Gå til innhold

For sant til å være godt


Vera Vinge

Anbefalte innlegg

Da er jeg tilbake. Med en noe ambistøs tittel, innser jeg. Men jeg skal prøve å ikke la meg affisere for mye av det. :fnise:

Jeg kommer igjen senere når jeg ikke plages av dårlig samvittighet for å sitte inne i godvær.

Men jeg kan alltids kreditere de som bør.

Endret av Vera Vinge
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Ludovie

Jeg elsker forresten sånne lette omskrivninger av faste uttrykk. Kommer ikke på noen nå, bortsett fra "Det fins ikke stygt vær, bare stygge klær".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:tommelsmil:

For øvrig bra at du rettet og/å-feilen i tittelen. :ler:

Måtte tenke meg om før jeg skjønte hva du mente, og ble et øyeblikk engstelig for at de faktisk hadde gitt ut en cd med skrivefeil. :ler:

Jeg elsker forresten sånne lette omskrivninger av faste uttrykk. Kommer ikke på noen nå, bortsett fra "Det fins ikke stygt vær, bare stygge klær".

Jeg liker også sånne, og det siste bør i grunnen sies oftere når det regner på klagete nordmenn. :ler:

Ellers har jeg en mann som noen ganger kommer med fantasifulle omskrivninger av uttrykk og mye annet tull, og en gang vi var på fest og snakket med en vi ikke hadde truffet før, dro han en sånn en. Humor kan jo ofte være vanskelig i ukjente lag, men om man ikke treffer helt, er vel den vanligste reaksjonen at ingen ler. Ingen av oss hadde ventet at hun vi snakket med faktisk i fullt alvor (og i edru tilstand) skulle begynne å forklare mannen min hvordan uttrykket egentlig er. Da lo jeg godt. :ler: Og koste meg med at han var stuck med henne under middagen, mens jeg kunne vende meg mot min sidemann som det var fullt mulig å kommunisere med. :fnise: Mens jeg overhørte at samtalen ved siden av meg, fortsatte i samme skala. Noen folk er rare. Noen ganger er de rare oss/meg selv, noen ganger er det kombinasjonen av to ulike som blir rart. Mens andre ganger treffer man folk som virkelig er merkelige. Og merkelig er kan være bra - humørløst og selvhøytidelig ikke fullt så sjarmerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ligger jeg på en puff og spiser karamell- og pecanis. :sikle: Det smaker bra etter fem timer i skogen. Jeg blir mer og mer glad i den nye (terreng)sykkelen min, men søren så det koster også. :ler: Jeg burde ha tatt bilde av oss da vi kom hjem i stad, med gjørme til opp over ørene og flere skrubbsår. Vi skulle nemlig sykle en runde vi trodde bestod av kombinasjonen grus- og traktorvei, men det viste seg å være en mild overdrivelse. Vi endte opp med å måtte bære og trille syklene litt, men når jeg først klarte å holde meg på sykkelen, var det kjempegøy! Hvorfor pese langs bråkete asfaltveier, når man kan kombinere sykkeltrening med naturopplevelser i skogen? Jeg begynner å få mer teken på å dempegaffelen også, og blir ikke fullt så ustabil når jeg skrur den på nå, og det er veldig tilfredsstillende.

Men jeg har langt igjen å gå åpenbart, for sykling i ulendt terreng er utrolig krevende. Og man blir sliten i hodet av å hele tiden måtte planlegge neste trekk, for å ikke gå rett på snuta. Da er hvertfall en rute som veksler mellom grus og sti/traktorvei helt optimalt for å få med seg både mer effektiv tilbakelegging av avstand og utfordringer på løpende bånd.

Uansett, det er hvertfall to forskjellige verdener å sykle i skogen på hybrid og terreng, selv om jeg kommer meg helt greit fram med hybriden på grusvei

Nå bør jeg vel passe meg for å bli like sykkelnerd som mannen, sånn som jeg skravler. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har utrolig nok klart å kjøpe meg vintersko, av alle ting. Det føltes ganske absurd å gå i sandaler og be om vintersko i størrelse 39. :ler: Jeg tenkte jeg skulle søke dem opp, men klarer ikke å finne noe bilde. Men de er hvertfall i svart skinn, med flat, men solid hæl, snøring og de rekker til opp over ankelen. Fra roots. Litt maskuline, men ikke helt bikeraktige heller, siden de er ganske enkle. Uansett, veldig fornøyd. Og ulikt meg å ha klart å finne noe sånt lenge før jeg trenger det, siden jeg alltid blir gående på endeløse ferder etter ting jeg ikke en gang vet om eksisterer.

Så nå kan høsten bare komme!

Jeg har også akkurat fått tilsendt blålilla garn fra pickles, og gleder meg til å sette i gang med det jeg satser på blir en lang cardigan/kort kjole. Og den kan jeg jo ikke bruke i sommeren. :ler: Dessuten er det ingenting som løpeturer i høstskumring. Jeg liker høsten rett og slett.

Endret av Vera Vinge
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive noe mer passende å åpne en ny bok med, men jeg er nok litt tom for ord i dag. Hodet består mest av følelser og bilder. Jeg fikk nemlig en veldig vanskelig beskjed. Det er dessverre ikke noe som egner seg å skrive om her, så jeg skal ikke en gang forsøke å lage en dekkhistorie. Men jeg kan si at det ikke er noe som endrer livet mitt på en negativ måte i det store og det hele, mer noe jeg er indirekte berørt av. Det er heller ikke noe å gjøre med - jeg kjenner meg bare veldig trist. Og jeg lurer på om jeg klarer å sove i natt. Jeg føler meg ristet tilbake til en vond virkelighet, på tross av at jeg heller ikke syns jeg har levd i en drømmetilværelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lever en zoombie-tilværelse disse dagene. Jobben er så travel at jeg spiser lunsj i bilen mens jeg kjører mellom møter, og jeg sover urolig om natta. Men jeg har fått noe mer orden på hodet, og det er bra. I går gikk jeg meg en tur i nabolaget for å trekke luft og puste med magen, da jeg fikk det for meg at jeg skulle løpe nedover gata så fort jeg klarte. Det er rart noen ganger, hvor lite som skal til for å føle seg bedre. Bare det å stoppe litt opp.

I ettermiddag har jeg knapt gjort annet enn å sitte med beina på bordet, mens jeg har drukket smoothie, lært meg patentstrikk og sett på gamle episoder av The office (amerikansk versjon). Snart kommer mannen hjem og forventer å få klippet hodet, tenker jeg. Jeg liker ikke å klippe ham, men jeg liker enda dårligere at han går til 100 kroners-frisøren på hjørnet og blir skamfert. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny Verabok! :hoppe:

Og jeg er sørgelig tom i hodet for kloke bidrag. :sukk: Men jeg liker å lese at hodet er mer i orden, og at du slengte beina på bordet i ettermiddag. Noen dager trenger man å gjøre det på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny Verabok! :hoppe:

Og jeg er sørgelig tom i hodet for kloke bidrag. :sukk: Men jeg liker å lese at hodet er mer i orden, og at du slengte beina på bordet i ettermiddag. Noen dager trenger man å gjøre det på den måten.

Heisann, der er du her også. ;)

Og så hadde jeg blitt veldig forundret hvis jeg hadde fått kloke bidrag til noe helt kryptisk jeg egentlig ikke har sagt noe håndfast om. :ler:

Men, faren med å slenge beina på bordet, er at man ikke bare ser noen The office-episoder, men blir helt hekta og nå må se absolutt alle. :fnise:

Endret av Vera Vinge
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:goodbye:

Er ikke klok i dag jeg heller - men leser og kommer heller sterkere tilbake :)

Heisann! :vinke:

Endret av Vera Vinge
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg syns tiden går både fort og sakte. Forrige uke føyk av gårde, fordi det var utrolig travelt på jobb, samtidig som jeg syns forrige onsdag føles som en måned siden, fordi det har skjedd så mye siden da.

Mange inntrykk, høyt tempo, en del følelser, lite søvn og mat m.m. Jeg har nå endelig blitt spurt om å påta meg det ekstra ansvaret jeg har blitt forberedt på å få en stund. Det er i hovedsak ikke noe jeg ønsker, selv om det er mye som er spennende ved det, men jeg føler meg samtidig litt presset. Eller ikke litt, ganske mye. Nå prøver jeg å pønske ut en plan for hvordan jeg skal forhandle lønn, hvis jeg skal vurdere å si ja til forespørselen. Jeg er egentlig ikke hard i klypa, og tviler på at jeg vil klare å være veldig hard, men jeg må forsøke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiden er veldig rar.

Jeg syntes forrige uke var eviglang med laaaange dager, fordi jeg hadde så mye å gjøre og det tegner til at denne uka blir akkurat lik.

I dag har jeg flere ganger tenkt at det må jo være torsdag, men neida!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiden er veldig rar.

Jeg syntes forrige uke var eviglang med laaaange dager, fordi jeg hadde så mye å gjøre og det tegner til at denne uka blir akkurat lik.

I dag har jeg flere ganger tenkt at det må jo være torsdag, men neida!

Jeg hørte en filosof på radioen som hadde blitt fortalt av sin datter når hun ikke ville skyndte seg, at "jammen, tid fins jo ikke". Ganske innsiktsfullt, egentlig, og det gir meg en rar følelse når tiden oppfører seg så merkelig som nå for tiden. :ler:

Men du får prøve å holde ut - nå er onsdag snart ferdig, og i morgen er det faktisk torsdag. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg satser på at jeg har tatt meg igjen i morra og dermed har torsdag på torsdag :ler:

Vi får krysse fingra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at tiden er rar for min del, er egentlig også et pluss om dagen. Jeg merket jo i sommer hvor slitsomt jeg syns det var å gå og vente på å se om jeg var gravid, uke etter uke. Da var det enten stille på jobb, mannen var bortreist et par uker (og jeg var enda mer i ventemodus) og etter hvert var jeg på ferie. Mye bedre å være i min vante hverdag, for da går tiden liksom mer av seg selv.

Nå har jeg såpass mange baller i lufta og vil ha det i ukene framover, at jeg tenker det nesten er like greit om jeg ikke blir gravid denne månden. Og så er det selvsagt også en slags beskyttelse i å tenke det da, siden jeg da kan innbille meg selv at jeg ikke blir så skuffa. Alt hva man kan lure seg selv med. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...