Sluttet i jobben, men finner ikke ut av hva jeg ønsker å gjøre videre?!

[AnonymBruker]

Heisan. Jeg jobbet i barnehage i 2,5 år + 1,5 i SFO, og jeg fant ut at dette er ikke noe jeg har lyst til lengre. 

Da jeg jobbet i barnehagen fikk jeg lyst å prøve å jobbe i skolen, fordi jeg trivdes veldig godt med å være med de eldste barna i barnehagen og tenkte kanskje jeg mer passet til 1-4 klasse.

 

Jeg tok veldig feil. Ikke vet det om det var fordi jeg valgte "feil" skole å jobbe på, men det tok fra meg all lyst til å ville jobbe med barn! Gikk fra å virkelig elske jobben jeg hadde, til å ha angst før jobb, ikke få sove om nettene fordi jeg gruet meg så mye til slutt!

Jeg er bare 23, og har kun barn og ungdom fra VGS. 

Jeg valgte å slutte, og det var så utrolig godt å vite at jeg aldri i mitt liv skulle jobbe en dag mer på den skolen     

Men ja, så kom hverdagen tilbake - og jeg som tenkte at jeg sikkert "fant ut av noe" fort, nei der tok jeg jaggu meg feil.. Mens venninner og venner av meg drar på jobb og har et normalt liv, eller utdanner seg videre osv, så sitter jeg hjemme nå.. og føler meg veldig utafor!

Angrer ikke på at jeg sa opp jobben, men jeg ønsker jo å holde på med noe / jobbe et sted hvor jeg trives med det jeg gjør! 
Men hva.. nei det vet jeg ikke   

Jeg er for eksempel glad i å kunne lage mat, men har jo ingen utdanning innen resturant og matfaget.. Jeg er kreativ, har stor interesse for klær (men ønsker ikke å jobbe i klesbutikk, føler ikke at det ville gjort meg lykkelig, om dere forstår)

Hva gjør man om man står så fast i ung alder, og ikke klarer å se seg selv i noe - fordi enten så passer man ikke i det, har ikke utdanningen som kreves .. ? Noen som har sitti i saksa selv og har erfaringer, tips? 

Anonymous poster hash: 2fb17...a09

[AnonymBruker]

Vell.. Alle går vi lei av og til.

Men det dummeste er og slutte å jobbe fordi man er lei.

Du får svarte hull i cv din son du en dag må forklare arb.giveren din.

Du holder jobben så prøver du finne ut hva du vil bli, ingen vil plukke fra NAV.

Anonymous poster hash: 0c5ef...91e

[AnonymBruker]

Har du studiekompetanse? Hvis ikke, så ta det og du kan se på alternative utdanninger på høyskolen

Anonymous poster hash: 4ae2f...4b8

[Mendoza]

Da tar man utdanning da innenfor noe man vil trives i.

[AnonymBruker]

Vell.. Alle går vi lei av og til.

Men det dummeste er og slutte å jobbe fordi man er lei.

Du får svarte hull i cv din son du en dag må forklare arb.giveren din.

Du holder jobben så prøver du finne ut hva du vil bli, ingen vil plukke fra NAV.

Anonymous poster hash: 0c5ef...91e

Det var ikke fordi jeg var lei, hvis du leser innlegget så skriver jeg at jeg ikke sov om nettene til slutt og hadde angst hver dag før jeg skulle på jobb. Andre ting jeg ikke nevnte, er at jeg mistrivdes på jobb, jeg var den yngste av de ansatte - og følte meg veldig sett ned på. Kan for all del være at jeg jobbet på feil skole (som jeg også nevnte) , men man lever en gang - og da tenker jeg at man skal ikke fortsette i samme jobb når man mistrives så mye over lengre tid!

TS

Anonymous poster hash: 2fb17...a09

[AnonymBruker]

 

Det var ikke fordi jeg var lei, hvis du leser innlegget så skriver jeg at jeg ikke sov om nettene til slutt og hadde angst hver dag før jeg skulle på jobb. Andre ting jeg ikke nevnte, er at jeg mistrivdes på jobb, jeg var den yngste av de ansatte - og følte meg veldig sett ned på. Kan for all del være at jeg jobbet på feil skole (som jeg også nevnte) , men man lever en gang - og da tenker jeg at man skal ikke fortsette i samme jobb når man mistrives så mye over lengre tid!

TS

Anonymous poster hash: 2fb17...a09

 

Snakket du med legen din om dette?

Anonymous poster hash: f938a...57f

[Gjest Mythic]

Bolig for psykisk utviklingshemmede? Det kan jo hende du får jobb innen noe sånn med BUA. 

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig mistrivdes tror jeg du tok et riktig valg selv om du nå er uten jobb.Har du vært i kontakt med NAV?Kanskje du kan få noe kurs eller lignende?

Anonymous poster hash: 8a0a3...c51

[AnonymBruker]

Jobber selv på SFO av og til men for å mistrives så mye så må du virkelig ha jobbet på feil skole ja. Handler også litt om å være trygg på seg selv og tørre og stå imot de som du sier "så ned på deg".

Ville meldt meg som ringevikar på skole som assistent. Da får du jobbe mye 1 til 1 med elever også gjerne litt på SFO. Men du kan si nei om du ikke vil mer og du forplikter deg ikke til noe. Ikke sitt hjemme nå og lag sorte hull i CV'en din.

Anonymous poster hash: 573c8...25c

[Betasuppe]

Burde du ikke få en annen jobb FØR du sier opp?

[AnonymBruker]

Begynn å jobbe i storbarnsavdelingen på barnehagen?? 

Anonymous poster hash: 4b657...d00

[AnonymBruker]

 

Heisan. Jeg jobbet i barnehage i 2,5 år + 1,5 i SFO, og jeg fant ut at dette er ikke noe jeg har lyst til lengre. 

Da jeg jobbet i barnehagen fikk jeg lyst å prøve å jobbe i skolen, fordi jeg trivdes veldig godt med å være med de eldste barna i barnehagen og tenkte kanskje jeg mer passet til 1-4 klasse.

 

Jeg tok veldig feil. Ikke vet det om det var fordi jeg valgte "feil" skole å jobbe på, men det tok fra meg all lyst til å ville jobbe med barn! Gikk fra å virkelig elske jobben jeg hadde, til å ha angst før jobb, ikke få sove om nettene fordi jeg gruet meg så mye til slutt!

Jeg er bare 23, og har kun barn og ungdom fra VGS. 

Jeg valgte å slutte, og det var så utrolig godt å vite at jeg aldri i mitt liv skulle jobbe en dag mer på den skolen     

Men ja, så kom hverdagen tilbake - og jeg som tenkte at jeg sikkert "fant ut av noe" fort, nei der tok jeg jaggu meg feil.. Mens venninner og venner av meg drar på jobb og har et normalt liv, eller utdanner seg videre osv, så sitter jeg hjemme nå.. og føler meg veldig utafor!

Angrer ikke på at jeg sa opp jobben, men jeg ønsker jo å holde på med noe / jobbe et sted hvor jeg trives med det jeg gjør! 

Men hva.. nei det vet jeg ikke   

Jeg er for eksempel glad i å kunne lage mat, men har jo ingen utdanning innen resturant og matfaget.. Jeg er kreativ, har stor interesse for klær (men ønsker ikke å jobbe i klesbutikk, føler ikke at det ville gjort meg lykkelig, om dere forstår)

Hva gjør man om man står så fast i ung alder, og ikke klarer å se seg selv i noe - fordi enten så passer man ikke i det, har ikke utdanningen som kreves .. ? Noen som har sitti i saksa selv og har erfaringer, tips? 

Anonymous poster hash: 2fb17...a09

 

Ring til et vikarbyrå , jobb for dem i diverse barnehager med det du kan til du finner ut hva du vil jobbe med/utdanne deg til. Så  får du ikke hull i cv'en.

Anonymous poster hash: d8c25...36a

[AnonymBruker]

Dere som er så redde for hull i cv´n, det handler jo ikke bare om det, men at hun må tenke mer langsiktig, lage seg f.eks en plan over tid. Ikke bare pushe seg ut i barnehage/SFO jobbing igjen, som hun fikk angst av, hvis dere leste hva hun faktisk skrev.

Anonymous poster hash: fd7ee...972

[AnonymBruker]

 
Hepp, hepp! Sånn er det i dag! Arbeidsmarkedet er utrolig vanskelig og fåtallet får en jobb de virkelig trives i, enda færre får en jobb de har lidenskap og personlig interesse for.

Det har blitt sånn at jobb er jobb, og da må man nesten godta det man får, gresset er veldig sjeldent grønnere på den andre siden fordi det står 500 andre jobbsøkere i kø før deg som skal spise derfra!

Anonymous poster hash: 758cf...c3a

[AnonymBruker]

Det var ikke fordi jeg var lei, hvis du leser innlegget så skriver jeg at jeg ikke sov om nettene til slutt og hadde angst hver dag før jeg skulle på jobb. Andre ting jeg ikke nevnte, er at jeg mistrivdes på jobb, jeg var den yngste av de ansatte - og følte meg veldig sett ned på. Kan for all del være at jeg jobbet på feil skole (som jeg også nevnte) , men man lever en gang - og da tenker jeg at man skal ikke fortsette i samme jobb når man mistrives så mye over lengre tid!

TS

Anonymous poster hash: 2fb17...a09

Da Sykemelder man seg!

Poenger mitt var ikke at du skal presse deg til noe man blir syk av, men og bli arb.ledig er ikke løsningen.

Er du sykemeldt så kan du kreve litt mer fra NAV, som eks: omskolering etc.

Anonymous poster hash: 0c5ef...91e

[bettsa]

Ta allmennfaglig påbygging og start med studier. Jo lenger du er arbeidsløs jo verre er det.

[AnonymBruker]

Som flere andre her nevner, så er det faktisk slik at man må finne ut av ting mens man tjener penger. Dvs. har du en jobb du mistrives i, begynner du allerede da å lete etter andre jobber eller se på studier, så du har noe å gå til når du er ferdig. Dette er også for din egen del, da arbeidsledighet ikke er bra for psyken, selvtilliten og motivasjon - dette i tillegg til hull på CVen.

Du kan ta vikariat o.l. - en ny jobb er heller ikke permanent, det er bare penger på konto, arbeids- og livserfaring mens du finner mer ut om deg selv. Man kan også velge et årsstudium innenfor noe man er interessert i, se på enkeltemner som ligger ute, og dette kan også kombineres med jobb.

 

Jeg anbefaler TED foredraget til Meg Jay - "why 30 is not the new 20". Hun har hatt massevis av unge mennesker inne på kontoret som ikke vet hva de vil med livet og går igjennom en kvartlivskrise. Hennes råd er å finne seg noe identitetskapital. Glem kvartlivskrisen din og foreta deg noe. Du vil tillegge deg selv som person noe verdi, selv om du ikke finner den perfekte jobben med en gang. Finn deltidsjobber, vikariat, og se på deltidsstudier i noe du er interessert i. Du er såpass ung at du ikke må ha alle svarene enda - det viktigste er at du ikke setter deg ned og ikke foretar deg noe mens livet suser forbi.

 

Anonymous poster hash: 8dad3...8b4

[AnonymBruker]

 

Som flere andre her nevner, så er det faktisk slik at man må finne ut av ting mens man tjener penger. Dvs. har du en jobb du mistrives i, begynner du allerede da å lete etter andre jobber eller se på studier, så du har noe å gå til når du er ferdig. Dette er også for din egen del, da arbeidsledighet ikke er bra for psyken, selvtilliten og motivasjon - dette i tillegg til hull på CVen.

Du kan ta vikariat o.l. - en ny jobb er heller ikke permanent, det er bare penger på konto, arbeids- og livserfaring mens du finner mer ut om deg selv. Man kan også velge et årsstudium innenfor noe man er interessert i, se på enkeltemner som ligger ute, og dette kan også kombineres med jobb.

 

Jeg anbefaler TED foredraget til Meg Jay - "why 30 is not the new 20". Hun har hatt massevis av unge mennesker inne på kontoret som ikke vet hva de vil med livet og går igjennom en kvartlivskrise. Hennes råd er å finne seg noe identitetskapital. Glem kvartlivskrisen din og foreta deg noe. Du vil tillegge deg selv som person noe verdi, selv om du ikke finner den perfekte jobben med en gang. Finn deltidsjobber, vikariat, og se på deltidsstudier i noe du er interessert i. Du er såpass ung at du ikke må ha alle svarene enda - det viktigste er at du ikke setter deg ned og ikke foretar deg noe mens livet suser forbi.

 

Anonymous poster hash: 8dad3...8b4

 

 

Bra sagt, men husk nå at det finnes folk som blir sjuk av jobb, dårlig miljø er ennå verre. 

Livet suser forbi, det er noe man burde tenke når man sliter ræva si for andre, dessverre tar man livet for gitt.

For de fleste er det viktig å ha faste rutinerte hverdager, hvor man kan spå 3 mnd eller 1 år. 

Anonymous poster hash: 3675b...7a3

[AnonymBruker]

 

Bra sagt, men husk nå at det finnes folk som blir sjuk av jobb, dårlig miljø er ennå verre. 

 

Anonymous poster hash: 3675b...7a3

 

 

Dersom man faktisk blir direkte syk av jobben (og det ikke bare er et ord man bruker for å mistrives), så tar man tak i det der og da. Om det er medmenneskelige konflikter tar man det opp med HR-avdelingen, er det verre og ikke mulig å ordne opp i, så går man til legen og snakker med dem ang. en sykemelding. 

Anonymous poster hash: 8dad3...8b4

[AnonymBruker]

Da Sykemelder man seg!

Poenger mitt var ikke at du skal presse deg til noe man blir syk av, men og bli arb.ledig er ikke løsningen.

Er du sykemeldt så kan du kreve litt mer fra NAV, som eks: omskolering etc.

Anonymous poster hash: 0c5ef...91e

Litt sent å mase om det nå. Kanskje komme med noen bedre råd og tips til ts? Hun føler seg jo sikkert mye bedre av at flere har hengt seg opp i det at hun sa opp før hun fikk seg ny jobb.

Jeg har vært i samme situasjon,og jeg ser nå at det var dumt å si opp. Jeg skulle heller ha sykemeldt meg,men akkurat der og da så toppet det seg og jeg bare sa opp.

Kanskje å jobbe på skole ikke er noe for deg? Kanskje du skal tenke nytt og se på andre muligheter? Ta mer utdanning?

Anonymous poster hash: dffd8...b29