Vurderer å være fosterhjem, noen med erfaring?

[AnonymBruker]

Mannen og jeg vurderer muligheten for å kunne ta til oss et fosterbarn. Men vi har to relativt små barn på 2 og 4 år, er det mulig å få være fosterhjem når vi har to som er såpass små? Eller må egne barn være store? Mannen min blr 40 allerede neste år så vi kan jo ikke vente i all evighet heller. Men vi ønsker sterkt et barn til, og da vi vet at mange barn har det forferdelig så vil vi jo så gjerne hjelpe. Vi er skikkelig hønemor/hønefar og er veldig glade i stabilitet, rutiner og rolige helger på barnas premisser så jeg vet at vi har masse å tilby!

Det vi aller helst ønsker er et lite barn, helst baby, hvor tilbakeføring hverken er trolig eller ønskelig. Slik at barnet får lov til å vokse opp hos oss/på sikt adopsjon. Dette da vi har hørt om/lest flere "skrekkhistorier" hvor biologisk familie og deres venner har truet/kommet uanmeldt hjem til fosterfamilien eller påvirket fosterbarnet på negativ måte via internett/telefon slik at det til slutt ble umulig å beholde fosterbarnet i fosterfamilien.

Kan man være fosterfamilie hvor bio-foreldre ikke får vite om adressen vår? Jeg er jo svært redd for at bio-familie skal kontakte oss (eller særlig fosterbarnet/barna våre) og true.

Kan vi som fosterfamilie stille krav, som alder og at vi ikke ønsker at barnet skal ha spesielle behov (siden vi allerede har to barn)?

Anonymous poster hash: 3566d...ec2

[AnonymBruker]

Dette høres jo helt far out urealistisk ut!

Dere vil ha en liten nyfødt baby, en som ikke har problemer og at den biologiske familien ikke skal vite om adressen deres?!

Anonymous poster hash: 82409...82d

[minister-mio]

Jeg vil anbefale dere å ikke bli fosterhjem, dersom dette er et seriøst innlegg

[AnonymBruker]

Dette høres jo helt far out urealistisk ut!

Dere vil ha en liten nyfødt baby, en som ikke har problemer og at den biologiske familien ikke skal vite om adressen deres?!

Anonymous poster hash: 82409...82d

Ikke nødvendigvis nyfødt da en baby kan være mellom 0-12 mnd, men i forhold til å få f eks en 8-åring så har vi jo ennå ikke erfaring med barn eldre enn vårt eldste som er 4 år. Og hjemmesidene til BUF beskriver jo barn som "trenger en familie for livet" eller "et hjem å vokse opp i". Er jeg dum som tror dette betyr at tilbakeføring ikke er aktuelt? Jeg lurer, derfor jeg spør.

Jeg mener virkelig ikke å støte noen med innlegget mitt og trenger ikke en svartemarja til å sable meg ned.

Anonymous poster hash: 3566d...ec2

[AnonymBruker]

Jeg vil anbefale dere å ikke bli fosterhjem, dersom dette er et seriøst innlegg

Det er et seriøst innlegg. Og jeg ønsker ikke å støte noen, jeg ønsker kun å lufte mine tanker. Men ja, det blir kanskje mot det grunnleggende fosterfamilie-prinsippet å ønske å få barnet "for alltid"? Tanken slo meg mest fordi det beskrives enkelte barn hvor det står eksplisitt at "for barnet xxxx er målsettingen adopsjon på lengre sikt." Dette står på offentlige, åpne sider.

Anonymous poster hash: 3566d...ec2

[AnonymBruker]

De miste barna er mest populære/vanskeligst å få. Ofte er de rus/tilknytningskadet og vanskelige barn. Ofte tror man at man får en frisk baby, men når det blir eldre så er det ikke sånn. Dere får sjeldent noen garanti på at barne ikke skal tilbake til bio-foreldre. Dere må regne med at barnet skal ha samvær minst fire ganger i året. Det er sjelden fosterforeldre er anonyme dessverre. Noen fosterforeldre blir hengt ut med navn på nettet. Deres hjem blir offentlig og dere må legge til rette for at B.V kommer på besøk. Dere må alltid tenke barnets beste og ikke deres egne føleleser i forhold til samvær. B.V ønsker som regel at fosterbarnet er yngst. Men til tross for alt dette: Dette er en fantastisk givende jobb! Blir så rørt av mange fosterforeldre!

Anonymous poster hash: 36a4f...9ac

[AnonymBruker]

De aller fleste fosterbarn har samvær med biologisk familie, så hvis dette føles uoverkommelig for dere så kan dere like gjerne glemme det. Når det er sagt så er det stadig oftere at barn plasseres langsiktig, og der fokuset er at barna skal vokse opp i fosterfamilien. Så det vil ofte være mulig for barnevernet å si noe om sjansen for tilbakeføring, selv om de aldri kan gi noen garantier. Samtidig som det skrives rapport om dere fra barnevernets side så kan dere komme med deres lnsker til fosterbarnet, som feks alder og kjønn. Som regel ønsker man at fosterbarnet skal være yngst i familien, og minimum 2 år yngre enn nest eldste barn, så i deres tilfelle er det kanskje uansett en baby som er mest aktuelt mtp hvor små barna deres er.

Vi har et fosterbarn som kom til oss som baby, og vi var ufrivillig barnløse. Det var ikke noe problem overfor barnevernet

Anbefaler dere å ta kontakt med feks bufetat for mer informasjon, da kan nok svare på en del av tingene dere lurer på!

Anonymous poster hash: a193f...20d

[AnonymBruker]

Enten vil dere bli fosterfamilie eller ikke. Om du trenger å sette krav så kan du fort bli overraske når barnet vokser opp isåfall. Tror dere har nokk med de dere har fra før av. Problematisk kan det bli uansett. Om du er redd for å få trussler og slike ting, synes jeg du bare skal legge ned hele dette prosjektet. Enten ønsker du å bli fosterfamilie til hvem som helst, eller så driter du i det. Det er jo helt klart at du dere blir å slite med å håndtere dette om det støter på problemer.

Anonymous poster hash: 2d863...961

[AnonymBruker]

De miste barna er mest populære/vanskeligst å få. Ofte er de rus/tilknytningskadet og vanskelige barn. Ofte tror man at man får en frisk baby, men når det blir eldre så er det ikke sånn. Dere får sjeldent noen garanti på at barne ikke skal tilbake til bio-foreldre. Dere må regne med at barnet skal ha samvær minst fire ganger i året. Det er sjelden fosterforeldre er anonyme dessverre. Noen fosterforeldre blir hengt ut med navn på nettet. Deres hjem blir offentlig og dere må legge til rette for at B.V kommer på besøk. Dere må alltid tenke barnets beste og ikke deres egne føleleser i forhold til samvær. B.V ønsker som regel at fosterbarnet er yngst. Men til tross for alt dette: Dette er en fantastisk givende jobb! Blir så rørt av mange fosterforeldre!

Anonymous poster hash: 36a4f...9ac

De aller fleste fosterbarn har samvær med biologisk familie, så hvis dette føles uoverkommelig for dere så kan dere like gjerne glemme det. Når det er sagt så er det stadig oftere at barn plasseres langsiktig, og der fokuset er at barna skal vokse opp i fosterfamilien. Så det vil ofte være mulig for barnevernet å si noe om sjansen for tilbakeføring, selv om de aldri kan gi noen garantier. Samtidig som det skrives rapport om dere fra barnevernets side så kan dere komme med deres lnsker til fosterbarnet, som feks alder og kjønn. Som regel ønsker man at fosterbarnet skal være yngst i familien, og minimum 2 år yngre enn nest eldste barn, så i deres tilfelle er det kanskje uansett en baby som er mest aktuelt mtp hvor små barna deres er.

Vi har et fosterbarn som kom til oss som baby, og vi var ufrivillig barnløse. Det var ikke noe problem overfor barnevernet

Anbefaler dere å ta kontakt med feks bufetat for mer informasjon, da kan nok svare på en del av tingene dere lurer på!

Anonymous poster hash: a193f...20d

Tusen takk for informative svar

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 3566d...ec2

[AnonymBruker]

Enten vil dere bli fosterfamilie eller ikke. Om du trenger å sette krav så kan du fort bli overraske når barnet vokser opp isåfall. Tror dere har nokk med de dere har fra før av. Problematisk kan det bli uansett. Om du er redd for å få trussler og slike ting, synes jeg du bare skal legge ned hele dette prosjektet. Enten ønsker du å bli fosterfamilie til hvem som helst, eller så driter du i det. Det er jo helt klart at du dere blir å slite med å håndtere dette om det støter på problemer.

Anonymous poster hash: 2d863...961

Det er tydelig at du ikke har peiling, man plasserer ikke barna ut på måfå men prøver å finne den familien som passer best slik at sjansen for at dette blir et godt oppvekstmiljø for barnet er størst mulig. For noen passer det best med en tenåring, for andre en liten baby. Ikke noe galt med det.

Anonymous poster hash: a193f...20d

[AnonymBruker]

Jobber i batnevernet og motivene deres for å bli fosterforeldre høres dessverre ikke så gode ut.

Dere må gå mange runder med dere selv ang. biologisk familie, som dere plikter å legge til rette for, at tilbakeføring alltid er en mulighet, at barnet tilhører en annen familie, at ønske om flere barn / søsken til egne barn og egentlig alt du skriver.

Mest sannsynlig vil dere bli luket ut på PRIDE-kurset. Og i tillegg er barna deres i utgangspunktet for små.

Husk: Fosterbarn er ikke et bestillingsbarn man får levert på døra til odel og eie.

Anonymous poster hash: 0cace...a57

[Gjest morhjertegod]

Om man vil bli fosterforeldre, så er det nok ikke så enkelt. Man kan ikke bestemme alder, de jeg kjenner som har så små forsterbarn, de har begynt som besøshjem for den lille. Det er sjelden helt avklart ang barnet og foreldre osv.

Det å være fosterforeldre er en krevende jobb, det er mange barn med tøff bakgrunne, traumer osv. Mange av de treffer også foreldre med jevne mellomrom, noe dere må følge opp.

Men fosterforeldre trengs mer en noen gang, så syns det er flott dere vurderer dette.

Men et fosterbarn krever ofte veldig mye, så tenk på deres egne barn, de er ikke store nok til å skjønne.. Men tvi tvi, dere får undersøke litt mer, før dere bestemmer dere.

[AnonymBruker]

ps. alle fosterbarn har spesielle behov. bare det å bli tatt ut av hjemmet skaper spesielle behov

Anonymous poster hash: 0cace...a57

[AnonymBruker]

Jobber i batnevernet og motivene deres for å bli fosterforeldre høres dessverre ikke så gode ut.

Dere må gå mange runder med dere selv ang. biologisk familie, som dere plikter å legge til rette for, at tilbakeføring alltid er en mulighet, at barnet tilhører en annen familie, at ønske om flere barn / søsken til egne barn og egentlig alt du skriver.

Mest sannsynlig vil dere bli luket ut på PRIDE-kurset. Og i tillegg er barna deres i utgangspunktet for små.

Husk: Fosterbarn er ikke et bestillingsbarn man får levert på døra til odel og eie.

Anonymous poster hash: 0cace...a57

Takk for svar. Du har mange gode poeng. Usikker på om vi vil kunne klare å ha et barn i 5-6 år for så å miste det igjen, men om bio-foreldre skikker seg i høvelig tid så forstår jeg jo at barna har det best der. Er nok en modningsprosess det her.

TS

Anonymous poster hash: 3566d...ec2

[AnonymBruker]

Hva er tanken deres med å ville ha fosterbarn? Få penger for det siden det nettopp var en nyhetsartikkel om at fosterhjem får opp til 60.000 kr i mnd? For det første høres dere ikke ut som har tilstrekkelig forståelse og personligheter for å tilby et problembarn et hjem, de som trenger fosterhjem er som regel fra 6-17 år og ganske utaggerende barn - du sier dere er et stabilt og hønemoraktig hjem, dette ka slå helt feil ut på et barn som har slitt. Det krever foreldre som vet hva det vil si å slite og forstå valgene og reaksjonene dems. Man skal helst ikke ha barn fra før av som fosterforeldre og ihvertfall ikke små barn. Et fosterbarn krever mye fokus, det er netopp derfor fosterhjem får så mye lønn fra staten også, fordi det forventes at en eller helst begge foreldre skal være hjemme med barnet og ikke ha en vanlig fulltidsjobb ved siden av.

Anonymous poster hash: 8a685...76f

[AnonymBruker]

Om man vil bli fosterforeldre, så er det nok ikke så enkelt. Man kan ikke bestemme alder, de jeg kjenner som har så små forsterbarn, de har begynt som besøshjem for den lille. Det er sjelden helt avklart ang barnet og foreldre osv.

Det å være fosterforeldre er en krevende jobb, det er mange barn med tøff bakgrunne, traumer osv. Mange av de treffer også foreldre med jevne mellomrom, noe dere må følge opp.

Men fosterforeldre trengs mer en noen gang, så syns det er flott dere vurderer dette.

Men et fosterbarn krever ofte veldig mye, så tenk på deres egne barn, de er ikke store nok til å skjønne.. Men tvi tvi, dere får undersøke litt mer, før dere bestemmer dere.

Man kan bestemme aldersgruppe jo.

Anonymous poster hash: 36a4f...9ac

[AnonymBruker]

Hva er tanken deres med å ville ha fosterbarn? Få penger for det siden det nettopp var en nyhetsartikkel om at fosterhjem får opp til 60.000 kr i mnd? For det første høres dere ikke ut som har tilstrekkelig forståelse og personligheter for å tilby et problembarn et hjem, de som trenger fosterhjem er som regel fra 6-17 år og ganske utaggerende barn - du sier dere er et stabilt og hønemoraktig hjem, dette ka slå helt feil ut på et barn som har slitt. Det krever foreldre som vet hva det vil si å slite og forstå valgene og reaksjonene dems. Man skal helst ikke ha barn fra før av som fosterforeldre og ihvertfall ikke små barn. Et fosterbarn krever mye fokus, det er netopp derfor fosterhjem får så mye lønn fra staten også, fordi det forventes at en eller helst begge foreldre skal være hjemme med barnet og ikke ha en vanlig fulltidsjobb ved siden av.

Anonymous poster hash: 8a685...76f

Ingenting er bedre en et stabilt hjem for barn.

Anonymous poster hash: 36a4f...9ac

[AnonymBruker]

Om man vil bli fosterforeldre, så er det nok ikke så enkelt. Man kan ikke bestemme alder, de jeg kjenner som har så små forsterbarn, de har begynt som besøshjem for den lille. Det er sjelden helt avklart ang barnet og foreldre osv.

Det å være fosterforeldre er en krevende jobb, det er mange barn med tøff bakgrunne, traumer osv. Mange av de treffer også foreldre med jevne mellomrom, noe dere må følge opp.

Men fosterforeldre trengs mer en noen gang, så syns det er flott dere vurderer dette.

Men et fosterbarn krever ofte veldig mye, så tenk på deres egne barn, de er ikke store nok til å skjønne.. Men tvi tvi, dere får undersøke litt mer, før dere bestemmer dere.

Føles så feil å sette i gang med prøving på nr 3 på egenhånd når det finnes så mange små der ute som har det fælt. Men ja, man får dem ikke til odel og eie uansett hvor grusomt de har det der hvor de er. Er vel derfor så få orker å være fosterforeldre. Det var når jeg leste om barn hvor det ble ønsket adopsjon på sikt/familie å vokse opp i, at jeg virkelig begynte å interessere meg... Og det blir nok feil tankegang hos en fostermor, ja... Men slike ting skal jo ikke bestemmes på en måned, tanker skal få modnes og informasjon bearbeides før vi eventuelt drar på kurs. Og jeg setter stor pris på alle innspill fra dere.

TS

Anonymous poster hash: 3566d...ec2

[Gjest morhjertegod]

Man kan bestemme aldersgruppe jo.

Anonymous poster hash: 36a4f...9ac

Det har ikke de jeg kjenner kunne gjort, men har sikkert noe med hvordan familie setting du alt er i er.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Du har mange gode poeng. Usikker på om vi vil kunne klare å ha et barn i 5-6 år for så å miste det igjen, men om bio-foreldre skikker seg i høvelig tid så forstår jeg jo at barna har det best der. Er nok en modningsprosess det her. TS Anonymous poster hash: 3566d...ec2

Du må tenke nøye igjennom dine tanker og meninger om biologiske foreldre. De er ikke gode, slik du legger det frem her. Dere vil aldri være i posisjon til å bestemme biologisk familie sin kontakt med barnet.

Om dere ikke vil kunne takle en tilbakeføring eller bytte av fosterhjem så må dere ikke bli fosterforeldre. Et fosterbarn er ikke deres barn, brutalt sagt. Kommunen har omsorgen og dere er satt til å være omsorgspersoner mot lønn.

Uansett: Vent til barna er større. Å ha fosterbarn går ofte på bekostning av de barna man allerede har og da bør barna være såpass store og selvstendige at de forstår, takler det og kan stå i det.

Anonymous poster hash: 0cace...a57