Delt omsorg for hund

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har gått fra hverandre. Det var ikke ett stygt brudd og hus og hjem har blitt fordelt på en fin måte. Men hunden da? Vi kjøpte den sammen og den er nå 10 mnd. Vi såg nok at det gikk mot slutten når vi fikk den men vi hadde stått lenge på venteliste før den ble født og bestemte oss for å få den fordi vi begge vet at vi kan vare på den omså vi må gjøre det alene. Og nå må jo en av oss det, eller? Til nå har vi byttet på han, fordi vi begge er så glad i han, men er dette greit? Tror dere det er dumt for han å ha to forskjellige hjem?

Hvis vi møter noen nye så blir det jo kanskje kleint å bytte på hunden og sånn, selv om den noen ganger føles som barnet vårt.

Har dere noen tanker rundt dette?

Anonymous poster hash: fe182...868

[lillemeg90]

Hvem av dere er "mesteren"? Jeg tenker at det kanskje er mest naturlig for hunden å bo hos denne personen, og heller få reise på besøk til den andr i ny og ne:)

[AnonymBruker]

Nei, best for hunden at den har ett hjem. Blir stresset og usikker

Anonymous poster hash: 06702...c2d

[AnonymBruker]

En advokat fortalte meg at noe av det ektefolk krangler mest om idag er hvem som skal ha hunden. Barnefordeling brukte ofte å være enklere å komme til enighet med. Men det er flere hunder som har 50/50 ordning rundt om. Og hentes og levers som mindre barn med samme ordning.

Trur en hund tilpasser seg det veldig fort, særlig om dere ikke er for langt fra hverandre i hvordan oppdra hunden. Passer det ikke med 50/50, kan jo en ha hovedomsorgen, og en annen en ha den i helger, gå turer når den lyster mm. Siden det ikke var et stygt brudd, så klarer dere garantert å få til en ordning.

En av fordelene vil jo være at dere begge har alltid en hundevakt dersom dere skal reise bort, blir syke mm.

Anonymous poster hash: 1b48d...2b3

[AnonymBruker]

Hvem av dere er "mesteren"? Jeg tenker at det kanskje er mest naturlig for hunden å bo hos denne personen, og heller få reise på besøk til den andr i ny og ne:)

Vanskelig å si faktisk. Før vi gjorde det slutt så vi ingen tegn til at den hadde "valgt" en mester, og nå blir den så glad for se eksmannen etter hunden har vært hos meg og omvendt at det er enda vanskeligere å se. Og så tilbringer vi ikke så mye tid sammen lenger så ikke godt å si faktisk.

Anonymous poster hash: fe182...868

[AnonymBruker]

En advokat fortalte meg at noe av det ektefolk krangler mest om idag er hvem som skal ha hunden. Barnefordeling brukte ofte å være enklere å komme til enighet med. Men det er flere hunder som har 50/50 ordning rundt om. Og hentes og levers som mindre barn med samme ordning.

Trur en hund tilpasser seg det veldig fort, særlig om dere ikke er for langt fra hverandre i hvordan oppdra hunden. Passer det ikke med 50/50, kan jo en ha hovedomsorgen, og en annen en ha den i helger, gå turer når den lyster mm. Siden det ikke var et stygt brudd, så klarer dere garantert å få til en ordning.

En av fordelene vil jo være at dere begge har alltid en hundevakt dersom dere skal reise bort, blir syke mm.

Anonymous poster hash: 1b48d...2b3

Ja, til nå syns vi begge det har vært greit å ha litt avlastning når vi skal ting så synes faktisk det funker fint. Og tror ikke det blir noen krangel i det hele tatt om vi en gang bestemmer oss for at en skal ha han fast. Er mest opptatt av at det ikke skal være for belastende for hunden. Han virker helt lik nå som han gjorde når vi bodde sammen, men tenker jo selvfølgelig at det er litt rart for han. Men vanskelig å lese tankene til hunder merker jeg

Anonymous poster hash: fe182...868

[Gjest Pheel]

Hunden burde helt klart ha ett hjem! Stabilitet er viktig og det er helt klart det beste for hunden.

Så får den andre parten heller bidra med pass når det skulle være nødvendig.

[AnonymBruker]

Hunden burde helt klart ha ett hjem! Stabilitet er viktig og det er helt klart det beste for hunden.

Så får den andre parten heller bidra med pass når det skulle være nødvendig.

Kan du si noe om hvorfor det er det beste? Jeg har forsåvidt kommet til samme konklusjon selv egentlig, men han virker som han har det bra. Er seg selv lik, leker og koser og spiser og ja. Er en typisk herlig valpepubertetspøbel.

Anonymous poster hash: fe182...868

[AnonymBruker]

Kan du si noe om hvorfor det er det beste? Jeg har forsåvidt kommet til samme konklusjon selv egentlig, men han virker som han har det bra. Er seg selv lik, leker og koser og spiser og ja. Er en typisk herlig valpepubertetspøbel.Anonymous poster hash: fe182...868

Jeg nevnte jo hvorofr, hunden blir usikker og ikke minst stresset. Om du ønskee å stresse din egen hund, er det tydelig at du har den av en annen grunn enn at du er glad i den!

Anonymous poster hash: 06702...c2d

[AnonymBruker]

Det varierer fra hund til hund, men tviler sterkt på at normalt oppegående hunder uten hauger med nevroser og ekstremt stress blir noe stresset av det. Eier derimot har nok større problemet med slike ting. Samme som med omplassering, hvor mange eiere er overbevist om at deres hund ikke kan bo noen andre steder enn akkurat hjemme hos de... Da skulle det heller ikke vært mulig å hatt hundepass til hundene, det må jo være enda mer stressende...

Fungerer det for dere, så ha det sånn. Evt partnere som kommer i fremtiden får dere heller ta det opp på nytt da. Men vil tippe at å dele på hund er mye enklere enn dine barn, mine barn og våre barn uansett.

Anonymous poster hash: 1b48d...2b3

[AnonymBruker]

Jeg nevnte jo hvorofr, hunden blir usikker og ikke minst stresset. Om du ønskee å stresse din egen hund, er det tydelig at du har den av en annen grunn enn at du er glad i den!

Anonymous poster hash: 06702...c2d

Men han er altså ikke en stresset eller usikker hund. Jeg er så utrolig glad i den hunden, det er vi begge, derfor er det vanskelig. Men han har det veldig bra virker det som.

Anonymous poster hash: fe182...868

[Gjest Pheel]

Stabilitet er viktig, det har jeg jo alt nevnt. Hvordan ville du elv ha hatt det i lengden med å bo to forskjellige steder med forskjellige personer og aldri funnet deg helt tilrette?

Klart det ikke vises på kort tid, kanskje aldri tydelig i det hele tatt og det ville nok ha gått greit for en ellers stødig hund, men det beste er det ikke for noen.

[FruRaeder]

Man skal ikke undervurdere hundens evne til å tilpasse seg. Det er jo ikke snakk om omplassering og ny eier hver uke, men to personer hunden er knyttet til.

En hund kan føle stor sorg om hunden mister en den er knyttet til, så hva er egentlig best?

Tror det kommer veldig an på hunden. Hvis dere merker at hunden blir stresset så må dere bli enige om hvem som skal ha han. Inntil videre kan dere prøve dere frem.

[AnonymBruker]

Stabilitet er viktig, det har jeg jo alt nevnt. Hvordan ville du elv ha hatt det i lengden med å bo to forskjellige steder med forskjellige personer og aldri funnet deg helt tilrette?

Klart det ikke vises på kort tid, kanskje aldri tydelig i det hele tatt og det ville nok ha gått greit for en ellers stødig hund, men det beste er det ikke for noen.

Har opplevd det, og det ble folk av meg men jeg tar poenget ditt

Vil selvfølgelig at han skal ha det best mulig så vi må kanskje se på situasjonen snart og finne ut hvordan vi skal løse det på en god måte.

Anonymous poster hash: fe182...868

[lillemeg90]

Vanskelig å si faktisk. Før vi gjorde det slutt så vi ingen tegn til at den hadde "valgt" en mester, og nå blir den så glad for se eksmannen etter hunden har vært hos meg og omvendt at det er enda vanskeligere å se. Og så tilbringer vi ikke så mye tid sammen lenger så ikke godt å si faktisk. Anonymous poster hash: fe182...868

Det er alltid noen som er msteren uansett om det er lett å se eller ikke. Hvem kom han til først når dere kom hjem sammen? Hvem gav han maten til vanlig?

[Gjest Herr Heftig]

Hunder er ikke så opptatt av hivlket hus de er i, men av hvilke folk de er med. 50/50 går helt fint.

[AnonymBruker]

Man skal ikke undervurdere hundens evne til å tilpasse seg. Det er jo ikke snakk om omplassering og ny eier hver uke, men to personer hunden er knyttet til.

En hund kan føle stor sorg om hunden mister en den er knyttet til, så hva er egentlig best?

Tror det kommer veldig an på hunden. Hvis dere merker at hunden blir stresset så må dere bli enige om hvem som skal ha han. Inntil videre kan dere prøve dere frem.

Ja han er hvertfall utrolig glad i oss begge to, det er helt tydelig. Generelt er han en hund som knytter seg veldig sterkt til visse mennesker og blir helt fra seg av glede når han treffer disse igjen. Om han savner eksen min når han er hos meg eller omvendt er ikke så lett å se, syns han oppfører seg helt normalt men som sagt så blir han veldig glad for å se den andre igjen. Til nå har det ikke gått mer enn maks 4 dager mellom hver gang vi har byttet fordi det har passet seg sånn best, mulig han kjenner mer på det hvis det går lengre tid?

Uansett så kommer nok den personen som "får han til slutt" til å bruke den andre ved avlastning ved ferier og lignende og det føles veldig trygt og greit hvertfall, at han får hos en person og på ett sted som han kjenner godt. Så får håpe at en av oss tåler å gi slipp da. Hvis det er det beste for han må vi jo det, men jeg vil se an situasjonen litt lengre tror jeg.

TS

Anonymous poster hash: fe182...868

[AnonymBruker]

Det er alltid noen som er msteren uansett om det er lett å se eller ikke. Hvem kom han til først når dere kom hjem sammen? Hvem gav han maten til vanlig?

Det er i hvertfall ikke mulig for meg å se sånn som han er nå. Jeg tok meg av han mest i begynnelsen da jeg hadde ferie de første 6 ukene mens mannen jobbet.

Anonymous poster hash: fe182...868

[Gjest _LilleMy]

Det er nok best for hunden å ha ett hjem. Har erfart det med katter, og regner med det fungerer likt for hunder og andre dyr. Det beste er nok at den ene har hunden, og den andre kommer på besøk og kan få ha den mens den ene er på ferie.

[lillemeg90]

Det er i hvertfall ikke mulig for meg å se sånn som han er nå. Jeg tok meg av han mest i begynnelsen da jeg hadde ferie de første 6 ukene mens mannen jobbet. Anonymous poster hash: fe182...868

Da er det mest sasnynslig du som er mesteren...