Gå til innhold

Noen tips til karriere/jobb for meg med sterk sosial angst?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en ekstrem sterk sosial angst som hindret meg i å fullføre videregående. Gikk kun ett år på Helse og Oppvekstfag, og jeg syntes stoffet var veldig interessant, men jeg kan ikke se for meg/ønsker ikke å jobbe med noe innen det.

Jeg er intelligent, og jeg vet at jeg lærer fort og i bunn og grunn kunne klart meg bra i diverse jobber, hadde det ikke vært for den ekstreme angsten min som kommer av et utrolig lavt selvbilde utviklet helt fra barndommen av. Dermed blir alt som innebærer nær kontakt med mennesker for mye for meg. Jeg har flere eksempler på hvordan angsten min tidligere har ført til ganske alvorlige misforståelser o.l, fordi jeg blir såpass anspent og redd at jeg får totalt jernteppe og forvandles til et nervøst vrak som roter til selv den enkleste oppgave som jeg ellers ville hatt full kontroll på hadde jeg følt meg trygg og komfortabel.

Jeg er egentlig veldig glad i å lære nye ting, og takler godt de fleste fag (bortsett fra matte, da jeg mest sannsynlig har en form for dyskalkuli). Jeg er også organisert og liker å sette ting i system.

Eneste tidligere jobberfaringer jeg har en korte perioder på et par dyreklinikker, hvor jeg vasket litt og fylte med diverse varer o.l, og selvfølgelig småoppgaver med dyrene. Men jeg ser ikke for meg at en jobb med dyr er noe å satse på for meg, da det ikke er mange muligheter for karriere bortsett fra dyrlege/dyrlegeassistent, noe jeg ikke ønsker å bli.

Akkurat nå er jeg veldig motivert til å prøve å i det minste få meg en jobb, og kanskje ta utdanning etterhvert, men jeg klarer ikke å finne noe jeg kan se for meg at jeg kan takle. For tiden er jeg inne i NAV-systemet, og har en kontakt på Velle som samarbeider med meg. Jeg har tatt diverse profesjonelle yrkestester der. Men jeg har fortsatt ikke klart å finne en jobb jeg synes virker interessant, eller som jeg kan se for meg at jeg kan takle på dette tidspunktet. Hun ringte rundt for meg til et par dyrebutikker og til den lokale dyrebeskyttelsen, men ingen av dem hadde mulighet til å ta meg inn hos dem. Skjønner jeg jo i grunn godt, siden jeg ikke en gang tør å ta initiativ på egen hånd til å ringe dem selv.

Noen her inne som har noen råd? Jeg aner ikke hvordan jeg skal få meg jobb, spesielt siden jeg ikke har noen spesielle interesser heller, da hadde det vært lettere å kanskje følt meg trygg på arbeidsplassen siden jeg da hadde trivdes bedre med arbeidsoppgavene.



Anonymous poster hash: faf91...382
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Cartman

Kanskje arkivering kunne vært noe? Ville tatt kontakt med bemanningsbyråer (proffice for eksempel). De er profesjonelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehage? Kan ta utdanning og jobbe ned barn? Noen tåler det bra.Regnskap for lite regnskapsbyrå? Administrasjon?

Anonymous poster hash: 28e00...c73

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du skal studere mer senere i livet så kan det jo kanskje være en ide å jobbe med noen som sliter med det samme? Jeg sliter også med diverse angst, depresjoner osv og har veldig lyst til å hjelpe folk med det samme når jeg blir eldre :)



Anonymous poster hash: 90833...819
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Malanthor

Web design, programmering eller lignende kanskje? Alt kan trygt gjøres hjemme fra hulen din.

Vil dog også anbefale og prøve og gjøre noe med angsten også. :laugh:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjernen er kanskje å gjøre noe med angsten først, da vil problemstillingen falle bort. Det er mange behandlere som er kjempeflinke med sosial angst. Hør med fastlegen din, eller ring til Linde for veiledning. (Høres ut som du holder til i Vestfold). Kanskje er det en privat behandlingsmulighet?

Anonymous poster hash: a9a0f...710

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjernen er kanskje å gjøre noe med angsten først, da vil problemstillingen falle bort. Det er mange behandlere som er kjempeflinke med sosial angst. Hør med fastlegen din, eller ring til Linde for veiledning. (Høres ut som du holder til i Vestfold). Kanskje er det en privat behandlingsmulighet?

Anonymous poster hash: a9a0f...710

Jeg er enig med denne :)

Har selv slitt med ekstrem sosial angst og generalisert angstlidelse samt unnvikende personlighetsforstyrrelse. Til tider var det så ekstremt at jeg bodde flere måneder innendørs uten å gå ut. Angsten viste seg tidlig hos meg, allerede da jeg var 4-5år, men ble ikke ordentlig ille før jeg startet på VGS, jeg klarte det ikke, etterhvert gikk det utover jobben min, og jeg fikk ikke hjelp før jeg var i begynnelsen av 20-årene.

Jeg bestemte meg for å bruke alt av overskudd til terapi, da jeg innså at jeg ikke ville klare å fungere godt med de begrensingene angsten ga meg. Jeg kunne sikkert nøyet meg med en asosial jobb, men hvorfor det? Hvorfor skulle jeg la angsten begrense mulighetene mine?

Etter ukentlig terapi i fire år, er jeg faktisk helt kvitt angsten, og nå begynner jeg å studere noe jeg ikke turte drømme om tidligere :)

Anonymous poster hash: 57db6...a5c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer til å følge med på denne tråden! Vi er i samme båt, bare at jeg har flere andre psykiske og fysiske problemer i tillegg. Angsten var en av grunnene til at jeg sluttet tidlig på videregående. Klarte rett og slett ikke mer. Og ja, jeg har gått i terapi tidligere, men bedringen var minimal. Kanskje det ikke var rett type terapi?

Selv er jeg på en måte mer motivert til å jobbe enn å studere. I en jobb kan man være litt "behind the scenes", selv om jeg vil utfordrere meg selv så jeg klarer å være litt mer sosial, i det minste. Skal man gå på skole/studere, må man være sammen med andre mennesker hele tiden, og prestere foran dem, og da har jeg altfor lett for å få panikk.

Utfordringen er at det virker som det er få som vil ansette noen som ikke har fullført videregående, i tillegg til at jeg har andre helseproblemer som gjør at jeg ikke kan klare alle typer jobb uten tilrettelegging.

Ønsker deg lykke til videre!



Anonymous poster hash: a89a6...305
Lenke til kommentar
Del på andre sider

bibliotek?

med unntak av de faste dagene barneskoler/barnehager kommer på besøk.

rydde gravgårder?

bra betalt og null folk.

men du kan snuble over et par menneskebein...



Anonymous poster hash: ede7b...432
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lappen? Du kan jobbe som postbud, lastebilsfåfør eller annet som innebærer å kjøre rundt alene? Ellers synes jeg også å jobbe på bibliotek høres ut som en god idé. Andre ting er forskjellig former for vaskearbeid eller datajobber. Hvis du er interessert i språk kan du jo prøve å lære deg ett. Hvis du fortsatt skulle slite med sosial angst om en del år kan du satse på en jobb som oversetter. Dersom det skulle vise seg at du blir veldig glad i å omgås mennesker kan du prøve deg ut som lærer f.eks.

Jeg gir deg gjerne mer forslag og hjelp hvis du gir tilbakemelding på hva du synes om de forskjellige tingene. Selv om du sier du ikke interesserer deg for noe, er det vel ting som er ok og ting som er utelukket regner jeg med.

Jeg har forresten selv hatt psykiske problemer og sosialt angst. Min første jobb var på et kontor hvor jeg kun satt og skrev inn ting på data. Og så unngikk jeg lunsjen, ved å også spise på kontoret. P3 holdt meg med selskap. Det viktigste er nok å ikke være kresen, å tåle å ha en kjedelig jobb. Bare det å ha en jobb hjelper på selvtilliten, ved at man føler at man mestrer noe. Det er ihvertfall min erfaring:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere av rådene i tråden er jo ekstremt utadrettede oppgaver. En arkivar har greit nok begrenset med kundekontakt (dog holder de ofte kontakt med media) men de forventes å ha tette bånd til alle som saksbehandler, og de har en viktig rolle som rådgiver og fagperson og må vel regne med at så lite som 20% av jobben kan utføres alene på et kontor.

En biblotekar er i kontakt med folk hele dagen. Ikke sjelden er de fulle, rusede, ensomme eller av andre grunner trenger din kontakt. En regnskapsfører må fremtvinge nødvendig dokumentasjon selv om motparten sjelden har noen interesse av det. En barnehageansatt må evne å berolige foreldre, fortelle dem alle hvordan dagen til barnet har vært og holde greie på kompliserte sosiale bånd barna har. En gartner (den som graver graver) kommer i kontakt med sørgende under hver eneste bidige begravelse og må pent håndtere sinne, avmakt og gråt - ikke gå inn i slikt yrke med mindre du er meget trygg på deg selv psykisk.

Det finnes rett og slett ikke noe særlig til ikke-sosiale jobber. Jeg kan tenke meg at bygge- og anleggsbransjen er en av de få som er igjen. Der er det dog ofte harde tak og begrenset til hvor trivelig det er på jobb - nettopp fordi det sosiale er ting anleggsfolk som gruppe er noe dårligere enn andre grupper på.

Rådet blir derfor å bare tvinge seg til å finne en jobb og stå i det. Om du trenger hjelp så finn en fagperson som ikke duller og diller med deg men som kan jobben sin og og er villig til å utføre den ved å tvinge deg ut i jobb. For å faktisk utsette seg selv, gang på gang for det en er redd for: å tillate seg å bli skitredd ofte, faktisk er den beste medisin til de grader at det vel er den eneste metode som er dokumentert å fungere.



Anonymous poster hash: fb9cf...3f4
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

og forresten; Baker! De begynner på jobb når alt av personale og kunder har gått, og drar før soloppgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har du lappen? Du kan jobbe som postbud, lastebilsfåfør eller annet som innebærer å kjøre rundt alene? Ellers synes jeg også å jobbe på bibliotek høres ut som en god idé. Andre ting er forskjellig former for vaskearbeid eller datajobber. Hvis du er interessert i språk kan du jo prøve å lære deg ett. Hvis du fortsatt skulle slite med sosial angst om en del år kan du satse på en jobb som oversetter. Dersom det skulle vise seg at du blir veldig glad i å omgås mennesker kan du prøve deg ut som lærer f.eks.

Jeg gir deg gjerne mer forslag og hjelp hvis du gir tilbakemelding på hva du synes om de forskjellige tingene. Selv om du sier du ikke interesserer deg for noe, er det vel ting som er ok og ting som er utelukket regner jeg med.

Jeg har forresten selv hatt psykiske problemer og sosialt angst. Min første jobb var på et kontor hvor jeg kun satt og skrev inn ting på data. Og så unngikk jeg lunsjen, ved å også spise på kontoret. P3 holdt meg med selskap. Det viktigste er nok å ikke være kresen, å tåle å ha en kjedelig jobb. Bare det å ha en jobb hjelper på selvtilliten, ved at man føler at man mestrer noe. Det er ihvertfall min erfaring:)

Får jeg lov til å spørre om du måtte ha høyere utdannelse for å få denne jobben? For å sitte på kontoret for seg selv mesteparten av dagen, men kanskje ha lunsj sammen med andre/enkelte oppgaver sammen, høres ganske bra ut. Å være nødt til å jobbe med mennesker fra arbeidsdagens begynnelse til slutt hadde blitt en stressorgie for meg(men nå har jeg ganske sammensatte problemer). Å derimot jobbe med andre i små doser for å få trening, men også kunne jobbe for seg selv og fokusere på selve arbeidet, hadde vært en fin utfordring.

Jeg har forresten prøvd eksponering. Det har gitt mestring på noen av områdene(har slitt med flere typer angst/fobier), men det har ikke "tatt brodden" av angsten. Altså, jeg har klart å gjennomføre noe av det jeg frykter, men angstnivået er fortsatt i taket når jeg må gjøre det.

Anonymous poster hash: a89a6...305

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og forresten; Baker! De begynner på jobb når alt av personale og kunder har gått, og drar før soloppgang.

Baker er vel toårig fagbrev?

Anonymous poster hash: c3dc6...cf1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg hadde ingen høyere utdannelse, jobben min gikk kun ut på å registrere skjemaer som kom på papir, inn på data. Det var en offentlig helseinstituasjon. Stillingenstittelen var sekretær. Det er ofte mange arbeidsplasser som trenger folk til å gjøre "drittarbeidet" som de høyt utdannede ikke gidder å ta seg tid til. Sortering- og registreringsarbeide ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Baker er vel toårig fagbrev?

Anonymous poster hash: c3dc6...cf1

Joda det er utdannelse for å bli baker. Så det måtte i så fall vært i framtida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et råd er i hvertfall at du begynner å jobbe med noe du selv føler deg flink i. Jo flinkere man er på et område, jo lettere blir det også å kommunisere på det området om det gjelder med kollegaer eller kunder(andre personer).
Interesserer du deg for helse- og oppvekstrelaterte ting? Med tanke på at du gikk et år på det. Hva med å ta utdanning/finne seg jobb slik man kan arbeide i det administrative? Eller kanskje helsesekretær? Kan hende man må gjennom en del praksis som omhandler møte med mennesker, men jeg vil tro man fint kan få en jobb innen for dette uten å arbeide direkte med mennesker. Kanskje tlf-tjeneste, dersom du føler deg tryggere i tlf eller papirarbeid.

Endret av Luckiness
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...