Gå til innhold

Vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Ønsker barn snart


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Du kan ikke konkludere med det,kun basert på din mors historie. Det trenger ikke være slik at du arver hennes vanskeligheter mtp å bli gravid. Men dette er jo greit å få utredet hos lege.

Anonymous poster hash: 0af24...eca

Altså,å konkludere med at det er for sent å bli gravid som 35-åring.

Anonymous poster hash: 0af24...eca

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du kan ikke konkludere med det,kun basert på din mors historie. Det trenger ikke være slik at du arver hennes vanskeligheter mtp å bli gravid. Men dette er jo greit å få utredet hos lege.

Anonymous poster hash: 0af24...eca

Jeg burde kanskje nevne at jeg har endometeriose. Samme som min mor.

-TS

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje nevne at jeg har endometeriose. Samme som min mor.

-TS

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Vet han hvilken betydning dette kan ha i forhold til det å bli gravid? Har dere fått snakket noe mer sammen? Han må kunne diskutere det med deg på en voksen måte synes jeg.

Anonymous poster hash: 87766...08f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

At din mor slet med å bli gravid etter 25 år, kan være tilfeldig, eller årsakene kan være ikke-arvelige. Så vil ikke tro dette vil ha noe å si for deg (utifra informasjonen du kommer med i hovedinnlegget).

Du må jo rett og slett bare prate med ham, og kreve et skikkelig svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be ham bli med til legen, så han kan få realitetene forklart. Det gjorde en jeg vet om, og så ble det barn ;)

Anonymous poster hash: ab16f...f40

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ikke nevn det mer. Bli gravid ved et "uhell". Problem solved.

Nei

Det er en grusom måte å lure andre mennesker på, de som gjør slikt burde ikke få barn

Anonymous poster hash: c6c9c...c66

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

Ikke nevn det mer. Bli gravid ved et "uhell". Problem solved.

Det er respektløst, og IKKE grunnlag for et godt forhold. Hadde du likt at en annen tok en så stor avgjørelse for deg? Jeg hadde i alle fall aldri stolt på den personen igjen, om jeg var mann og noen hadde gjort noe sånt mot meg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje nevne at jeg har endometeriose. Samme som min mor.

-TS

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Hvis det kan være en trøst så har jeg endometriose, men fikk 3 barn fra 31 og oppover :) Det tok ca et år å bli gravid første gang, de neste 3 gangene (en SA) tok det bare 3-4 måneder.

Føler veldig med deg, og skjønner godt den altoppslukende lengselen og tankene du går med rundt det å ville bli mamma. Jeg tror ikke dette er så bra for forholdet deres om det ikke blir en avklaring innen en viss tid.

Jeg og mannen min var sammen i mange år før vi begynte å snakke og å få barn. Vi byttet på å være den skeptiske og negative og den ivrige og "klare", så vi kan begge kjenne oss igjen i dere to.

Tror litt tålmodighet fra din side, en alvorsprat om en stund, og et ønske om "klart svar" til deg, er det som skal til.

Masse lykke til :)

Anonymous poster hash: b6acf...d6c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er respektløst, og IKKE grunnlag for et godt forhold. Hadde du likt at en annen tok en så stor avgjørelse for deg? Jeg hadde i alle fall aldri stolt på den personen igjen, om jeg var mann og noen hadde gjort noe sånt mot meg.

Jeg hadde bare holdt kjeft og ikke sagt noe og latet som det var et uhell :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sagt fra at dette er noe jeg trenger å lufte ut skikkelig. Feks "Stian, jeg trenger å snakke litt om fremtiden og barneønsket mitt. Men jeg skjønner det om det ikke passer for deg nå. Fint om du kan si fra om det passer for deg å lufte dette emnet litt en av de neste dagene. Jeg skal ikke mase på deg, men jeg har et behov for å forklare meg litt."

Da er ballen hos ham og han får en sjanse til å tygge på at dette er noe som opptar deg og uten at du bondefanger ham for å snakke om et ganske alvorlig emne når han kanskje er sliten eller skikkelig i humør til å se tre repriser av Family Guy uten å tenke på noe viktig. Om han ikke tar det opp etter en uke ville jeg minnet ham på det.

Jeg gjorde dette med min, etter en brysk reaksjon som du fikk. Jeg bare sa at dette MÅ vi snakke om, men at jeg gjerne kan vente til det passer for ham. Da passet det for ham samme dag, for som mannfolk flest så ville han ha dette ut av verden. Da fikk jeg forklart litt mine tanker og ønsker, samt mine behov. Som å forklare at jeg ikke vil bli for gammel som førstegangsmor, at jeg trenger mer enn "snart" men en tidslinje som "Ikke før neste sommer" eller "ikke før om fem år minst", slik at jeg vet hva jeg skal forholde meg til og slipper å gå rundt og håpe og håpe på noe som ikke vil skje. Jeg ville bare ha klar tale. Vi snakket mye den kvelden, og ble enige om å starte prøving innen to år, dersom X og Y (tenk jobb/bolig eller lignenge) var på plass innen da.

Enden på visa var at HAN var den som tok opp at nå var alt på stell og vi kunne godt begynne å prøve... åtte måneder etter "to års"-avgjørelsen.

Masing er grusomt, og det å føle seg presset eller mast på er ikke gøy. Så understerk at du må få forklare deg, uten at du akter å presse ham eller mase.



Anonymous poster hash: 21e9c...48b
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

Jeg hadde bare holdt kjeft og ikke sagt noe og latet som det var et uhell :)

Og synes du det vitner om respekt for partner?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med graviditet :D

jeg skal tenke ut noen gode argumenter, kanskje han forstår :)

jeg har sagt til han at jeg skal slutte på pilla til høsten, pga depresjon og mye humørsvingninger. Det var greit for han, men da må vi bruke kondom, sier han. Får krysse fingrene for at han blir med på det snart og at det går like bra med meg som meg deg :)

-TS

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Hvis din samboer, TS, har sagt dette, så er det vel ikke vits i å stresse mer nå? Det at du slutter på pillen og han må begynne å ta ansvar er vel på tide når han er +30? Prøv det ut en stund, og se hva somskjer ;-)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Tusen takk for svar og erfaring, alle sammen :) jeg får prøve å ta det opp igjen om en stund. Til vinteren eller noe :) jeg slutter jo som sagt på pilla til høsten, som han jo vet. Får se om han kommer med noen forslag da. Han vet hvertfall at jeg ikke klarer tanken på et barnløst liv. Får håpe på det beste :) kan ikke gjøre noe mer enn å håpe. Har hvertfall ikke tenkt til å lure han, som noen foreslo her.

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her igjen.

Jeg prøvde å ta det opp igjen nå. Han svart bare "slutt med deg", som i at jeg skal slutte å snakke om det.. :(

Nå tør jeg ikke spørre mer. Han blir bare sur..

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Siden du ønsker deg barn og den biologiske klokken din tikker, blir han pent nødt til å gi et skikkelig svar, så du i det minste har muligheten til å finne en mann som faktisk vil ha barn.

Anonymous poster hash: 73e3b...86b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med graviditet :D

jeg skal tenke ut noen gode argumenter, kanskje han forstår :)

jeg har sagt til han at jeg skal slutte på pilla til høsten, pga depresjon og mye humørsvingninger. Det var greit for han, men da må vi bruke kondom, sier han. Får krysse fingrene for at han blir med på det snart og at det går like bra med meg som meg deg :)

-TS

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Gode argumenter er ikke "vi har alt på stell".

Gode argumenter er "jeg vet ikke helt om eller hvor lang tid det tar å få barn, vil du ha barn med meg nå du innse at vi ikke nødvendigvis har all verdens tid".

Ferdig med det.

Vi brukte den som "startskudd" for prøving- og begynte når jeg var 32 år(vært sammen siden tidlig 20år).

Du må jo ikke ha barn imorra, og om han går med på å vente 1-2 år med prøving så skal ikke det utgjøre et stort problem i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: c2964...345

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

TS her igjen.

Jeg prøvde å ta det opp igjen nå. Han svart bare "slutt med deg", som i at jeg skal slutte å snakke om det.. :(

Nå tør jeg ikke spørre mer. Han blir bare sur..Anonymous poster hash: f58e7...feb

Han vil rett og slett ikke ha barn. Så enten gjør du det slutt og jaktervpå en annen potensiell barnefar, eller du blir og lever livet uten barn.

Anonymous poster hash: c4b87...f19

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her!

Tusen takk for svar :)

Han sier han har lyst på barn, det har han sagt siden vi ble sammen. Han vet bare ikke når. Jeg har prøvd å fortelle at det haster hvis vi skal ha flere enn et barn, og at jeg er bekymret. Jeg har til og med sittet hos legen og grått pga dette. Litt pinlig :)

sist gang vi snakket om det, ble han veldig rar, lenge, han gikk å gnagde på det i flere mnd, for han "ville ikke bli pappa nå".

Får prøve å ta en runde til å se om han forstår, og spørre hva som må til for at han skal bli klar. får bare manne meg opp litt først, hehe :)

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Kutt ut denne mannen, han elsker deg ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han ikke elsker henne, kan man ikke konkludere med ut fra denne tråden. Han kan fint elske henne selv om han ikke ønsker å få barn.

Mannen min og jeg elsker hverandre svært høyt, selv om ingen av oss ønsker barn.

Samboeren til trådstarter har også vært tydelig på sitt ønske, syns jeg, både ved å si det rett ut, samt å gi beskjed om at hun gjerne må slutte på pillen, men da blir det kondombruk.

Anonymous poster hash: c4b87...f19

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Mikako

Jeg har en av samme sort. Han vil ha barn, "en gang i fremtida"..

Etter å ha vært kjærester i 10 år, satte jeg hardt mot hardt. Jeg slutta på p-piller i fjor sommer, og sa at alt ansvar for prevensjon er hans, siden jeg ønsker meg barn, men ikke han. Jeg gav han også et ultimatum: Enten love en konkret tid for start på prøving, eller la meg få sjansen til å gå videre i livet og finne meg en mann som faktisk vil ha barn. Snakka også om at det var dårlig gjort å skulle "lure" meg dypere og dypere inn i et forhold og et liv sammen med han, som kanskje ender i at jeg blir for gammel til å i det hele tatt bli gravid, og med det måtte gi opp det jeg ønsker mest her i livet. Mine ønsker er like viktige som hans, og etter 10 år med "gi" er det på tide å "få".

Han ville ikke gi slipp på meg, og satte en dato et år fram i tid slik han skulle få god tid til å forberede seg. Så nå i august blir vi faktisk prøvere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...