Ha det fint alene

[AnonymBruker]

Jeg har funnet ut at jeg er avhengig av gutter. Jeg er 23, og ja, jeg kaller dem gutter, og ikke menn, for de jeg møter, er virkelig guttunger... Men det er egentlig ikke problemet, problemet er meg. Jeg blir avhengig av de jeg dater, og jeg er ikke lykkelig uten en gutt i mitt liv og oppmerksomhet. Dette skaper mye trøbbel for meg. Han jeg dater nå har begynt å ta litt mindre kontakt, og jeg blir omtrent deprimert av det... Hver gang jeg får melding av han hopper jeg i taket, og hver gang vi møtes har vi det fint og jeg koser meg. Men etter et par dager blir jeg lei meg og desperat etter kontakt fra han. Han er en opptatt fyr som jobber mye, og vi sees sjelden, maks en gang i uka. Han sier at han er en fyr som egentlig ikke har kjærester, men jeg får inntrykket av at han er typen som sjekker opp mye damer og har ligget en del rundt. Tror forsåvidt at han hadde sagt ifra til meg hvis han hadde ligget med noen andre nå. Men for å se sannheten i øynene så er vel ikke problemet akkurat han, det er at jeg ikke klarer å være lykkelig på egen hånd. Når jeg dater en fyr styrer han hele hverdagen min og humøret mitt. Jeg vil ikke avtale egne ting med venninner på kveldene firdi jeg håper på at han skal sende melding og ville finne på noe. Jeg sitter bare og venter på han og syns det er dumt å bli invitert på ting i tilfelle den dagen er den eneste han rekker å møte meg på. Jeg tenker konstant på han og bare venter på melding, og tenker tanker som om at han sikkert er ute med en annen jente og slikt, og jeg blir i skikkelig dårlig humør. Dette går ut over venner og familie, og det jeg vil vite fra dere er dette: Hvordan skal jeg bli lykkelig alene? Hvordan skal jeg unngå at en gutt styrer hele livet mitt, hverdagen min og humøret mitt? Hvordan skal jeg slutte å tenke på han og vente på han hele tiden?

Jeg vil bare kunne leve mitt eget liv og drive med egne ting og være lykkelig med det, istedet for å gå og sture hele tiden og lure på hvorfor han ikke tar kontakt. Hjelp!

Anonymous poster hash: 3e9a8...3a0

[Devilheart]

Du kan jo vurdere å droppe ham hvis han er direkte årsak til din ulykke, og heller finne noen som dere begge har likt sosial- og oppmerksomhetsbehov. Ellers kan det være lurt å finne på andre ting å drive tiden med, som hobbier, kurs, lesing, fritidsaktiviteter. Du kjenner deg best mtp dine interesser og det som gjør deg glad.

 

Heck, skulle ønske jeg kunne finne en som deg, som ikke hadde imot å skrives og snakkes ofte, og møtes ofte for samvær. Sist gang jeg datet var det med en som jobbet både her og der og, og vi også bare møttes 1 gang i uken eller noe.

[AnonymBruker]

Kan ikke oppmuntre deg, mitt innlegg er vel til skrekk og advarsel, tror jeg.

 

Min venninne, hun klarte seg heller ikke uten en mann. Derfor hadde hun en ny mann klar så snart det var slutt med den forrige. Etterhvert ble det dårligere og dårligere menn, og nå når hun er 48, så er det menn med MYE bagasje hun får. Da snakker vi om alkohol, vold, barn fra før, problematiske ekser ++

 

Denne dama var oppegående og fullt ut i stand til å få et godt liv. Men de dårlige valgene hun har gjort med menn har trukket henne ned. 

 

Tenker på at det at du lar en mann styre livet ditt så mye som du gjør, at du ligner henne. Pass deg for det, vær kresen på hvem du slipper inn i livet ditt. Vær forsiktig så du ikke ender opp med dårlige menn. 

 

Du er ikke i nærheten av det nå, men jeg kjenner igjen min venninne i det du sier. Stå på egne bein og pass på deg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 0f564...b87

[Flynn]

Sliter med det samme... Vil også gjerne ha tips!

[AnonymBruker]

Jeg har det HELT LIKT. Er avhengig av oppmerksomhet fra gutter og lar dette styre humøret i hverdagen min. Har de siste par årene konstant datet minst 3 gutter samtidig (!) og holdt et par til "varme" på si. Forsvinner en, erstattes han av en ny omtrent på minuttet. Nå i sommer møtte jeg en fyr jeg virkelig falt hardt for, men siden karma is a bitch, så følte ikke han helt det samme etter en stund.. Han begynte å ta mindre og mindre kontakt og jeg vet at han dater andre nå. Og jeg føler livet mitt er ødelagt omtrent! Det er helt sykt.  Har vurdert å oppsøke psykolog, men så syntes jeg egentlig det er utrolig kleint å snakke om. 

Jeg får helt vondt i magen hver gang han får en ny jentevenn på Face, gråter meg omtrent i søvn for at han ikke kontakter meg, føler jeg er verdens mest mislykka person fordi han ikke vil ha meg. 

 

Har forsøkt å tenke ut hva det kan komme av, og jeg er jo et klassisk tilfelle av daddy issues, da min far forlot meg og mamma da jeg var 4 år.  Vet ikke om dette kan være årsaken. 

 

Uansett så handler det i hvertfall mest om dårlig selvtilitt og det å være avhengig av andres/gutters bekreftelse for å være tilfreds med livet.. 

Anonymous poster hash: 0ebbd...e85