Noen som har erfaring med forhold som skranglet og var vanskelig i begynnelsen, men som gikk seg til etterhvert?

[AnonymBruker]

Jeg og exen min var sammen i 4 år. Når jeg traff han levde jeg på en rosa sky det første året, alt var helt fantastisk bra, og den kjemien vi har er helt usedvanlig sterk. Sexen vi har sammen kan ikke sammenlignes med noe av det jeg har opplevd før, og hele fremtoningen hans og han utad er for meg perfeksjon. Vi har det siste året vært av og på, prøvd å gjøre det slutt, hatt null kontakt i to måneder før jeg holder på å dø av lengsel og ikke greier la være å grine meg til et besøk, og når han da kommer ser jeg så utrolig godt hvor mye han brys seg om meg. Han er en mann av få ord, men øynene hans sier alt på en sånn dag.

 

Vi har ikke gjort det slutt av noen spesiell årsak, det bare ender ofte i små diskusjoner som tar veldig av og vi drar inn alt som har vært tidligere, og tidligere fikk vi mye motgang med både fysisk og psykisk sykdom fra min side, og jeg endrt meg veldig under disse årene da det var som verst. Nå er jeg frisk igjen, og jeg kjenner langt inn i margen at han er alt jeg ønsker meg, tross i hans mange vanskelige sider. Jeg har prøvd å date, møte andre, og ingen har gitt meg 10% av den følelsen denne mannen gjør.

 

Nå har vi tatt opp kontakten igjen (i går), han sov her i natt, og jeg lengter etter han bare minutter etter han går. Jeg føler meg nyforelsket sammen med han, det har jeg nesten alltid gjort. Nå har jeg lyst å foreslå parterapi, bare for å prøve noe vi enda ikke har prøvd.

 

Det jeg egentlig lurer på er om det er noen andre som har hatt det sånn, men kommet seg ut av det med en lykkelig slutt?

 

 

Anonymous poster hash: 87972...1b2

[AnonymBruker]

Gammle er derre?

For min del høres dette veldig umodent ut.

Få styr på følelsene og nøst opp i "problemene" som forårsaker dette!

Anonymous poster hash: a7e05...2b8