Gå til innhold

Endret dialekt, er det SÅ provoserende?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg prater i utgangspunktet brei dialekt, men da jeg flyttet til Oslo så modererte jeg dialekten min. Dvs at jeg kuttet ut veldig sære ord, men holder bra på dialekten selv etter 14 år borte fra hjemme. Når jeg er sammen med venner hjemmefra, så er selvfølgelig den originale dialekten intakt. Og det er vel det de antagelig reagerer på de gamle vennene dine også, for jeg er enig i at det er snålt om du prater din nye dialekt sammen med gamle kjente.

Endret av Sol79
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette er jo helt normalt. F.eks har mamma ei venninne som har bodd i Norge når hun var ung, men giftet seg i Sverige, og nå ikke klarer å snakke den dialekten hun hadde i Norge nettopp fordi hun ikke bruker den noe i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnene dine er respektløse og viser lite respekt for andres verdier, og de har heller ikke noe kunnskap om språk. Drit i sånne folk.



Anonymous poster hash: 943cc...f58
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS, du gjør som du selv vil :) Ikke bry deg om hva andre mener, du gjør det som føles riktig og naturlig ut for deg! Jeg har et familiemedlem som flytta fra vestlandet til Oslo for nærmere 40 år siden, før hun flytta til en mindre by et stykke sørvest for Oslo endel år etter det. Der gifta hun seg, og fikk barn. Jeg husker ikke når det begynte, men det var etter at hun flytta fra Oslo. Ja, hun holdt på skarringa, men la en østlandsk aksent inn i dialekta si, sånn at det nå høres mer ut som hun er fra Aust-Agder enn fra stedet hun kommer fra eller byen hun bor i nå.

Selv flytta jeg fra vestlandet til Nord-Norge mens jeg var i barnehage-alder. For meg ble det naturlig å holde på min opprinnelige dialekt hjemme, men å legge om til nordlands-dialekt ute blant vennene. Nå er det mange år siden jeg flytta fra det høge nord og til østlandet. Jeg har for lengst lagt av meg nordlands-dialekta da jeg heller ikke har noen jeg kan "bruke den med", og ikke har vært der oppe på mange år. Som følge av å ha flytta til østlandet mens jeg enda var et lite barn, begynte jeg å snakke østlands-dialekt. Men jeg klarer bare ikke å snakke eksakt lik dialekt som den som snakkes her, så min dialekt er en "egen" som bare jeg har, likevel ikke fremmed fra den som hører hjemme her. Som det nevnes av en annen her inne så er knoting noe som kommer av seg selv.
Jeg har alltid hatt lett for å ta til meg dialekter, og selv om jeg ikke pleier å feriere på sørlandet, kunne jeg glatt forsøkt meg på en Aust-Agder - dialekt, ettersom jeg daglig omgås flere som er derfra. Når jeg bodde i Nord-Norge var jeg ofte med en familie på hytta deres som lå noen mil fra byen vi bodde i, og nærmere en annen by. Denne familien var opprinnelig fra den andre byen, og når jeg var sammen med dem på hytta eller på bytur til den andre byen så tok jeg opp deres dialekt helt automatisk. Snakka den dialekta uten å tenke over at jeg gjorde det.
I min ungdom var jeg bereist som dro mellom to-tre byer flere ganger i året. Når jeg da kom hjem igjen etter å ha vært borte ei uke eller tre, var jeg rimelig forvirra over å snakke dialekta her igjen, og det kunne bli litt knotete. Akkurat som det ble når jeg dro til de andre byene jeg stadig var i den gangen.

Jeg angrer på at jeg valgte å legge om dialektene de gangene jeg har flytta, men det er ikke aktuelt å gjøre noe med det nå. Det føles veldig unaturlig, derfor lar jeg være. Jeg minsunner de barna som klarer å holde på sine opprinnelige dialekter når de flytter til et sted med en helt annen dialekt, skulle ønske jeg hadde klart det selv!

Endret av Millimani
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner fra østlandet la om dialekten TOTALT etter 1 år i ved høgskolen i Bø i Telemark. Eg istedet for jeg, dikkon istedet for dere, ikkje istedet for ikke. Jeg synes det var ganske merkelig, men hun følte nok at hennes identitet kom tydeligere frem i Telemark enn det det gjorde i Østfold. Hun trivdes og blomstret, og da ble dialektbyttet en naturlig konsekvens av det.

Storveges!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da jeg var 16 år, hadde kjæreste i Oslo og begynte å bry meg om klær og sminke, husker jeg at en jevnaldrende jente var etter meg fordi jeg visstnok trodde jeg hadde blitt "sånn fin bydame". Bygdedyret lever, med andre ord. Jeg kunne til nød skjønt det om det hadde skjedd med min 95 år gamle bestemor, men nei.

Eller har også folk (alltid dialektbrukere, men fra forskjellige steder i landet) kommentert at jeg "prøver å skjule dialekten min". Det er helt latterlig. Jeg har ingen kontakt med noen i hjembygda og har bodd i Oslo i over ti år nå, så for meg personlig hadde det vært mer jobb å forsøke å holde på den. Jeg forstår godt folk som holder på dialekten sin, for all del, men jeg har ingen identitet knyttet til den, og da har den gradvis forsvunnet, uten at det ligger noen bevisst innsats den ene eller den andre veien bak. Akkurat som at jeg gradvis har endret meg på andre måter opp gjennom årene.



Anonymous poster hash: a88d8...9d4
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke noe du går inn for å gjøre, akkurat. Kunne kanskje forstått (selv om jeg personlig ikke hadde brydd meg) om man reagerte på det hvis du aktivt hadde gått inn for å kvitte deg med din opprinnelige dialekt så raskt som mulig, men at man blir påvirket av omgivelsenes dialekt er helt naturlig. De har ingenting som helst å klage på.



Anonymous poster hash: d59aa...294
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk prater alltid om noe. Jeg snakker konservativt riksmål, og hadde problemer allerede med liten gutt. "Nå har du vørti så stor at du får lære deg å prate". Herregud.

Og de til de som mener at østlendinger ikke forstår dialekter "notorisk", idioter. Det er bare noen dere har bestemt dere for inni eget hode.



Anonymous poster hash: dd077...efc
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irriterer meg over folk som skal reagere så sykt på andres dialekter. Jeg har hele livet hatt to dialekter jeg har skiftet mellom (foreldre med forskjellig dialekt), dette har skjedd helt automatisk alt etter hvor jeg var. Snakker sånn som jeg vil, når jeg vil. Er utrolig lei av når folk skal påpeke at jeg plutselig snakker en annen dialekt (i tillegg når samme person nevner det flere ganger, herregud) det er ikke noe jeg styrer over, det skjer automatisk. Jeg er kanskje dialektforvirret, men jeg bryr meg ikke og gidder ikke å tviholde på en dialekt.

Anonymous poster hash: 510e4...a26

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prater i utgangspunktet brei dialekt, men da jeg flyttet til Oslo så modererte jeg dialekten min. Dvs at jeg kuttet ut veldig sære ord, men holder bra på dialekten selv etter 14 år borte fra hjemme. Når jeg er sammen med venner hjemmefra, så er selvfølgelig den originale dialekten intakt. Og det er vel det de antagelig reagerer på de gamle vennene dine også, for jeg er enig i at det er snålt om du prater din nye dialekt sammen med gamle kjente.

Mannen min har/hadde i utgangspunktet bred østlandsdialekt han også. Nå bor han i Oslo-området, og siden alle kollegaene og vennene hans (pluss meg) snakker oslodialekt, så gjør han det samme.

Når han er i "himbygda" glemmer han å legge over til bred dialekt og får supermasse tyn. "Jasså ja du har glømt å du kjem frå! Hi det blitt OchLomann ta dej?!".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo ikke uvanlig å legge om litt om man flytter til en annen plass da. Noen kan jo legge om helt, noen litt og noen ikke i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er skammelig å endre på dialekten. Skjønner godt at det kom reaksjoner.



Anonymous poster hash: 366ea...b9a
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Irriterer meg over folk som skal reagere så sykt på andres dialekter. Jeg har hele livet hatt to dialekter jeg har skiftet mellom (foreldre med forskjellig dialekt), dette har skjedd helt automatisk alt etter hvor jeg var. Snakker sånn som jeg vil, når jeg vil. Er utrolig lei av når folk skal påpeke at jeg plutselig snakker en annen dialekt (i tillegg når samme person nevner det flere ganger, herregud) det er ikke noe jeg styrer over, det skjer automatisk. Jeg er kanskje dialektforvirret, men jeg bryr meg ikke og gidder ikke å tviholde på en dialekt.

Anonymous poster hash: 510e4...a26

Signerer her gitt! Å legge om etter hvem du prater med er mye mer slitsomt enn folk tror, og vi har da større bekymringer enn det her i livet! -og hvordan tror egentlig folk at dialektene ble slik som de er i dag??

Det er jo fordi folk har flytta på seg og tatt med med seg ord og uttrykk!

At byfolk blir påvirket av bygdedialekt er da ikke noe verre enn bygdefolk som gjør motsatt.. spørr du meg er det bedre! Allt sentraliseres, og når folk flytter til ei kanskje fraflytta bygd er det jo bare topp hvis de adopterer kulturarven og dialekta der!!

Anonymous poster hash: d43da...8de

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt natulig å ta inn andre dialekter når man flytter rundt, eller omgås mennesker med andre dialekter. Jo mer språkmektig man er, jo lettere går dette, og mange trenger bare noen timer før de begynner å legge om.

Det finnes mye forskning på emnet tilgjengelig for de som fremdeles fnyser av dialektkameleoner.

Jeg tipper disse "venninnene" til TS sliter med et tilfelle av sterk lokalpatriotisme og manglende sosiale antenner/evne til å oppføre seg skikkelig på fest. Baksnakking er stygt.



Anonymous poster hash: 03957...8cd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt alminnelig at man mister dialekten sin, dersom man flytter til et sted der man snakker anderledes, spesielt dersom man er ung og lett påvirkelig. Jeg har selv studert i København og jeg har fått høre av min mor at jeg pleide å snakke "dansk" når jeg tok telefonen. Likeledes har jeg inntrykk av at flere av mine venner la om dialekten sin da de flyttet til Oslo. Alle skarrer like mye, men jeg tror det er flere som bruker "jeg" og "ikke", fremfor "e" og "ikkje".

En fetter av meg giftet seg med en fra Kristiansand, og vi er fra Arendal. Etter et par år kunne vi merke at han mer og mer slo over i et Kristiansands-aktig tonefall, til han til slutt landet på en slags lillesandsdialekt. Selv er jeg veldig bevisst på å beholde min polerte, middelklasse-arendalsdialekt (som nødvendigvis er anderledes fra Lillelørdag-parodien, tenk Jon Gelius).

Jeg mener det kommer godt med at jeg har beholdt min dialekt, for ingen vil tro at jeg knoter eller forsøker å kamuflere hvor jeg kommer fra. I så fall kunne jeg blitt oppfattet som suspekt eller uærlig av veldig mange mennesker som også snakker dialekter, som ofte vil være forskjellige fra min egen.

Det sårer meg imidlertid at jeg med ujevne mellomrom møter mennesker som ikke tar meg for å være sørlending. Som om kristiansanderne liksom har et definisjonsmonopol på hva en sørlandsdialekt skal være.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg får kritikk for ikke å la lagt om dialekten min. Etter å ha bodd her jeg bor i 35 år "burde jeg ha lært meg å snakke norsk!"

Og jeg får kritikk for å ha lagt om dialekten min når jeg er på besøk på plassen jeg flyttet fra. "Det heter ikke "jorde", det heter "ækrå". Du har visst glemt hvor du kommer fra".

Som du skjønner, snakker jeg blandingsdialekt. Det er kanskje ikke pent, men det er "meg", naturlig utviklet over mange år.

Så kjære trådstarter, uansett hva du gjør vil det ikke være bra nok for enkelte.

Det er naturlig at dialektene våre blir påvirket av hvem vi snakker med til daglig. Ord, uttrykk, tonefall, ting endrer seg for de fleste av oss.

Hvor er det du kommer fra? Hørest litt ut som vi er fra samme sted/distrikt ;)

Jeg synes de gamle vennene kan ta seg en bolle. Utrolig unødvendig og barnslig å sitte å snakke dritt om folk som har lagt om litt etter så mange år utenbygds. Det er jo helt naturlig at det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er selv fra vestlandet og har flytta til østlandet. Jeg har skarre r og har gjort det klinkende klart at den aldri vil forsvinne. MEN når man bor flere år et annet sted enn der man er fra og bare har folk rundt seg med en annen dialekt er det jo klart en etterhvert blir påvirket.

Jeg er stolt over å være vestlending, men likevel kommer det ord og uttrykk som har sneket seg inn. Det har ikke skjedd bevisst og det er ikke voldsomt merkbart, men man blir jo påvirket etter hvor man bor.

Skulle skjønt reaksjonen om du hadde lagt om til en helt ny dialekt, men når det bare dreier seg om enkelte ord og tonefall blir det for dumt å reagere.
De har tydligvis lite å bekymre seg over i livet når noe sånt blir den store snakkisen på fest.



Anonymous poster hash: 363e7...59f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk kan få knote så mye de vil. Jeg er mer bekymret for alle lånordene vi bruker i språket.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...