Fødsel: Vaginal eller keisersnitt?

[skruf]

Og igjen, for barnet

Anonymous poster hash: 51b5d...d81

For barnet er det mest gunstig med vaginal fødsel.

http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/okt-risiko-for-komplikasjoner-ved-keisersnitt-27026.html

http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/Avdelinger/Kvinne-%20og%20barneklinikken/Kvinnehelse/Høyere%20forekomst%20av%20respirasjonsproblemer%20hos%20nyfødte%20etter%20keisersnitt.pdf

http://www.vbac.com/how-does-a-cesarean-affect-the-baby/

Endret 18. november 2014 av skruf

[AnonymBruker]

Nå må man snart begynne å ta mors helse i svangerskapet med i betraktning for hva som er bra for barnet og. Ingen barn har godt av 9 mnd i magen til ei mor som er fra seg av redsel og bekymring hver dag! Og når fødselen man har blitt tvunget til ender i krisesnitt for å redde barnet før det skades, hvor stor er da lysta på ny vag fødsel når en ble tvunget i utgangspunktet og hele opplevelsen ble bare jævlig?

Anonymous poster hash: aa681...f27

[AnonymBruker]

For barnet er det mest gunstig med vaginal fødsel.

Selv i et land som Norge? Er det langvarige komplikasjoner forbundet med keisersnitt som er verre enn de som føder vaginalt?

Anonymous poster hash: e2d76...645

[AnonymBruker]

Vaginalt er det som er naturlig for kroppen, ikke keisersnitt.

Hadde keisersnitt vært naturlig så ville vi kvinner blitt født med glidelås på magen.

Dette er ment som en generell kommentar og går ikke på akkurat vaginal fødsel vs. keisersnitt, men at noe er naturlig betyr på ingen måte at det nødvendigvis er bra og positivt. Det er veldig mye som er naturlig for kroppen som vi bruker mye ressurser på å unngå, nettopp fordi det kan være katastrofalt.

Anonymous poster hash: 37ab9...1f4

[AnonymBruker]

For barnet er det mest gunstig med vaginal fødsel.

http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/sykdommer/okt-risiko-for-komplikasjoner-ved-keisersnitt-27026.html

http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/Avdelinger/Kvinne-%20og%20barneklinikken/Kvinnehelse/Høyere%20forekomst%20av%20respirasjonsproblemer%20hos%20nyfødte%20etter%20keisersnitt.pdf

http://www.vbac.com/how-does-a-cesarean-affect-the-baby/

Det står ingenting om langvarige komplikasjoner etter planlagt keisersnitt i linkene. Kun en mistanke, som de anbefalte flere studier på, at det var økt forekomst av astma.

Vaginalt er ikke bedre ifølge opplysningene du har oppgitt.

Anonymous poster hash: e2d76...645

[SmallTalk]

Keisersnitt er ikke det tryggeste for kroppen! Det er faktisk et veldig stort inngrep/operasjon med fare for komplikasjoner. Dessuten tar det lang stund etterpå å komme seg igjen. Man har smerter, et operasjonsår som det kan få infeksjon i, kan ikke løfte noe tyngre enn babyen på ei stund, amming kan bli trøblete i starten, man får ikke den umiddelbare kontakten med babyen pga babyen blir ikke lagt rett opp på brystet og man går glipp av den første stunden man har etter en fødsel. Mor og barn blir adskilt etter et keisersnitt.

Jeg har prøvd begge deler. Første ble født vaginalt og siste med hastesnitt. Ja, det er vondt å føde. Og man kan revne. Det er rett og slett pyton mens det står på. Selv så både revnet jeg og ble klippet. Men når babyen var ute og morkaken var ute med et par rier så var det verste overstått. Jeg lå et par timer på fødestuen og bare koste meg sammen med babyen og pappaen. La babyen til brystet så hun ammet, bare koste og var sammen. Stingene var så klart vonde, og det var jo videre der nede rett etter fødselen. Men, med knipeøvelser så ble alt som vanlig igjen, selv etter 15 sting (både innvendig og utvendig).

Etter keisersnittet med nr 2 så lå jeg to timer alene på overvåkningen. Babyen ble lagt litt mot kinnet mitt før de gikk ut med henne og jeg ble sydd igjen. Jeg slet med å komme meg opp av sengen pga smerter etter operasjonen. Amming var vanskelig pga smertene. Lengre liggetid på sykehuset. Kunne ikke utføre hverdagslige ting pga operasjonen. Kunne ikke ta de smertestillende jeg hadde behov for pga de gikk i morsmelken.

Forandringer nedentil blir det uansett om man har vaginal fødsel eller keisersnitt, pga hormonene under svangerskap. Knipeøvelser må man gjøre uansett.

Nå prøver vi på nr 3, og blir jeg gravid og kan velge så foretrekker jeg vaginal fødsel. Jeg har virkelig ikke lyst på et keisersnitt til.

Det jeg har uthevet stemmer som oftest ikke, og du må ha vært ved et vanvittig dårlig sykehus. Man får de smertestillende man har behov for de første 48 timene (uansett om dette dreier seg om Paracet eller Morfin) og det er etter dette at de begynner å bli litt kjipe på de medisinene som kan gå i melken, men du skal allikevel få det du har behov for.

Og det er ikke en selvfølge at mor og barn blir adskilt, annet enn for avnavling. Ved et planlagt snitt så er det vanligvis sånn at mor og barn får være sammen hele tiden etterpå, selv på postoperativ. Det du hadde var et hastesnitt, og dette kan så absolutt ikke sammenlignes med et planlagt keisersnitt. Rutinene før, under og etter et hastesnitt er annerledes, og ofte så må barna observeres etterpå for å sjekke at de ikke har fått noen komplikasjoner. Jeg har hatt begge deler, på samme sykehus og har dermed fått testet ut forskjellen på hastesnitt og planlagt snitt.

---

TS: Du må gjøre det du mener er riktig for deg. Hvis du mener at keisersnitt er det riktige, så tar du kontakt med fastlegen din og ber fastlegen din sende en henvisning til sykehuset om at du ønsker en keisersnittsamtale. Da får du snakket med folk som jobber med dette og du får svar på det du lurer på. Og du får lagt frem ditt ønske om keisersnitt, dersom du vil ha det.

Å spørre på KG om hva som er best av keisersnitt eller vanlig fødsel er som å stikke hånden inn i et vepsebol. Det eneste du oppnår med det er at føde-naziene trer frem og starter med messingen om hvor stygt det er med planlagte keisersnitt og hvor fantastisk fint og flott det er med vanlig fødsel. At folk har angst for å føde - det er noe de driter i og velger heller å latterliggjøre deg pga dette ved å si at du er ei pyse som aldri burde få barn.

[billy78]

Er så nysgjerrig på om disse fødenaziene som du kaller de alltid gjør det som alltid er best for barna! Det tviler jeg nemlig på. Men å henge ut folk m angst som ønsker ks er de kjappe til.

[Gjest Magdalene]

Kun en mistanke, som de anbefalte flere studier på, at det var økt forekomst av astma.

Vaginalt er ikke bedre ifølge opplysningene du har oppgitt.

Anonymous poster hash: e2d76...645

Å tro meg, det er ikke morro at babyen din får astma når du har hatt et KS. Heldigvis valgte jeg det ikke selv, så det er jo ikke "bare min skyld", men jeg har forbannet det keisersnittet hundre ganger, og hadde mye heller født vaginalt.

Jeg har hatt begge deler. Og vaginal fødsel er absolutt å foretrekke, selv om jeg var på beina kun noen timer etter snittet, og hadde minimalt med komplikasjoner, men som helsepersonell vet jeg at hver eneste operasjon er forbundet med en risikio, noe jeg ikke vil utsette meg og barnet mitt for frivillig.

De aller fleste som aldri har født før er jo redde for å føde. Det er jo ganske naturlig. Men det er fryktelig mange som roper opp om fødselsangst bare fordi de er litt redde. Man må faktisk tåle å ha være redd, og tåle å ikke ha kontroll.

Reel fødselsangst tuller jeg ikke med altså, men de færreste har det.

[AnonymBruker]

Å tro meg, det er ikke morro at babyen din får astma når du har hatt et KS. Heldigvis valgte jeg det ikke selv, så det er jo ikke "bare min skyld", men jeg har forbannet det keisersnittet hundre ganger, og hadde mye heller født vaginalt.

Jeg har hatt begge deler. Og vaginal fødsel er absolutt å foretrekke, selv om jeg var på beina kun noen timer etter snittet, og hadde minimalt med komplikasjoner, men som helsepersonell vet jeg at hver eneste operasjon er forbundet med en risikio, noe jeg ikke vil utsette meg og barnet mitt for frivillig.

De aller fleste som aldri har født før er jo redde for å føde. Det er jo ganske naturlig. Men det er fryktelig mange som roper opp om fødselsangst bare fordi de er litt redde. Man må faktisk tåle å ha være redd, og tåle å ikke ha kontroll.

Reel fødselsangst tuller jeg ikke med altså, men de færreste har det.

Hvilket grunnlag har du for å vurdere om folk har angst eller ikke?

Hvor mange har ikke født, og det var så jævlig at de hvertfall har fått fødselsangst etterpå.

Såvidt jeg vet er også røyking i sv.skap risiko for barnet.(astma etc) Lurer på om noen av keisersnitthaterne har røyka i svangerskapet, eller om alt de gjør til enhver tid er 100% best for barnet..

Anonymous poster hash: aa681...f27

[Schadenfreude]

Hvilket grunnlag har du for å vurdere om folk har angst eller ikke?

Hvor mange har ikke født, og det var så jævlig at de hvertfall har fått fødselsangst etterpå.

Såvidt jeg vet er også røyking i sv.skap risiko for barnet.(astma etc) Lurer på om noen av keisersnitthaterne har røyka i svangerskapet, eller om alt de gjør til enhver tid er 100% best for barnet..

Anonymous poster hash: aa681...f27

Hvorfor tar enkelte dette så veldig personlig?

Angst er per definisjon irrasjonelt, men det finnes god oppfølging av de som er reelt redde. Når man leser her på KG får man inntrykket av at det derimot ikke er så mye snakk om reell fødselsangst, men folk som har forlest seg på skrekkhistorier enten her eller Google generelt.

Jeg er en "keisersnitthater", som du kaller dem. Ikke fordi jeg ikke er sjeleglad for at vi har det tilbudet i de tilfellene det trengs, men fordi jeg selv har vært igjennom et keisersnitt og skulle veldig gjerne vært det foruten. Det virker på meg som om svært mange har en forestilling om at vaginal fødsel er "spjæring fra navel til korsrygg", mens keisersnitt er "sove litt, våkne, få babyen i armene og være lykkelig etterpå".

Faktum er at begge deler innebærer en solid porsjon smerte, men vaginale fødsler er det man (i det fleste tilfeller) kommer seg fortest etter i etterkant. Jeg kjenner damer som fikk såpass effektiv smertelindring ved vaginale fødsler at de nesten var smertefrie store deler av fødselen. Jeg kjenner derimot ingen keisersnittfødende som har hatt det smertefritt og enkelt i etterkant av snittet. Flertallet av anekdoter er IKKE bevis, bare så det er sagt, men statistikken støtter oppunder dette også.

JA, DET KOMMER TIL Å GJØRE VONDT UANSETT. Noen ganger må man bare gjennom ubehageligheter. Jeg har vært gjennom et par svært smertefulle operasjoner forøvrig også. Og så? Man biter tennene sammen og tar et øyeblikk av gangen. Og er du så redd at det går ut over hverdagen din før fødselen, da oppsøker du hjelp. Jordmor eller lege kan gi deg ufarget, nøytral informasjon og sammen kan dere legge en plan som gjør at du føler deg trygg.

Dessuten er det INGEN som til enhver tid gjør det som er aller best for barnet.

[Emas]

No har eg berre hatt vaginal fødsel, og kan ikkje samenlikne smertene mellom vaginalt og ks, men eg svarar alikevel. Eg også var livredd for å føde, i den grad at eg har vurdert adopsjon, for eg tenkte at smertene med fødsel var så hinsides alt, at eg kom ikkje til å orke vagnial fødsel.

Når eg vart gravid tenkte eg på om at eg skulle søke om å få planlagt ks, men etter en del tenking vart det til at eg kom fram til at eg ville prøve å føde vaginalt..Eg måtte bli satt i gang, revna og måtte klippast, men fødselen var på laangt nær så smertefull som eg trudde den kom til å bli..Faktisk så synest eg det var en fantastisk opplevelse, og eg har ingen plager etter fødsel.. Og når eg snakka med dei andre på avdelinga som hadde fått via ks er eg overlykkelig at eg fødte vaginalt, for dei snakka om enorme smerter og andre kjipe ting..

Håper dette hjalp litt på fødselsangsten..Har du snakka med jordmor på helsestasjonen, kva råd gir ho deg?

[AnonymBruker]

Jeg har vært heldig og har hatt to vaginale, ukompliserte forløsninger. Noen timer med sterke smerter, revnet litt med begge men kjente lite til det. Sydde vel 3-4 sting, litt bedre enn 40-50-60 sting til sammen etter keisersnitt hvor man skjærer opp både hud, lærhud, muskler, fascie og livmor. Oppe på beina like etter fødsel, en deilig varm dusj og så legge seg i senga for å amme den nyfødte. Rett over på enerom på barselhotellet på A-Hus etterpå, dobbeltseng for mannen og meg og vesle i "balja" ved siden av; deilig! Bestevenninnen min har hatt to keisersnitt og hun har vært i elendig form begge gangene. Etter KS med nr 2 så kom moren hennes og bodde hos dem i 3 uker etter operasjonen fordi de visste at de kom til å trenge masse hjelp. Selv krabbet jeg rundt i apparatene på lekeland med storebror, 4 dager etter å ha født lillebror. Og jeg hadde masse melk til begge mens bestevenninna mi ikke orket å amme fordi babyene ble liggende oppå det vonde operasjonssnittet. Hun har også fått brokk i ettertid, men det var muligens fordi det kun gikk 15 mnd mellom keisersnittene. Men vi fikk begge friske, fine unger og det viktigste er jo at det går bra Keisersnitt er flott for de som må ha det, men selv er jeg kjempelettet over å få slippe unna med den naturlige måten.

Anonymous poster hash: a3595...412

[AnonymBruker]

Hvorfor tar enkelte dette så veldig personlig?

Angst er per definisjon irrasjonelt, men det finnes god oppfølging av de som er reelt redde. Når man leser her på KG får man inntrykket av at det derimot ikke er så mye snakk om reell fødselsangst, men folk som har forlest seg på skrekkhistorier enten her eller Google generelt.

Jeg er en "keisersnitthater", som du kaller dem. Ikke fordi jeg ikke er sjeleglad for at vi har det tilbudet i de tilfellene det trengs, men fordi jeg selv har vært igjennom et keisersnitt og skulle veldig gjerne vært det foruten. Det virker på meg som om svært mange har en forestilling om at vaginal fødsel er "spjæring fra navel til korsrygg", mens keisersnitt er "sove litt, våkne, få babyen i armene og være lykkelig etterpå".

Faktum er at begge deler innebærer en solid porsjon smerte, men vaginale fødsler er det man (i det fleste tilfeller) kommer seg fortest etter i etterkant. Jeg kjenner damer som fikk såpass effektiv smertelindring ved vaginale fødsler at de nesten var smertefrie store deler av fødselen. Jeg kjenner derimot ingen keisersnittfødende som har hatt det smertefritt og enkelt i etterkant av snittet. Flertallet av anekdoter er IKKE bevis, bare så det er sagt, men statistikken støtter oppunder dette også.

JA, DET KOMMER TIL Å GJØRE VONDT UANSETT. Noen ganger må man bare gjennom ubehageligheter. Jeg har vært gjennom et par svært smertefulle operasjoner forøvrig også. Og så? Man biter tennene sammen og tar et øyeblikk av gangen. Og er du så redd at det går ut over hverdagen din før fødselen, da oppsøker du hjelp. Jordmor eller lege kan gi deg ufarget, nøytral informasjon og sammen kan dere legge en plan som gjør at du føler deg trygg.

Dessuten er det INGEN som til enhver tid gjør det som er aller best for barnet.

Jeg var smertefri i alle riepausene, er ikke de aller fleste det da, kanskje bortsett fra når hodet kroner i åpningen? Tida det er kjempevondt er jo mens riene herjer... De sier jo at om en fødsel varer i 10 timer så er man faktisk smertefri i 7 av dem, da pausene varer langt lengre enn riene.

Anonymous poster hash: a3595...412

[Alkymist]

De med fødselsangst må selvsagt få hjelp til det, men det er ikke mye å lure på om hva som egentlig er best for mor og barn. Alt har risiko men argumenter som at man kan bli løs nedentil og få tegn til inkontinens er dårlige argumenter. Mange blir trangere om de er sydd et par sting, og muskulaturen blir jo skadet av selve svangerskapet ikke bare fødselen. Når man velger å få barn, velger man jo å endre kroppen sin også. Da bør man velge det sunneste alternativet å forløse på også synes jeg. Og det finnes smertelindring som er trygt og helt ufarlig for barnet om smerten er det man er redd for. Når det er sagt så må man velge det som er best for seg. Så lenge det er godt gjennomtenkt og man har lege og jordmor med på laget, kan ikke andre si at beslutningen er helt på trynet. Men etter helt naturlig fødsel uten smertelindring eller inngrep følte jeg meg veldig bra etterpå. Ikke revnet jeg heller. Var i grunn i kjempeform. Men keisersnitt har jeg ikke hatt, og blir det flere barn håper jeg at det er noe jeg slipper. Men det er min mening og heldigvis får jeg bestemme over meg selv 😊

[Schadenfreude]

Jeg var smertefri i alle riepausene, er ikke de aller fleste det da, kanskje bortsett fra når hodet kroner i åpningen? Tida det er kjempevondt er jo mens riene herjer... De sier jo at om en fødsel varer i 10 timer så er man faktisk smertefri i 7 av dem, da pausene varer langt lengre enn riene.

Anonymous poster hash: a3595...412

Også et veldig godt poeng.

Mine rier ble aldri veldig vonde heller, forsåvidt, bare som litt kraftige mensensmerter. Men så kom jeg aldri så langt som åpningsfasen før det ble hastesnitt.

Vi er jo laget for å takle smerte. Samme når du slår en tå eller albuen: dritvondt akkurat der og da, og så går det over.

Jeg tror mange er redde fordi de føler seg utrygge. Utryggheten kommer blant annet fra å høre alt for mange skrekkhistorier. Jeg anbefaler virkelig på det varmeste en samtale med jordmor. For min egen del fungerte det bra å se på Fødeavdelingen på TV også, syns ikke de fødslene der så avskrekkende ut i det hele tatt.

[Alkymist]

Jeg var smertefri i alle riepausene, er ikke de aller fleste det da, kanskje bortsett fra når hodet kroner i åpningen? Tida det er kjempevondt er jo mens riene herjer... De sier jo at om en fødsel varer i 10 timer så er man faktisk smertefri i 7 av dem, da pausene varer langt lengre enn riene.

Anonymous poster hash: a3595...412

Ikke alle har pause. Jeg har ikke det. Så det minst vonde var faktisk å trykke ut.

[AnonymBruker]

Jeg har født vaginalt to ganger. Både en unge på 3,5kg og en sværing på 4,5kg. Ikke en rift og ikke en komplikasjon. Ingen inkontinens eller annet etterpå. Selvsagt gjør det vondt å føde, men det er noen få timer av ditt liv så er det over.

Jeg kjenner mange som har hatt smerter i ukesvis etter keisersnitt.

Anonymous poster hash: e64fc...13c

[AnonymBruker]

Ikke alle har pause. Jeg har ikke det. Så det minst vonde var faktisk å trykke ut.

Nei alle har nok ikke det, men jeg tror riepausene er smertefrie for de fleste hvert fall under størstedelen av fødselen?

Anonymous poster hash: a3595...412

[AnonymBruker]

Syns terskelen er lav hva fødselsangst angår. Virker som noen leser et par skrekkhistorier på nett og vips så har man fødselsangst og ønsker ks. Ja det er vondt, men kroppen er lagd for og klare det (som regel). Finnes god smertelindring.

Føler man må tåle litt smerte, er ikke så lange tiden av livet det gjelder. Den store utfordringen starter når man skal oppdra babyen.

Nå snakker jeg ikke om reell fødselsangst altså. Men den av typen: er redd for og revne, redd for smerte osv føler jeg blir litt enkel. Når man blir gravid vet man jo at babyen skal ut. Og de fleste klarer dette helt fint, og smerten er vekk så fort ungen er ute.

Anonymous poster hash: dc3bc...f26

[needinspiration]

Selv så har jeg opplevd både keisersnitt og vag. fødsel og syntes at jeg klarte meg ganske bra igjennom begge to. Jeg er dessverre en av dem som ikke skjønner hvor mye smerter det dere snakker om siden jeg selv ikke har opplevd fødslene som ekstrem vonde. Selv om jeg revnet under vaginal fødsel så syns jeg at det var en veldig fin opplevelse å føle at jeg greide å trykke ut en velskapt baby. Som noen her over skriver :og smerten er vekk så fort ungen er ute. Det lover jeg dere at smerten er borte når ungen er ute. Det er den beste delen ved en fødsel

Endret 18. november 2014 av needinspiration