Delt omsorg for hund

[SoftKitty]

Fakta er vel at hunder knytter seg mer til personer enn steder, så sånn sett burde det ikke være noe stort problem slik mange her skisserer.. Hunder er jo forskjellige, noen blir stresset om de må bort fra hjemmet, men de fleste hunder jeg har kjent slår seg godt til rette på et nytt sted. Har kjent flere hunder som har hatt mer enn ett sted de er ofte (feks fast passer) og ikke vært stresset over det.

Det er jo såklart ikke ideelt om dere bytter konstant, og heller ikke så sjeldent at det blir feks et halvt år hos hver person.. men tror fint det kan funke hvis man har en rutine på det. Greit å være litt enig om oppdragelse, rutiner osv da, så hunden ikke må forholde seg til to helt forskjellige verdener

Edit: Ser noen sammenlikner med katter, og vil bare si at katter er langt mer stedsknyttet en det hunder er...det er ikke det samme:)

Endret 22. august 2014 av SoftKitty

[AnonymBruker]

Fakta er vel at hunder knytter seg mer til personer enn steder, så sånn sett burde det ikke være noe stort problem slik mange her skisserer.. Hunder er jo forskjellige, noen blir stresset om de må bort fra hjemmet, men de fleste hunder jeg har kjent slår seg godt til rette på et nytt sted. Har kjent flere hunder som har hatt mer enn ett sted de er ofte (feks fast passer) og ikke vært stresset over det.

Det er jo såklart ikke ideelt om dere bytter konstant, og heller ikke så sjeldent at det blir feks et halvt år hos hver person.. men tror fint det kan funke hvis man har en rutine på det. Greit å være litt enig om oppdragelse, rutiner osv da, så hunden ikke må forholde seg til to helt forskjellige verdener

Edit: Ser noen sammenlikner med katter, og vil bare si at katter er langt mer stedsknyttet en det hunder er...det er ikke det samme:)

Føler ikke han er så veldig knyttet til steder, eller har vanskelig for å falle til ro nye steder. Hvis vi går på besøk så legger han seg kjapt ved beina mine etter han har hilst på folk. Han er sterkt knyttet til oss og følger etter meg om jeg forlater ett rom. Vi er ganske samkjørte på oppdragelse og oppdaterer hverandre litt om hvordan han har vært ved hver overlevering.

Det er jo også bare to steder han har å forholde seg til så han er på ingen måte en kasteball mellom masse steder.

Enig med deg om at vi bør finne en balanse på lengden vi har han før vi bytter. Takk for svar.

Anonymous poster hash: fe182...868

[Gjest Pheel]

Ikke stedsknytting som er problemet heller mener jeg, men å skifte mellom to eiere.

[Lettkverulerende]

Voff!

[AnonymBruker]

Kjenner et skilt par som har 50/50 deling på hunden og har hatt det i 5 år. Det går utrolig bra, hunden er lykkelig hver gang jeg ser den ( de bor ikke veldig langt unna hverandre ), og det fungerer kjempefint sier de selv. De har den en uke hver, og mer eller mindre på sommeren alt etter ferie.

Lykkelig liten krabat, bare dere blir enige om oppdragelse, trening, kurs og slike ting, går det nok veldig fint for dere og.

Anonymous poster hash: ce136...bed

[AnonymBruker]

Ikke stedsknytting som er problemet heller mener jeg, men å skifte mellom to eiere.

Men vi eide han jo sammen før vi ble separerte også. En av oss eller begge var med ham da og nå er en av oss fortsatt alltid med han. Og han er veldig glad i oss begge to.

Anonymous poster hash: fe182...868

[Portvinpiken]

Da er det mest sasnynslig du som er mesteren...

Det der "mester" snakket er jo ikke helt riktig for alle da. Noen hunder knytter seg mer til en eller fler i familien enn andre, mens andre hunder faktisk liker begge like godt. Hunder er greie sånn - de har nødvendigvis ikke alltid favoritter, oger flinke å dele på oppgaver og stole på hverandre.

[Portvinpiken]

Jeg nevnte jo hvorofr, hunden blir usikker og ikke minst stresset. Om du ønskee å stresse din egen hund, er det tydelig at du har den av en annen grunn enn at du er glad i den!

Anonymous poster hash: 06702...c2d

Men det er jo ikke noe fasitsvar. Noen hunder takler det fin-fint! Tenk på alle tjenestehunder rundt om i verden i ulike jobber og ulike hjem og som drar hit og dit. Gjerne et helt team som deler på de.

Jeg kjenner et par hunder som bor 50/50. De har ordningen annehver uke den ene og de andre har to uker hver. Det går helt fint med disse hundene.

Ideelt er det kanskje ikke. Men hva er det i dag... Vi må ikke undervurdere hundene. De er utrolig tilpassningsdyktige og om de har to stabile hjem med faste rutiner og faste folk å forholde seg til, så vil de fleste normlat skrudd sammen hundene takle dette helt fint.

Det sagt, så er jeg personlig enig i det flere sier, og det er at på sikt ville jeg nok funnet ut hvem som som kunne ha hunden mer eller mindre permanent, og så fikk den andre ha den litt av og til (helger og sånn). Men det kan jo kanskje komme naturlig av seg selv ettersom tiden går også.

[AnonymBruker]

Vår hund kunne ikke bodd flere steder. Han er ganske stedbundet, men også knyttet veldig til meg. Andre han kjenner kan passe han, men han finner ikke roen andre steder enn hjemme uten at jeg er der.

Film hunden når den er hjemme alene på det nye stedet så år

Anonymous poster hash: abcd4...b13

[AnonymBruker]

*får dere kanskje en pekepinn på hvordan hunden takler det.

Anonymous poster hash: abcd4...b13

[LilleLilla]

Sålenge hunden takler det greit(noe som det virker som den gjør utifra det du har skrevet her) så kan jeg virkelig ikke se problemet

[AnonymBruker]

Pussig at barn med største selvfølgelighet bor 50/50 mens det ikke anbefales for hunder... Vi hadde vår annenhver uke da vi separerte oss. Tenkte aldri at det ikke var bra, tvert i mot, da fikk den masse tur, kos og oppmerksomhet hele tiden. Alternativet hadde kanskje vært å omplassert den.

Anonymous poster hash: 3dd76...ded

[Tøytigern]

Jeg og mannen har gått fra hverandre. Det var ikke ett stygt brudd og hus og hjem har blitt fordelt på en fin måte. Men hunden da? Vi kjøpte den sammen og den er nå 10 mnd. Vi såg nok at det gikk mot slutten når vi fikk den men vi hadde stått lenge på venteliste før den ble født og bestemte oss for å få den fordi vi begge vet at vi kan vare på den omså vi må gjøre det alene. Og nå må jo en av oss det, eller? Til nå har vi byttet på han, fordi vi begge er så glad i han, men er dette greit? Tror dere det er dumt for han å ha to forskjellige hjem?

Hvis vi møter noen nye så blir det jo kanskje kleint å bytte på hunden og sånn, selv om den noen ganger føles som barnet vårt.

Har dere noen tanker rundt dette?

Anonymous poster hash: fe182...868

Herre, jesus. En hund er ikke en unge.

Så lenge den får mat og stell er den happy.

[Tøytigern]

Pussig at barn med største selvfølgelighet bor 50/50 mens det ikke anbefales for hunder...

Anonymous poster hash: 3dd76...ded

Fordi mor og far tenker på seg og sine følelser og ikke på ungen...

[AnonymBruker]

Det er nok best for hunden å ha ett hjem. Har erfart det med katter, og regner med det fungerer likt for hunder og andre dyr. Det beste er nok at den ene har hunden, og den andre kommer på besøk og kan få ha den mens den ene er på ferie.

Hunder og katter er to vidt forskjellige arter. Hunder er mye mindre stedbunden enn katter. Det blir litt som å si at siden katten din ikke kan trenes til å bli førerkatt, kan ingen hunder bli det heller.

Lurer på hva slags aspeløv av noen hunder andre folk har. Håper dere aldri reiser bort fra den da, for å være på kennel eller hos en hundepasser må jo bli traumatisk for den...

Nei TS. Det ser ut som dere har både en oppegående hund med normal psyke og er oppegående selv. Så dette kommer til å fungere helt utmerket. Hunder er utrolig tilpasningsdyktige og lever i nuet. Og trur dere gir den en flott liv selv med to hjem.

Anonymous poster hash: 1b48d...2b3

[Sphynx]

Hadde et vennepar som delte på hunden en stund etter det ble slutt, det ente med at hun sitter igjen med bikkja da han aldri hadde tid til å ha han.

[Sphynx]

Fordi mor og far tenker på seg og sine følelser og ikke på ungen...

WORD!

[OppNedPåAlt]

Hunder er utrolig tilpasningsdyktige. Hvis dette er en trygg hund, kommer han ikke til å ha noen problemer med å være 50/50 hos hver av dere.

De tilpasser seg omgivelsene og folkene, og husker ofte på hva som er lov og ikke lov i de forskjellige hjem med de forskjellige menneskene. Har et eksempel med min hund som er hos foreldrene mine for en til to uker i blandt. Når han er hos de tigger han på kjøkkenet (mamma pleier å skjemme han bort ), ligger i seng og sofa (fordi det får han lov til) og jager ikke katten. Mens hos meg er det annerledes, ingen tigging, ingen sofa, og katter er interessant !

Jeg tror det kommer til å gå helt fint, men se hunden an. Dere kjenner han best og ser hvis reaksjonen blir annerledes Lykke til!

[AnonymBruker]

"Mester"? Er ikke det vedlig 1990?

Vi føler at vår hund er veldig likt knyttet til begge to, i alle fall, det er like viktig for ham at begge er der, han er like glad når vi kommer hjem, vi har vært i jobb/hjemme med ham begge to i ulike perioder etc.

Anonymous poster hash: 0cba0...34a

[AnonymBruker]

Kommer sikkert an på hunden. Vår hund ser på mannen som sjefen, og jeg som burde vært sjefen siden min mann er på sjøen annen hver mnd.

Men det går helt fint at han som er "sjefen" er vekke halve året.

Så vår hund hade nok taklet det fint. Men jeg trur nok det kommer helt an på hunden.

Vår hund er jo vant med å være med en av oss på tur, uten vi begge er med også.

Trur nok må bare se an hunden jeg, og heller prøve det ut om det funker.

Anonymous poster hash: 891d2...7bd