Dritlei av katta!

[AnonymBruker]

Stakkars pus. Jeg blir så trist av sånne tråder som dette.

At den er usosial er jo fordi den merker at du ikke liker den og derfor trekker seg unna! Sikkert derfor den tisser utenfor kassa og. Tenk å ha levd 12 år med en som misliker den, syns nesten det er rart at den ikke har funnet seg et annet hjem. Prøv å sett deg selv i kattens situasjon, hadde du likt å bo med noen som ikke likte deg og ga faen i hele deg?

Den ene katten min levde som din til jeg overtok han. Eieren dreit i ham og han mistrives og tisset på feil steder og de kastet ham ut i kulda da han bare var en liten kattunge. Jeg overtok ham og gir ham masse kjærlighet og han har aldri tisset utenfor kassa her. Han er den mest hengivne og trofaste katten man kan tenke seg. Følger etter meg overalt og når jeg står opp om morran løper han opp trappa for å hilse og kose. Han viser så mye glede og takknemlighet og er helt avhengig av meg. Han var trist og deprimert hos tidligere eier og nå er han glad, kosete og hengiven.

Syns du skal gi bort katten din til noen som bryr seg om den. Noen som kan gi den kjærlighet og oppmerksomhet de siste årene den lever. Stakkars pus. Dessverre mange triste skjebner blant dyr, kanskje spesielt katter.

Nå skriver TS at de lar katten være inne når den vil, og ikke tvinger den ut. I tillegg kjøpte de den til datteren for 12 år siden, så vil tro at den har fått masse av oppmerksomhet og tvangskos av henne.

Anonymous poster hash: 431b1...1ea

[AnonymBruker]

Dette er dessverre noe jeg har sett alt for mye av i mitt arbeid som frivillig. Folk som skaffer katt til barna (gjerne i 9-10 års alderen da de begynner å mase), men som selv er likegyldig. De mater, men bryr seg ikke om å bli kjent med dyret selv og overlater all kos og lek til ungene.

Så kommer dagen da disse flytter hjemmefra, og pus mister det mennesket som ga varme, kos og kjærlighet..

Alt etter personligheten til katten, velger mange av disse kattene (som andre sier) å starte letingen etter det de savner så sårt. De husker hånda som ga kos og klødde de rette stedene, husker gleden da de lekte med mennesket sitt, de husker følelsen av å kjenne seg elsket. For tro nå bare aldri at et dyr som har kjent seg elsket noensinne glemmer det!

Men katter har svært forskjellig personlighet Noen har selvtillit og er utadvendte nok til å forsøke å finne et slikt menneske igjen. Det er mange av disse blant de som plutselig står på trappa til en intetanende en, som i beste mening begynner å lete opp eier til en katt som ser ut til å ha et godt hjem og ikke lide noen nød fysisk sett. For det er noe annet de søker, noe som kjennes like viktig..

Jeg har hatt flere slike som har banket på døra hos meg (på alle ulike steder jeg har bodd). Og de må ha en sans vi for lengst har mistet. For når jeg har 300 naboer tett på, hvorfor gikk de ikke til en av de? Så blir man forsiktig testet ut på ulike vis, før de konkluderer med at de hadde rett, og skrur på full sjarmoffensiv for å vise at de er høyst elskbare! Disse kattene (som av opprinnelige eiere blir betegnet som sære, usosiale, ikke kosete, masete, og ofte urenslige) er verdens snilleste og mest trofaste. De har bare savnet noe så inderlig.

Katter er ekstremt vare dyr. De er vare for våre følelser for dem. Det nytter ikke å tro at man kan narre en katt med pliktskyldig kos og lek. De gjennomskuer deg tvert. Ofte vet de endatil mer om hva du innerst inne føler enn du vet selv. De av oss som virkelig har valgt å åpne hjertene våre for disse dyrene har erfart dette genuine trekket ved katter, og det er dette som gjør at vi fasineres så av de og verdsetter de så høyt. Og jeg tror ikke jeg tar mye feil om jeg sier at det er denne samme egenskapen i katten din som gjør du opplever den som du gjør. Den vet at den ikke er elsket. Ikke engang likt. Og det i sitt eget hjem!

- Er det en katt som har fortalt deg dette kanskje? Skulle nesten tro du var en katt selv, siden du kjenner til så godt hele deres tanke og følelsesregister...

Anonymous poster hash: 589f9...2fc

[AnonymBruker]

Stakkars pus. Jeg blir så trist av sånne tråder som dette.

At den er usosial er jo fordi den merker at du ikke liker den og derfor trekker seg unna! Sikkert derfor den tisser utenfor kassa og. Tenk å ha levd 12 år med en som misliker den, syns nesten det er rart at den ikke har funnet seg et annet hjem. Prøv å sett deg selv i kattens situasjon, hadde du likt å bo med noen som ikke likte deg og ga faen i hele deg?

Den ene katten min levde som din til jeg overtok han. Eieren dreit i ham og han mistrives og tisset på feil steder og de kastet ham ut i kulda da han bare var en liten kattunge. Jeg overtok ham og gir ham masse kjærlighet og han har aldri tisset utenfor kassa her. Han er den mest hengivne og trofaste katten man kan tenke seg. Følger etter meg overalt og når jeg står opp om morran løper han opp trappa for å hilse og kose. Han viser så mye glede og takknemlighet og er helt avhengig av meg. Han var trist og deprimert hos tidligere eier og nå er han glad, kosete og hengiven.

Syns du skal gi bort katten din til noen som bryr seg om den. Noen som kan gi den kjærlighet og oppmerksomhet de siste årene den lever. Stakkars pus. Dessverre mange triste skjebner blant dyr, kanskje spesielt katter.

Huff, så mye vrøvl. Har du glemt å ta medisinen din i dag?

Katter er ikke tankelesere, så de kan ikke vite hva eieren tenker om dem. Katten til ts får mat, stell, kos og frihet, så den skulle ikke ha noen grunn til å oppføre seg så avvisende og pisse inne pga. vantrivsel.

Anonymous poster hash: 3121f...8df

[AnonymBruker]

- Er det en katt som har fortalt deg dette kanskje? Skulle nesten tro du var en katt selv, siden du kjenner til så godt hele deres tanke og følelsesregister...

Anonymous poster hash: 589f9...2fc

He he, tenkte det samme selv

Anonymous poster hash: 3121f...8df

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at jeg aldri kommer til å skaffe meg katt. Jeg er glad i dyr generelt, men maken til irriterende og intetsigende dyr enn katter, skal man lete lenge etter. De gir meg ingenting. Jeg ville fått katten omplassert eller avlivet, var jeg deg, ts. Hvorfor skal man gå der år ut og år inn sammen med et dyr som ikke gir deg annet enn frustrasjon?

Anonymous poster hash: 3121f...8df

At du ikke greier å få kontakt med katter er din sak. Det sier mer om deg enn katter.

Katter har forskjellige personligheter akkurat som mennesker. Noen er mer tilbaketrukket og lite sosiale, andre er veldig sosiale og vil leke og kose. Greit nok at du nevner omplassering, men det at du snakker om avliving er helt forkastelig, det er nemlig et liv det er snakk om. Man avliver ikke et friskt dyr fordi man er lei av dyret. Heldigvis virker TS som en fornuftig person som fortsatt tar vare på pusen. Når man skaffer seg et dyr må man være innstilt på å ha dyret så lenge det lever (som kan være helt opptil 25 år). Hvis det blir vanskelig må man la være å skaffe seg dyr.

Til deg TS, så synes jeg det er veldig fint at du fortsetter å ta deg av katten din. Jeg kan forstå at du blir irritert, men godt at du holder ut. Leit at du ikke får noen glede av katten.

Jeg har selv hatt katter, og det gikk fint an å lære dem hvor de ikke fikk lov til å ligge. Jeg sa strengt "nei" til pusene, og løftet de ned med en gang. Da skjønte de at det ikke var lov, og sluttet å legge seg der. Så fikk de faste plasser. Man kan gjøre det ekstra koselig med tepper eller katteseng på det/de stedene katten får lov til å ligge. Når en katt er inne på vinteren blir den mer rastløs. Den savner å være ute på sommerføre, og kan bli frustrert av det. Det kan være en grunn til at den er masete og tisser inne. Ellers så er katter opptatt av å ha steder som er "sine", og markerer ved å tisse hvis den føler den ikke har det. Det kan ha noe med at du har andre dyr. Katter er ikke flokkdyr og kan synes det er vanskelig å bo og tilpasse seg med andre dyr, særlig med hunder. Hvis katten føler det er lite plass til seg selv i huset og i familien kan den reagere med å markere rundt omkring.

Jeg ville lukket døra til kjøkkenet så katten ikke fikk være der om natten. Kanskje skaffet et kloremøbel/stativ med leker og legge noen godbiter der. Da får katten noe den kan drive med inne, så blir den mer fornøyd og muligens mindre masete. Ei jeg kjenner kjøpte kattemynte på dyrebutikken, og pusen hennes ble veldig rolig og fornøyd av det. Om du kan holde katten våken en stund om dagen vil den sove mer om natten. Hvis pusen røyter mye kan det komme av stress. Hvis du får gredd/børstet den ofte blir det mindre hår på møbler osv.

Mulig du vet alt dette, men ville bare nevne det. Ønsker deg uansett lykke til. Mulig dyrlegen kan ha noen råd om ting du kan gjøre.

Anonymous poster hash: 2717b...877

[Gjest Riviera]

Det med at kattene blir formet av eierne stemmer etter min erfaring bare til en viss grad. Fikk to katter samtidig fra et søskenkull, og der den ene var utrolig kosete og masete fra start, var den andre roligere, mindre kosete, ville mer ut og var borte lengre og likte ikke å bli løftet på. Så kattene har da sine personligheter de også.

Har dere mulighet til å sette inn en kattedør i et skjul eller i en bod, slik at den kan være ute og gå inn der og varme seg på de kaldeste dagene? Da får du jo litt mer fred, i hvert fall ... Noen katter kan være inne om natten, men mange lager et rent helvete, synes jeg ...

[AnonymBruker]

Nå var det ikke meg dere skrev dette til, men jeg svarer for det.

- Er det en katt som har fortalt deg dette kanskje? Skulle nesten tro du var en katt selv, siden du kjenner til så godt hele deres tanke og følelsesregister...

Anonymous poster hash: 589f9...2fc

Du vet vel at det forskes på dyr? Hvor man finner ut av hvordan katter og hunder reagerer på ting. Når de trives, når de mistrives, hva de greier å forstå osv? Det er bare å lese seg opp det.

Huff, så mye vrøvl. Har du glemt å ta medisinen din i dag?

Katter er ikke tankelesere, så de kan ikke vite hva eieren tenker om dem. Katten til ts får mat, stell, kos og frihet, så den skulle ikke ha noen grunn til å oppføre seg så avvisende og pisse inne pga. vantrivsel.

Anonymous poster hash: 3121f...8df

Katter og hunder er ikke tankelesere nei, men de kan tolke signaler som blir gitt dem. De hører på tonefall, merker om du er sint, glad, trekker deg unna, eller gir mer oppmerksomhet til et annet dyr osv. Har sett veldig mange programmer og lest om forskning på nettopp disse tingene.

Det bor hunder i huset til TS, ikke alle katter som trives så godt med de. Frihet har ikke katter inne på vinteren, da katter egentlig liker seg best utendørs.

Anonymous poster hash: 2717b...877

[Gjest crazycatlady]

Huff, så mye vrøvl. Har du glemt å ta medisinen din i dag? :rolleyes:Katter er ikke tankelesere, så de kan ikke vite hva eieren tenker om dem. Katten til ts får mat, stell, kos og frihet, så den skulle ikke ha noen grunn til å oppføre seg så avvisende og pisse inne pga. vantrivsel. Anonymous poster hash: 3121f...8df

Ta medisinen din selv du (som selvfølgelig er) AB.

Jeg har aldri sagt at katter er tankelesere. Men de er flinke til å lese signalene vi ubevisst sender ut. En katt merker veldig godt om den blir likt eller ikke og det går heller ikke an å "lyve" til en katt, altså du kan ikke late som du liker den når du ikke gjør det. Katter er kloke dyr. Og blir man skikkelig venn med en katt har man en venn for livet.

Endret 21. januar 2015 av crazycatlady

[AnonymBruker]

Ta medisinen din selv du (selvfølgelig) AB.

Jeg har aldri sagt at katter er tankelesere. Men de er flinke til å lese signalene vi ubevisst sender ut. En katt merker veldig godt om den blir likt eller ikke og det går heller ikke an å "lyve" til en katt, altså du kan ikke late som du liker den når du ikke gjør det. Katter er kloke dyr. Og blir man skikkelig venn med en katt har man en venn for livet..

Tullprat. Dersom teorien din om at katter merker at de blir likt eller ei, så forstår jeg ikke hvorfor kattene til mine søsken likevel biter, klorer, ikke vil kose og til tider gjør fra seg inne. De forguder kattene sine, og duller med dem etter alle kunstens regler. Men likevel oppfører kattene seg altså slik. Helt greit at du liker katter altså, vi er alle forskjellige. Men slutt å menneskeliggjøre dem, og innbille deg at de er klokere enn de i virkeligheten er.

Anonymous poster hash: 3121f...8df

[Chromium]

Dette er grunnen til at jeg aldri kommer til å skaffe meg katt. Jeg er glad i dyr generelt, men maken til irriterende og intetsigende dyr enn katter, skal man lete lenge etter. De gir meg ingenting. Jeg ville fått katten omplassert eller avlivet, var jeg deg, ts. Hvorfor skal man gå der år ut og år inn sammen med et dyr som ikke gir deg annet enn frustrasjon? Anonymous poster hash: 3121f...8df

H... hø... Du sa at katter var irriterende og intetsigende dyr?

[smalls]

Jammen så ta å omplasser han siden du er så dritt lei han. Stakkars pus

Katter er ikke dumme og de merker lett om du er sint, lei, stressa, glad osv. Han merker vel at du er lei han. Jeg blir oppriktig lei meg og irritert av å lese slike tråder! Få seg dyr pga ungene? Det synes jeg ingenting om. En dag blir ungene lei og det er ikke gøy lengre. Hva da?

Igjen ta å omplasser han du. Det er nok det beste. Han trenger eiere som ikke er dritt lei han.

Hilsen catlover

[Maleficenta]

Det med at kattene blir formet av eierne stemmer etter min erfaring bare til en viss grad. Fikk to katter samtidig fra et søskenkull, og der den ene var utrolig kosete og masete fra start, var den andre roligere, mindre kosete, ville mer ut og var borte lengre og likte ikke å bli løftet på. Så kattene har da sine personligheter de også.

Har dere mulighet til å sette inn en kattedør i et skjul eller i en bod, slik at den kan være ute og gå inn der og varme seg på de kaldeste dagene? Da får du jo litt mer fred, i hvert fall ... Noen katter kan være inne om natten, men mange lager et rent helvete, synes jeg ...

Skal katten leve i en bod? Halli

[Kontormus]

Tullprat. Dersom teorien din om at katter merker at de blir likt eller ei, så forstår jeg ikke hvorfor kattene til mine søsken likevel biter, klorer, ikke vil kose og til tider gjør fra seg inne. De forguder kattene sine, og duller med dem etter alle kunstens regler. Men likevel oppfører kattene seg altså slik. Helt greit at du liker katter altså, vi er alle forskjellige. Men slutt å menneskeliggjøre dem, og innbille deg at de er klokere enn de i virkeligheten er.

Anonymous poster hash: 3121f...8df

Det er vel du som tullprater her.

På samme måte som hos mennesker, så arver katter også egenskaper. Derfor finnes det knapt umotivert agressive (rase)katter. Huskattene formerer seg fritt, derfor er det vanskelig å forutse hvordan katten blir.

Og jo, katter oppfatter mye. Mer enn du tror tydeligvis.

[Wonderbitch]

Jeg synes det er veldig rart at noen av dere anbefaler å omplassere sin 12 år gamle katt. Mener dere virkelig det er bedre for katten å fjernes fra familien han har hatt hele livet, de trygge omgivelsene der han får mat, kos om han ønsker, dyrlege, gå inn og ut når han vil osv for å komme til et nytt hjem der det er et sjansespill om han blir godt tatt vare på eller ikke?

Jeg synes TS høres ut som en mye bedre dyreeier- selv om kjemien mellom henne og katten ikke er på topp, er hun seg sitt ansvar bevisst og tar godt vare på et dyr hun i utgangspunktet ikke har noe til overs for.

[Gjest Riviera]

Skal katten leve i en bod? Halli

Hehe. Nei. Men katter skal vel ikke være ute når det er kaldere enn ti blå, og mange steder i landet kan det dreie seg om ganske mange dager/netter. Når katten da begynner å gå på veggene av kjedsomhet kan det kanskje være greit å slippe den litt ut, men da må den ha et varmt sted å gå inn. Som f.eks. en bod med kattedør.

[AnonymBruker]

Dette er grunnen til at jeg aldri kommer til å skaffe meg katt. Jeg er glad i dyr generelt, men maken til irriterende og intetsigende dyr enn katter, skal man lete lenge etter. De gir meg ingenting. Jeg ville fått katten omplassert eller avlivet, var jeg deg, ts. Hvorfor skal man gå der år ut og år inn sammen med et dyr som ikke gir deg annet enn frustrasjon?

Anonymous poster hash: 3121f...8df

INTETSIGENDE? Katter er så mangt, men intetsigende? Skulle egentlig lese hele tråden, men kom meg ikke lenger, og nå klarer jeg bare å tenke på hvor mye jeg gleder meg til den dagen bosituasjonen min tillater meg å bli en gal kattekvinne. Takk for meg.

Anonymous poster hash: e3cbe...958

[Tøytigern]

Jeg er så lei av katta!

Han er 12 år, og har bodd hos oss siden han var kattunge. Han er ikke særlig sosial av seg, det har han aldri vært. Og jeg irriterer meg over han hver dag.

Dette er veldig stygt å si, men jeg liker han bare ikke. Jeg er ikke noen katteperson, og har aldri fått noen kjemi med han.

Vi har hunder også, og jeg merker tydelig forskjellen på hund og katt der. Hundene er mye mer sosiale enn katten er, og deltar mer i livet vårt. Jeg har et elsk-forhold til dem, men et likegyldig forhold til katten. Katten sover, vil alltid ha mat eller vil ut/inn. Den bare er der liksom. Om vinteren vil han ikke ut heller, så da er det kattedo som gjelder.

Hver vinter irriterer jeg meg mer. Katten er inne hele tiden. Er superaktiv om natta, da utforsker han huset, går på kjøkkenbenkene etter mat, spurter på stua osv. Og ligger der han ikke får lov til. Det er mulig å lære hunder sånt, men ikke katter. Han legger fra seg hår og dotter overalt, og spisestuestolene er tapt for evig etter bomullshår fra katta. Jeg finner små kattehårdotter på komfyren, på stuebordet og alle andre mulige steder.

Han finner nye steder å tisse, f.eks har han tisset i klesskap og i mitt skoskap. Noe som førte til at jeg måtte kaste flere par sko og støvletter, samt endel klær.

Neida, han skal ikke avlives. Jeg har tross alt holdt ut med han i 12 år, så han skal få bli så gammel han vil. Dette var bare en utblåsning fordi jeg er dritlei av han hver vinter. Også er det at når en har et dyr, så vil en gjerne ha litt glede av det også, og det har ingen her. Katten bare bor her, og maser om sitt. Er et irritasjonsmoment hele året, men vinteren er verst.

Joda, han har et godt liv. Han blir passet på, slipper å være ute, får masse mat av det han liker best, tas til dyrlegen når han er syk, får omsorg osv. Men det er vanskelig å ha noe personlig forhold til noen som ikke gir noe tilbake. Han liker ikke kos, og de eneste gangene han oppsøker oss er når han vil ha mat. Da maser han såpass at han får det han vil. 15 ganger i døgnet.

Anonymous poster hash: 995c7...ffd

Det er tydeligvis ikke noe feil på din katt. Men du virker umoden.

"Åh, er så lei katta, as."

En katt er ikke en gjenstand du kvitter deg med, men et familiemedlem.

[Tøytigern]

Syns du skal gi bort katten din til noen som bryr seg om den. Noen som kan gi den kjærlighet og oppmerksomhet de siste årene den lever. Stakkars pus. Dessverre mange triste skjebner blant dyr, kanskje spesielt katter.

Kanskje den har best av å få bo der den alltid har bodd og at TS tar seg litt sammen og tar vare på det dyret hun har forpliktet seg overfor, til den gamle katten dør.

Det er ikke en ung katt vi snakker om, men en katt som har faste vaner og rutiner.

TS får vokse op litt, innse at hun selv skaffet katt og la være å skaffe ny katt, etterpå.

[Tøytigern]

Gamle bestefedre blir jo slengt på sykehjem når de er bedagelige, asosiale og skvetter i buksene av inkontinens etter et langt liv. Så da omplasserer man dem på sykehjem, fordi man er så dritt lei av å gå og stelle og rydde og pleie dem.

Da er det ikke underlig at folk anbefaler at TS kaster katten på dør heller...

TS Du tar greit vare på katta. Du trenger ikke elske den. Den virker å trives. Etter tolv år er det sannerlig for seint å klage på at man ikke inrettet seg på andre måter, så katten har andre vaner enn å herje rundt inne på nettene...

[Trål3]

Jeg er så lei av katta!

Han er 12 år, og har bodd hos oss siden han var kattunge. Han er ikke særlig sosial av seg, det har han aldri vært. Og jeg irriterer meg over han hver dag.

Dette er veldig stygt å si, men jeg liker han bare ikke. Jeg er ikke noen katteperson, og har aldri fått noen kjemi med han.

Vi har hunder også, og jeg merker tydelig forskjellen på hund og katt der. Hundene er mye mer sosiale enn katten er, og deltar mer i livet vårt. Jeg har et elsk-forhold til dem, men et likegyldig forhold til katten. Katten sover, vil alltid ha mat eller vil ut/inn. Den bare er der liksom. Om vinteren vil han ikke ut heller, så da er det kattedo som gjelder.

Hver vinter irriterer jeg meg mer. Katten er inne hele tiden. Er superaktiv om natta, da utforsker han huset, går på kjøkkenbenkene etter mat, spurter på stua osv. Og ligger der han ikke får lov til. Det er mulig å lære hunder sånt, men ikke katter. Han legger fra seg hår og dotter overalt, og spisestuestolene er tapt for evig etter bomullshår fra katta. Jeg finner små kattehårdotter på komfyren, på stuebordet og alle andre mulige steder.

Han finner nye steder å tisse, f.eks har han tisset i klesskap og i mitt skoskap. Noe som førte til at jeg måtte kaste flere par sko og støvletter, samt endel klær.

Neida, han skal ikke avlives. Jeg har tross alt holdt ut med han i 12 år, så han skal få bli så gammel han vil. Dette var bare en utblåsning fordi jeg er dritlei av han hver vinter. Også er det at når en har et dyr, så vil en gjerne ha litt glede av det også, og det har ingen her. Katten bare bor her, og maser om sitt. Er et irritasjonsmoment hele året, men vinteren er verst.

Joda, han har et godt liv. Han blir passet på, slipper å være ute, får masse mat av det han liker best, tas til dyrlegen når han er syk, får omsorg osv. Men det er vanskelig å ha noe personlig forhold til noen som ikke gir noe tilbake. Han liker ikke kos, og de eneste gangene han oppsøker oss er når han vil ha mat. Da maser han såpass at han får det han vil. 15 ganger i døgnet.

Anonymous poster hash: 995c7...ffd

Hadde tatt fram spaden.......