Gå til innhold

Forelsket i gift mann og han forelsket i meg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei

Jente 30 som er blitt forelsket i en gift kollega. Han er 38 og er helt nydelig. Problemet er at han er gift og har 2 barn. Han er også forelsket i meg. Vi har vel hatt det slik i 9 mnd. Vi har ikke gjort noe utenom å prate. Han er en ledende ansatt i bedriften men ikke min sjef, uansett så har han sagt at han ikke vil bli fysisk før han har gått fra kona og at en av oss må slutte i bedriften. Han elsker meg sier han og vil ikke at det skal bli feil ovenfor meg, dvs innlede ett fysisk forhold til meg før han og kona har gått hver til sitt. Han sier at han er redd for at jeg skal tro at han utnytter meg.

Han og kona har ikke hatt de bra de siste 4 eller 5 årene. Lite nærhet og slik. Han er ulykkelig. Han sier at han har sagt til kona at han ikke elsker henne lenger og vil ut av ekteskapet. Dette fortalte han henne når han innså at han ble forelsket i meg. Hun vil ikke gi slipp og vil uansett fortsette ekteskapet. Han er redd for barna oppe i dette, altså en smørje. Han har ikke fortalt henne om meg.

Jeg elsker virkelig denne mannen, føler at vi er sjelvenner. Han er snill, ekstremt intelligent og morsom. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre, ballen er på måte hos han og han sliter ift barna. Han sier at hvis det ikke hadde vært for barna, ville han levert inn oppsigelsen, gått fra kona og kommet til meg. Tror aldri jeg noen gang kommer til å finne en som han igjen, og synes det er vanskelig å ta innover meg at vi begge skal være ulykkelige.

Hva kan jeg gjøre oppe i dette?

mvh ts



Anonymous poster hash: 42425...6f2
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

TS igjen

Vær så snill å ikke kom med fordømmelser. Forelskelsen skjedde bare, jeg kunne sikkert stått i mot. Visste at han var gift og slikt men verken klarte å gjøre dette eller ville.... Fordømmelser er på måte ikke det jeg trenger, noen gode råd derimot. Vet at jeg har gjort noe galt.



Anonymous poster hash: 42425...6f2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du virkelig klar for livet som stemor? Jeg skjønner at du er forelsket, men om 2-3 år så har hverdagen kommet for dere også. Vil du ha barn? Vil han ha flere barn? Er dere enige om en evt fremtid sammen, hva den skal bestå i?



Anonymous poster hash: 6cace...862
  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får ingen medynk av meg.

Det du skal gjøre er å komme deg bort fra den forbindelsen og oppføre deg skikkelig. At han ikke får nærhet hjemme og at han lider er en god gammel unnskyldning for at du skal gi han oppmerksomhet. Han søker litt spenning i hverdagen og du falt for det, som så mange egoister har gjort før deg.

Bytt jobb og lær av dine feil. Ikke innled noe forhold til folk som er gift, homewrecker!



Anonymous poster hash: 1236f...271
  • Liker 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du virkelig klar for livet som stemor? Jeg skjønner at du er forelsket, men om 2-3 år så har hverdagen kommet for dere også. Vil du ha barn? Vil han ha flere barn? Er dere enige om en evt fremtid sammen, hva den skal bestå i?

Anonymous poster hash: 6cace...862

TS her

Forstår det med stemor. Dette har vi diskutert, også at det kan ta lang tid før jeg kan introduseres for barna hans. Har møtt de på jobben og de er supre. Han vil ha flere barn, han har ønsket dette men stoppet dette ift hvordan han og kona har hatt det. Sier at han ikke vil sette flere barn til verden i ett forhold som ikke er bra. Funker det med oss, er han klar for barn. Han er mye energi og man skulle ikke tro at han var 38...

Vi forstår at fremtiden ikke er enkel men jeg vil så gjerne få en mulighet til å se om vi kan ha det bra sammen

mvh ts

Anonymous poster hash: 42425...6f2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er hakk i plata fra mannfolk. Denne har jeg hørt maaange ganger. De går ikke fra kona og ungene, vil kun ha spenning. Det er ikke verd all bråket og maset det fører med seg.



Anonymous poster hash: ce4f7...2be
  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du har ikke gjort noe galt, du valgte vel ikke akkurat å bli forelsket.

Når det er sagt tror jeg dessverre ikke du kan gjøre noe annet enn å vente. I det øyeblikket du krysser grensa og det blir fysisk, da gjør du noe galt.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

Hei

Jente 30 som er blitt forelsket i en gift kollega. Han er 38 og er helt nydelig. Problemet er at han er gift og har 2 barn. Han er også forelsket i meg. Vi har vel hatt det slik i 9 mnd. Vi har ikke gjort noe utenom å prate. Han er en ledende ansatt i bedriften men ikke min sjef, uansett så har han sagt at han ikke vil bli fysisk før han har gått fra kona og at en av oss må slutte i bedriften. Han elsker meg sier han og vil ikke at det skal bli feil ovenfor meg, dvs innlede ett fysisk forhold til meg før han og kona har gått hver til sitt. Han sier at han er redd for at jeg skal tro at han utnytter meg.

Han og kona har ikke hatt de bra de siste 4 eller 5 årene. Lite nærhet og slik. Han er ulykkelig. Han sier at han har sagt til kona at han ikke elsker henne lenger og vil ut av ekteskapet. Dette fortalte han henne når han innså at han ble forelsket i meg. Hun vil ikke gi slipp og vil uansett fortsette ekteskapet. Han er redd for barna oppe i dette, altså en smørje. Han har ikke fortalt henne om meg.

Jeg elsker virkelig denne mannen, føler at vi er sjelvenner. Han er snill, ekstremt intelligent og morsom. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre, ballen er på måte hos han og han sliter ift barna. Han sier at hvis det ikke hadde vært for barna, ville han levert inn oppsigelsen, gått fra kona og kommet til meg. Tror aldri jeg noen gang kommer til å finne en som han igjen, og synes det er vanskelig å ta innover meg at vi begge skal være ulykkelige.

Hva kan jeg gjøre oppe i dette?

mvh ts

Anonymous poster hash: 42425...6f2

Det du skal gjøre? Tenke at størst av alt er kjærligheten. Klarer du leve opp til det? Klarer han? Mange utfordringer til dere. Er det verdt det? Kjærlighet skal en ta på alvor.

Håper dere finner ut av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt skjer. Ikke alle som er gift er lykkelige i sine ekteskap, men holder seg der pga. barn og forpliktelser. En dag forlater barna, de har "ofret" seg.. satt egne behov til side.. Ja visst er det tragisk!

Så har han møtt deg, blitt forelsket. Det ekstra puffet som skal til for å tørre å gjøre noe med situasjonen hjemme.

Gjør han det, for det skal mye mot til, så har han min fulle respekt! Og du også..

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke gjort noe galt, du valgte vel ikke akkurat å bli forelsket.

Når det er sagt tror jeg dessverre ikke du kan gjøre noe annet enn å vente. I det øyeblikket du krysser grensa og det blir fysisk, da gjør du noe galt.

TS her

Han og jeg er også enig i dette. Ikke noe fysisk før forholdet til kona er avklart.

Blir provosert når noen mener at han er ute etter spenning. Han er ikke gjort noen seksuelle tilnærmelser til meg - det var han åpen på tidlig i samtalene våre. Han ville ikke gjøre det fysisk pga arbeidssituasjonen sin og ift meg siden han var gift. Kona nevnte han ikke...

Anonymous poster hash: 42425...6f2

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her

Forstår det med stemor. Dette har vi diskutert, også at det kan ta lang tid før jeg kan introduseres for barna hans. Har møtt de på jobben og de er supre. Han vil ha flere barn, han har ønsket dette men stoppet dette ift hvordan han og kona har hatt det. Sier at han ikke vil sette flere barn til verden i ett forhold som ikke er bra. Funker det med oss, er han klar for barn. Han er mye energi og man skulle ikke tro at han var 38...

Vi forstår at fremtiden ikke er enkel men jeg vil så gjerne få en mulighet til å se om vi kan ha det bra sammen

mvh ts

Anonymous poster hash: 42425...6f2

Men hvor gammel er du?

I utgangspunktet tenker ikke jeg at folk skal bli i ulykkelige ekteskap, men det virker ikke som du helt skjønner at det nødvendigvis blir annerledes å være stemor fremfor å ha truffet dem på jobb(og de kommer jo til å kjenne deg igjen og skjønne at du er "ødelegger" av alt de kjenner).

Jeg vet ikke helt om du innser realitetene her ifht langtidsperspektivet......sånn for din egen del.

Anonymous poster hash: 08eaa...178

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stå på om han elsker deg....

Anonymous poster hash: 25270...e7b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Du fortjener ikke å få kjeft på grunn av dette, man kan ikke styre hjertet sitt. Du spør hva du skal gjøre, og det er ikke stort du kan gjøre nå. Det er han som må handle. Han må skille seg og slutte å finne unnskyldninger for å "ha" dere begge. Ikke finn deg i å være hans mens du venter på at han skal gidde å skille seg. Jeg hadde sagt at han må skille seg eller avbryte kontakten dere i mellom. Ni måneder er lang nok betenkningstid!

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvor gamle er barna hans? Tror du de vil tilpasse seg en ny "mamma"?

Anonymous poster hash: d9142...6ab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor gammel er du?

I utgangspunktet tenker ikke jeg at folk skal bli i ulykkelige ekteskap, men det virker ikke som du helt skjønner at det nødvendigvis blir annerledes å være stemor fremfor å ha truffet dem på jobb(og de kommer jo til å kjenne deg igjen og skjønne at du er "ødelegger" av alt de kjenner).

Jeg vet ikke helt om du innser realitetene her ifht langtidsperspektivet......sånn for din egen del.

Anonymous poster hash: 08eaa...178

TS

Jeg er 30. Forstår at det vil bli helt annerledes og at dette kan bli vanskelig ift barna hans. Men er villig til å prøve samt gjøre det jeg kan for at dette blir best mulig.

Anonymous poster hash: 42425...6f2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

Du får ingen medynk av meg.

Det du skal gjøre er å komme deg bort fra den forbindelsen og oppføre deg skikkelig. At han ikke får nærhet hjemme og at han lider er en god gammel unnskyldning for at du skal gi han oppmerksomhet. Han søker litt spenning i hverdagen og du falt for det, som så mange egoister har gjort før deg.

Bytt jobb og lær av dine feil. Ikke innled noe forhold til folk som er gift, homewrecker!

Anonymous poster hash: 1236f...271

Hva med ekte kjærlighet? Livet er kort. Skal en leve på en illusjon eller det som er ekte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvor gamle er barna hans? Tror du de vil tilpasse seg en ny "mamma"?

Anonymous poster hash: d9142...6ab

TS

Uff da mange tilbakemeldinger på hva hvis vi finner hverandre. Barna er 8 og 10. Nei tror ikke dette vil bli enkelt

Anonymous poster hash: 42425...6f2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

Sånt skjer. Ikke alle som er gift er lykkelige i sine ekteskap, men holder seg der pga. barn og forpliktelser. En dag forlater barna, de har "ofret" seg.. satt egne behov til side.. Ja visst er det tragisk!

Så har han møtt deg, blitt forelsket. Det ekstra puffet som skal til for å tørre å gjøre noe med situasjonen hjemme.

Gjør han det, for det skal mye mot til, så har han min fulle

respekt! Og du også..

Godt vi et flere som kan lese mellom linjene. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet at dette er galt, så det gidder jeg ikke skrive. Men jeg ville latt denne mannen være i fred. Mange gifte mennesker er ute etter spenning, men det er få som faktisk tar steget med å forlate kona. Det er enda sjeldnere at ting fungerer med den nye flammen over lenger tid. Det er mer spenningen som driver det, men hverdagen ville jo kommet til dere også.

Det finnes andre fine menn der ute, TS. Som ikke er gift og har barn :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Du fortjener ikke å få kjeft på grunn av dette, man kan ikke styre hjertet sitt. Du spør hva du skal gjøre, og det er ikke stort du kan gjøre nå. Det er han som må handle. Han må skille seg og slutte å finne unnskyldninger for å "ha" dere begge. Ikke finn deg i å være hans mens du venter på at han skal gidde å skille seg. Jeg hadde sagt at han må skille seg eller avbryte kontakten dere i mellom. Ni måneder er lang nok betenkningstid!

TS her

Hans er jeg ikke. Han sier at det er opp til meg om jeg vil vente eller ikke. Det er ganske vanskelig for han hjemme, store forskjeller i økonomi og slikt. Jeg tror han trenger å vite at den løsningen som velges funker godt for barna

Anonymous poster hash: 42425...6f2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...