Småbarnsforeldre - angrer dere på at dere fikk unga?

[Jade]

Jeg angrer ikke på barna mine. Ser du meg smågretten på butikken sammen med barna etter arbeidstid, så er det fordi jeg ikke liker å handle, og fordi jeg angrer på at jeg ikke husket å handle alt jeg trengte i går kveld.

[Forglemmegei]

De fleste elsker vel barna sine, og da angrer man ikke, selv om man er frustrert innimellom så vil man jo fortsatt ha dem.

[Gjest norah]

Det stemmer at det en psykolog hører ikke er direkte overførbart til resten av befolkningen, men at det er urelevant for debatten er jeg ikke enig i. Det at disse kvinnene må til psykolog for å fortelle dette betyr at det er et veldig tabulagt tema som man ikke kan snakke med andre i omgangskretsen om. Og det er utrolig trist. Dersom alle kunne være litt mer åpne om følelsene sine tror jeg at mange hadde fått det mye bedre.

Det er nok delvis riktig, og gjelder selvsagt for mange i varierende grad.

Men jeg tror nok årsakene er mange flere, og at de årsakene kan dukke opp for enhver uansett sivilstatus.

Det er mange single og barnløse par der ute som fyller opp stolene hos en psykolog, forskjellen er kanskje bare at en småbarnsforelder eller tenåringsforelder er ekstra sliten.

De færreste går til psykolog pga barnet, det er nok heller vanskelige relasjoner til ektefelle/familie/jobb eller egen helse som ofte er tematikk.

Men ja, flere burde være åpne om at det er tøft å håndtere oppgaven.

[Xanadus]

Jeg har aldri angret på barna mine, uansett oppkast, diare, sykdom, trassalder, raserianfall, lite penger, rotete hus, våkenetter, søvnløse perioder, sliten. Til tross alt det - mitt livs beste og mest meningsfylte periode, og jeg er så glad jeg fikk oppleve det.

[Version 2.0]

kjære deg!

Altså, jeg elsker å shoppe. Til det kan jeg bruke mange timer og jeg elsker det. Det synes ikke små barn, for dem er kjedelig å gå fra butikken til butikken og se på plagg etter plagg, ikke sant? Barna er 4 og 5 år per idag. Jeg gjør også innkjøp ei uke i forveien enkelte varer en måned i forveien. når jeg gjør slike innkjøp er det viktig at jeg følger listen, og ikke glemmer noe. Slike innkjøp er ikke for barna. Det ville vært kjedelig for dem fordi jeg bruker gjerne 1.5 time eller mer.

MEN, når vi er sammen, da bruker jeg ikke så langt tid, da kjøper jeg det jeg må, tar litt mer hensyn til barna og GÅR når det blir alt for mye for dem. Ingen tjener på at jeg tvinger dem til å være i butikken i 2 timer.

Hver alder har sin grense, jeg husker at det var kjedelig for meg å være med foreldre og gjøre innkjøp enda jeg var tenåring, hvorfor skulle jeg ha så store krav til småbarn? Det er viktigere for meg at vi forlater butikken fornøyd enn å absolutt kjøpe alt jeg har tenkt meg og tvinge på dem noe jeg elsker men ikke dem. REspekt for alle, skal det være, store som små.

Anonymous poster hash: 8acaa...d8e [/acronym

Hver sin måte å gjøre ting på. Jeg er stort sett alene med barnet mitt og jobber relativt ofte. Har ikke alltid muligheten til å ta store innkjøp alene, så jeg kan ikke ta hensyn til at barnet mitt synes det er kjedelig å være i butikken. Det har han imidlertid aldri syntes heller, så jeg skjønner ikke den at noen barn synes det er kjedelig. Har heller aldri sett andre barn som ser ut som de kjeder seg i butikkene, med mindre de er 14-ish. Trassete fordi de ikke får viljen sin, mange av de. Men sjeldent noen barn som synes det er kjedelig. Poenget mitt var likevel det at barn trenger å kjede seg i blant, det er sunt å lære barn at det ikke alltid trenger å skje noe spennende rundt de, ei heller at alle rundt de til enhver tid skal underholde de. Er dette som skaper den såkalte "dessertgenerasjonen"! Har ingenting med respekt å gjøre at man ikke inkluderer barnet sitt i alle mulige gjøremål.

[Gjest Trolletrine]

Å få barn er det beste valget jeg noensinne har gjort.

At noen med hånden på hjertet kan si at de angrer på å ha fått barna sine,syns jeg er hjerteskjærende. Stakkars,stakkars barn - håper de aldri får vite om det. Og så håper jeg at de foreldre som angrer på å ha fått barn,oppsøker hjelp. For det kan umulig være en god følelse for noen av partene.

[SøtMelon]

Jeg koser meg virkelig på handleturene med min lille jente

Hun er lett å roe ned om hun blir sur, og hører på meg.

Mye av dette skyldes nok at jeg er en tålmodig person.

Jeg slipper henne til i handlingen, og får henne til å fokusere på listen vi laget sammen hjemme.

Om jeg blir sur, så sier det egentlig alt om meg.

Derfor vil jeg ikke være det

Barn fortjener jo stabile foreldre..

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke i det hele tatt. Livet var superbra før barna kom men etter at de kom så skulle jeg ønske at jeg fikk dem ti år før, slik at jeg hadde rukket å få et par til før jeg følte meg for gammel Man får mindre søvn, dårligere økonomi og mindre egentid men jeg har små, levende vesener som jeg elsker over alt på jord og som elsker meg tilbake. Uansett om jeg er feit, svett og kvisete så elsker de meg, vil sitte i fanget mitt, kose magen min og holde rundt meg. Det samme kan ikke sies om de voksne rundt meg, hehe!!

Det morsomme er at jeg var ikke døyten opptatt av unger, ikke engang tantebarna mine var jeg interesserte i. Men nå elsker jeg barn og skulle gjerne tatt med 2-3 søtnoser ekstra hjem fra barnehagen når jeg henter mine små Så sånn kan det gå!

Anonymous poster hash: 4dd21...14b

[Harlekin]

Helt i begynnelsen angret jeg, følte at jeg hadde ødelagt livet mitt. Det ble en tøff start.

Men etter dette har jeg ikke angret et sekund, selv om jeg er så trøtt og utslitt at jeg ikke kan stå på bena.

[Gjest ashanti]

Jeg angrer ikke på at jeg fikk barn. Jeg fikk en fødselsdepresjon som varte i ca 1,5 år og da angret jeg vel ganske voldsomt, men så kom endelig den kjærligheten alle andre hadde snakket om, og det er en følelse jeg er veldig glad for at jeg har fått kjenne på. Føler meg heldig som har fått oppleve det å bli forelder.

Når det gjelder dette med slitne foreldre i butikken, så har jeg ikke kommet dit enda at jeg har opplevd det, hittil har jeg klart å handle mens han har vært i barnehagen, fordi jeg er student. Men det kommer vel en dag når jeg må ha med en sliten og skrikende unge i matbutikken ja og hvor kanskje jeg blit litt oppgitt, men nei, jeg angrer ikke på barnet selv om jeg er sliten en dag.

Jeg kan legge til at jeg også hadde dager jeg var sliten FØR jeg fikk barn, men da la du nok ikke så godt merke til det fordi jeg ikke hadde en skrikende unge ved siden av meg.

[Version 2.0]

Jeg koser meg virkelig på handleturene med min lille jente

Hun er lett å roe ned om hun blir sur, og hører på meg.

Mye av dette skyldes nok at jeg er en tålmodig person.

Jeg slipper henne til i handlingen, og får henne til å fokusere på listen vi laget sammen hjemme.

Om jeg blir sur, så sier det egentlig alt om meg.

Derfor vil jeg ikke være det

Barn fortjener jo stabile foreldre..

Det forteller alt om deg? Som i at du har følelser? I så tilfelle så har du helt rett. Klart at barn fortjener stabile foreldre, men det er helt stabilt å ha følelser. Sinne er en av de.

[AnonymBruker]

Jeg koser meg virkelig på handleturene med min lille jente

Hun er lett å roe ned om hun blir sur, og hører på meg.

Mye av dette skyldes nok at jeg er en tålmodig person.

Jeg slipper henne til i handlingen, og får henne til å fokusere på listen vi laget sammen hjemme.

Om jeg blir sur, så sier det egentlig alt om meg.

Derfor vil jeg ikke være det

Barn fortjener jo stabile foreldre..

Dette må jo bare være ironi?!?

Anonymous poster hash: 89bdc...e85

[Gjest Stinky]

"Angrer du på at du fikk barn?"

"Nei"

"Pøh, du lyver"

"Gjør jeg ikke. Jeg elsker barna mine"

"Synd at flere foreldre ikke innrømmer at de hater å ha barn"

"Men jeg gjør ikke det"

"Det er ikke mulig å like å ha barn. Man blir utslitt og feit og lat og trøtt"

"Har gått helt fint her. Angrer ikke"

"Løgner"

Endret 4. mai 2015 av Stinky

[AnonymBruker]

"Angrer du på at du fikk barn?"

"Nei"

"Pøh, du lyver"

"Gjør jeg ikke. Jeg elsker barna mine"

"Synd at flere foreldre ikke innrømmer at de hater å ha barn"

"Men jeg gjør ikke det"

"Det er ikke mulig å like å ha barn. Man blir utslitt og feit og lat og trøtt"

"Har gått helt fint her. Angrer ikke"

"Løgner"

Haha, ja uansett hva man sier så lever kan i fornektelse. Og nåde deg om du ser litt sliten ut en dag, da betyr det at du ønsker barna dine aldri hadde blitt født.

Man kan jo spørre seg hvorfor det er så viktig for noen barnløse å få foreldre til å innrømme at de angrer på barna sine.

Anonymous poster hash: 06e47...a72

[Gjest Eiss]

Tro meg, det er noe meget annet å ha med en trassen unge i butikken enn å sitte på gulvet hjemme og leke med duplo...

[Ultiva]

Har det helt topp med mine små på 2 og 4 år. Men jeg regner med at det blir mye tøffere jo eldre de blir, blir nok langt travlere og langt større bekymringer enn bleieutslett da..

[AnonymBruker]

Er denne evige masinga fra barnløse her inne bitterhet over at de selv ikke har barn. Barn blir beskrevet som bortskjemte drittrunger,og man skal helst angre på at man fikk barn. Hvorfor henger barnløse i det hele tatt på et barneforskning? Noe må jo lokke dere inn her?er dere usikre på egne valg?Skal få bekreftet fra andre at valget om å ikke få barn var riktig ved at mødre skal si at vi angrer på barna våre?

Anonymous poster hash: 54306...ea4

[SøtMelon]

"Angrer du på at du fikk barn?"

"Nei"

"Pøh, du lyver"

"Gjør jeg ikke. Jeg elsker barna mine"

"Synd at flere foreldre ikke innrømmer at de hater å ha barn"

"Men jeg gjør ikke det"

"Det er ikke mulig å like å ha barn. Man blir utslitt og feit og lat og trøtt"

"Har gått helt fint her. Angrer ikke"

"Løgner"

Vi har visst møtt på samme person/ personer

[AnonymBruker]

For frekke abere pÅ kg er 5 minutter veldig lenge altså! På 6 uker har jeg da sovet og gjort mindre for meg selv enn noen gang. Med kolikk barn blir det sånn. Og kom ikke her med at du har hatt barn i 5 minutter, betyr det at ikke jeg kan sette pris på det og ikke angre? Barn er noe jeg har ønsket meg i mange år, ja klart det er slitsomt men for oss er der verdt det.

Det var jo voldsomt! Mye hormoner ute å går ser jeg. Tror ikke han mente noe vondt med det. Han prøvde å si at de som kan føle litt på anger, at de føler på dette i trassalderen. For jeg skal love deg, trassalder er verre en kolikk, og ja jeg har hatt et barn med ekstrem kolikk. Man blir jo helt gal i hodet😉

Anonymous poster hash: 69a63...795

[AnonymBruker]

Jeg koser meg virkelig på handleturene med min lille jente

Hun er lett å roe ned om hun blir sur, og hører på meg.

Mye av dette skyldes nok at jeg er en tålmodig person.

Jeg slipper henne til i handlingen, og får henne til å fokusere på listen vi laget sammen hjemme.

Om jeg blir sur, så sier det egentlig alt om meg.

Derfor vil jeg ikke være det

Barn fortjener jo stabile foreldre..

Omg😜

Anonymous poster hash: 69a63...795