Frøken Smillas fornemmelser

[Frøken Smilla]

Uff, det hørtes fryktelig slitsomt ut Skjønner veldig godt at du måtte avlyse venninnedate da. Sånn må det jo bare bli noen ganger når man har småbarn. Hva er det som gjør at du har en helvetesuke i vente (hvis du vil skrive noe om det, da )? Hørtes ikke gøy ut.

Kan forøvrig tenke meg at det må ha vært skikkelig tøft å være i eksamensoppløpet og full jobb samtidig som du var i starten av svangerskapet, ja Ikke rart at kroppen sa fra litt da!

Jeg er jo en av disse som har en "resirkulert mann", og neste uke skal han og hans tenåring (min "bonustenåring") på ferie. De har vanligvis en sånn tur bare de to i tenåringens høstferie, men fordi den i år kolliderer med mannens permisjon, tar de den i sommer i stedet. Vi så vel ikke for oss at jeg skulle være SÅ sliten nå da det ble bestemt, og jeg ser jo nå at det er langt fra optimalt at jeg skal være alene en uke. Samtidig er det for sent å avlyse, og noen ofre må man gjøre når familiekonstelasjonen er som den er. Skjønt, akkurat nå føler jeg vel litt at jeg står for all ofringen ... Og martyrrollen kler meg dårlig, så det må jeg slutte med!

I morgen skal jeg egentlig på en reunion. Jeg har gledet meg i måneder! Møte gamle venner, pynte meg, drikke vin, være bare Smilla. Men nå vet jeg ikke om jeg orker ... Bare det å skulle ordne seg, kjennes som et ork -for ikke å snakke om den mengden foundation som må til for å skjule de blå ringene under øynene Å drikke vin frister minimalt, for det første fordi jeg vel kommer til å gå i bakken av ett glass, og for det andre fordi jeg da må reise kollektivt, noe som også innebærer å gå et par km til/fra toget. Og sist, men ikke minst: det å skulle være oppe lenger enn til klokken 21, virker som en umulighet. Jeg vil ikke melde avbud, men jeg fatter ikke hvordan jeg skal orke festen

Jeg er ikke egentlig en sytedame, men akkurat nå for tiden er det lite overskudd til å finne lyspunktene. Det plager meg at jeg er sånn. Æsj!

[Euphorbia]

Vil følge med litt her jeg

Kan jo hende at den festen er det som skal til for å få en liten energi-boost, når du først kommer dit? Få litt tid uten barn og alt det der. Sånn føler jeg det i allefall. Selv om min lille ikke er like gammel som din kjenner jeg igjen mye av det du skriver om å være sliten (i perioder i allefall, allerede ) og da er det fantastisk å få et ørlite avbrekk, selv om det krever at jeg må "gjøre noe" (les: stelle seg, dra ut osv..)

Er det forresten ikke litt det dagboken er til? Syte litt og klage litt, og tømme lageret for frustrasjon?

[Frøken Smilla]

Vil følge med litt her jeg

Kan jo hende at den festen er det som skal til for å få en liten energi-boost, når du først kommer dit? Få litt tid uten barn og alt det der. Sånn føler jeg det i allefall. Selv om min lille ikke er like gammel som din kjenner jeg igjen mye av det du skriver om å være sliten (i perioder i allefall, allerede ) og da er det fantastisk å få et ørlite avbrekk, selv om det krever at jeg må "gjøre noe" (les: stelle seg, dra ut osv..)

Er det forresten ikke litt det dagboken er til? Syte litt og klage litt, og tømme lageret for frustrasjon?

Hei!

Vet du, jeg har helt glemt å svare deg, men det er faktisk langt på vei din fortjeneste at jeg kom meg på festen på lørdag. Og du hadde HELT rett, det ga energiboost av en annen verden! Det var helt fantastisk å bare drikke cava og skravle og le en hel kveld. Må gjøre ting uten baby litt oftere, dette var andre gang på drøyt 9 måneder ...

[Frøken Smilla]

Helgen kom og gikk, og var fantastisk. Å møte igjen gamle venner og oppdage at det var som i går vi traff hverandre, er bare herlig. Jeg hadde kjole (uten gulp!), utslått hår, sminke på og cava i glasset. Fantastisk!

Det var dog ikke like fantastisk at mannen og bonustenåringen dro på ferie i går morges. Sees søndag, liksom ... Altså, jeg unner dem det, de trenger litt alenetid, men det er ikke til å legge skjul på at timingen er shitty. Jeg har ørlittegrann mer overskudd etter at mannen tok morgenene både lørdag og søndag (søvn er undervurdert!), men nå har jeg jo fått alle senebetennelsers mor i begge håndleddene, og alt av løft og vridninger og belastninger er kvalmende vondt. Får betennelsesdempende både piller og gel, og kan ta smertestillende. Sistnevnte har jeg foreløpig holdt meg unna, men når det er så vondt å smøre på gelen at jeg blir uvel, er det kanskje på tide å hente den frem?

Alene-hjemme-tid ga meg muligheten til å sjekke ut Netflix og Orange Is The New Black, da. Og jeg er HEKTA! Så tre episoder etter at Liten la seg i går, og da måtte jeg tvinge meg til å legge iPaden bort så jeg fikk meg litt søvn. Da han våknet 5.40 i morges, angret jeg litt på den siste episoden ...

Liten har endelig begynt å like og ligge litt alene og leke, hvilket gir mor mulighet til å drikke kaffe i fred. Nå har han ligget i 20 minutter, og det begynner å røyne på. Jeg har lovet meg selv at jeg skal jogge nå på morgenen, og skal straks hive ungen i den langt-fra-optimale-joggevognen (en Emmaljunga) og ta en tur. Den buksen jeg tok på meg i går, ga et hint om at det er på tide igjen ... Har ikke jogget med vogn før, så dette kan bli interessant.

[Euphorbia]

Så utrolig deilig at du fikk noe godt ut av festen! Det gjør virkelig at man føler seg som et bedre menneske. Håper ikke det blir for lenge til neste gang. Man må nesten prioritere sånne avbrekk iblant så man ikke går på veggen.

Uff, senebetennelse er noe dritt. Bare gå på med smertestillende. Ingen har glede av at du lider deg gjennom dagen mer enn nødvendig! God bedring

Hvordan gikk joggeturen? Litt nysgjerrig, for jeg har alltid sett for meg jogging med vogn er en liten utfordring, (ikke noe for meg iallefall.. tror jeg..) også ser det litt stressende ut?

[Gjest Hayati]

Så bra du dro på festen!

Håper denne uken seiler av sted så du har mannen hjemme igjen!

Jeg gadd ikke å kjøpe en dyr joggevogn, så jeg slo til da det var salg på jollyroom.no og betalte 1095 kr når det var salg på North Jogger. Bra til vårt bruk, vi er ikke akkurat noen toppidrettsutøvere Og de gangene snuppa, som hater vogner, har sovet i vogn har det vært i joggevognen som rister

[Frøken Smilla]

Woho, etter drøyt fem år på KG, har jeg skjønt hvordan man multisiterer! Heh ...

Så utrolig deilig at du fikk noe godt ut av festen! Det gjør virkelig at man føler seg som et bedre menneske. Håper ikke det blir for lenge til neste gang. Man må nesten prioritere sånne avbrekk iblant så man ikke går på veggen.

Uff, senebetennelse er noe dritt. Bare gå på med smertestillende. Ingen har glede av at du lider deg gjennom dagen mer enn nødvendig! God bedring

Hvordan gikk joggeturen? Litt nysgjerrig, for jeg har alltid sett for meg jogging med vogn er en liten utfordring, (ikke noe for meg iallefall.. tror jeg..) også ser det litt stressende ut?

Takk for god bedring-ønske Det er null bedring å spore, men håper og tror det blir bra nå som mannen er tilbake og kan ta mesteparten av løftingen.

Joggeturen med Emmaljungavognen var fryktelig tung. Før jeg ble gravid, jogget jeg 5-10 km jevnlig, men det siste året har det vært mer så-som-så med løpingen. Men med bukser som strammer, og påmeldt et løp med en venninne i september, er det ikke lenger noen kjære mor. Så jeg stappet ungen i vognen, og siktet meg inn på den korte ruta. Halvveis innså jeg at det ble for tungt, det er mye stigning her, og tok en kortere, men brattere vei hjem. 4 km med 13 kg vogn og 8,5 kg baby foran meg på 25 minutter, sier jeg meg sånn høvelig fornøyd med. Men ååååh, så tungt det var å løpe med den vognen?!

Så bra du dro på festen!

Håper denne uken seiler av sted så du har mannen hjemme igjen!

Jeg gadd ikke å kjøpe en dyr joggevogn, så jeg slo til da det var salg på jollyroom.no og betalte 1095 kr når det var salg på North Jogger. Bra til vårt bruk, vi er ikke akkurat noen toppidrettsutøvere Og de gangene snuppa, som hater vogner, har sovet i vogn har det vært i joggevognen som rister

I skrivende stund ligger mann og tenåring og sover, de kom hjem i natt. Uken har gått over all forventning, sikkert mye fordi jeg har lagt meg før 21 hver kveld

Jeg har fått låne en Mountain Bouggi(?) av svigerinnen min, og skal forsøke den på joggetur om en liten stund. Den er betydelig lettere enn vår vogn, og som trehjulinger flest veldig lettstyrt. Forhåpentlig går det lettere

[Kake-Kari78]

Lenge siden jeg har vært innom her, nå! Har hatt en drøy uke med ferie, så da har verdensveven blitt litt nedprioritert

Så spennende med kjlot av joggevogn Før jeg ble gravid med førstemann løp jeg veldig mye, og jeg var såvidt kommet ordentlig i gang igjen med løping nå i våres, men så fikk jeg treningsforbud pga foranliggende morkake (foran livmorhalsåpningen) som førte til blødninger. Men med joggevogn kunne jeg jo kanskje ha kommet i gang så smått igjen allerede til høsten (eller, mulig det er litt optimistisk, neste vår er nok mer realistisk ) Du må oppdatere her når du har testet det ut med Mountain Buggeyen!

Skjønner forøvrig at forrige uke føltes litt som en helvetesuke, ja, men du kom deg greit gjennom det likevel? Nå er det jo i hvert fall overstått, noe som vel må føles herlig

[Strikkemamma]

Så fin dagbok du har:) her vil jeg følge med

[Frøken Smilla]

Dagene går i ett! Og når jeg omsider har tid til å sette meg ned uforstyrret en stund, faller valget til aktivitet på å se litt mer av Orange is the new Black. Har til nå sett hele sesong 1, og de ni første episodene av sesong 2. Hoi!

Helvetesuken min gikk over all forventning. Som jeg sa til min mor: bare man legger lista lavt nok, går det meste Neida, vi hadde det fint. Ikke for mye på programmet, litt "low key" på krav til egen middag/turfrekvens/aktivitetsprogram, og at mor la seg i 21-tiden hver kveld, gjorde sitt. Men jaggu var det godt å få mannen hjem igjen!

Jogging, ja. Jeg fikk en tur med lånt trehjuling før mannen kom hjem. Jo da, den var lettere enn å løpe med Emmaljunga'n, men fortsatt griiiisetungt. At jeg hadde gått en 11 km tur med vogn dagen før, gjorde vel også sitt til at bena var tunge som fy. Det var ikke gøy, og ga meg mild panikk når jeg tenkte på løpet i september.

Etter at mannen kom hjem igjen, har jeg hatt et par turer uten vogn, og er litt mer beroliget. Det kan virke som vognløping har gitt resultater, for jeg løper ulike distanser markant raskere og med færre anstrengelser enn før. Det er helt ok å kjenne på. Har ikke våget meg på mila ennå, men har en plan om å jogge annenhver dag fremover, så da blir det vel noen langturer også på sikt. Må finne en runde, da, for jeg blir mentalt litt satt ut av å måtte snu og løpe samme strekning tilbake ... Demotiverende, liksom.

Liten har fått to tenner. Og vet å bruke dem. Når jeg ammer. Au! Blodig sår på brystvorten var IKKE på ønskelisten min ...

[Frøken Smilla]

Så fin dagbok du har:) her vil jeg følge med

Takk, takk -og velkommen

[Strikkemamma]

Hvor gammel er babyen din? Min holder også på med tenner. De har ikke brutt frem enda, men er nok like rundt hjørnet. Kan ikke si jeg gleder meg til å få blodpupp, men er jo så søtt med tenner daaa.

[Frøken Smilla]

Hvor gammel er babyen din? Min holder også på med tenner. De har ikke brutt frem enda, men er nok like rundt hjørnet. Kan ikke si jeg gleder meg til å få blodpupp, men er jo så søtt med tenner daaa.

Liten er snart 10 måneder, men vi har trodd tannfrembruddet var "rett rundt hjørnet" fra han var fire måneder, så ...

Her holdt naboens tenåringsbarn på på trampoline til ca midnatt i natt, med hoiing og latter. Å lukke vinduet i tropenatten var lite fristende, men i 23.30-tiden gjorde vi det allikevel. Da Liten våknet 5, og for øvrig endte med å starte dagen da, hadde jeg derfor 5,5 timers dårlig søvn bak meg. Resultatet har så langt vist seg å være et skrikende behov for kaffe, en latterlig tung joggetur, hodepine og frynsete tålmodighet med mannen. It's gonna be a long day ...

Kan man for øvrig gå bort til naboene og prate med dem om den trampolinen uten å bli stemplet som nabolagets bitch? Det er helt greit at de hopper, altså, men er det ikke vanlig folkeskikk å være stille etter 22? Vi bor tett.

Det kan virke som den intense varmen vi har hatt de siste dagene, er på retrett. Jeg er egentlig glad i varme, jeg, men tropevarme + baby har ikke vært en god kombinasjon. Hvis vi kunne få 20 grader og litt skyer noen dager nå, tror jeg det hadde vært fint.

[Frøken Smilla]

Lenge siden jeg har vært innom her, nå! Har hatt en drøy uke med ferie, så da har verdensveven blitt litt nedprioritert

Så spennende med kjlot av joggevogn Før jeg ble gravid med førstemann løp jeg veldig mye, og jeg var såvidt kommet ordentlig i gang igjen med løping nå i våres, men så fikk jeg treningsforbud pga foranliggende morkake (foran livmorhalsåpningen) som førte til blødninger. Men med joggevogn kunne jeg jo kanskje ha kommet i gang så smått igjen allerede til høsten (eller, mulig det er litt optimistisk, neste vår er nok mer realistisk ) Du må oppdatere her når du har testet det ut med Mountain Buggeyen!

Skjønner forøvrig at forrige uke føltes litt som en helvetesuke, ja, men du kom deg greit gjennom det likevel? Nå er det jo i hvert fall overstått, noe som vel må føles herlig

Kom til å tenke på deg; hvordan er formen din i sommervarmen?

[Kake-Kari78]

Oi, hørtes utrolig slitsomt ut med hoiende barn på trampoline rett utenfor så sent om kvelden Jeg tror definitivt jeg hadde gått bort og sagt i fra, ja, om ikke annet så kan man jo, når man har småbarn, alltids skylde på at den lille ikke får sove eller lignende Jeg synes i hvert fall at folk ofte i større grad aksepterer "tilsnakk" hvis det er fordi man må ta hensyn til en baby enn hvis det er på grunn av voksne mennesker.

Vet ikke hvor dere bor, men her vi bor skal i hvert fall været bli vesentlig dårligere denne uken,

så hvis dere er "heldige" blir det kanskje både litt kjøligere i lufta nå, samt litt mindre fristende for tenåringsbarn og holde på ute til langt på natt også!

Formen min er heldigvis fortsatt fin, merker ikke noe til plager av varmen i det hele tatt, faktisk! (Og sånn var det sist svangerskap også, vi var på Sicilia da jeg var i uke 31, og selv om temperaturen hver dag var på rundt 35 grader hadde jeg det helt supert, og bare koste meg!) Føler meg kjempeheldig som har forholdsvis lette (i hvert fall foreløpig) graviditeter

[Frøken Smilla]

Hoi, glemte visst litt at jeg har dagbok her, jeg. Eller, jeg glemte vel ikke egentlig det, men jeg sitter mest på nettbrettet for tiden, og å skrive på det er jeg ikke så glad i. Det går for sakte. Jeg behersker jo touchmetoden, og er i all beskjedenhet ganske så rask når jeg skriver på pc, men pc + baby er ikke den enkleste kombinsjonen, så da blir det altså ipaden så lenge Liten er våken. Og som den kladdeladeren han er, med sine halvtimeslurer, har det ikke blitt mye tid til annet enn sporadisk kommentering her inne. I tillegg hadde vi en liten miniferie uten nettilgang, så da ble det stille.

Trampoline-update først:

Etter nok en natt med trampolinegledeshyl fra 23.30 til 02, gikk jeg dagen etter over til naboen. Opprinnelig tenkte jeg å prate med tenåringene bare, da de var på trampolinen igjen, men innen jeg fikk på meg skoene og kom meg rundt huset, hadde de gått inn. Jeg måtte derfor ringe på. Mor og far åpnet, og sønnen i huset stod innenfor. Jeg var blid og hyggelig, sa at det var veldig trivelig med liv i gata (det ER det!), og at jeg skjønner at trampoline er stas, men ... fortalte om Liten, om lite søvn, og spurte om de kunne la være å hyle og rope så mye når de var der etter 23. Jeg sørget for å flette inn at jeg gjerne legger meg i 21-tiden, men at jeg jo ikke forventet at det skulle være stille SÅ tidlig Far så helt himmelfallen ut over at det hadde vært trampolinehopping så sent, og gjentok flere ganger at "det er ALTFOR sent!". De var glade for at jeg sa i fra fremfor å irritere meg, og vi skiltes i minnelige former Siden det har det ikke vært noe trampolinehopping. At all. Nå har jeg ikke sett tenåringsgutten, så kanskje han er på ferie, men foreldrene er hjemme. Håper jo ikke at det ble nedlagt totalforbud mot den trampolinen, det var jo ikke min intensjon. Deilig er det, åkke som

Ferie, ja.

Vi tok oss jo en liten miniferie (langhelg) på fjellet. Hotellanghelg <3 Med baby innebærer det jo fortsatt tidlige kvelder og ditto morgener, men du skal ikke undervurdere "change of scenerey", altså! Nå klarte jo jeg å bli sørpe forkjøla dag en, da, trolig fordi jeg dagen før var litt ivrig på aircondition i bilen da jeg kjørte til butikken. Potte tett, sår hals og feber Det henger fortsatt i, men nå er feberen og halsen erstattet med en djevelsk hoste. Tørrhoste. I natt tror jeg at jeg må ha holdt naboer og alt våkne med den hostingen, de nærmeste naboene er det i alle fall fortsatt stille hos, og nå er det jo laaaaangt på dag

Sykdom og latterlig høy varme ute har ført til at vi har holdt oss mer eller mindre inne hjemme etter at vi kom tilbake. Liten vil jo helst kun sove i vogn på dagtid, og det var blitt en utfordring, all den tid han har blitt våt av svette etter kun kort tid. I utgangspunktet er han jo ikke en fyr som sover lenge av gangen på dagtid, men i denne varmen har det blitt redusert ytterligere. Trøsten får være at han sover 12 timer strak om natten, men bare hvis han legges klokken 18.15. Vi øynet muligheten for en senere morgenstund, og prøvde å legge ham 19 i stedet. Det tryna spektakulært, og vi startet (igjen) dagen før 5, med grisetrøtt og grinete unge ... Så da justerer vi livet etter det: han legger seg 18.15, sover til 6.15, vi legger oss 21.30 og sover til 6.16

Om en times tid skal jeg og Liten på lunsj til en barselgruppevenninne. Hun lokker med kaffe, aircondition og plaskebasseng. Det blir bra!

[Kake-Kari78]

Så godt at det løste seg med trampoline-bråket, og at det løste seg på en såpass hyggelig måte også! Enig i at det er greit å holde seg inne med naboene ja, her vi bor er det også veldig gode naboforhold, og jeg synes det er så koselig

Og det hørtes deilig ut med en liten hotellferie, kan man spørre om hvor dere var? Men kjipern at du skulle bli syk akkurat da, får håpe det ikke blir veldig langvarig!!

Kos dere med lunsj og bading (for Liten, i hvert fall!), det hørtes ut som den perfekte aktiviteten på en varm sommerdag

[Frøken Smilla]

Så godt at det løste seg med trampoline-bråket, og at det løste seg på en såpass hyggelig måte også! Enig i at det er greit å holde seg inne med naboene ja, her vi bor er det også veldig gode naboforhold, og jeg synes det er så koselig

Og det hørtes deilig ut med en liten hotellferie, kan man spørre om hvor dere var? Men kjipern at du skulle bli syk akkurat da, får håpe det ikke blir veldig langvarig!!

Kos dere med lunsj og bading (for Liten, i hvert fall!), det hørtes ut som den perfekte aktiviteten på en varm sommerdag

Gode naboforhold er gull verdt! Vi har litt av hvert her, vi, da ... Stort sett supre naboer, men én som er litt vanskelig å forholde seg til, med mye skjelling og smelling -eller "mye oi for lite", som Atle Antonsen sier

Hotellferie var deilig, ja, ikke minst det å slippe å tenke på matlaging, klesvask, husvask etc. Med fare for å bli veldig gjenkjent: vi var på et såkalt geocachingsevent på Savalen i Nord-Østerdalen. Veldig trivelig, da vi møte mange venner og kjente på sånne treff, samtidig som vi får hatt litt familietid også

Nå har jeg akkurat trillet hjem fra lunsjvisitt. Og det er nesten så jeg kaster meg oppi plaskebassenget til Liten! Hadde det ikke vært for aircondition og svale 20 grader innomhus hadde jeg kanskje gjort det da jeg var på besøk i sted, etter å ha gått opp verdens bratteste bakke med solsteken i ryggen

Hvordan takler du varmen?

[Kake-Kari78]

Geocaching ja, en venninne av meg og samboeren hennes er veldig ivrige på det, og det virker jo faktisk veldig gøy Har bare aldri fått somlet meg til å bli med henne på det, selv om hun har spurt flere ganger.

Det går heldigvis veldig fint med meg i varmen, jeg har ikke vann i kroppen eller noe (bare en teit, lite samarbeidsvillig morkake - og den har jo ingenting med varmen å gjøre), så jeg bare koser meg med skikkelige sommertemperaturer! Det blir tidsnok kaldere igjen...!

[Frøken Smilla]

Herlighet, nå er det jammen lenge siden jeg skrev her! Det er på tide å blåse støv av dagboka, tror jeg.

I Smillaheimen går ting fremdeles sin (skjeve) gang. Liten er ikke lenger så liten, men en svært mobil barnehagegutt på drøyt året. Sovingen er det fremdeles så-som-så med; han sover om natten, men våkner i 4-5-tiden og sutrer. Hvis jeg går inn, eskalerer det til vilt sinne. Hvis pappa'n går inn, roer han seg på sekunder ... Kjenner at jeg nesten blir litt fornærmet over det der, altså, all den tid jeg har brukt på å få den ungen til å sove En annen utfordring er jo at dersom han våkner etter 5 (men før 6, som er definisjonen på "morgen" i min bok), så er det ikke snakk om at han vil fortsette å sove. Og 05.05 ER for tidlig!! Vi er nå inne i vår 15. måned med oppstykket søvn, og jeg må innrømme at det går på stumpene løs. Jeg kan bekrefte forskningen som sa at søvnmangel får størst utslag på psyken. På dager der det er som verst, har jeg et vell av krisetanker om alt fra samlivsbrudd til at Liten skal dø(?!) i barnehagen (and everything in between). Heldigvis fikk jeg i permisjonen god hjelp fra en psykolog (jeg hadde et snev av fødselsdepresjon), og har gode strategier for å rasjonalisere bort slike tanker, men det er slitsomt læll. Fysisk preger det meg også, merker jeg: jeg orker fryktelig lite, og trening er et ork. Når jeg først kommer meg på trening, går det greit, men det der å komme seg dit ... For å si det sånn: det frister uendelig mye mer med sofa og Netflix altså. Målet frem til jul er å klare å trene en dag i uken. Så får vi ta etter jul når den tid kommer.

Barnehagestart har for øvrig vært en utfordring for oss, som for alle andre, tipper jeg. Hyl og skrik i lange tider. Han protesterte på sitt vis en stund, ved å nekte å sove i barnehagen ... Oh joy! Det har heldigvis gått over. Vi har også vært gjennom første runde med sykdom, både feber og ørebetennelse, og er nå på runde to med forkjølelse (på under en måned?!). Selv trodde jeg at mitt immunforsvar var som Fort Knox etter 10 år i barneskolen, men neida. Ett år i permisjon var tydeligvis nok til at jeg ikke bare får alt Liten drar med seg fra barnehagen, men også alt elevene mine har. Og denne høsten har det vært et absurd antall forkjølelser. Jeg har vel vært forkjølet mer eller mindre konstant fra midten av september, tror jeg, og jeg ER SÅ LEI! Senebetennelsen jeg sutret over sist, er heller ikke bedre. Eller, dvs, venstrehånden er. Det hjalp å ikke være med Liten 24/7, tydeligvis. Men venstrehånden er til gjengjeld verre enn noen sinne, og diverse piller og ulike behandlinger hos manuellterapaut har ikke hatt noe særlig effekt, så nå er det mulig det blir operasjon

Å være tilbake i jobb er en snodig greie. På en måte er det som om tiden har stått stille det året jeg var borte, samtidig som mye har skjedd. Hverdagen på jobb er latterlig hektisk, og kravet til dokumentasjon av alt, viktige som uviktige ting, synes bare å øke. Jeg frustreres over at jeg ikke har tid til å lage de gode oppleggene lenger, for tiden går med til mer eller mindre meningsløse møter om nye registreringsskjemaer eller nye pedagogiske vinder vi skal omfavne og hylle ... I forrige uke freste jeg til en kollega at "skolen er ikke et blivende sted!", og gjorde et kjapt søk på finn etter andre jobber. Samtidig er det å undervise jeg brenner for, og jeg ønsker ikke å bytte til en jobb som bare er "helt ok". At jeg har en klasse i år som er helt fantastisk, veier også opp for det meste og enda litt, så jeg må bare lære meg å leve med en del av disse skjemaene, tror jeg

Julen står for døren, og i motsetning til tidligere år ligger vi litt godt an i år. Vi har blitt fryktelig strukturerte på ganske mange fronter etter at hverdagen begynte. Det hadde jeg rett og slett ikke trodd, det er jo noe med gamle hunder og nye triks og sånn, men jaggu har det blitt sånn. Det har også påvirket juleforberedelsene, og vi har nå en plan -OG har begynt å handle inn. Julekort er bestilt, hentet, skrevet og klare til sending også. Det er sånn jeg har pleid å gjøre i romjulen før, det Selve julefeiringen ser ut til å bli et maraton. For å være helt ærlig, kunne jeg vel heller tenke meg å fysisk løpe et maraton enn å gå på den julerunden vi får, men sånn er det vel bare når vi har mye familie med mange tradisjoner. Aller helst skulle jeg hatt julaften her hjemme, jeg, men bare mannen og Liten og bonustenåringen og meg, men med en mann som er oppvokst med litt flere i familien og med litt mer juletradisjon enn meg -og en tenåring med sterke meninger om saken- la jeg ikke ned noen voldsomme protester mot det som endte som julefeiringen. At jeg selv ikke gleder meg til jul kan jeg dog leve med, etter at tenåringen erklærte at "i år er første gang på mange år at jeg gleder meg til jul!"