Gå til innhold

Helgefar overlater ansvaret til foreldrene sine


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Eksen min har barnet vårt fredag til mandag annenhver uke og ons til torsdag hver uke. Barnet er tre år. Han bor ikke hos sine foreldre, eier hus, har en flott og oppegående samboer som barnet mitt elsker. Hun jobber også i barnehagen til barnet. Far jobber mye, han er veldig glad i jobben sin og tjener godt. Men han klarer ikke å ta seg litt fri. Jeg spør han alltid om de har kost seg i helgen og da er oftest svaret at barnet har hatt det fint og gjort ditten og datten men han dessverre ikke har fått sett hun så mye. Ofte forteller han at han rakk å se hun i en time før hun legger seg. Hans familie har mye familie i en by to timer unna og ditt drar de ofte. Da reiser de på fredag og kommer hjem på søndag, da ser barnet mitt far noen få timer før det er leggetid og barnehage dagen etterpå. Jeg syntes det er ufattelig trist og jeg har prøvd å prate med han gjentatte ganger. Han sier ting som at han jobber så mye nå for et bedre liv til datteren vår, så hun kan få alt i livet når hun blir eldre. Jeg sier at ting betyr ingenting, hun kommer til å huske at han ikke var der. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, jeg får så vondt av jenta mi som gråter før hun skal ditt fordi hun vil se pappa. Vi har vært på familievernkontoret og det hjalp veldig lite! Trengte bare å få det ut..

Anonymous poster hash: fefcb...0d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er dessverre ikke så mye å gjøre med dette. Du kan mase til du blir blå i fjeset, men far må innse dette selv.

Min far var også sånn. Vi skulle være hos han fredag-søndag annenhver helg, men hver fredag til lørdag var vi hos bestemor. Så kjørte vi til kjæresten hans på lørdag og sov der til søndag. Vi pleide å være sammen lørdag kveld, men det var som regel det. På søndag pleide han å jobbe, eller at vi var med han på jobb (dvs satt og ventet i bilen mens han jobbet).

Anonymous poster hash: f6c4c...421

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dessverre ikke så mye å gjøre med dette. Du kan mase til du blir blå i fjeset, men far må innse dette selv.

Min far var også sånn. Vi skulle være hos han fredag-søndag annenhver helg, men hver fredag til lørdag var vi hos bestemor. Så kjørte vi til kjæresten hans på lørdag og sov der til søndag. Vi pleide å være sammen lørdag kveld, men det var som regel det. På søndag pleide han å jobbe, eller at vi var med han på jobb (dvs satt og ventet i bilen mens han jobbet).

Anonymous poster hash: f6c4c...421

Hvordan var ditt forhold til far når du ble eldre? Følte du deg viktig holdt jeg på å si? ts

Anonymous poster hash: fefcb...0d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan var ditt forhold til far når du ble eldre? Følte du deg viktig holdt jeg på å si? ts

Anonymous poster hash: fefcb...0d7

Jeg er over 30 nå, og de siste 10 åra har jeg vel ikke snakket med han mer enn et par ganger årlig. Skal sies at dette er av mange grunner, og langt mer alvorligere enn det over, men dette er ting som har skjedd etter jeg ble voksen. Som barn hadde vi aldri noe nært forhold, jeg kunne ikke snakke med han om personlige ting.

Anonymous poster hash: f6c4c...421

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan var ditt forhold til far når du ble eldre? Følte du deg viktig holdt jeg på å si? ts

Anonymous poster hash: fefcb...0d7

Jeg er over 30 nå, og de siste 10 åra har jeg vel ikke snakket med han mer enn et par ganger årlig. Skal sies at dette er av mange grunner, og langt mer alvorligere enn det over, men dette er ting som har skjedd etter jeg ble voksen. Som barn hadde vi aldri noe nært forhold, jeg kunne ikke snakke med han om personlige ting.

Anonymous poster hash: f6c4c...421

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde rett of slett sluttet på å fokusere på at barnet skal møte far. Hadde heller fokusert på at barnet skal få være sammen med stemor og besteforeldre, det viktigste er jo at barnet knytter seg til kjærlige omsorgspersoner. Er ikke så nøye om det er pappa, prat heller om stemor og besteforeldrene du. Pappa har valgt å være perifer i barnets barndom og du har ingen påvirkningskraft angående det. Så lenge barnet er med omsorgsfulle familiemedlemmer som vil det vel så hadde jeg fokusert på det.

Anonymous poster hash: d6701...819

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hadde rett of slett sluttet på å fokusere på at barnet skal møte far. Hadde heller fokusert på at barnet skal få være sammen med stemor og besteforeldre, det viktigste er jo at barnet knytter seg til kjærlige omsorgspersoner. Er ikke så nøye om det er pappa, prat heller om stemor og besteforeldrene du. Pappa har valgt å være perifer i barnets barndom og du har ingen påvirkningskraft angående det. Så lenge barnet er med omsorgsfulle familiemedlemmer som vil det vel så hadde jeg fokusert på det.

Anonymous poster hash: d6701...819

Du kan også oppleve mindre skuffelse fra barnet hvis du fokuserer på at hun skal til stemor og besteforeldre, for da får hun ikke forventninger om å få være med pappaen sin. Hun kan jo få dårlig selvfølelse og føle seg mindre verdt om hun får høre at hun skal være med pappa og han aldri setter av tid til henne.

Anonymous poster hash: d6701...819

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...