Gå til innhold

Vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Ønsker barn snart


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er i slutten av 20-årene og samboer i starten av 30-årene, vi har vært sammen i 4 år, eier leiligheten, er utdannet, har fast jobb, begge to, god inntekt og eier to biler.

Jeg har veldig lyst på barn snart, og vet ikke om jeg kan vente så mange år til, da min mor slet veldig med å bli gravid etter fylte 25 (min lillesøster er prøverørsbarn). Er livredd for at om jeg ikke får barn snart, så kommer jeg aldri til å få det heller. Jeg har alltid tenkt at meningen med livet er å få barn.

MEN jeg vet ikke hvordan jeg skal ta det opp med samboer. Jeg har spurt han flere ganger før, og hvis jeg spør igjen, er jeg redd for at han vil ta det som "mas". Han mener han ikke er klar til å bli pappa, men jeg skjønner ikke hva han venter på?! Vi har jo alt i boks. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta opp dette med han. Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan gå frem? Jeg vil ikke mase, men vil heller ikke vente så mye lenger.. Huff, jeg går konstant og tenker på dette om dagen. Er redd han skal bli oppgitt om jeg nevner det igjen.

Jeg vet at nøkkelen er å snakke sammen, og vi gjør det om absolutt alt annet, er bare dette temaet som er litt sårt for meg, og jeg er redd for en eventuell reaksjon.

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du må spørre. Rett ut. Si at det begynner å haste, forklar hvorfor. Hvis han ikke er klar nå blir han nok aldri klar. Dere må enten bare hoppe i det eller leve som barnløse til han eventuelt kanskje en dag er klar.

Anonymous poster hash: b3b13...09e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde iallfall forsikre deg om at han vil ha barn en gang. Og det innenfor x antall år. Er utrolig synd om han holder deg på vent også plutselig er du for gammel. Selv om det fortsatt er mange år til.. Jeg synes uansett 30 år er på tide og starte :) når alt er i boks som drt er hos dere

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare ønske deg lykke til og si at vi er flere :hug:

Jeg har rundet 30, vurderer stadig om jeg elsker denne mannen så sterkt at jeg skal gi slipp på mitt ønske om å bli mor. Han har hele tiden vært klar på at han vil ha egne barn, i starten fikk jeg tid (som feks må bare bli 30 først, skal se til høsten...) - nå er det bare "vet ikke når jeg blir klar"....

Føler vel snart han bør begynne å se dette med graviditet fra min side også- tror han tror vi har all verdens tid og at alt vil løse seg... Prøvd å motivere med alder, barnehageplass osv - men tror kanskje masingen virker mer mot sin hensikt - samtidig som det er umulig å ikke mase om noe som man tenker på mer eller mindre konstant...



Anonymous poster hash: 22d90...253
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wei Wei

Spør ham hva som skal til for at han skal bli klar og diskuter veien videre.

Endret av Wei Wei
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møt på halvveien. Si at du helst vil ha barn innen ett år og at han får dette året på å venne seg til tanken :P

Bare et simpelt forslag...

Men du må ihvertfall forsikre deg om at han i det hele tatt VIL ha barn da! Og det innen 1-2 år liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei. Ja, som du sier selv så må dere snakke sammen :)

Jeg var også litt nervøs når jeg tok det opp med samboer, men jeg hadde tenkt meg ut noen punkt for hvorfor dette var viktig for meg.

- jeg har alltid ønsket meg barn

- vi har alt på stell, ferdig utdannet, jobb, hus og bil

- jeg har lyst på noe nytt som jeg kan være uendelig glad i, som kan gi masse glede og som er avhengig av meg/oss.

I tillegg spurte jeg han hva han tenkte om dette og hva som evt hindret oss i å begynne og prøve. Han syns det var litt skummelt å tenke på og mye ansvar. Og han mente vi burde vente litt.

Jeg sa ok! Men jeg har gått på p-piller i mange år nå, så jeg ønsker å slutte med de nå. Jeg vil se hvordan kroppen min reagerer når jeg slutter på hormoner og sånn. Og jeg spurte han om det var greit vi brukte kondom til han var klar. Det var greit - woohoo første steg! :)

Vi brukte kondom en måned, så var han klar! Og gjett hva? Joda, jeg ble gravid med en gang - et lite sjokk for begge! Er nå 17 uker på vei :) :) og vi begge gleder oss masse :)

Anonymous poster hash: 7818b...8b8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her!

Tusen takk for svar :)

Han sier han har lyst på barn, det har han sagt siden vi ble sammen. Han vet bare ikke når. Jeg har prøvd å fortelle at det haster hvis vi skal ha flere enn et barn, og at jeg er bekymret. Jeg har til og med sittet hos legen og grått pga dette. Litt pinlig :)

sist gang vi snakket om det, ble han veldig rar, lenge, han gikk å gnagde på det i flere mnd, for han "ville ikke bli pappa nå".

Får prøve å ta en runde til å se om han forstår, og spørre hva som må til for at han skal bli klar. får bare manne meg opp litt først, hehe :)

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Ja, som du sier selv så må dere snakke sammen :)

Jeg var også litt nervøs når jeg tok det opp med samboer, men jeg hadde tenkt meg ut noen punkt for hvorfor dette var viktig for meg.

- jeg har alltid ønsket meg barn

- vi har alt på stell, ferdig utdannet, jobb, hus og bil

- jeg har lyst på noe nytt som jeg kan være uendelig glad i, som kan gi masse glede og som er avhengig av meg/oss.

I tillegg spurte jeg han hva han tenkte om dette og hva som evt hindret oss i å begynne og prøve. Han syns det var litt skummelt å tenke på og mye ansvar. Og han mente vi burde vente litt.

Jeg sa ok! Men jeg har gått på p-piller i mange år nå, så jeg ønsker å slutte med de nå. Jeg vil se hvordan kroppen min reagerer når jeg slutter på hormoner og sånn. Og jeg spurte han om det var greit vi brukte kondom til han var klar. Det var greit - woohoo første steg! :)

Vi brukte kondom en måned, så var han klar! Og gjett hva? Joda, jeg ble gravid med en gang - et lite sjokk for begge! Er nå 17 uker på vei :) :) og vi begge gleder oss masse :)

Anonymous poster hash: 7818b...8b8

Gratulerer så mye med graviditet :D

jeg skal tenke ut noen gode argumenter, kanskje han forstår :)

jeg har sagt til han at jeg skal slutte på pilla til høsten, pga depresjon og mye humørsvingninger. Det var greit for han, men da må vi bruke kondom, sier han. Får krysse fingrene for at han blir med på det snart og at det går like bra med meg som meg deg :)

-TS

Anonymous poster hash: f58e7...feb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her igjen.

Jeg prøvde å ta det opp igjen nå. Han svart bare "slutt med deg", som i at jeg skal slutte å snakke om det.. :(

Nå tør jeg ikke spørre mer. Han blir bare sur..

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her igjen.

Jeg prøvde å ta det opp igjen nå. Han svart bare "slutt med deg", som i at jeg skal slutte å snakke om det.. :(

Nå tør jeg ikke spørre mer. Han blir bare sur..

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Sånt svarer man ikke. Snakk skikkelig med ham og vurder forholdet. Det virker som om han ikke vil ha barn med deg i det hele tatt.

Anonymous poster hash: ca11f...4c0

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her igjen.

Jeg prøvde å ta det opp igjen nå. Han svart bare "slutt med deg", som i at jeg skal slutte å snakke om det.. :(

Nå tør jeg ikke spørre mer. Han blir bare sur..

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Jeg hadde blitt sint om kjæresten min hadde svart meg sånn. Du prøver tross alt å prate med han om noe seriøst. Fortell at om han ikke klarer å svare deg ordentlig så revurderer du forholdet. For noen er barn en viktig del av livet.

Anonymous poster hash: bb928...c2e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Han spør hva som er galt nå, men jeg klarer ikke svare, jeg vil egentlig ikke svare heller, for er redd jeg kommer til å bli forbanna, hvis han sier noe mer sårende nå.

Jeg er veldig lei meg, for jeg vet ikke hvordan dette vil ende. Og at han faktisk må spørre hva som er galt, det skjønner jeg ikke. Ja, jeg vet, menn må ha det inn med teskje.

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

TS over her, forresten :)

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke klar for barn, da må du nesten bare respektere det og vente.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Han spør hva som er galt nå, men jeg klarer ikke svare, jeg vil egentlig ikke svare heller, for er redd jeg kommer til å bli forbanna, hvis han sier noe mer sårende nå.

Jeg er veldig lei meg, for jeg vet ikke hvordan dette vil ende. Og at han faktisk må spørre hva som er galt, det skjønner jeg ikke. Ja, jeg vet, menn må ha det inn med teskje.

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Når han spør hva som er galt, så ville jeg sagt det. Nå er det jo allerede tatt opp på banen igjen. Blir litt barnslig å ikke ville prate om en så viktig ting.

Anonymous poster hash: bb928...c2e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver fra mobil, så får ikke til multisitering.

Jeg tok det opp på en rolig måte og spurte når han kunne tenkte seg å få barn. Det var snakk om barn på tv, og jeg grep sjansen og tok det opp. Sist jeg tok det opp var i fjor en gang. Ble litt satt ut av den frekke tonen han hadde.

Men hva med at han kan respektere meg da? Og gi meg et noenlunde tidspunkt på når han eventuelt er klar. 1 år? 5 år? Synes det er greit å vite. Om det er 5 år, er det nok forsent for min del.

Ja, jeg vet det er barnslig, men jeg får bare ikke ordene ut av munnen. Han er ganske lik, jeg må dra det ut av han og, om noe er galt. Egentlig irriterende. Så jeg skjønner hva du mener :)

-TS

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mulig å gi et nøyaktig tidspunkt for når man vet helt sikkert at man er klar for barn, det må nesten bare få komme av seg selv. naturlig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver fra mobil, så får ikke til multisitering.

Jeg tok det opp på en rolig måte og spurte når han kunne tenkte seg å få barn. Det var snakk om barn på tv, og jeg grep sjansen og tok det opp. Sist jeg tok det opp var i fjor en gang. Ble litt satt ut av den frekke tonen han hadde.

Men hva med at han kan respektere meg da? Og gi meg et noenlunde tidspunkt på når han eventuelt er klar. 1 år? 5 år? Synes det er greit å vite. Om det er 5 år, er det nok forsent for min del.

Ja, jeg vet det er barnslig, men jeg får bare ikke ordene ut av munnen. Han er ganske lik, jeg må dra det ut av han og, om noe er galt. Egentlig irriterende. Så jeg skjønner hva du mener :)

-TS

Anonymous poster hash: f58e7...feb

Du kan ikke konkludere med det,kun basert på din mors historie. Det trenger ikke være slik at du arver hennes vanskeligheter mtp å bli gravid. Men dette er jo greit å få utredet hos lege.

Anonymous poster hash: 0af24...eca

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...