Gå til innhold

Tåpelig krangel og nå er jeg bare lei meg. Er jeg urimelig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest tomasjj

Det handler nok om tradisjoner og forventninger hos han. Men han tar nok til vettet.

Dere andre som begynner å snakke om å revurdere forholdet klarer jeg ikke å ta seriøst.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Han regner vel med at du ikke vil ta hans etternavn fordi det blir mye mer lettvint de neste gangene du skal gifte deg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så la han furte til han kommer til vett.

Ville han ha byttet til ditt navn, kanskje?

Anonymous poster hash: 9dff6...ee8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette burde dere snakket om før dere forlovet dere. At han er så bakstreversk og konservativ på dette kan tyde på at det gjelder andre ting også. Hvordan fordeler dere husarbeidet? Skal han ha pappaperm? Forventer han og alltid tjene mest?



Anonymous poster hash: 769e2...2c3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vet du hva! Om man presterer å bli skuffet over at ens utkårede ikke automatisk har tenkt å skifte etternavnet, må man gå i seg selv og ta tak i hva nå enn problemet er. Å bare si at man "har lov å være skuffet", blir for meg en dårlig unnskyldning.

Hva slags spesiell familieforhold er det egentlig du mente kunne forklare en slik urimelig oppførsel? Jeg ser nemlig ingen.Anonymous poster hash: b9d03...e12

Jeg undrer meg over enkelte av svarene her inne på samliv og relasjoner. Det ropes om parterapi for hver minste ting. Ts i denne tråden forteller om en krangel, en spesifikk uoverensstemmelse og folk tolker i hytt og pine og anbefaler parterapi. Si meg, har dere aldri selv havnet i en diskusjon om noe for så å fått tenkt dere om og så kommet frem til en løsning?

Anonymous poster hash: bbf68...e86

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ga beskjed lang tid i forveien at dersom ikke han var villig til å skifte etternavn så kom ikke jeg til å gjøre det heller. Deretter fant jeg kilder på at det egentlig ikke er en gammel norsk tradisjon.

Det endte med at vi har mitt som mellomnavn og hans som etternavn, av estetiske grunner. Hvis vi får barn skal de ha bindestrek.

http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/likestillingens-siste-skanse



Anonymous poster hash: 095b9...d62
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nei, vet du hva! Om man presterer å bli skuffet over at ens utkårede ikke automatisk har tenkt å skifte etternavnet, må man gå i seg selv og ta tak i hva nå enn problemet er. Å bare si at man "har lov å være skuffet", blir for meg en dårlig unnskyldning.

Hva slags spesiell familieforhold er det egentlig du mente kunne forklare en slik urimelig oppførsel? Jeg ser nemlig ingen.

Anonymous poster hash: b9d03...e12

Signerer. Jeg ville aldri byttet etternavn. Hvis det skulle skjedd måtte det være til dronning Mette.

De fleste jeg kjenner har ikke byttet etternavn. Navnet er jo en del av identiteten og forhistorien. Hvis jeg het Olsen ville jeg kanskje vurdert det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her! Hvorfor er det folk som spørr om barn? Hvilket barn, hva med pappaperm? :fnise:

Vi skal ikke ha barn, bare så det er sagt, det er vi faktisk enige om. :)

Vel, jeg tror han bare har godtatt det nå. Skulle kanskje pratet om det Før vi forlovet oss ja, men det ble bare glemt bort i alle drømmene om bryllup og giftemål :)

Det ordner seg! Dette var bare en diskusjon som oppstod, vi krangler ikke særlig ellers og han er ingen vanskelig mann. :)

Men tusen takk for svar, jeg står for mitt uansett. :fnise:

Anonymous poster hash: 24ffc...efd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad det ordnet seg og han forstod hva du følte rundt det! Synes det er idiotisk å bli "fornærmet" over slikt, like teit som om du skulle bli fornærmet over at han ikke vil ta ditt navn. Bra du står på ditt! Lykke til med alt annet med bryllupet! :danse:



Anonymous poster hash: 1c7a7...52a
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han ikke ønsker å endre sitt så kan han virkelig ikke forvente at du skal være villig til å endre ditt heller.

Det kan føles rart å skulle bytte navn, og noen er mer knyttet til etternavnet sitt enn andre.

Signerer denne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ordner seg! Dette var bare en diskusjon som oppstod, vi krangler ikke særlig ellers og han er ingen vanskelig mann. :)

Anonymous poster hash: 24ffc...efd

Ikke hør på de som sier at du bør revurdere hele samlivet over dette!

Jeg har en meget moderne samboer, som ønsker å være hjemmeværende pappa med ungene når de er små, og som støtter meg i alt jeg gjør for å kunne bli hovedforsørger. Men at vi kanskje ikke skulle ha samme etternavn? Det ble vanskelig. Kan bare ha noe med forestillinger om familieliv og tradisjoner å gjøre, trenger ikke å være en "konservativ og bakstreversk mann" fordi!

Vi løste det med mitt navn som mellomnavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Trodde det var mer vanlig å ikke bytte etternavn, slik er det iaf i min omgangskrets. Etternavnet skal for min del vise min avstamning, og har ingenting med hvem jeg er gift med å gjøre. Men kanskje jeg ikke helt henger med i tiden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mannen min tok det også for gitt at jeg skulle bytte til hans navn - helt til vi snakket om det og han skjønte at jeg var like knyttet til mitt navn som han var til sitt. Han ville heller ikke ha mitt, så vi har hvert vårt. Og vi har faktisk felles barn (som har fått etternavn fra en av oss, etter felles enighet)



Anonymous poster hash: bf5b0...391
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ikke tenkt å bytte etternavn, men etter å ha fått barn innså vi at det var enklere om alle hadde samme etternavn. Så vi har tatt begges etternavn med bindestrek mellom. Var mannen min som foreslo det, og det ble veldig bra. Også er det fint å tenke på at det er bare oss som har akkurat det etternavnet! Hvorfor ikke inngå et kompromiss? Finne en fin kombinasjon? Er jo en bedre måte å gå inn i et ekteskap på enn å absolutt stå på sitt.

Anonymous poster hash: 51530...bc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og min forlovede har vært sammen i 4 år, forlovet i 1. Skal gifte oss neste sommer.

Men ikveld ble det bare en diskusjon, for jeg har egentlig ikke lyst til å enten bytte eller legge til etternavn.. Og han ble fornærmet av dette og kalte meg urimelig. Bestemmer jeg ikke dette selv?

Han ble bare sur, faktisk så sur og fornærmet at han la seg på gjesterommet for natten, og nå tenker jo jeg om dette er feil av meg?

Ingen spesiell grunn, jeg har bare ikke lyst på noen endringer i navnet, eller legg til hans, har det noe å si da?

Anonymous poster hash: 24ffc...efd

Ja det er jævlig urimelig. Dette er det eneste mannen føler at han står igjen med etter et bryllup. Alt annet handler om den jævla bruden!!

Hennes kjole, hennes hår, hennes ring, hennes morgengave og hennes ønskeliste. Lista er laaang. Og hva får han??

Anonymous poster hash: c31f3...27d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Mannen min tok det også for gitt at jeg skulle bytte til hans navn - helt til vi snakket om det og han skjønte at jeg var like knyttet til mitt navn som han var til sitt. Han ville heller ikke ha mitt, så vi har hvert vårt. Og vi har faktisk felles barn (som har fått etternavn fra en av oss, etter felles enighet)

Anonymous poster hash: bf5b0...391

Regner med poden har DITT navn!

Anonymous poster hash: c31f3...27d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med poden har DITT navn!Anonymous poster hash: c31f3...27d

Hjelpe meg så bitter du virker.

Anonymous poster hash: bbf68...e86

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpe meg så bitter du virker.

Anonymous poster hash: bbf68...e86

Langt i fra.

Bitter er det eneste argumentet kvinnfolk på kg har.

Anonymous poster hash: c31f3...27d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langt i fra.

Bitter er det eneste argumentet kvinnfolk på kg har.

Anonymous poster hash: c31f3...27d

moren kan hete X og faren kan hete Y, og ungen blir da x-y, eller y-x.

Feks: Ola Markusen og Ida Thorsen får en unge, ungen heter Maiken Markusen-Thorsen.

Du er jo åpenbart bitter som tror at ts, som har full forståelse for at han ikke vil gi opp på slektsnavnet sitt, kommer i samme slengen til å tvinge ungen hans å bare ta hennes navn. Det er lite som hinter i dette innlegget om at ts er så urimelig.

Jeg syns at ts virker rettferdig. så at du trekker denne konklusjonen har ingenting med ts eller denne tråden å gjøre - dette er bare noe du antar om kvinner. Ergo, er du bitter.

Ja,det skrikes mye om bitre menn her, men det er også mange bitre menn som ikke vet at de er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...