Hvilken engelsk accent har du?

[Skriblerier]

Kult! Har du gjort det med vilje?

Anonymous poster hash: 1e629...35b

Nei, ble påvirket av studietiden min i Wales hvor, selv om det var over 50% engelskmenn ved universitetet, det var veldig mange walisere også. Så jeg har en god blanding mellom walisisk dialekt og sør-engelsk, men jeg oppfattes ofte som sør-waliser (type Cardiff). Fulle briter som skal kommentere dialekten min plasserer meg derimot alltid i Irland av en eller annen grunn...

Det er gøy å dra igang walisisk dialekt da, den er så sjarmerende!

[sukkerspinnn]

Du skriver at du ler av nordmenn med tilfeldig britisk dialekt. Du vet ikke hva som er grunnen til at jeg snakker som jeg gjør hvis vi tilfeldigvis står i samme kø på en flyplass eller hvis du overhører at jeg snakker i telefonen. Du vet ikke om nordmannen ved siden av deg på toget har engelsk far, har gått på skole i England eller er gift med en engelskmann.

Du velger å ha norsk klang fordi folk synes det er søtt, og men kaller andre jålete...

Anonymous poster hash: 8aeef...a04

Britisk i seg selv er ikke morsomt, bare påtatt britisk.

Som en engelsk kompis av meg sa en gang: "Det mest irriterende med nordmenn er at de alltid prøver å overbevise meg om at de snakker flytende britisk."

[AnonymBruker]

Britisk i seg selv er ikke morsomt, bare påtatt britisk.

Som en engelsk kompis av meg sa en gang: "Det mest irriterende med nordmenn er at de alltid prøver å overbevise meg om at de snakker flytende britisk."

Mer "søtt" med sånne som deg som tror de er smartere enn de er, og må heve seg ved å kritisere andre på en nedlatende og pinlig måte. Hvor mange ganger trenger du egentlig å skryte av alle de "britiske vennene dine" som er så enig med deg om at alle andre nordmenn bortsett fra deg selv dummer seg ut med de britiske og "søte" dialektene sine? Er det noen som dummer seg ut, så er det du.

Anonymous poster hash: 04782...de3

[julie90]

Jeg snakker med norsk-engelsk aksent

[sukkerspinnn]

Mer "søtt" med sånne som deg som tror de er smartere enn de er, og må heve seg ved å kritisere andre på en nedlatende og pinlig måte. Hvor mange ganger trenger du egentlig å skryte av alle de "britiske vennene dine" som er så enig med deg om at alle andre nordmenn bortsett fra deg selv dummer seg ut med de britiske og "søte" dialektene sine? Er det noen som dummer seg ut, så er det du.

Anonymous poster hash: 04782...de3

Traff jeg er nerve?

[kjøttmeis]

Amerikansk. Faller mer naturlig for min del. Har alltid elsket det engelske språk og er generelt flinkere i språk enn alt annet, så har fått høre at jeg høres amerikansk ut. Men så bruker jeg engelsk mye mer enn norsk egentlig. Tenker også litt på engelsk...

[AnonymBruker]

Traff jeg er nerve?

Nei, er bare provoserende med sånne som deg.

Anonymous poster hash: 04782...de3

[Gjest Belle âme]

Eg snakker veldig britisk 😂 Fremmede folk lurer på om eg er brite faktisk, når dei hører meg snakke engelsk.

[Severus]

Kanadisk

[AnonymBruker]

Kanadisk

Eh?

Anonymous poster hash: f2acf...eaa

[Severus]

Eh?

Anonymous poster hash: f2acf...eaa

Sorry eh

[AnonymBruker]

På jobb snakker jeg engelsk rundt 70% av tiden, og da stort sett med østeuropeere. Jeg frykter det har gjort noe med engelsken min, både når det kommer til ord, uttrykk og uttale.

Kjenner til den, ja. Jeg er egentlig ganske god i engelsk, men etter noen mislykkede forsøk på å kommunisere med østeuropeere har jeg gått over til færrest mulig ord og færrest mulig stavelser i jobbsammenheng. Kombinert med en god dose peking, veiving og annet kroppsspråk. (Og så føler jeg meg skikkelig dum når jeg kommer over en som viser seg å snakke godt engelsk, og jeg står der med enstavelsesordene mine. )

Når jeg snakker "skikkelig" engelsk tror jeg jeg heller mest mot amerikansk uttale med norsk aksent, men jeg bruker mest britisk skrivemåte. Men det morsomme er at når jeg befinner meg i engelsktalende land får jeg ofte spørsmål om jeg er fra forskjellige andre engelsktalende land. Amerikanere tror jeg er australsk eller kanadisk, kanadiere tror jeg er amerikaner eller brite, og britene tror jeg er amerikaner. Alle hører at jeg har en annen nasjonalitet, men ikke at jeg har et helt annet morsmål.

Anonymous poster hash: 601a7...a8e

[Chunky Monkey]

Britisk med Scouse-dialekt

[Gjest Peanut]

Husker vi skulle ha britisk engelsk aksent på barneskolen, men det syntes jeg hørtes så falskt ut på meg. Grammatisk sett har jeg alltid brukt britisk engelsk.

Jeg ble alltid rettet på jeg, fordi jeg snakket og skrev "feil" engelsk, dvs AE istedenfor BE.

Jeg har for øvrig aldri fått spørsmål i statene om jeg er fra utlandet så kanskje jeg snakker sånn nogenlunde greit. O_o

Har det også sånn at jeg av og til tenker på engelsk. Synes det av og til er kleint å ikke huske et norsk ord, men huske det på engelsk. Verre er det hvis spesielt en person du skal si det ordet til, ikke er helt god i engelsk og det må "gås rundt grøten" for å forklare det på norsk. >_<

[Gjest Ravna]

.

Endret 18. januar 2018 av Ravna

[Wolfmoon]

Jeg blir ærlig talt fryktelig påvirket av de jeg prater engelsk med og har oppdaget at jeg legger meg til å snakke engelsk med belgisk aksent etter å ha snakket mye med en belgisk bekjent, plukker opp ting fra en eller annen dialekt de snakker i Alaska når jeg omgås folk derfra, og har av og til slått til med spor av Afrikaengelsk. Dette kan være litt flaut og jeg er litt redd for at de skal tro jeg hermer etter dem, men ingen har " avslørt" meg, enda.

Normalt snakker jeg sånn at man godt hører at jeg ikke er engelsk, men er heldigvis nordlending, så det blir litt nærmere originalen enn østlandsengelsk.

Folk forstår meg svært godt, og det er det som er hovedsaken.

Godt vi er flere som har den tendensen. Men jeg ble fersket da jeg etter å ha vært i Australia over lenger tid, konsekvent slo over til irsk aksent til en irsk jente. Hun spurte rett ut om jeg gjorde narr av henne

Heldigvis ble det avklart at det ikke var det jeg gjorde, og vi er fortsatt venner i dag

Det med at nordmenn høres ut som de er irske, forklarte min lærer i engelsk fonetikk med at th-lyden i ord som "that" ofte uttales på samme måte av nordmenn som de gjør i Irland. Om det stemmer, vet jeg ikke, men det er den lyden jeg sliter mest med å uttale riktig hvis jeg prøver å snakke RP.

[Gjest Linaria]

Blanding av snobbe-London og Irland, med litt skotsk.

Spørs veldig på situasjonen. Når jeg prøver å være høflig, snakker jeg engelsk, på pub

snakker jeg irsk.

Endret 23. april 2015 av Linaria

[Gjest Linaria]

Det med at nordmenn høres ut som de er irske, forklarte min lærer i engelsk fonetikk med at th-lyden i ord som "that" ofte uttales på samme måte av nordmenn som de gjør i Irland. Om det stemmer, vet jeg ikke, men det er den lyden jeg sliter mest med å uttale riktig hvis jeg prøver å snakke RP.

Dette stemmer. De uttaler ikke th-lyden i Irland - sier for eksempel /tink/, ikke /think/. Jeg har sett irer som blander hvordan man staver "thought" og "taught" fordi de uttaler dem likt.

Finnes selvfølgelig variasjoner, men dette er et typisk trekk for irsk aksent

[Vulpes]

Har lyst til å ha fin britisk aksent, men heller nok oftere mot en norsk versjon av amerikansk aksent tror jeg. Kommer an på hvor jeg er og hvem jeg prater med.

Man hører tydelig at engelsk ikke er morsmålet mitt da, selv om jeg mestrer det godt.

[Gjest Haaploes]

Norsk aksent. Nordmenn (uten spesiell tilknytning til engelsk) som har tatt på seg en utpreget britisk eller amerikank aksent er det pinligste jeg hører.

Hvorfor det?

Jeg blir tatt for å være canadier etter å ha datet en derfra over en lengre periode. Det blir ikke noe bedre av at jeg nå jobber over "hele verden" og dermed har engelsk som mitt dagligspråk. Morsmålet mitt blir det aldri, men enkelte aspekter av det engelske språket mitt er bedre enn det norske språket mitt. Det jeg leser utifra det du har skrevet er at dersom du hadde overhørt meg i Norge - først på norsk - deretter i en telefonsamtale på engelsk - så hadde du funnet det pinlig. Hvorfor det? Det blir jo ikke noe rarere enn at en innvandrer plukker opp Harstad-dialekt, for eksempel. Språklæring handler jo om å herme.