Alt vi hundeeiere må tåle

[Gjest Lilleulv]

Jeg tror jeg er en veldig gretten og lite tolerant person... Som hundeeier. Fordi jeg blir så utrolig irritert av folks korttenkthet og når jeg føler at folk tar seg til rette. Jeg prøver å jobbe med meg selv, bli mer tålmodig, høflig, prøve å forstå den andre parten. men jeg har langt igjen...

Jeg går stadig byturer med den lille valpen min. Miljøtrening jeg jobber med kontakt, at hun ikke skal oppsøke og prøve å hoppe på mennesker vi passerer, og jeg jobber med at hun skal være trygg og vant til de fleste omgivelser. Stadig vekk opplever jeg at mennesker kommer ingensteds fra og nærmest kaster seg over valpen "nå så søøøøøøt!" roper de mens de løfter opp valpen eller lar den hoppe opp og bite de i øret. når jeg går på tur med den store voksne hunden min derimot, blir folk mugne dersom hun vil hilse og spesielt dersom hun hopper. min konklusjon er at det er greit at små søte valper hopper opp og oppsøker mennesker uten eierens tillatelse, men store stygge hunder skal være lydige og ikke komme bort og ta kontakt.

det de ikke forstår er at de prøver å lære min valp å drite i hva jeg prøver å oppnå og å ruse bort til alle mennesker rundt omkring, hoppe på de, slikke i ansiktet og bli helt vill av glede hver gang vi passerer folk.

Det koker over.

Jeg sitter på trikken. Jeg får valpen til å legge seg pent ned og stryker den over hodet for at den er flink. plutselig kommer det et fremmed menneske ned i mellom setene og helt ned til valpen. det er ganske trangt mellom setene, og vedkommende må dytte meg litt unna for å nå frem til valpen. SÅ SØØØØØT skriker drittmennesket mens det koser voldsomt med valpen.

Sinnet tar nesten overhånd, men jeg klarer å ignorere mennesket mens jeg konsentrerer meg om å ha kontakt med valpen og at den skal bli i dekk.

Er det bare meg som er veldig hissig av meg, eller er folk fullstendig blokkerte, korttenkte og tar seg til rette? Jeg kjenner jeg blir ekstra irritert når folk blir sure på meg fordi hunden min hopper på de når de har hvit bukse på, når de samme folkene har oppfordret valpen til å hoppe flere ganger tidligere.

Vurderer å sette et dekken på valpen med skriften: spør eieren min om lov før du hilser! jeg skal ikke hoppe! jeg skal ikke bite og heller ikke leke når jeg er i bånd!

MURR!!!!!!!!!

[Gjest utlogget]

Ikke bare du som blir irritert

Gleder meg til alt dette styret med ukjente som jeg nesten helt hadde glemt, hvis jeg bare kan finne en oppdretter som aksepterer å selge til folk som faktisk jobber fulltid da......

[Gjest Wolfmoon]

Jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig for mennesker å spørre først om det er greit å hilse på hunden.

Lapphunden her er veldig skeptisk til barn, og en brå bevegelse fra ukjente innpåslitne barn kan være nok til å få han til å knurre og "snappe" etter barnet. Vi er fullstendig klar over dette, og prøver å holde han unna ukjente barn. Men som du sier, plutselig dukker det opp noen fra intet og nærmest kaster seg over han. Hadde de spurt på forhånd kunne vi ha sagt at han ikke er så glad i barn, men siden de ikke gjør det får barnet bare bli skremt av at han knurrer.

[Devana]

Skjønner godt hva du mener...vi driver med miljøtrening av valpen vår nå i byen osv, og innimellom spør folk "kan jeg klappe han", og da kan jeg si ja, men få valpen til å roe seg ned litt først (vi driver med hilse-pent-trening nå også). Men innimellom "hopper" det fram en og annen og bare hiver seg over valpen...Og for å være ærlig så kjenner jeg at jeg blir litt forbannet innimellom, for det er ikke SÅ lett å roe han ned igjen etter at han har fått lov å hoppe opp og alt mulig. Prøver jeg å "dra" han inn litt med båndet så følger personen jo bare etter så det er ganske slitsomt fra tid til annen. Nå har jeg rett og slett bare begynt å sagt ifra hvis folk gjør dette at hvis dem skal kose med han så må han først roe seg ned og sitte pent..Da får dem velge selv om de vil vente til han gjør dette eller om de bare vil la være.

Hadde en liten hendelse med ei jente som kom bort..Hun spurte pent om hun kunne klappe han, og jeg roet han ned og hun fikk klappet han litt..Men så kom det et eller annet kvinnemenneske "fra intet" og hev seg over han, og det endte med at han hoppet opp på jenta...Som hadde på seg en nydelig hvit strømpebukse...Strømpebuksa var ikke hvit lenger for å si det sånn. Jeg synes det var litt synd, for lille jenta hadde manerer nok til å spørre pent også kommer denne dama og ødelegger.

Men selvfølgelig..på en annen side må jeg jo si at jeg forstår at folk gjerne vil kose masse med valper dem ser på gata. Jeg bare skulle ønske alle kunne spørre først.

[inga_g]

Ja, enig! Valpen min er stor og tung, er så vanskelig med sånne folk som "bare kommer". Jeg oxo ofte er irritert (har tenkt å bli litt usocial)

[Lola83]

Jeg vet AKKURAT hva du mener ! Jeg har en Chihuahua valp på 4,5 mnd.. UTROLIG plagsomt når man er ute med den og folk oppfører seg som om de aldri har sett en hund før. Men jeg snakker til de jeg, forteller de at de ikke skal røre hunden min, før de gjør det. Jeg vil ikke at skitne, stygge folk skal ta på min hund.. Jeg skulle torturert samtlige til døde..langsomt.. Hehe..

[Gjest Lilleulv]

Holdt på å sprekke for meg i går. og dette var FAMILIE!!

er jo masse folk på besøk nå i jula, og var ute en tur med valpen samtidig som en i vår familie var ute med 4-åringen sin. Valpen er veldig rolig av seg, og kom rolig gående bort, snuste forsiktig og logret. Ungen begynte å skrike som en stukken gris, og dyttet vekk valpen. Vi tok valpen inn igjen og snakket om at det ikke var noen vits i at valpen skulle treffe den ungen der. synes valpen skal få trygge og fine opplevelser med barn, så vi ble enige om at vi ikke skulle ta med valpen når vi skulle bort til de på middag.

Vi har en annen voksen hund med mye turbo. Hun blir ekstremt gira når hun ser folk, og vi vet at den ungen ikke liker den hunden i det hele tatt. han begynner å skrike omtrent bare han ser henne. de har vært på besøk før, og det funka ganske dårlig med den ungen og hunden. Hun er sånn som kommer løpende i full fart og går helt inntil og hilser. og så går det 2 min og så er hun helt rolig. og ungen er redd, voldsom, høylytt og ganske uoppdragen. måtte bare si det... han hører jo ikke når noen snakker til han, og han er mest opptatt av å kaste ting rundt og skrike. ikke en unge jeg vil plassere sammen med mine dyr for å si det sånn.

vi var oppe i 2. etasje i huset når vi plutselig hørte eldstehunden løpe på parketten og bjeffe. samboer gikk ned, og jeg hørte plutselig den ungen skreik som et vilt dyr. hva skjer?? tenkte jeg... samboer kom opp og fortalte at faren hadde kommet med ungen, de hadde gått rett inn og ungen hadde gått selv. altså han hadde ikke løfta opp ungen. min voksne hund bjeffer når det kommer fremmede mennesker inn uten at vi er til stede så hun hadde tatt på seg vakthundinstinktet og kom farende. valpen ble overlykkelig og hadde også kommet for å hilse. da hadde ungen begynt å skrike og dytte de vekk. og både valpen og den voksne hadde blitt tydelig forskrekket over all hylingen og hadde liksom bare stoppet helt opp og sett engstelige på ungen. "vi kom for å hilse på valpen vi", sa faren til barnet.

Nok en episode som fikk det til å koke over for meg. jeg var glad jeg ikke gikk ned, for jeg hadde nok blitt rimelig forbanna på dem. i alle dager, han vet at ungen hater hunder. han vet at vi har en stor litt voldsom hund som han er livredd for. og han går rett inn uten å vente på at vi åpner, med ungen nede på bakken????

jeg sa til samboeren min at jeg ikke ville at valpen skulle ha sånne opplevelser med barn. hun ble jo helt forskrekka stakkar. han var helt klart enig! Jeg reagerte veldig på at han i det hele tatt kom for å hilse på valpen når sønnen hans tydelig er veldig redd og i tillegg voldsom rundt dyr, og bare det at han ikke spurte oss først??? han må jo ha merka at jeg ikke er så begeistra for situasjonen siden jeg alltid løfter opp hundene eller tar de vekk når den ungen kommer?

Nei, jeg føler at jeg hele tiden må være på vakt. og vi må tydeligvis låse døra i jula og har jeg skjønt...

[Gjest Reka]

Jeg har ikke hund selv, men forstår meg ikke på folk som går rett bort til en hund uten å spørre eieren først. Det er allmen kunnskap at man ikke skal gjøre det fordi man kjenner jo ikke denne hunden, uansett hvor søt og liten hund det er!

[Gjest]

Kjenner jeg blir irritert her selv. Om det er en så nydelig hund at jeg absolutt må hilse på den så spør jeg såklart først, og respekterer fult om de sier nei.

Har selv gått tur med hund og var grusomt irritert over folk som bare løp bort for å hilse på den. Dette var en voksen hund som absolutt ikke var sosialt trent så for min del var det litt gøy at denne hunden hoppe opp på folk med en gang og sleiket dem i ansiktet. Derimot spurte folk så holdt jeg jo han nede, så de lærte etterhvert. Må legge til at dette også var en border collie med hjerneskade så det var ikke bare, bare å holde styr på han. Pga skade så oppførte han seg som om han var 4-5 måneder hele tiden, altså ganske aktiv ja.

Men hadde folk lent seg over meg i bussen for å klappe valpen hadde jeg bedt personen om å gå bort og holde seg unna.

[Cienna]

Valp eller voksen; Trodde det var normal folkeskikk å spørre om jeg kan få hilse på hunden...og da får jeg alltid lov....Jeg er en hundeelsker og vil gjerne ha en hund engang, men det passer ikke nå...

Synes det er merkelig at folk ikke forstår at de ikke bare skal gå rett på fremmede hunder og klappe dem. Jeg har ofte forklart til venner som ikke forstår det slik; Om jeg kommer rett bort til deg og gir deg en klem, så er det ok for vi kjenner hverandre. Hvordan ville du reagert om en fremmed gjorde det samme?

Da pleier det å gå et lys opp for dem....

[Gjest Helen Parr]

Jeg treffer også overraskende mange foreldre som lar ungene sine gå rett bort til hunden for å klappe ham.

Da sier jeg bare at det kanskje er en idé å spørre meg først? Og at det faktisk er viktig å lære ungene fordi det ikke er alle hunder som liker å bli klappet av fremmede. De fleste har heldigvis forståelse for dette, så det er ingenting jeg gidder å hisse meg opp over. Men så har jeg også barn selv da, så jeg ser jo hvor glade de er over å ha kontakt med dyr. Den største utfordringen min er for øyeblikket å lære minsten at ikke alle hunder er like glade i barn som våre - og at det å spørre eieren om å få lov til å klappe er et must.

[aline]

den sammenligningen med klem synes jeg var god, for det er mange som ikke helt skjønner hvorfor man ikke bare kan gjøre som man vil med andres hunder.

Jeg har selv sittet på en hund som var nervøs for barn, fordi det var to unger som absolutt skulle kose med ham. Søstern min og jeg satt på ham og prøvde å forklare at han ikke var så glad i fremmede, og heller ikke barn, men "de hadde hund selv de, så det gjorde ikke noe"...

Selv går jeg aldri bort til fremmede hunder uansett hvor nydelige jeg synes de er, jeg kjenner ikke hunden og den kjenner ikke meg, så jeg lar hunden komme til meg om den får lov og har lyst.

Og dette med at folk tror de "kan" hund, bare fordi de har en selv... sier litt om hvor LITE de kan om hund generellt. Hunder er da like forskjellige de som det vi mennesker er.

Noen kunne du sikkert gitt en klem ganske så fort, mens andre ikke er klemmete uansett om du kjenner dem godt eller ikke, da må man se an situasjonen litt og ikke bare kaste seg over.

[la Flaca]

De fleste som aldri har hatt hund selv har ikke peiling på at du prøver å oppnå noe som helst, og jobber med lydighet etc. når hunden er så liten. Det er din jobb å oppdra omgivelsene, du må si ifra! Du kan selvfølgelig ikke anta eller forvente at alle har den samme innsikten i hund som du har. Jeg syns ikke du har lov til å bli grinete.

[Gjest Lilleulv]

De fleste som aldri har hatt hund selv har ikke peiling på at du prøver å oppnå noe som helst, og jobber med lydighet etc. når hunden er så liten. Det er din jobb å oppdra omgivelsene, du må si ifra! Du kan selvfølgelig ikke anta eller forvente at alle har den samme innsikten i hund som du har. Jeg syns ikke du har lov til å bli grinete.

Det synes jeg rett og slett er mangel på sosial intelligens. kan ikke noe for det. jeg har aldri hatt barn selv, men ville aldri tatt meg til rette når andre kom med barnevogner. Jeg ville heller ikke røsket ungen opp av vogna når moren hadde roet det.

Sikkert trangsynt av meg, men synes rett og slett det er litt sånn.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår problemstillingen. Samtidig mener jeg at hunder skal lære seg å takle at barn kommer løpende bort til dem. Vi må gjøre hunden trygg i slike situasjoner. Hvis vi stresser oss opp over et løpende barn signaliserer vi at dette er farlig. Ved å være rolig og normalisere situasjonen signaliserer vi at dette er ufarlig.

Jeg har ikke små barn selv, men hundene mine takler helt fint at barn kommer løpende mot dem. Jeg hadde vært bekymret hvis jeg hadde hatt en hund som ble aggressiv i slike situasjoner. Men barna skal selvsagt behandle hunden bra. Vi som eiere kan veilede barna i hvordan de skal behandle hunden. Vi kan også på en positiv måte forklare at de aldri må klappe fremmede hunder uten å spørre eieren først. Vi må på best mulig måte bidra til å skape gode relasjoner mellom barnet og hunden.

[lolita90]

jeg er helt enig... det er så plagsomt med folk som bare pløyer vei for å nå fram til hunden...

når jeg ser noen prøver å kose med hundne min uten å spørre meg først, så sier jeg kanskje litt høyt noen ganger: Ikke klapp hunden min, tenk om den hadde bitt deg...!!

er vant til at folk ser rart på meg etter det...

[Gjest Uhøflig gjest]

Av en eller annen grunn minner trådstarter meg om en førstegangsfødende....

[*Pepperkake*]

Sikkert trangsynt av meg, men synes rett og slett det er litt sånn.

Ja det er det, vi som ikke er hundeiere vet faktisk ikke alle tingene man gjør med en hund. Du er sikkert like uvitende på andre punkter.

Jeg går aldri bort til en ukjent hund, men stopper når en hund kommer til meg, og så ser jeg ann situasjonen. Jeg HATER hunder som hopper så jeg oppmuntrer aldri, men jeg lar den lukte på meg før jeg klapper den.

[Gjest Helen Parr]

Jeg forstår problemstillingen. Samtidig mener jeg at hunder skal lære seg å takle at barn kommer løpende bort til dem. Vi må gjøre hunden trygg i slike situasjoner. Hvis vi stresser oss opp over et løpende barn signaliserer vi at dette er farlig. Ved å være rolig og normalisere situasjonen signaliserer vi at dette er ufarlig.

Jeg har ikke små barn selv, men hundene mine takler helt fint at barn kommer løpende mot dem. Jeg hadde vært bekymret hvis jeg hadde hatt en hund som ble aggressiv i slike situasjoner. Men barna skal selvsagt behandle hunden bra. Vi som eiere kan veilede barna i hvordan de skal behandle hunden. Vi kan også på en positiv måte forklare at de aldri må klappe fremmede hunder uten å spørre eieren først. Vi må på best mulig måte bidra til å skape gode relasjoner mellom barnet og hunden.

Dette er jeg hundre prosent enig i, og det gleder meg at en som ikke har barn ser slik på det.

Det blir for øvrig spennende å se om trådstarter endrer syn når hun får barn selv. Da ser man nemlig at barn ikke er forhåndsprogrammerte til å gjøre eller la være å gjøre ting - og at det er viktig å tenke litt på hvordan man skal lære hundene å takle unger også.

Men som sagt, jeg er enig i at det nok finnes en del skjødesløse foreldre som ikke er klar over at ikke alle hunder elsker å bli holdt rundt halsen på.

[Gjest Wolfmoon]

For all del, det hadde selvsagt vært en fordel om alle dyr var vandt til barn. Det er de desverre ikke, og da må noen faktisk lære barna at alle dyr ikke kan behandles likt og at man skal spørre eieren før man går bort til de.

Selvfølgelig prøver jeg å avverge situasjoner der barn kommer for tett opptil hunden. Noen barn er imidlertid bare rett og slett for raske for meg, hunden har fortsatt ikke bitt noen da for han kommer seg jo unna og advarer ved å knurre først. Men det er jo klart at det er trist at barn skal bli skremt fordi han knurrer til dem, bare fordi de ikke vet hvordan de skal oppføre seg. Hvis jeg derimot ser at noen barn kommer bort å vil hilse, så kan jeg sette meg ned og få hunden til å slappe av. Jeg kan også fortele hvor og hvordan det er greit å klappe. Han liker f.eks. ikke å bli klappet på hodet og på halen, desverre er det nettopp halen som mange barn tar tak i! Dessuten kan jeg sifra når han blir stresset og irritert, og kan fortelle barna hvordan jeg vet at han er stresset.