Gå til innhold

Går ikke ned i vekt uansett hva jeg gjør - gir snart opp...


Spent...

Anbefalte innlegg

Mens jeg følte at jeg burde være tydelig fra starten av at man tydeligvis mener ting med samme volum når man sier at de veier forskjellig. Så vi mener jo egentlig det samme (som også ble fastslått noen poster tilbake og) :) Og jeg er enig i at unnskyldningen blir brukt for ofte, som regel er ikke muskler grunnen til at vekta ikke går nedover. Derfor tok jeg heller ikke stilling til om dette var årsaken i TS sitt tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis jeg var deg (og du ikke føler deg usunn eller uhyggelig misfornøyd med kroppen din) ville jeg tenkt som følger:

Jeg skal spise nok sunn og god mat som gir meg den næringen jeg trenger.

Jeg skal mosjonere passe mye til at jeg får energi og styrke.

Kroppen min har gjort en kjempejobb med å lage et helt lite menneske, den virker som den skal. Nå gir jeg den det den trenger av mat og utfordringer, og så skal den få lov til å reagere på det akkurat som den vil. Mens jeg koser meg med barnet mitt og ikke tenker så mye på andre ting.

Jeg har stor tro på at en kropp som får det den trenger gir god helse, både fysisk og psykisk.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det akkurat som deg, TS! Skjønner deg veldig godt :) Stoffskiftet mitt er helt på grensa, så skal måle det på nytt om noen mnd. Ikke umulig du får samme svar når dine prøveresultat kommer.

Tidligere i vår var jeg forresten en uke i Firenze. Den uka gikk jeg veldig mye, på museum og i gatene. Spiste gjerne tre croissanter til frokost, pasta til lunsj og pizza til middag. Gikk ned en del (husker ikke helt, lurer på om det var 3 kilo?). Legen min mente det i all hovedsak var fordi jeg ikke stresset. Jeg hadde det veldig fint, lo mye, sov godt og koste meg! Stress kan jo gjøre litt av hvert med hormonene det også :P Så når man begynner å stresse med mat og trening for å gå ned.. kan det motsatte skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det akkurat som deg, TS! Skjønner deg veldig godt :) Stoffskiftet mitt er helt på grensa, så skal måle det på nytt om noen mnd. Ikke umulig du får samme svar når dine prøveresultat kommer.

Tidligere i vår var jeg forresten en uke i Firenze. Den uka gikk jeg veldig mye, på museum og i gatene. Spiste gjerne tre croissanter til frokost, pasta til lunsj og pizza til middag. Gikk ned en del (husker ikke helt, lurer på om det var 3 kilo?). Legen min mente det i all hovedsak var fordi jeg ikke stresset. Jeg hadde det veldig fint, lo mye, sov godt og koste meg! Stress kan jo gjøre litt av hvert med hormonene det også :P Så når man begynner å stresse med mat og trening for å gå ned.. kan det motsatte skje.

Hei "snilla", ts her.

Godt det er fler som meg. Det er svært frustrerende å jobbe mot et mål man føler man aldri kan nå..

jeg har vært hos legen min igjen og alle prøvene var fine..Legen min hadde ingen forklaring (!?). Det jeg begynte med for noen uker siden var å kutte ut karbohydrater (knekkebrød, ris, pasta, potet o.l). Spiser fisk (laks/makrell/torsk) 3-5 ganger i uken og spiser mye mer salat og mager kjøtt (svin, kylling o.l). Jeg har faktisk mistet flere cm på kroppen, men "bare" gått ned 0,5 kg. Håper det ikke bare er vann, hehe. Jeg spiser akkurat samme kcal som tidligere.

Jeg syntes det er så rart at det å spise karbyhydrater (grov brød, knekkebrød) i moderate mengder skal "ødelegge" så mye for min vektnedgang. Jeg satser på å gå på "non carb" i ca 4-8 uker før jeg så smått begynner å spiser litt knekkebrød.

ps. de dagene jeg trener ca 1-2 timer kardio, spiser litt litt karbo i form av frukt, 1-3 knekkebrød o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære TS.

Stresshormoner er en faktor som ødelegger vektnedgangen for mange. Stort fokus på mat, trening og kalorier kan stresse deg uten at du egentlig er klar over det. Når jeg bestemte meg for å droppe alt av telling og spiste det JEG hadde lyst på, så kom vektnedgangen av seg selv med et normalt kosthold uten masse regler. Alle skjønnner at det ikke går å hive i seg flere kg sjokolade om dagen, men tro du meg, litt sjokolade koser jeg meg med hver eneste dag ;) Og det funker!

Anonym poster: c928b3856e73a2407692f1afe0ca5e70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære TS.

Stresshormoner er en faktor som ødelegger vektnedgangen for mange. Stort fokus på mat, trening og kalorier kan stresse deg uten at du egentlig er klar over det. Når jeg bestemte meg for å droppe alt av telling og spiste det JEG hadde lyst på, så kom vektnedgangen av seg selv med et normalt kosthold uten masse regler. Alle skjønnner at det ikke går å hive i seg flere kg sjokolade om dagen, men tro du meg, litt sjokolade koser jeg meg med hver eneste dag ;) Og det funker!

Anonym poster: c928b3856e73a2407692f1afe0ca5e70

Hei du,

Ja, jeg har tenkt litt på det. Da jeg gikk ned flere kg for noen år siden hadde jeg aldri hørt om vektklubb.no og lignende steder. Jeg gikk ned ved å kutte litt på kcal inntaket, trente med litt høyere intensitet og spiste sunt og variert. Jeg blir litt "lei" av å føre dagbok hver dag. Akkurat nå så går det greit, men jeg tenker ofte; hvorfor ikke bare slutte...Det jeg da er redd for er at jeg vil spise flere kcal enn jeg gjør pr. dagsdato og/eller spise sjeldent og mye...Hvis du forstår meg :)

Ts!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg kan fortelle om min erfaring selv om det kanskje ikke er særlig oppløftende.

Nå i vår levde jeg supersunt. Jeg spiste regelmessig - i riktige mengder, trente mye, kuttet ut mye av karbohydratene og spiste mer proteiner i stedet. Jeg levde stort sett på kokt egg, salater med grønnsaker og skinke, og middager bestående av kyllingfilet/fisk og grønnsaker. Skulle jeg kose meg spiste jeg havregrøt. Jeg lå i underskudd kalorimessig, og skulle sånn i teorien gått ned i vekt. Det gjorde jeg ikke, og etter månedsvis med hard jobbing med kostholdet og treningen var det utrolig surt. Jeg hadde imidlertid tatt en del bilder av kroppen min før jeg startet det hele, så jeg tenkte at jeg kunne sammenlikne bilder isteden. Dette var også veldig nedslående. Jeg kunne ikke se NOEN forskjell på før og etter bildene i det hele tatt.. Dette var nok for å få min utålmodige sjel til å miste motivasjonen.

Så kom en periode der ting ble litt vanskelig og hektisk. Det ble ikke særlig faste måltider, jeg begynte å spise karbohydrater igjen (massevis i forhold til før), jeg spiste ikke særlig sunt og fikk ikke tid til å trene. Jeg gikk kanskje i kaloriunderskudd, men jeg telte ikke så jeg aner i grunn ikke. Uansett så merket jeg endringer, og etter noen uker steg jeg på vekta og kunne konstatere at jeg hadde gått ned 4 kg. Jeg tenkte med meg selv at nå skal jeg ta noen bilder for å se om det er noen forskjell, og det var det. Jeg ser mye slankere ut på de siste bildene, noe jeg også kan se i speilet.

Jeg synes ærlig talt det er rart. Her spiser jeg supersunt og trener rumpa av meg, og så merker jeg ikke forskjell. Men når jeg spiser helt feil så får jeg resultater..

Jeg er heller ikke overvektig. Vil bare gå ned litt for å bli så slank som jeg foretrekker å være.

Men jeg tror ikke helt på den der kalorier inn vs kalorier ut. Jeg tror det er en fin grunnregel. Men samtidig så tror jeg at det er så mye om kroppen som vi mennesker ikke har forstått helt enda, så det blir helt tullete å være bastant.

Anonym poster: 0d0b0752c7896d8cf03b2f4d6fd8ab5b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje lå du for mye i underskudd?

Jeg vet noen her inne hevder at kroppen ikke går inn i sparemodus, men eksperter som Cathrine Borchsenius sier i alle fall at det gjør den i boka "Litt letter" som hun har gitt ut sammen med blant annet Jill Jahrmann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BESTE SLANKERÅD: LYTT TIL KROPPEN DIN! Den vet bedre enn både deg og alle slags slanke-eksperter.

jeg er 30 år. Jeg gikk også etter Grete Rhode sine kalorianbefalinger uten å gå ned. Håpløst. Har også prøvd lavkarbo osv.

Siste 10 mnd har jeg spist normalt.(les: normalt for meg) Ikke kuttet ut matvaregrupper eller noenting. Bare sluttet å spise når jeg ikke er sulten lengre. Sakte men sikkert dalte suget etter mye mat, regner med magesekken har krympet inn litt. Og suget etter søtsaker melder seg sjelden å når det gjør det spiser jeg bare litt så er det nok.

MEN HER ER FORSKJELLEN: Jeg ligger daglig på rundt om 1000 kcal!!! Da har kroppen min fått det den vil ha. Jeg fungerer optimalt og kiloene forsvinner, men det går saaakte. Kan ta meg en langhelg med alkohol, mat og hva jeg vil uten at vekta går opp ett gram.

Jeg er så drittlei av å høre om at en MÅ spise så og så mye. Vet dere hva, det er faktisk inviduelt hvor mye kroppen trenger. Jeg fester jamnt over en gang i uka også så får en dag med stort kalori inntak uten at det gjør skade overhodet.

Det er så deilig å bare ha sluttet med det jævla slankehysteriet å heller bare lytte til hva kroppen min vil ha. Samtidig som jeg blir gradvis slankere. Jeg bryr meg ikke overhodet om at det går tregt, for i det minste så spretter jeg ikke oppigjen bare jeg kikker på sjokolade eller pizza. Å har jeg lyst på feks. pizza så tar jeg ett stykke.

I`m FREE!!!!

Endret av lashara
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...