Gå til innhold

Deres personlige søppelbøtte, her er den:


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Woho, gleder meg til å være kvalm og kaste opp i flere dager pga bivirkninger av en medisin. Det er det verste jeg vet, så det blir jævlig gøy å være enda mer sengeliggende.



Anonymous poster hash: 2e411...fb4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Woho, gleder meg til å være kvalm og kaste opp i flere dager pga bivirkninger av en medisin. Det er det verste jeg vet, så det blir jævlig gøy å være enda mer sengeliggende.

Anonymous poster hash: 2e411...fb4

Remicade, Methotrexate, Humira, eller lignende?

Uansett, du har min dypeste medfølelse!

God bedring :klem:

Anonymous poster hash: aba12...603

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest mange tråder her inne, hvor folk forteller om alt som er ille, så er ikke en søppelbøtte nok. Her trenger vi en kontainer



Anonymous poster hash: c70f6...96d
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk!!!

Her kommer det:

Herregud jeg er lei av alle som maser på meg! Gjør ditt og gjør datt! Forstå meg her og forstå meg der! Nei, jeg gidder ikke mer. Jeg setter mobilen i flymodus og dere kan brenne! Alle sammen!!!

Det var det hele :)



Anonymous poster hash: 8a411...922
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:kjempesinna: :kjempesinna: :kjempesinna: :kjempesinna: :kjempesinna: Hvorfor har jeg så dårlig timing å svare på innlegg??? Begynner å bli lei av at det kommer nye innlegg når jeg holder på å svare siste innlegg eller skrive noe vettugt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I mange år har jeg unnlatt å kjenne på negative følelser som blant annet redsel, fortvilelse, frustrasjon på egne vegne, og sinne.

Har jeg blitt redd, har jeg samtidig trukket pusten dypt, og holdt redselen under kontroll.

Har jeg blitt sint, har jeg trukket pusten dypt, talt til ti eller titusen, og holdt sinnet under kontroll.

Ja, dere skjønner tegningen.

Jeg har ikke tillatt meg selv å kjenne på følelsen, jeg har dyttet dem unna, pustet, tatt meg sammen, og holdt kontrollen.

I går havnet jeg i en situasjon der det var utrolig vanskelig å beholde kontrollen som jeg vanligvis gjør.

Jeg var trett, sliten, hadde lite energi, og det å kontrollere følelsene der og da krevde veldig mye, så jeg lot det være.

Jeg viste at jeg var redd, fortvilet, opprørt, og lei meg, og jeg fikk en skjennepreken for at jeg overreagerte.

Ja, jeg overreagerte! Jeg fortalte at jeg ikke likte situasjonen. Jeg planla strategier for hva jeg skulle gjøre ut i fra verste tenkelige scenario. Jeg lot meg selv føle negative følelser, og lot være å ta meg sammen i en time eller to, men uten å overgi meg til hysteri og panikk.

Hva så? Hva er problemet?

Hvorfor kunne jeg ikke få lov til å kjenne på de negative følelsene også.

For første gang på mange år viste jeg at jeg var et menneske på godt og vondt.

For første gang på mange år var jeg ikke "calm, cool, og collected", jeg var redd, fortvilet og lei meg, men rolig.

Det var utrolig deilig å slippe kontrollen, å tillate meg selv å føle negative følelser, og tenke negative tanker, også.



Anonymous poster hash: aba12...603
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG HATER BAKSNAKKING.

Og jeg hater meg selv når jeg baksnakker!

Prøver jo selvfølgelig å unngå det, og jeg er aldri den som starter å baksnakke. Men når noen andre starter, tørr jeg ikke å la være, og si dem imot. Blir bare med på det!!

ÅÅH



Anonymous poster hash: a12bd...d56
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må lære seg at de må la de som er på bussen få lov å gå av før de går på! Og de som skal gå av må lære seg at de går i et såpass hurtig tempo, fordi de har folk bak seg som også skal av, så alle kan komme seg av før bussen kjører videre!

Blir helt matt av å ta bussen av og til.... Og særlig de gangene jeg ikke kommer meg av! :frustrert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sprettballen

Om det er noen trøst har jeg fått samme spørsmål et par ganger :)

Det er en liten trøst at andre har fått samme spørsmål! :)

------------------

Ny mat for søppelbøtta.

Hvorfor er det så grusomt at vi (mannen og jeg) har tatt en avgjørelse du ikke er enig i?

Det er våre penger, vår tid, og konsekvensene rammer kun oss selv, så hvorfor må du ved enhver anledning proklamere høylytt at du er uenig i vårt valg?

Jada, så er vi kanskje overbeskyttende.

Javel, så overreagerer vi kanskje.

Og ja, det tar tid, og koster mye penger.

Men hva så?

Hvordan påvirker det deg på noen som helst måte?

Har du noen gang tenkt på at vår avgjørelse er basert på en kombinasjon av fakta og instinkt?

Og selv om du ikke forstår at når jeg snakker om instinkt, så er det ikke snakk om noe hokus-pokus, det er ikke snakk om at vi er synske, men at vi oppfatter små subtile tegn som andre ikke ser, fordi vi vet hva som er normalt for den personen.

Og bare for å ha det sagt en gang for alle, du vet ikke alt!

Du har bombadert oss alle med spørsmål, og du har bedt oss rettferdiggjøre vårt valg, men hvorfor skal vi rettferdiggjøre oss til deg?

Jeg stilte deg det spørsmålet, og du svarte at "noen må jo holde bakkekontakten", og "noen må jo fortelle dere at dere tar feil", og "dere er overbeskyttende".

Hva så om vi tar feil? Hvilken konsekvens har det for deg?

Heller gjøre feil en gang for mye, enn å unnlate å gjøre noe som burde vært gjort!

Som jeg sa til deg, jeg har ikke bedt om ditt råd.

Jeg behøver ikke din hjelp, jeg behøver ikke dine råd, og jeg behøver ikke din mening.

Men jeg kunne ha behøvd litt støtte og oppmuntring, det kan du gi meg hvis du har det i deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en måte å komme i kontakt med han på, og det er via mail.

Forventer jeg virkelig for mye når jeg forventer at han sjekker mailen sin før han legger seg, og når han står opp, når det foregår noe veldig spesielt, og ting forandrer seg hele tiden?

Jeg har nå ventet i 12 timer på at han skal ta kontakt, slik at jeg får vite om jeg må ut og reise i morgen tidlig. *fortvilet*



Anonymous poster hash: aba12...603
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Remicade, Methotrexate, Humira, eller lignende?

Uansett, du har min dypeste medfølelse!

God bedring :klem:

Anonymous poster hash: aba12...603

Zoloft :)

Anonymous poster hash: 2e411...fb4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cartman

Jeg haaaater treige mennesker. Alt skal gå så sakte. Du går av t-banen og skal forte deg hjem, men hva skjer? EN HEL JÆVLA BØNCH med drit treige mennesker som sperrer veien. Så kommer man hjem og finner ut at man må ut å handle. Hva skjer? Disse treige menneskene skaper en gigantisk KØ! Det er alltid en eller annen dust som skal krangle med kassadama. Jeg har bare lyst til å skrike ut følgende "Hold kjeft og betal ditt jævla rasshøl. Det er andre som skal handle her også"

Så åpner de en ny kasse. Jeg er raskere enn alle disse treige jævlene, så jeg kommer først til kassa. Da sier kassadamen "tjihi du var jammen rask" Jeg svarer "ja".

Ja også takler jeg ikke folk som skal diskutere og kverulere hele tiden. Kjøper de en pakke ost, så skal de diskutere innholdet med kassadamen. Hvem faen bryr seg om slike duste-diskusjoner.

Poenget er følgende. Mennesker som oppfører seg på en måte, som går utover meg misliker jeg sterkt. Altså narkomane, rom-folk osv er helt ok for meg, da jeg bare ignorer dem. Jeg kan derimot ikke ignorere treige mennesker, som blokkerer gangveien. Da har jeg bare to valg. Dytte dem til side eller gå i det samme treeege tempoet som dem. Det blir stort sett det siste, da jeg trossalt (tro det eller ei) er godt oppdratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Må bare få ut dette.

Kjære kollega. Dette er hva jeg bet i meg mens du sto og beskyldte meg for å være sur og utålmodig mot deg for et par dager siden:

1: Du er ikke den eneste som kan ha en dårlig dag.

2: Når jeg allerde har svart på ca 30 spørsmål fra deg, og alle svar har blitt mødt med "Jamen...". Vel tålmodigheten min en smule sliten. Hvis du ikke blir fornøyd med svarene mine likevel så la være å spørre.

3: Nei, jeg får ikke dårlig samvittighet for at jeg ikke kastet fra meg det jeg jobbet med og kom løpende med en gang du hadde problemer. Du rammer ikke meg ved å lovprise den "snille engelen (annen kollega) som kom å reddet stakkars lille deg. Takk og takk og takk". Jeg hadde alt gitt deg alle forslag jeg hadde til løsning, og det hadde ikke blitt et spor av forskjell om jeg hadde stått bak skulderen din. Bortsett fra at jeg ikke hadde fått gjort min egen jobb da. Og forresten: Alle de gangene jeg alt hadde kommet deg til hjelp - ikke en eneste gang hørte jeg et takk.

4: Når jeg har forklart deg en ting tre ganger, grundig forklart, så synes jeg ikke at jeg er direkte urimelig om jeg trekker på skuldrene og sier "ok" før jeg går tilbake til mitt eget arbeide. Du argumenterte imot alt jeg sa alle tre gangene. Hva forventer du egentlig at jeg skal gjøre?

På grunn av dette var jeg altså sur og utålmodig, og du var et såret offer for min surhet. Takker og bukker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må også få ut dette.

I morgen har eks-venninna mi bursdag og hjernen er et helsikkes rot, ubesluttsom og overanalyserende. Kutta kontakten for 10 måneder siden og alt var for det meste min feil, selv om hun aldri behandlet meg som en venn. Likevel har jeg ikke klart å få vekk den #%#¤% skyldfølelsen. Skulle ønske jeg hadde helt glemt alt om henne og det var for sent å gjøre noe. Men nei da, istedenfor å sove om kveldene nå, går tankene automatisk til om jeg bør gi henne noe. Har fortsatt verdighet nok til å ikke gjøre stor sak ut av det heldigvis, er "bare" fristet til å kjøpe et enkelt bursdagskort og henge på døra hennes, helt anonymt. Jeg vet, det er bare såååå "romantisk film"-klisjè, men istedenfor at "bursdagsjenta" blir helt henrykt og hopper på armene til "helten", skjer det enten ingenting eller blir klein stemning av det. Hun er jo egentlig helt død for meg, skjønner ikke hvorfor jeg sliter med disse tankene nå plutselig.. Jeg hater å være så psykisk svak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Nå må jeg blåse ut litt damp!

Jeg jobber for å få opp selvtilliten til barnet mitt i et fag.

Hun kan aldri bli best i det faget, men hun har potensiale til å få en god karakter hvis hun bare får troen på at hun klarer det.

Så jeg jobber med henne, hun opplever mestring, begynner å synes det er morsomt, og så kommer læreren og bryter ned alt jeg har bygget opp, tar fra henne alt av selvtillit, og gir henne følelsen av å mislykkes!

:kjempesinna:

Nå må jeg starte på nytt med å bygge opp selvtilliten, vise hvorfor læreren tar feil (uten å underminere lærerens autoritet), gi henne tilbake tryggheten og troen på at hun skal klare dette.



Anonymous poster hash: aba12...603
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Annonse

[1] Category widget

Gjest Blue Moon

Etter å endelig ha sovnet etter en slitsom natt, våknet jeg igjen etter et par minutters søvn av at naboen måket snø.

Det er greit. Det har kommet et par cm, og han følte at han måtte måke.

Skrapingen var irriterende, men slik er det når vi bor i et boligfelt, vi må tåle litt hverdagsstøy.

Verre var det da han, etter å ha måket manuellt i 20 minutter, startet snøfresen.

Jeg hadde så lyst til å hive meg ut og hyle:

Kødder du med meg?

Det har kommet 3 cm snø, og du fyrer opp snøfreseren før klokken har blitt 6 om morgenen?

Jeg gjorde det ikke, men lysten var stor.

Dette er langt over grensen for hva jeg anser å være normal folkeskikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, hadde helt glemt jeg hadde denne i mine innlegg.. Ser egentlig ikke noe forskjell mellom denne og "Ting som irriterer så grenseløst".

Jeg liker ikke at tanker surrer i huet på meg og vil gjerne få dem ned, men med en gang fingrene nærmer seg tastaturet, blir det skrivesperre. Tenker det er kun hjernen som ikke klarer å bestemme seg om de ordene bør komme ut eller ikke.. Se og få bestem deg dritthjerne! :klaske:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drittlei av folk som bare vil kaste vekk tida mi når jeg egentlig skal jobbe, lese og gjøre ting jeg MÅ få gjort, så er det en uendelige masingen på meldinger, mail, telefon etc. Hva med å vise litt respekt for at jeg trenger egentid et par timer daglig, til å gjøre det arbeidet jeg skal. Noen folk er så korte i hodet at jeg har ikke ord, iallefall ikke ord som egner seg på trykk..........

SLUTT å mas på MEG, bruk tida di på den stakkars kona di istedenfor å snakke pjatt med meg på messenger. Jeg må ha messenger på for å motta jobbmeldinger. Men det betyr ikke at jeg orker være tilgjengelige for småprat hele tiden. fejioehjgp3ejg322309p djfiaogjioehioahioahgiowgwjgiwogjewoigej 39024u

sånn.



Anonymous poster hash: d0105...cd8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluss at printeren ikke fungerer når den virkelig MÅ. Og, jeg er drittlei og det er drittseint og det har vært nok en dag med masse masse bortkastet tid på folk som maser og HVA MED Å tilby litt hjelp istedenfor å snakke pjatt bare, for din egen underholdning? JEG er ingen fritidsspykolog heller.



Anonymous poster hash: d0105...cd8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...