Gå til innhold

Fødsel: Vaginal eller keisersnitt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg var ikke smertefri mellom riene. Fødselsangsten fikk jeg ikke hjelp for. Var til ett par samtaler riktignok. Et elendig opplegg. Fødselen endte i full fart til opr bordet, og mens jeg sov kom barnet. Sårsmertene var virkelig INGENTING sammenlignet med smertene da jeg prøvde å føde sønnen min.

Anonymous poster hash: aa681...f27

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror også fødselsangst er blitt brukt så mye at for de stakkarene som faktisk HAR fødselsangst gjør at det blir misbrukt. Akkurat som med migrene. Når folk sier man har migrene og det bare er hodepine. Det er en vesentlig forskjell.

Det er folk med ordentlig fødselsangst, og det er folk som er redd for fødsel pga de har lest her inne spesielt om folk som har revnet +++. Å revne fra vagina til anus er IKKE vanlig, og da har man ofte uflaks. selvfølgelig skjer det jo, men da blir man som regel lappet fint isammen og så får man lakserende midler slik at man fint kan gå på do likevel og etter noen mnd er det meste som før. Problemet er når jeg skriver dette, så kommer unntakene frem. De som sier "Å nehehei, ikke hos meg, jeg er skadd for livet!".

Er det rart folk blir skremt? Om jeg har opplevd noe som ikke er vanlig, så forteller jeg ikke om det, siden det er unntaket. Ikke regelen. Hvorfor skal jeg skremme folk med noe som sannsynligvis ikke skjer? Hva er mitt mål med det? Skape frykt?

Mitt tips er også å snakke med jordmor, og å se Fødeavdelingen ++, One born every minute.

Jeg har født selv naturlig og gleder meg til neste gang. Jeg ble sydd både innvendig og utvendig, men opplevelsen av å ha vært med på dette ville jeg ikke vært foruten.

Vær så snill, slutt å skremme folk med erfaringer som sannsynligvis ikke skjer altfor ofte. Normalt sett går det jo fint :)



Anonymous poster hash: 51b5d...d81
  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fremdeles ikke at folk ikke klarer å forberede seg til disse smertene og forstå forskjellen av de? Selv så hadde jeg ingen anelse på hvordan kroppen jobbet for å få ungen ut. Det er som en slags "maskin" som starter av seg selv. Man har ikke helt kontroll over de musklene der... Og for meg virket det som at jeg fikk elektrisk støtt hver gang det var rier... Så det var en slags smerte, men ikke det aller aller verste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest avocadoen

Det er en grunn til at vi ikke tar keisersnitt på alle kvinner.

Personlig må jeg selv ta keisersnitt den gangen jeg skal få barn, men kunne jeg valgt hadde jeg helt klart valgt vaginal fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er jo en ting når man må ta ks.

Men virker som at noen tror det er så lett og bare ta ks. Og generelt i livet vil man måtte gjøre ting man frykter. Så noen ganger må man bare suck it up. Er jo ikke sikkert man får så vondt som man forventet, eller så er det mye værre. Men som regel får man flere barn likevel.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri valg KS frivillig i alle fall.

Og når det kommer til hvor opphetet diskusjonen KS vs vaginal fødsel pleier å bli, så synes jeg ikke akkurat at "ks-haterne" er noe som helst verre enn "vaginal fødsel-haterne". Også er det de i midten da, som ikke har sterke meninger om verken det ene eller det andre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå må man snart begynne å ta mors helse i svangerskapet med i betraktning for hva som er bra for barnet og. Ingen barn har godt av 9 mnd i magen til ei mor som er fra seg av redsel og bekymring hver dag! Og når fødselen man har blitt tvunget til ender i krisesnitt for å redde barnet før det skades, hvor stor er da lysta på ny vag fødsel når en ble tvunget i utgangspunktet og hele opplevelsen ble bare jævlig?

Anonymous poster hash: aa681...f27

Bør jeg som har slik redsel og bekymring for vaginal fødsel bli gravid, er hva slike kvinner bør spørre seg selv.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør jeg som har slik redsel og bekymring for vaginal fødsel bli gravid, er hva slike kvinner bør spørre seg selv.

Dummeste jeg har lest på lenge!!! Tenker nok at ALT du gjør for barna dine er det beste...

Anonymous poster hash: aa681...f27

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør jeg som har slik redsel og bekymring for vaginal fødsel bli gravid, er hva slike kvinner bør spørre seg selv.

Så da tar man abort da dersom man oppdager en slik angst?!

Anonymous poster hash: aa681...f27

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei alle har nok ikke det, men jeg tror riepausene er smertefrie for de fleste hvert fall under størstedelen av fødselen?

Anonymous poster hash: a3595...412

Det er nok mest vanlig med pauser ja. Som førstegangsfødende kan man nok regne med at det er litt pauser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dummeste jeg har lest på lenge!!! Tenker nok at ALT du gjør for barna dine er det beste...

Anonymous poster hash: aa681...f27

Så da tar man abort da dersom man oppdager en slik angst?!

Anonymous poster hash: aa681...f27

Man vet da vel før man er gravid om man er "redd for å føde" eller ikke.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vaginalt uten tvil. det er vondt, ja. Men for en fantastisk følelse å ha født barnet sitt selv. Min største skrekk før fødsel var keisersnitt, men etter 2 1/2 døgn i fødsel, tryglet jeg jordmødrene om å kjøre meg inn på operasjonssalen. Jg hadde god fremgang på slutten og gutten min hadde det helt fint, så de sa at her var det ikke snakk om noe keisersnitt. Jg var glad da jeg fikk han på brystet 57 timer etter det hele startet :)

Anonymous poster hash: d3b21...436

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vet da vel før man er gravid om man er "redd for å føde" eller ikke.

Sier alt om hvor lite innsikt du har!

Anonymous poster hash: aa681...f27

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sier alt om hvor lite innsikt du har!

Anonymous poster hash: aa681...f27

Sier ingenting om meg i hele tatt, men sier en hel del om de kvinnene som er fulle av angst og likevel tillater seg å bli gravide.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt hvordan du har det, ts. Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått, men tenkte å skyte inn min erfaring her også.

Jeg vil på det sterkeste fraråde deg å ta keisersnitt, om du har mulighet til å føde vaginalt. Jeg synes det er utrolig vondt å tenke tilbake på alt jeg gikk glipp av på grunn av snittet. Den første dagen fikk jeg sett gutten to ganger. Han var på barneavdelingen (han fikk nemlig ikke skvisa ut fostervannet fra lungene, sånn en baby som blir født vaginalt som oftest får), og han slet med å puste. Jeg var låst til sengen. Først når plutten var to uker fikk jeg skiftet min første bleie. Og da måtte søsteren min være med meg inn på badet, for jeg klarte ikke å stå oppreist lenge nok. Skulle jeg amme måtte jeg bruke tvillingstillingen, for å ha plutten på magen gikk ikke. Jeg husker grusomt lite fra det øyeblikket han ble født, og det svir i hjertet at jeg har gått glipp av så mye. Jeg var ikke i stand til å gjøre noe annet enn å konsentrere meg om å komme meg igjennom dagen. Jeg har aldri hatt så vondt noen gang. Nå er det godt over tre måneder siden snittet, og enda gjør det ganske så vondt i arret til tider.

Ja, en fødsel er vond. Men det skal den være også. Jeg kan nesten garantere deg at et keisersnitt er vondere. Det er lettere der og da, men tiden etter er absolutt ikke noe jeg anbefaler noen å gå igjennom frivillig. Jeg er der at jeg ikke ønsker flere barn, på grunn av frykten for å måtte ta keisersnitt igjen. Sambo er helt enig, han ønskr ikke at jeg skal gå igjennom denne smerten en gang til.

Det er de færreste som opplever så alvorlige rifter som det du frykter. Selvsagt er det en risiko for at det kan skje, men risikoen for komplikasjoner er mye større ved et keisersnitt. Det er ikke uten grunn de anbefaler å føde vaginalt om det er mulig!

Som sagt; jeg skjønner godt hvordan du tenker. Jeg var der selv. Klarte ikke å se for meg hvordan i all verden jeg skulle komme meg igjennom en fødsel. Nå hadde jeg ikke noe valg siden bekkenet mitt var for smalt. Både for min egen del, og for lillens del, skulle jeg ønske at jeg kunne født vaginalt. Han hadde det absolutt ikke godt det første døgnet.

Husk at dette er noe tusenvis av kvinner gjør hver eneste dag. Ikke hør på alle skremselshistoriene. Absolutt ikke meningen å komme med en her, men prøver bare å påpeke at et keisersnitt overhodet ikke er bedre enn en vaginal fødsel.

Jeg anbefaler deg å snakke med noen om frykten din. Jordmor, lege - hvem som helst. Og les solskinnshistorier, det er tross alt de det er flest av! Og masse masse lykke til! Jeg heier på deg! :klem:

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt hvordan du har det, ts. Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått, men tenkte å skyte inn min erfaring her også.

Jeg vil på det sterkeste fraråde deg å ta keisersnitt, om du har mulighet til å føde vaginalt. Jeg synes det er utrolig vondt å tenke tilbake på alt jeg gikk glipp av på grunn av snittet. Den første dagen fikk jeg sett gutten to ganger. Han var på barneavdelingen (han fikk nemlig ikke skvisa ut fostervannet fra lungene, sånn en baby som blir født vaginalt som oftest får), og han slet med å puste. Jeg var låst til sengen. Først når plutten var to uker fikk jeg skiftet min første bleie. Og da måtte søsteren min være med meg inn på badet, for jeg klarte ikke å stå oppreist lenge nok. Skulle jeg amme måtte jeg bruke tvillingstillingen, for å ha plutten på magen gikk ikke. Jeg husker grusomt lite fra det øyeblikket han ble født, og det svir i hjertet at jeg har gått glipp av så mye. Jeg var ikke i stand til å gjøre noe annet enn å konsentrere meg om å komme meg igjennom dagen. Jeg har aldri hatt så vondt noen gang. Nå er det godt over tre måneder siden snittet, og enda gjør det ganske så vondt i arret til tider.

Ja, en fødsel er vond. Men det skal den være også. Jeg kan nesten garantere deg at et keisersnitt er vondere. Det er lettere der og da, men tiden etter er absolutt ikke noe jeg anbefaler noen å gå igjennom frivillig. Jeg er der at jeg ikke ønsker flere barn, på grunn av frykten for å måtte ta keisersnitt igjen. Sambo er helt enig, han ønskr ikke at jeg skal gå igjennom denne smerten en gang til.

Det er de færreste som opplever så alvorlige rifter som det du frykter. Selvsagt er det en risiko for at det kan skje, men risikoen for komplikasjoner er mye større ved et keisersnitt. Det er ikke uten grunn de anbefaler å føde vaginalt om det er mulig!

Som sagt; jeg skjønner godt hvordan du tenker. Jeg var der selv. Klarte ikke å se for meg hvordan i all verden jeg skulle komme meg igjennom en fødsel. Nå hadde jeg ikke noe valg siden bekkenet mitt var for smalt. Både for min egen del, og for lillens del, skulle jeg ønske at jeg kunne født vaginalt. Han hadde det absolutt ikke godt det første døgnet.

Husk at dette er noe tusenvis av kvinner gjør hver eneste dag. Ikke hør på alle skremselshistoriene. Absolutt ikke meningen å komme med en her, men prøver bare å påpeke at et keisersnitt overhodet ikke er bedre enn en vaginal fødsel.

Jeg anbefaler deg å snakke med noen om frykten din. Jordmor, lege - hvem som helst. Og les solskinnshistorier, det er tross alt de det er flest av! Og masse masse lykke til! Jeg heier på deg! :klem:

Bra at noen faktisk opplyser om hvor vondt man faktisk har det i ettertid av ks, de som er så redde for smertene ved vaginal fødsel virker som de tror at de får servert en baby uten. Jeg kjenner mange som har forferdelige opplevelser av ks, hun ene gikk med intense smerter i over 1 år og hadde flere infeksjoner. De brukte lang tid på å komme seg tilbake i normal form, gikk ikke noe ned i vekt etterpå da de ikke klarte å være i særlig aktivitet, og fikk ikke nyte morsrollen skikkelig da hver den minste ting gjorde vondt. Bare det å le var kjempevondt. Er selvfølgelig ikke så ille for alle, akkurat som at ikke alle opplever vaginale fødsler som noe særlig vondt. Flere venninner har sagt at de ikke syntes det var vondt i det hele tatt, og de elsker følelsen av å føde.

Jeg har født er barn vaginalt, og det gjorde vondere enn noe annet jeg har opplevd. Var sikker på at jeg skulle dø, men jammen meg klarte jeg det uten noe smertestillende. Dagen etter var jeg rundt å gikk som normalt, kroppen var tilbake og alt av smerter var glemt et par timer etter fødselen.

Fødsler er individuelt, og å kreve ks fordi man har lest noen skrekkhistorier om hvor vondt det er og hvor mye noen har revnet er en skam og et hån mot de som har OPPRIKTIG angst for å føde. Angst er en psykisk lidelse, og man får langt flere symptomer enn å grue seg.

Anonymous poster hash: 6197b...9f9

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Har prøvd begge deler, og selv om jeg hadde et ukomplisert keisersnitt, og revnet noe under vaginal fødsel, så foretrekker jeg helt klar vaginal fødsel.

Merket veldig forskjell på babyene og, ks-babyen skreik og skreik de første dagene, jeg fikk melk seint, og alt var vondt. Den andre kom ut mye mer rolig, og var ikke like "traumatisert" virket det som. Mye lettere både å gå på do, gå tur, bevege seg, løfte, bære, skifte bleie, tørke seg sjøl i rompa, dusje, ha sex, nyse osv. etter vaginal fødsel. Hodet mitt var også mer på plass, og jeg fikk ikke de samme barseltiden.

Anonymous poster hash: 09e5c...53b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd begge deler, og selv om jeg hadde et ukomplisert keisersnitt, og revnet noe under vaginal fødsel, så foretrekker jeg helt klar vaginal fødsel.

Merket veldig forskjell på babyene og, ks-babyen skreik og skreik de første dagene, jeg fikk melk seint, og alt var vondt. Den andre kom ut mye mer rolig, og var ikke like "traumatisert" virket det som. Mye lettere både å gå på do, gå tur, bevege seg, løfte, bære, skifte bleie, tørke seg sjøl i rompa, dusje, ha sex, nyse osv. etter vaginal fødsel. Hodet mitt var også mer på plass, og jeg fikk ikke de samme barseltiden.

Anonymous poster hash: 09e5c...53b

Barseltiden = batseltårene

Anonymous poster hash: 09e5c...53b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fødte vaginalt uten noe smertelindring for 5 måneder siden. Jeg revnet litt og ble sydd (kun pyntesting). Underlivet har ikke endret seg utseendemessig etter graviditet og fødsel. Jeg er imidlertid en god del videre nedentil, men så har jeg ikke tatt en eneste knipeøvelse heller..



Anonymous poster hash: b6aa1...2d7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, det glemte jeg å nevne! Jeg var i veldig god form både under graviditet og etter fødsel. Reiste meg opp fra senga like etter fødselen og vugget babyen min. Hadde ingen problemer med å sitte eller gå på do (kjente det selvfølgelig litt, men var ikke ubehagelig), og blødde kun i 5 dager (holdt med et tynt bind).



Anonymous poster hash: b6aa1...2d7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...