jeg har et tak over hodet og mat på bordet. Status og penger driter jeg så lenge jeg har nok for å betale regninger og litt ekstra til sparing.

Hadde blitt deprimert om jeg var like materialistisk som den brukeren som svarte over her.

Anonymous poster hash: 44430...eb3

[LukaFrost]

Jeg er glad så lenge jeg har et tak over hodet og mat på bordet. Status og penger driter jeg så lenge jeg har nok for å betale regninger og litt ekstra til sparing.

Hadde blitt deprimert om jeg var like materialistisk som den brukeren som svarte over her.Anonymous poster hash: 44430...eb3

Ja, jeg er materialistisk, og jeg trenger ikke være anonym for å si det! Jeg liker bare å ha råd til det jeg trenger og litt til. Det er bare tull at penger ikke kan kjøpe lykke. Det kam kjøpe mye lykke. Endret 1. mars 2015 av LukaFrost

[AnonymBruker]

Jeg er glad så lenge jeg har et tak over hodet og mat på bordet. Status og penger driter jeg så lenge jeg har nok for å betale regninger og litt ekstra til sparing.

Hadde blitt deprimert om jeg var like materialistisk som den brukeren som svarte over her.

Anonymous poster hash: 44430...eb3

Jeg er faktisk overlykkelig for at jeg er som deg

Jeg driter så utorlig i materielle ting. Jeg har alt jeg trenger, og mer til. Allikevel har jeg mindre enn de fleste. Men jeg bare elsker mitt liv jeg har et stort sosialt nettverk, som gjør at jeg kan reise mye og ofte med minimalt med penger. Man trenger ikke å bo på luksushoteller ol. Jeg sover gjerne i en lånt bil og jeg får oppleve dobbelt så mye som de som sover på dyre hoteller Gode venner og gode opplevelser sammen med disse, er alt som betyr noe.

Anonymous poster hash: c7a63...5fb

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk overlykkelig for at jeg er som deg Jeg driter så utorlig i materielle ting. Jeg har alt jeg trenger, og mer til. Allikevel har jeg mindre enn de fleste. Men jeg bare elsker mitt liv jeg har et stort sosialt nettverk, som gjør at jeg kan reise mye og ofte med minimalt med penger. Man trenger ikke å bo på luksushoteller ol. Jeg sover gjerne i en lånt bil og jeg får oppleve dobbelt så mye som de som sover på dyre hoteller Gode venner og gode opplevelser sammen med disse, er alt som betyr noe. Anonymous poster hash: c7a63...5fb

God lesning på én måte, men hvor gammel er du?

Og livet forandrer seg radikalt når man skal forsørge sine barn...Men man kan selvsagt beholde mye frihet likevel

Anonymous poster hash: be564...ae6

[AnonymBruker]

Da jeg sparte til bolig levde jeg på et absolutt eksistensminimum i flere år, jeg tenkte da at en normal inntekt ville gjøre meg lykkelig, og det gjorde den. Så svaret er ja, men det forutsetter at en ikke går rundt og sammenligner seg med hva alle andre har hele tiden. Anonymous poster hash: bf29d...532

Ditt eksempel er ikke gyldig, mener jeg.

Å ikke ha penger er ikke det samme som å samle på penger til øvrig formål.

Anonymous poster hash: be564...ae6

[AnonymBruker]

Ditt eksempel er ikke gyldig, mener jeg.

Å ikke ha penger er ikke det samme som å samle på penger til øvrig formål.

Anonymous poster hash: be564...ae6

Ok, jeg ser den, det kan kanskje ikke sammenlignes, jeg hadde jo noe å se frem i mot

Anonymous poster hash: bf29d...532

[Veggdyret]

Jeg er en veldig lykkelig person og jeg har vært fattig mesteparten av livet, da jeg var barn var foreldrene mine alltid blakke en uke før lønning, som voksen har jeg studert, bodd i utlandet, og levd på veldig lite i mange år. Å kjøpe nye klær istedenfor brukte, eller drikke brus istedenfor springvann, er ting jeg ser på som unødvendig luksus.

Allikevel er det mye mer komfortabelt å vite at pengene rekker til litt ekstra, og jeg håper (og sparer til) å få kjøpt mitt eget hus en dag. Jeg tror ikke jeg blir mye lykkeligere av det, men bittelitt, kanskje?

Endret 1. mars 2015 av Veggdyret

[AnonymBruker]

Nå har jeg tidligere levd fra lønning til lønning, vært blakk en uke før og måtte få mat av familien. Jeg var lykkelig da.

I mange år har jeg hatt god lønn og hatt mer enn nok til overs. Kjøpt det jeg vil og mer til. Var lykkelig da også.

Nå har jeg et par år hatt altfor mye penger for min smak, og jeg merker at jeg ikke har vært spesielt lykkelig. Så jeg har redusert "inntekten" min, dvs disponibelt beløp. Og nå føler jeg meg lykkelig igjen.

Anonymous poster hash: cf1bb...52c

[AnonymBruker]

Jeg er født i DDR i en gammel borgerlig familie - les: Vi var ribbet for penger og uglesett i arbeider- og bondestaten. Flyttet siden til Norge og måtte klare meg med ca 4000kr/mnd tidlig på 2000-tallet. Jeg har hele tiden vært en lykkelig og fornøyd gladklump.

Men...

...da jeg møtte min ektefelle, vi ble i lag, og hun etter hvert avslørte at hun hadde godt med egenkapital, ja, da ble livet 1000 ganger bedre. Nå lurer jeg ikke på om jeg har råd til bremseklosser til sykkelen til 59,90, men jeg kjører bil overalt uten å måtte tenke meg om. Vi bor i et hus som hun eier og lånekostnadene tilsvarer hybelleien min jeg hadde før. Det er latterlig dyrt å være fattig...og livet blir bedre bare man kommer opp i middelklassen.

Anonymous poster hash: 22114...ea2

[LukaFrost]

Jeg er faktisk overlykkelig for at jeg er som deg Jeg sover gjerne i en lånt bil og jeg får oppleve dobbelt så mye som de som sover på dyre hoteller Gode venner og gode opplevelser sammen med disse, er alt som betyr noe. Anonymous poster hash: c7a63...5fb

Fint for deg, men hvordan kan du vite at du opplever så mye mer? Du vil nok oppleve andre ting, men ikke nødvendigvis mer.

[AnonymBruker]

Ja, jeg er materialistisk, og jeg trenger ikke være anonym for å si det! Jeg liker bare å ha råd til det jeg trenger og litt til. Det er bare tull at penger ikke kan kjøpe lykke. Det kam kjøpe mye lykke.

Nja. Min mening er nå at penger ikke kan kjøpe lykke i seg selv, men det kan gjøre det enklere å få gjennomført noe av det man har lyst til som gir en lykke.

Uansett tror jeg nok mange får seg en aha-opplevelse i løpet av de neste 20-30 årene. En oljealder på hell og stadig færre jobber sett opp mot en stadig større befolkning vil presse levestandarden ned. Man kan nok ikke forvente å opprettholde samme materielle levestandard som man har hatt de siste 20-30 årene på lang sikt.

Anonymous poster hash: 1a039...a41

[dyptvann]

Alt er relativt. Fra å gå fra å være student til å ha en godt betalt jobb er det stor forskjell. Jeg har råd til å kjøpe meg biff når jeg ønsker og ikke spare på hver krone og kjøpe nudler, jeg har råd til å ta meg en dag å stå på ski, jeg har råd til helgeturer til utlandet, jeg har råd til alle regninger som kommer inn, jeg har råd til å ta noen øl med kompiser på byen. Gjør det meg mer lykkelig, absolutt!

For det er ikke en god følelse og føle at en er konstant blakk og ikke ha råd til noen fritidsinteresser.

Men jeg trenger ikke en årsinntekt som er syvsifret for å være lykkelig!

[tussi84]

Å snu på hver krone gjør ikke folk lykkelig mener jeg. Å stadig bekymre seg for at man ikke har penger til noe, hvordan løse det om kjøleskapet ryker da man ikke har noe å spare av osv. Slike ting skaper bare bekymringer. Jeg tror ikke overflod av penger er noe som skaper lykke heller. Men det er viktig å ha nok penger uten å måtte bekymre seg hele tiden.

[Puny]

Det er vel forsket på dette, og penger gjør deg lykkeligere til et visst punkt. Men det er ikke slik at jo mer penger jo mer lykke uansett.

http://forskning.no/forbruk-penger-stub/2008/02/penger-gjor-oss-ikke-lykkelige