Kjærlighetssorg

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det i over 4 måneder. Jeg vet ikke helt årsaken til at han slo opp, men jeg kommer meg ikke helt videre etter det. Jeg har tenkt å prøve. Er det andre som har brukt lang tid på å fordøye kjærlighetssorgen før dere kom dere videre med dating? 

 

Det er sånn at folk sier til meg: da var ikke han rett, og da er det bare å gå videre. Ingenting å være lei seg for. Han har ikke de riktige følelsene for deg uansett. Da passet dere bare ikke sammen, så enkelt er det. Men de kommentarene de sier gjør det enda vanskeligere å gå videre. 

 

Noen som er der, eller har vært der?

Anonymous poster hash: ebc82...9dd

[AnonymBruker]

De aller fleste har nok vært der med kjærlighetssorg.

 

Hva gjør du for å prøve å komme deg videre?

 

For meg er det beste å komme seg ut. Ikke la tankene få holde på å kverne rundt og rundt. Det gjør vondt verre for meg, urasjonell ble jeg også. Jeg endte opp med å analysere analysen som blei analysert osv osv.

 

Gå tur, vær med venner, snakk om andre ting, få deg frivillig jobb etc

Anonymous poster hash: 56e27...631

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym jeg. 

Sitter ett år etter bruddet enda med kjærlighetssorg, sliter også med mareritt. X'en er kommet seg videre for lengst å har nå ny kjæreste. Jeg har "datet" 4 stykker i løpet av året å brutt med alle fordi jeg ikke føler meg klar til å hoppe inn i noe. Jeg tror jeg er klar, men viser seg etter ganske kort tid at jeg trekker meg unna. 

 

Har vel prøvd det meste, vært med venner, tatt opp nye hobbier, dratt på turer og trener regelmessig..men ingenting ser ut til å hjelpe her i gården. 

Anonymous poster hash: 1c6d5...016

[AnonymBruker]

 

Tar denne som anonym jeg. 

Sitter ett år etter bruddet enda med kjærlighetssorg, sliter også med mareritt. X'en er kommet seg videre for lengst å har nå ny kjæreste. Jeg har "datet" 4 stykker i løpet av året å brutt med alle fordi jeg ikke føler meg klar til å hoppe inn i noe. Jeg tror jeg er klar, men viser seg etter ganske kort tid at jeg trekker meg unna. 

 

Har vel prøvd det meste, vært med venner, tatt opp nye hobbier, dratt på turer og trener regelmessig..men ingenting ser ut til å hjelpe her i gården. 

Anonymous poster hash: 1c6d5...016

 

Jeg har det sånn også. Jeg føler at selv om jeg gjør aktiviteter, har hobbyer, går på turer, er med venner så stresser jeg. Og av og til trenger jeg ekstra tid for meg selv for å føle meg vel. Jeg blir enda tristere hvis jeg er for mye med andre når jeg er i den situasjonen. Er godt å være for seg selv og. Jeg har ikke gått på date ennå, og jeg vet at det er nok best å gjøre det når jeg har lagt det mer bak meg for ellers blir jeg bare mer ulykkelig.

Anonymous poster hash: ebc82...9dd

[AnonymBruker]

 

Jeg har det sånn også. Jeg føler at selv om jeg gjør aktiviteter, har hobbyer, går på turer, er med venner så stresser jeg. Og av og til trenger jeg ekstra tid for meg selv for å føle meg vel. Jeg blir enda tristere hvis jeg er for mye med andre når jeg er i den situasjonen. Er godt å være for seg selv og. Jeg har ikke gått på date ennå, og jeg vet at det er nok best å gjøre det når jeg har lagt det mer bak meg for ellers blir jeg bare mer ulykkelig.

Anonymous poster hash: ebc82...9dd

 

 

Tar denne anonymt. Jeg vet hva du sliter med, er også 4 mnd siden mitt brudd. Som lyn fra klar himmel. Og blokkert på alle sosiale medier. Og sikkert tlf også, ikke sjekket Aner ikke hvorfor. Har kun snakket sammen en gang siden bruddet, og det var etter 10 dager. Ingen grunn for hvorfor, måtte bare være alene sa hun. Jeg er av den oppfatning at det er over, så ikke derfor jeg nenger. Men sviket, det å ikke vite grunnen, den plager meg. Og det var ikke meg sa hun, men henne. Hun har ikke noen ny som jeg vet om, og det ville jeg nok fått rede på av andre. Så skjønner ikke noe. Men etter å ha analysert analysene, osv, bestemte jeg meg for å ta meg selv i nakken, aktivisere meg og leve i nuet. Det har jeg nå klart de siste 2 ukene og det hjalp mye. Du må tvinge deg til det du ikke orker. Eneste vei ut, er å få nye minner, nye opplevelser og leve

 

Anonymous poster hash: 5858d...633

[AnonymBruker]

Fortvil ikke jenter/damer, dere er ikke alene.

Alle går igjennom dette opptil flere ganger i livet, og ja - det gjør helt forjævlig vondt.

Det kan ta år før det går over. Når du elsker noen å har brukt så mye tid å energi på en person så er det klart at det ikke er bare å "komme over det".

For noen er det enklere, av egen erfaring virker det som om mannfolka kommer seg videre først? Jeg var sammen med min samboer i fire år. Da han slo opp falt livet mitt i grus. Han var min første kjærlighet så det gjorde ting enda litt vanskeligere.

Jeg ble sykemeldt, jeg måtte ha sovetabletter for å sove, jeg ville rett og slett ta mitt eget liv. Ble deprimert. Ruset meg mye gjorde jeg også...

Kjærlighetssorgen jeg følte var verre enn noen følelse jeg noen gang har kjent, å jeg har opplevd mye vondt gjennom barndommen min.

Etter 3 mnd som singel fant xn seg ny dame, kan ikke si at det gjorde saken bedre.

Men... Det blir bedre. Om det går helt over vet jeg ikke, for dit er jeg ikke kommet selv. Men jeg våkner ihvertfall ikke hver morgen å har lyst å blåse av meg huet! Jeg lever. Vi lever. Det kommer nye mannfolk å nye forelskelser.... Det vil gå over.. 💜

Anonymous poster hash: 86246...956

[AnonymBruker]

Trodde jeg hadde det verst. Hjelper litt å se at andre kan slite også.

Anonymous poster hash: 5828d...ad8

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 5858d...633

Vi har møttes jevnlig etter at det ble slutt, og det har nok gjort at jeg ikke helt får tatt brudden som det er. Jeg lever i en egen verden om at alt kan ordnes. Lever som om han vil ha meg. Og lever som om det er noe mellom oss ennå. Innimellom, når jeg ikke har møtt han på en stund så får jeg mer avstand til det, og tar tapet som det er. 

 

Nå møtte jeg han for tre dager siden, og vi hadde sex igjen. Trodde jeg skulle takle det bra etterpå, men jeg føler at jeg har innsett at han sikkert ikke vil ha meg for mer enn vennskap og sex inntil videre. Men jeg sliter med det. Jeg sliter mye med å forstå hvorfor. For han hadde ikke noen spesiell årsak til det. 

 

Forsøker å ramse opp alt det negative med han. Han er svært sjarmerende, men det er bare å lete etter det negative, og tenke alt jeg ikke missunner den damen som blir den neste. 

Det er mye jeg ikke missunner henne for jeg vet en del negative ting som hun gjerne må slite med. 

 

Anonymous poster hash: ebc82...9dd

[Gjest BethD]

Kjærlighetsorg er nesten en av de værste sorgene en kan føle...Det er nesten som om noen dør..

Og det er det jo,det er jo noe som dør...

Som ikke fins mer..

Det eneste som hjelper konkret er tid....Ta deg tid til å sørge og til å føle på tankene og sorgen.

Snakk med venner og familie om tankene dine.

 

Jeg har akkurat begynt å komme meg ovenpå,5 mnd siden bruddet..

5 år langt forhold (avogpå) som skal legges bak meg,og det tar tid..

Men jeg har det veldig bra nå og kan ikke tenke meg å gå tilbake...

 

Det er lys i tunnellen..

Det gjelder bare å holde ut og ri bølgen til du kommer utav det..

[AnonymBruker]

Kjærlighetsorg er nesten en av de værste sorgene en kan føle...Det er nesten som om noen dør..

Og det er det jo,det er jo noe som dør...

Som ikke fins mer..

Det eneste som hjelper konkret er tid....Ta deg tid til å sørge og til å føle på tankene og sorgen.

Snakk med venner og familie om tankene dine.

 

Jeg har akkurat begynt å komme meg ovenpå,5 mnd siden bruddet..

5 år langt forhold (avogpå) som skal legges bak meg,og det tar tid..

Men jeg har det veldig bra nå og kan ikke tenke meg å gå tilbake...

 

Det er lys i tunnellen..

Det gjelder bare å holde ut og ri bølgen til du kommer utav det..

Ja, det er sånn jeg føler det. Det er en tung sorg. og jeg er veldig lei meg for det. Men godt at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Hvis jeg ikke har kontakt med han så kommer jeg kanskje lettere over det? Jeg vet ikke... 

Anonymous poster hash: ebc82...9dd

[Gjest BethD]

 

Ja, det er sånn jeg føler det. Det er en tung sorg. og jeg er veldig lei meg for det. Men godt at jeg ikke er alene om å føle det sånn. Hvis jeg ikke har kontakt med han så kommer jeg kanskje lettere over det? Jeg vet ikke... 

Anonymous poster hash: ebc82...9dd

 

Null kontakt er essensielt !

Du må ikke ha kontakt med han..da kommer du aldri videre..!

[AnonymBruker]

 

Tar denne som anonym jeg. 

Sitter ett år etter bruddet enda med kjærlighetssorg, sliter også med mareritt. X'en er kommet seg videre for lengst å har nå ny kjæreste. Jeg har "datet" 4 stykker i løpet av året å brutt med alle fordi jeg ikke føler meg klar til å hoppe inn i noe. Jeg tror jeg er klar, men viser seg etter ganske kort tid at jeg trekker meg unna. 

 

Har vel prøvd det meste, vært med venner, tatt opp nye hobbier, dratt på turer og trener regelmessig..men ingenting ser ut til å hjelpe her i gården. 

Anonymous poster hash: 1c6d5...016

 

Hvem dumpet hvem da?

Anonymous poster hash: 93426...9e2

[AnonymBruker]

Jeg er der du er.....klarer ikke glemme han. Og nå er det gått 4 mnd'er. Jeg møtte en ny for ca en mnd siden som faktisk fikk meg til å tro at jeg kunne gå videre. Jeg ble litt betatt. MEN; jeg klarer fortsatt ikke glemme han....og han var en drittsekk. Kanskje det er derfor? The one that got away....utrolig kjipt, trist og bittert av og til. Å ville ha noen som ikke vil ha deg....

Anonymous poster hash: f674e...b23