Har det så mye å si HVOR du studerer?

[AnonymBruker]

Hei! Tar denne som anonym da jeg føler dette er overfladisk av meg.

Jeg er førsteårsstudent ved Universitetet i Stavanger. Jeg studerer juss. Det er kun bacheloren jeg kan ta her, for å å søke meg inn på nytt ved Uni. i Bergen og ta masteren der. Jeg kom hit rett etter videregående.

På videregående ante jeg ikke hva jeg ville bli, og karakterene ble deretter. Gikk ikke så dårlig, men karakterkortet bestod av 3-ere og 4-ere. Siste året ble jeg helt forelsket i tanken på å studere juss, og jeg jobbet rompa av meg da jeg visste snittet er høyt. Det året fikk jeg kun 5ere og 6ere, og endte på et snitt på 49.9.

Så heldig som jeg er, opplevde jussen et boom i år, og flere enn noensinne hadde søkt seg inn på studiet. Da jeg kom inn ved UiS tenkte jeg ikke over det. Jeg ville bare begynne å studere.

Jeg føler at alle ser så negativt på jussen her. Kaller det for "babyjuss", gjør narr av oss.. Og jeg er klar over at det ikke stilles like høye krav her som ved UiB og UiO. Jeg har ikke noe jeg kan være stolt over. Jeg har flyttet så mange timer vekk fra venner og familie for å realisere drømmen og studere juss. Men jeg har bare endt opp med å føle meg dum og bitter.

Samtidig har jeg mange i min slekt og omgangskrets som har studert ting som ikke krever noe snitt for å å komme inn, og noen som har betalt for utdanningen sin (BI, Treider) og som har endt opp med gode jobber likevel.

Det hele bunner ut i tittelen. Jeg lurer på om det er verdt å fortsette med dette slitet, da en som studerer hele graden ved UiB/UiO vil ha et forsprang likevel..

Hilsen fortvilet student :/

Anonymous poster hash: bca0c...72f

[AnonymBruker]

Samtidig har jeg mange i min slekt og omgangskrets som har studert ting som ikke krever noe snitt for å å komme inn, og noen som har betalt for utdanningen sin (BI, Treider) og som har endt opp med gode jobber likevel.

Anonymous poster hash: bca0c...72f

Hvorfor plasserer du BI i denne gruppa? Det kreves bra snitt på alle mastere der, samt for siv.øk. Dessuten er BI en av to ledende handelshøyskoler i Norge.

Anonymous poster hash: 02a91...bdf

[AnonymBruker]

Og jeg er klar over at det ikke stilles like høye krav her som ved UiB og UiO. Bullshit. Kanskje har de bedre rykte -> flere søkere -> høyere snitt. Kanskje har de en studentmasse med høyere krav til seg selv. Jeg tror ikke noe på at det stilles merkbart høyere krav til jusstudenter ved UiO og UiB enn ved UiS. Hvis det gjør det, så vil jo du komme ut med høyere karaktersnitt enn de ved disse universitetene.. Og da stiller dere vel likt igjen da?

Anonymous poster hash: b3277...e3f

[AnonymBruker]

Ha det spiller en rolle, spesielt når det er snakk om jussstudiet, men det skjønner du nok...

Anonymous poster hash: ec571...0b4

[AnonymBruker]

Juss er vel en av de få studiene der studiested og karakterer spiller en rolle. På medisin, odontologi, farmasi og profesjonsstudiet i psykologi for eksempel, spiller det overhodet ikke noe rolle hvor du studerer. Jeg er ikke så godt kjent med farmasi eller profesjonsstudiet i psykologi, men karakterer teller heller ikke i det hele tatt på medisin, og det er ikke viktig for odontologi heller mtp. jobbsøking i etterkant.

Jeg ser ikke helt det store problemet dersom du skal ta master på UiO? Da stiller du jo likt som alle andre som har tatt master der.

Anonymous poster hash: 480a1...511

[AnonymBruker]

Hehe sånn vil det alltid være, men det er nok kun mest i kjeften på studentene. Jeg har studert noe helt annet da, men de som holder til i storbyene eller på de svindyre privatskolene med opptaksprøver ser nok ned på oss! Det er også noen som har tatt bachelor der jeg gikk som skal ta en NY bachelor på privatskole, eller som tar seg et årsstudium på en av skolene i storbyene. Det kan ikke være noe annen grunn enn at de vil "pynte" litt på CVen, hvis vi ser bort fra at de vil studere mer da selvfølgelig. Men jeg tviler på at de lærer så fryktelig mye mer revolusjonerende greier på privatskoler eller i Oslo enn der vi studerte.

Men på et jobbintervju vil de nok mest være mer interessert i hva DU kan, enn hvilken skole du har gått på.

Anonymous poster hash: 685f5...148

[vea]

Tenker litt som så at dårlige studenter finnes på alle skoler. Har ei vennine som studerer juss på nettopp privatskole i Oslo, å hun tar opp fag for tredje året på rad fordi hun ikke klarer å bestå. Hørte nyss om at hun gir seg til sommeren fordi det begynner å bli dyrt. Nå tror jeg det går mer i fest og morro enn studier, men hun om det.

Går selv på en godt ryktet skole innenfor mitt emne (noe heeelt annet enn juss) i Norge, men tror ikke jeg stiller noe bedre av den grunn. Kommer helt an på hvor dyktig en er og om en passer inn i den jobben en søker seg til slutt tenker jeg.

[AnonymBruker]

Jeg går tredjeåret på jussen i Bergen, så skal forsøke å svare. Det er selvsagt riktig at opptakskravene er høyere ved universitetene som tilbyr en 5-årig mastergrad i juss sammenlignet med de som kun tilbyr en bachelor. I utgangspunktet skulle en da også tro at studentene som kommer inn på UiO/UiB/UiT er litt lurere enn de som kommer inn på bacheloren.

Men nå må du huske at det er kun basert på karakterene fra videregående. Hvor flink en var i gym eller matte har ikke noe å si på jussen. En trenger ingen forkunnskaper for å studere juss.

Jeg har ikke peiling på om kravene som stilles til dere ved UiS er lavere enn de som stilles til oss. Tviler egentlig på det, og om det er forskjeller er ikke de store. Årsaken til at studiestedet kan ha noe å si vil jeg heller tro er pga arbeidsgivere som velger det "nære og kjære"; når de selv har studert et sted vet de hva studiet akkurat der innebærer og krever.

Om du får gode karakterer på UiS tror jeg du ikke vil ha problemer med å slå en UiB/UiO/UiT-student ned i støvlene. Det er tross alt dårlige studenter overalt. Har venner som leser noe helt ekstremt, men som likevel sliter med å komme seg opp fra en D.

Kommer det til å stå på vitnemålet ditt at du har studert de tre første årene ved UiS, da? Høres litt snodig ut. Trodde du bare fikk et ordinært vitnemål fra UiB sånn som alle oss andre.

Anonymous poster hash: 0ae1c...4b9

[AnonymBruker]

Litt av poenget er vel at studenter ved UIB/UIO/UIT går ved universiteter som har lang erfaring ikke bare med undervisning og produksjon av jurister, men også innen forskning, doktorgradsarbeid, arbeide innen lovfeltet og vitenskapelig arbeid, noe UIS og mindre høyskoler ikke har. Studenter ved mastergradstudiene får dermed mer innsikt og nærhet til fagfeltet via forelesere som er Norges fremste ekspertise innen faget, fremfor en eller annen jurist hanket inn i periferien på høgskolen. Det er for øvrig ingen garanti for at du kommer inn på master med bachelor fra UIS, det kommer an på hvorvidt det er plass på studiet etter at UIB/UIO/UITs egne studenter har søkt overgang, samt hva du har i karaktersnitt. Og i jus har det nok en del å si hvor du har studert ifht jobb, litt avhengig av hva du vil jobbe med. Er du fornøyd med konsulentjobb hos nav har ikke utdanning så mye å di, men du kommer neppe inn som førstevalg hos de store advokatfirmaene med mindre du har gjort noe ekstraordinært ifm studiet og tiden etterpå.

Anonymous poster hash: 95171...eda

[AnonymBruker]

Vedkommende som studerer jus syns jeg ga deg et langt og reflektert svar. Ikke bry deg om sånt tull...det viktigste er hva du kan. Og om det er noen trøst så vil brorparten av studentene i byen heller tenke bedre om deg, da studentene ved jus UiB er kjent for å være litt...klyse. Har noen få venner der som ikke gidder ta særlig del i det miljøet. Altså er nok miljøet litt sært og skiller seg ut, nettopp derfor skal du drite i statusholdningene som du kun møter der. Vi dødelige ler jo av de hardbarka solariumsbrune opererte bertene med dyre smykker, pels, hvite extensions, seilbåt og "jeg er best"-holdninga, som får anoreksia, blir sjuke og kun lever på lesesalen. Altså, stygge fordommer, men det sier litt om hvor mange forskjellige oppfatninger det er om samme sak. Ergo dumt å kaste bort kalorier på de bekymringene. Dessuten har jeg faktisk lest det motsatte, at UiS er vanskeligere. So God knows...

Anonymous poster hash: a9733...23f

[AnonymBruker]

Altså, innen Jus, Økonomi/Finans og Teknologi så vil du alltid finne arbeidsplasser der de nesten utelukkede har folk fra NHH, BI, NTNU, UiB og UiO.

Det har mer med det faktum at folk synes det er lettere å hyre inn folk fra samme skole de selv har gått på, fordi de selv vet hvordan standarden var der.

Også har du jo de få stedene hvor de ser det slik at om du kom inn på de studiene, da må du være en skarpere person enn konkurrentene. Akkurat dette er ikke så vanlig her i Norge, men mer vanlig i utlandet som f. eks USA og England, hvor du har prestisjeskoler (Ivy Leage, Oxbridge, etc). "Intelligence by proxy".

Noen konsulentselskap er åpen om å nesten bare ansette fra visse skoler her, men som sagt, de er få.

Har du gode karakterer, og kan vise til engasjement, så har du mange åpne dører foran deg :-) Men det et det finnes noen små nisjebedrifter og boutiques med sære inntakskrav, det kommer man ikke foruten.

Anonymous poster hash: 57a0e...909

[AnonymBruker]

Litt av poenget er vel at studenter ved UIB/UIO/UIT går ved universiteter som har lang erfaring ikke bare med undervisning og produksjon av jurister, men også innen forskning, doktorgradsarbeid, arbeide innen lovfeltet og vitenskapelig arbeid, noe UIS og mindre høyskoler ikke har. Studenter ved mastergradstudiene får dermed mer innsikt og nærhet til fagfeltet via forelesere som er Norges fremste ekspertise innen faget, fremfor en eller annen jurist hanket inn i periferien på høgskolen. Det er for øvrig ingen garanti for at du kommer inn på master med bachelor fra UIS, det kommer an på hvorvidt det er plass på studiet etter at UIB/UIO/UITs egne studenter har søkt overgang, samt hva du har i karaktersnitt. Og i jus har det nok en del å si hvor du har studert ifht jobb, litt avhengig av hva du vil jobbe med. Er du fornøyd med konsulentjobb hos nav har ikke utdanning så mye å di, men du kommer neppe inn som førstevalg hos de store advokatfirmaene med mindre du har gjort noe ekstraordinært ifm studiet og tiden etterpå.

Anonymous poster hash: 95171...eda

Som jusstudent i Bergen på 3. avd (samme som kommenterte tidligere), må jeg si at jeg selv merker ikke noe særlig at vi har forelesere som er utrolig flinke med det de driver med. I mange fag har jeg droppet alt av forelesninger og kun lest pensumbøkene (...og ikke tilleggslitteratur), og karakterene mine er likevel gode. Lærer stort sett ikke noe mer enn det som allerede står i bøkene.

Anonymous poster hash: 0ae1c...4b9

[AnonymBruker]

Jeg studerer juss ved UiO, og synes du skal føle deg stolt over at du har gjort det du måtte gjøre for å oppfylle din drøm. Du tar del i en viktig tradisjon, som rettsvitenskapen er, i seg selv. Det viser at du har et sterkt engasjement.

Det samfunnet trenger er dyktige jurister som brenner for yrket sitt, og kunnskapen er den samme, hvor enn du lærer den.

Folk som gjør narr av andre, er usikre på seg selv. Se på det som et ekstra utfordring, du blir herdet.

Anonymous poster hash: c031e...c1a

[AnonymBruker]

Hei! Tar denne som anonym da jeg føler dette er overfladisk av meg.

Jeg er førsteårsstudent ved Universitetet i Stavanger. Jeg studerer juss. Det er kun bacheloren jeg kan ta her, for å å søke meg inn på nytt ved Uni. i Bergen og ta masteren der. Jeg kom hit rett etter videregående.

På videregående ante jeg ikke hva jeg ville bli, og karakterene ble deretter. Gikk ikke så dårlig, men karakterkortet bestod av 3-ere og 4-ere. Siste året ble jeg helt forelsket i tanken på å studere juss, og jeg jobbet rompa av meg da jeg visste snittet er høyt. Det året fikk jeg kun 5ere og 6ere, og endte på et snitt på 49.9.

Så heldig som jeg er, opplevde jussen et boom i år, og flere enn noensinne hadde søkt seg inn på studiet. Da jeg kom inn ved UiS tenkte jeg ikke over det. Jeg ville bare begynne å studere.

Jeg føler at alle ser så negativt på jussen her. Kaller det for "babyjuss", gjør narr av oss.. Og jeg er klar over at det ikke stilles like høye krav her som ved UiB og UiO. Jeg har ikke noe jeg kan være stolt over. Jeg har flyttet så mange timer vekk fra venner og familie for å realisere drømmen og studere juss. Men jeg har bare endt opp med å føle meg dum og bitter.

Samtidig har jeg mange i min slekt og omgangskrets som har studert ting som ikke krever noe snitt for å å komme inn, og noen som har betalt for utdanningen sin (BI, Treider) og som har endt opp med gode jobber likevel.

Det hele bunner ut i tittelen. Jeg lurer på om det er verdt å fortsette med dette slitet, da en som studerer hele graden ved UiB/UiO vil ha et forsprang likevel..

Hilsen fortvilet student :/

Anonymous poster hash: bca0c...72f

UiO har høyest status i landet.

Anonymous poster hash: 412ec...334