hvordan tolke dette

[burgarn]

jeg pleier og se ting, ha følelsen av når noe skjer og jeg sanndrømmer.

problemet nå er at jeg har ei venninde, er forelska i hu men ting er vanskelig, hun er forelsket i meg men hun er ikke alene.

det er unger og greier i alt dette.

saken er at vi begge vet dette er umulig, men begge føler at vi ikke skal gi opp for det blir oss en dag.

jeg drømmer at det blir oss og vet det er sanndrømmt, neste natt blir det ikke oss og jeg vet det er sanndrømt. har aldri opplevd det før.

vi føler så sterkt begge to at vi ikke skal bryte kontakten, at vi skal klare og finne en vei liksom.

når jeg prøver og kutte kontakten så roper alt i meg at jeg ikke må gjøre det og hun føler det også slik sier hun.

så, hvorfor har jeg, som nesten bestandig når jeg "ser" ting har rett, plutselig begynt og se forskelige løsninger på en sak? hvorfor føles det så utrolig rett og holde ut, vente, mens all fornuft sier at vi burde løpe fort vi klarer?

noen fornuftige svar?