Til dere som studerer på profesjonsstudiet i psykologi

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig kommer jeg inn på profesjonsstudiet i psykologi med de karakterene jeg har fra videregående. Dette er noe jeg har ønsket er stund og et studie jeg synes virker veldig interessant. Jobben som psykolog er noe som frister veldig.

Jeg har fra før av en treårig bachelorgrad fra høyskolen (helserelatert). Har fast 100%-stilling i dag.

Selv om jeg har poengsummen til å komme inn får jeg stadig tanker om at jeg er redd jeg ikke skal klare å gjennomføre studiet. Jeg er bekymret for at studiet blir for vanskelig for meg, og at jeg dermed må droppe ut. Dette er selvsagt noe som jeg ville opplevd som et stort nederlag, og det er i tillegg flaut å droppe ut.

Jeg håper jeg klarer å drite litt i disse tankene, følge drømmen min, og om jeg eventuelt må droppe ut så får jeg ta det når situasjonen oppstår.

Dere som går på profesjonsstudiet: Er dette et veldig hardt studiet der mange dropper ut fordi det blir for vanskelig, eller kommer de fleste seg gjennom når de først har kommet inn? Jeg er innstilt på å jobbe mye med studiet om jeg kommer inn, og ønsker virkelig å gi det en sjanse.

Anonymous poster hash: 2ed9f...ff6

[AnonymBruker]

Dersom en vil det nok jobber en så hardt at en henger med uansett. Så å si alle som studerer profesjonsstudiet i psykologi har et uhorvelig sterkt ønske om å bli psykolog. Derfor er det få som dropper ut.

Anonymous poster hash: bae6b...bd1

[AnonymBruker]

Takk for svar. 😊

Anonymous poster hash: 2ed9f...ff6

[veraa94]

Så langt har alle på mitt kull bestått alle eksamener (2.semester) og vi har vært igjennom 6. Det er vanskelig, men møt opp på forelesninger og seminarer så får du mye gratis Hvor vil du begynne?

[AnonymBruker]

Ikke glem at de som studerer psykologi ofte har like store problemer som sine fremtidige pasienter...

Anonymous poster hash: a0e09...9b0

[veraa94]

Ikke glem at de som studerer psykologi ofte har like store problemer som sine fremtidige pasienter...

Anonymous poster hash: a0e09...9b0

Dette er bare delvis sant. Alle vil mest sannsynlig oppleve større eller mindre psykiske problemer i livet. Mange av psykologistudentene blir bare gjort veldig oppmerksom på det ettersom vi bruker hverandre og går i dybden.

Det er ikke slik at psykologistudiet fører til psykiske problemer

Endret 24. november 2014 av veraa94

[AnonymBruker]

Ikke glem at de som studerer psykologi ofte har like store problemer som sine fremtidige pasienter...

Anonymous poster hash: a0e09...9b0

Hehe.. Regner med at du ikke går studiet selv? De på mitt kull er i hvertfall helt gjennomsnittlig friske som resten av samfunnet. Mange stiller dog høye krav til seg selv, men blir mer avslappet etter som årene går.

Til TS: På UiO er noen av semesterene litt tøffe,

synes i hvertfall jeg, men vi kommer oss gjennom det. De som har sluttet, har gjort det på grunn av manglende interesse. Noen stryker i ny og ne, men tar bare det faget semesteret etter. Ikke noen bilde deal.

Det er et kjempeflott studie med masse fine folk, og masse spennende pensum

Anonymous poster hash: ee1de...aed

[AnonymBruker]

Ikke glem at de som studerer psykologi ofte har like store problemer som sine fremtidige pasienter...

Anonymous poster hash: a0e09...9b0

Tyder på mangelfull kunnskap om hva psykologi er og hva psykologer gjør.

Med den utviklingen faget har hatt og økt kunnskap omkring fagets anvendelighet og bredde, er søkermassen til profesjonsstudiet en annen nå enn tidligere.

Anonymous poster hash: abf31...aa4

[AnonymBruker]

Dette er bare delvis sant. Alle vil mest sannsynlig oppleve større eller mindre psykiske problemer i livet. Mange av psykologistudentene blir bare gjort veldig oppmerksom på det ettersom vi bruker hverandre og går i dybden.

Det er ikke slik at psykologistudiet fører til psykiske problemer

Nei, det er nok ikke det AB mener. Det er nok det at studiet i seg selv gjerne tiltrekker mennesker som sliter psykisk. Selvsagt gjelder ikke dette alle, men forskning tilsier at psykologistudiet er et av de studiene som består av flest slike mennesker. Det er vel ganske logisk. Det dreier seg ikke om at psykologistudentene bare blir gjort oppmerksom på det. Dette er jo noe som ligger til grunn uansett om dere bruker hverandre og går i dybden eller ikke.

Anonymous poster hash: bae6b...bd1

[veraa94]

Nei, det er nok ikke det AB mener. Det er nok det at studiet i seg selv gjerne tiltrekker mennesker som sliter psykisk. Selvsagt gjelder ikke dette alle, men forskning tilsier at psykologistudiet er et av de studiene som består av flest slike mennesker. Det er vel ganske logisk. Det dreier seg ikke om at psykologistudentene bare blir gjort oppmerksom på det. Dette er jo noe som ligger til grunn uansett om dere bruker hverandre og går i dybden eller ikke.

Anonymous poster hash: bae6b...bd1

Det stemmer det ja. Særlig psykologi, medisin, ernæring og odontologi ser ut til å tiltrekke seg mennesker som sliter og da ofte jenter. Vil ikke ta "flink-pike debatten" her nå, men det er mye av dette som ligger til grunn. Mange jenter velger disse såkalte prestisjestudiene og sliter pga for mye press og høye forventninger til seg selv.

[AnonymBruker]

Det stemmer det ja. Særlig psykologi, medisin, ernæring og odontologi ser ut til å tiltrekke seg mennesker som sliter og da ofte jenter. Vil ikke ta "flink-pike debatten" her nå, men det er mye av dette som ligger til grunn. Mange jenter velger disse såkalte prestisjestudiene og sliter pga for mye press og høye forventninger til seg selv.

Nja, det var ikke helt dette jeg mente, men OK. Jeg tenkte i utgangspunktet på mer dyptgående psykiske problemer.

Anonymous poster hash: bae6b...bd1

[veraa94]

Nja, det var ikke helt dette jeg mente, men OK. Jeg tenkte i utgangspunktet på mer dyptgående psykiske problemer.

Anonymous poster hash: bae6b...bd1

Jeg skjønner hva du mener, men de dyptgående henger sammen med det jeg nevnte...

Er du psykologistudent selv? På mitt kull, samt det over og under, er det ikke mange som sliter (heldigvis), men jeg vet de finnes. Dette gjelder da UiO, skal ikke snakke for andre studiesteder. Vet det er mange på medisinsk fakultet som har stor psykiske problemer

[Gjest Papirfly]

Mest sannsynlig kommer jeg inn på profesjonsstudiet i psykologi med de karakterene jeg har fra videregående. Dette er noe jeg har ønsket er stund og et studie jeg synes virker veldig interessant. Jobben som psykolog er noe som frister veldig.

Jeg har fra før av en treårig bachelorgrad fra høyskolen (helserelatert). Har fast 100%-stilling i dag.

Selv om jeg har poengsummen til å komme inn får jeg stadig tanker om at jeg er redd jeg ikke skal klare å gjennomføre studiet. Jeg er bekymret for at studiet blir for vanskelig for meg, og at jeg dermed må droppe ut. Dette er selvsagt noe som jeg ville opplevd som et stort nederlag, og det er i tillegg flaut å droppe ut.

Psykolog er som målsydd for deg.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, men de dyptgående henger sammen med det jeg nevnte...

Er du psykologistudent selv? På mitt kull, samt det over og under, er det ikke mange som sliter (heldigvis), men jeg vet de finnes. Dette gjelder da UiO, skal ikke snakke for andre studiesteder. Vet det er mange på medisinsk fakultet som har stor psykiske problemer

Nei, medisinstudent. Jeg tror nettopp dette er litt vanskelig å fastslå, selv om enkelte tilfeller er veldig tydelige.

Anonymous poster hash: bae6b...bd1

[Gjest chisandra]

Har du karakterer gode nok til å komme inn, klarer du studiet.

Ikke vær redd.

[AnonymBruker]

Nei, det er nok ikke det AB mener. Det er nok det at studiet i seg selv gjerne tiltrekker mennesker som sliter psykisk. Selvsagt gjelder ikke dette alle, men forskning tilsier at psykologistudiet er et av de studiene som består av flest slike mennesker. Det er vel ganske logisk. Det dreier seg ikke om at psykologistudentene bare blir gjort oppmerksom på det. Dette er jo noe som ligger til grunn uansett om dere bruker hverandre og går i dybden eller ikke.

Anonymous poster hash: bae6b...bd1

Hvilken forskning er det som tilsier dette? Jeg har vært gjennom snart hele studiet, og har seriøst aldri hørt noen snakke om det. Ei heller hatt mer forventet for den norske populasjonen som sliter psykisk på kullet.

Anonymous poster hash: ee1de...aed

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, men de dyptgående henger sammen med det jeg nevnte...

Er du psykologistudent selv? På mitt kull, samt det over og under, er det ikke mange som sliter (heldigvis), men jeg vet de finnes. Dette gjelder da UiO, skal ikke snakke for andre studiesteder. Vet det er mange på medisinsk fakultet som har stor psykiske problemer

Hva er det med deg og å si at de på medisin er grå mus i den ene tråden, og har store psykiske problemer her?? Haha.

Anonymous poster hash: 78cc9...568

[AnonymBruker]

Folk med "store psykiske problemer" fungerer forøvrig ikke i hverdagen og hadde nok falt ut av alle disse studiene. Spesielt i medisin når klinikker og praksisen kommer.
Muligens er dere bare ekstra skeptiske til visse typer folk, men det ligger nok i dere selv.

Anonymous poster hash: 78cc9...568

[AnonymBruker]

Hva er det med deg og å si at de på medisin er grå mus i den ene tråden, og har store psykiske problemer her?? Haha.

Anonymous poster hash: 78cc9...568

Ops, det var visst ei annen, ikke deg, jeg beklager.

Uansett, veldig mye hets mot helse-studiene, psykologi, medisin, sykepleie, alt sammen!!

Skjønner ikke at folk gidder å studere det, egentlig.

Anonymous poster hash: 78cc9...568

[veraa94]

Folk med "store psykiske problemer" fungerer forøvrig ikke i hverdagen og hadde nok falt ut av alle disse studiene. Spesielt i medisin når klinikker og praksisen kommer.

Muligens er dere bare ekstra skeptiske til visse typer folk, men det ligger nok i dere selv.

Anonymous poster hash: 78cc9...568

Det finnes folk med alvolige psykiske lidelser som fungerer i arbeid og i utdanning skal jeg si deg.