Fødsel: Vaginal eller keisersnitt?

[AnonymBruker]

Jeg har veldig angst for å føde vaginalt etter utallige skrekkhistorier fra både venninner og bekjente, media m.m. Revning fra a-å og varige "skader" der nede.

Jeg har fra før av veldig dårlig blærekontroll og ser for meg at ved en fødsel er det svært viktig å gjøre knipeøvelser for å unngå dårlig blærefunksjon....

Har hørt mange som har veldig vondt etter keisersnitt også, og som sitter igjen med et stort arr og uten opplevelsen av en naturlig fødsel.

Jeg vet at man kanskje kan få innvilget planlagt keisersnitt om man har stor angst for vanlig fødsel. Men hva mener dere? Hva er deres erfaringer? Personlig er jeg ikke sånn super interessert i å føde naturlig og har ingen typisk "å det må jeg gjøre" følelse der. For meg er det viktigste at barnet er friskt og at fødsel går bra.

Jeg er så livredd for å revne da jeg har unge venninner som sliter veldig i ettertid av en fødsel der de revnet..Synes det er grusomt rett og slett de plagene de har...Jeg vet jo at dette ikke alltid skjer, og at som oftest går det veldig bra, men jeg har sånn fryktelig angst for både smertene og alt som kan gå galt...Jeg er i tillegg ganske overvektig, så jeg tenker at det kanskje er verre da også?

Anonymous poster hash: 5763a...67e

[Tibbie]

Jeg har ikke født selv, så kan ikke komme med personlige erfaringer.

Men jeg så på Bloggerne tidligere i kveld, og hun ene der som har født, sa at om hun på forhånd visste hvor vondt det var ville hun kranglet seg til keisersnitt.

Da Johanna (i Johanna blir mamma) fødte, sa hun at det var så vondt at hun ville brekke av seg armen og rive ut tenna, for at hun følte ingen i rommet skjønte hvor vondt hun hadde det.

Sånt skremmer meg mer enn rifter. Men riftene varer vel lengre enn fødselen, så det er vel ganske viktig det også.

____

Mamma fortalte meg om hennes fødler (hun har hatt to). Det gikk greit med meg, men ikke med broren min. Hun sa at det var jordmorens skyld.

Da jeg ble født fikk hun beskjed om å holde igjen og ikke pushe, selv om alle instinktene ba henne om det. Det gjorde at hun fødte uten å revne.

Men med brodern var det annerledes. Hun spurte "kan jeg presse nå?", og jordmoren sa at det bare var å peise på. Men hun var visst langt fra vid nok, noe som gjorde at hun revnet en del.

Så det har visst mye å si...

____

Keisersnitt høres bra ut, og man slipper å bli veldig vid down there. Men det må jo også være kjipt med arr og å ha vondt en stund etterpå? Det kan jo ikke være praktisk når man har en ny baby som krever mye.

Vet ikke hvor mye dette var til hjelp Bare litt skravling om dilemmaet...

Er du langt på vei, TS?

[AnonymBruker]

Vil påstå keisersnitt er det tryggeste for kroppen i det lange løp. Har selv ekstrem skrekk for inkontinens og hjerneskade hos barn ved vaginal fødsel...

Anonymous poster hash: e2d76...645

[skruf]

Keisersnitt er ikke det tryggeste for kroppen! Det er faktisk et veldig stort inngrep/operasjon med fare for komplikasjoner. Dessuten tar det lang stund etterpå å komme seg igjen. Man har smerter, et operasjonsår som det kan få infeksjon i, kan ikke løfte noe tyngre enn babyen på ei stund, amming kan bli trøblete i starten, man får ikke den umiddelbare kontakten med babyen pga babyen blir ikke lagt rett opp på brystet og man går glipp av den første stunden man har etter en fødsel. Mor og barn blir adskilt etter et keisersnitt.

Jeg har prøvd begge deler. Første ble født vaginalt og siste med hastesnitt. Ja, det er vondt å føde. Og man kan revne. Det er rett og slett pyton mens det står på. Selv så både revnet jeg og ble klippet. Men når babyen var ute og morkaken var ute med et par rier så var det verste overstått. Jeg lå et par timer på fødestuen og bare koste meg sammen med babyen og pappaen. La babyen til brystet så hun ammet, bare koste og var sammen. Stingene var så klart vonde, og det var jo videre der nede rett etter fødselen. Men, med knipeøvelser så ble alt som vanlig igjen, selv etter 15 sting (både innvendig og utvendig).

Etter keisersnittet med nr 2 så lå jeg to timer alene på overvåkningen. Babyen ble lagt litt mot kinnet mitt før de gikk ut med henne og jeg ble sydd igjen. Jeg slet med å komme meg opp av sengen pga smerter etter operasjonen. Amming var vanskelig pga smertene. Lengre liggetid på sykehuset. Kunne ikke utføre hverdagslige ting pga operasjonen. Kunne ikke ta de smertestillende jeg hadde behov for pga de gikk i morsmelken.

Forandringer nedentil blir det uansett om man har vaginal fødsel eller keisersnitt, pga hormonene under svangerskap. Knipeøvelser må man gjøre uansett.

Nå prøver vi på nr 3, og blir jeg gravid og kan velge så foretrekker jeg vaginal fødsel. Jeg har virkelig ikke lyst på et keisersnitt til.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke født selv, så kan ikke komme med personlige erfaringer.

Men jeg så på Bloggerne tidligere i kveld, og hun ene der som har født, sa at om hun på forhånd visste hvor vondt det var ville hun kranglet seg til keisersnitt.

Da Johanna (i Johanna blir mamma) fødte, sa hun at det var så vondt at hun ville brekke av seg armen og rive ut tenna, for at hun følte ingen i rommet skjønte hvor vondt hun hadde det.

Sånt skremmer meg mer enn rifter. Men riftene varer vel lengre enn fødselen, så det er vel ganske viktig det også.

____

Mamma fortalte meg om hennes fødler (hun har hatt to). Det gikk greit med meg, men ikke med broren min. Hun sa at det var jordmorens skyld.

Da jeg ble født fikk hun beskjed om å holde igjen og ikke pushe, selv om alle instinktene ba henne om det. Det gjorde at hun fødte uten å revne.

Men med brodern var det annerledes. Hun spurte "kan jeg presse nå?", og jordmoren sa at det bare var å peise på. Men hun var visst langt fra vid nok, noe som gjorde at hun revnet en del.

Så det har visst mye å si...

____

Keisersnitt høres bra ut, og man slipper å bli veldig vid down there. Men det må jo også være kjipt med arr og å ha vondt en stund etterpå? Det kan jo ikke være praktisk når man har en ny baby som krever mye.

Vet ikke hvor mye dette var til hjelp Bare litt skravling om dilemmaet...

Er du langt på vei, TS?

Jeg bare undrer på om du har samme misforståelsen jeg hadde før? At åpningen man hører de snakker om er synlig der nede. For det er den ikke Det blir aldri vidt eller åpning i skjedeåpningen, det er langt oppe (altså livmorhalsen) så for å sjekke åpning må de kjenne etter.

Anonymous poster hash: f4c3c...ba0

[skruf]

Jeg bare undrer på om du har samme misforståelsen jeg hadde før? At åpningen man hører de snakker om er synlig der nede. For det er den ikke Det blir aldri vidt eller åpning i skjedeåpningen, det er langt oppe (altså livmorhalsen) så for å sjekke åpning må de kjenne etter.

Anonymous poster hash: f4c3c...ba0

Det er korrekt Det er livmorhalsen som vider seg ut, og den skal være 10cm åpen før man kan begynne å presse. Man kjenner trang til å trykke når det er 8/9 cm åpning, så derfor viktig at jordmor sjekker og sier ifra at man må holde igjen. Babyen dreier seg også på vei ned i fødselskanalen, så det er viktig at den får dreie seg nok ned.

Synes det er veldig bra at det har vært endel fokus på nettopp dette med å holde igjen til kroppen er helt klar for å minske risikoen for rifter og revning. Vært mye artikler om det, at jordmødre kan holde igjen babyens hode sånn at mellomkjøttet får litt tid på å strekke seg. Finskegrepet kalles det.

[AnonymBruker]

Vil påstå keisersnitt er det tryggeste for kroppen i det lange løp. Har selv ekstrem skrekk for inkontinens og hjerneskade hos barn ved vaginal fødsel...

Anonymous poster hash: e2d76...645

Hvordan kan du påstå noe slikt når det ikke er det som er resultat fra årelang research?

Det er frykten din som tar over. Ikke fakta.

Anonymous poster hash: 51b5d...d81

[AnonymBruker]

Keisersnitt er ikke det tryggeste for kroppen! Det er faktisk et veldig stort inngrep/operasjon med fare for komplikasjoner. Dessuten tar det lang stund etterpå å komme seg igjen. Man har smerter, et operasjonsår som det kan få infeksjon i, kan ikke løfte noe tyngre enn babyen på ei stund, amming kan bli trøblete i starten, man får ikke den umiddelbare kontakten med babyen pga babyen blir ikke lagt rett opp på brystet og man går glipp av den første stunden man har etter en fødsel. Mor og barn blir adskilt etter et keisersnitt.

Jeg har prøvd begge deler. Første ble født vaginalt og siste med hastesnitt. Ja, det er vondt å føde. Og man kan revne. Det er rett og slett pyton mens det står på. Selv så både revnet jeg og ble klippet. Men når babyen var ute og morkaken var ute med et par rier så var det verste overstått. Jeg lå et par timer på fødestuen og bare koste meg sammen med babyen og pappaen. La babyen til brystet så hun ammet, bare koste og var sammen. Stingene var så klart vonde, og det var jo videre der nede rett etter fødselen. Men, med knipeøvelser så ble alt som vanlig igjen, selv etter 15 sting (både innvendig og utvendig).

Etter keisersnittet med nr 2 så lå jeg to timer alene på overvåkningen. Babyen ble lagt litt mot kinnet mitt før de gikk ut med henne og jeg ble sydd igjen. Jeg slet med å komme meg opp av sengen pga smerter etter operasjonen. Amming var vanskelig pga smertene. Lengre liggetid på sykehuset. Kunne ikke utføre hverdagslige ting pga operasjonen. Kunne ikke ta de smertestillende jeg hadde behov for pga de gikk i morsmelken.

Forandringer nedentil blir det uansett om man har vaginal fødsel eller keisersnitt, pga hormonene under svangerskap. Knipeøvelser må man gjøre uansett.

Nå prøver vi på nr 3, og blir jeg gravid og kan velge så foretrekker jeg vaginal fødsel. Jeg har virkelig ikke lyst på et keisersnitt til.

Alt riktig, foruten at du glemmer å nevne at det er beste for barnet å bli født vaginalt pga immunforsvaret som styrkes ved å komme ut den naturlige fødselskanalen f.eks.

Jeg ser folk flest kun nevner fordeler for MOR, det handler vel like mye, om ikke mer om sitt eget barn, som man ønsker skal få den beste starten på livet?

Anonymous poster hash: 51b5d...d81

[AnonymBruker]

Keisersnitt er ikke det tryggeste for kroppen! Det er faktisk et veldig stort inngrep/operasjon med fare for komplikasjoner. Dessuten tar det lang stund etterpå å komme seg igjen. Man har smerter, et operasjonsår som det kan få infeksjon i, kan ikke løfte noe tyngre enn babyen på ei stund, amming kan bli trøblete i starten, man får ikke den umiddelbare kontakten med babyen pga babyen blir ikke lagt rett opp på brystet og man går glipp av den første stunden man har etter en fødsel. Mor og barn blir adskilt etter et keisersnitt.

Jeg har prøvd begge deler. Første ble født vaginalt og siste med hastesnitt. Ja, det er vondt å føde. Og man kan revne. Det er rett og slett pyton mens det står på. Selv så både revnet jeg og ble klippet. Men når babyen var ute og morkaken var ute med et par rier så var det verste overstått. Jeg lå et par timer på fødestuen og bare koste meg sammen med babyen og pappaen. La babyen til brystet så hun ammet, bare koste og var sammen. Stingene var så klart vonde, og det var jo videre der nede rett etter fødselen. Men, med knipeøvelser så ble alt som vanlig igjen, selv etter 15 sting (både innvendig og utvendig).

Etter keisersnittet med nr 2 så lå jeg to timer alene på overvåkningen. Babyen ble lagt litt mot kinnet mitt før de gikk ut med henne og jeg ble sydd igjen. Jeg slet med å komme meg opp av sengen pga smerter etter operasjonen. Amming var vanskelig pga smertene. Lengre liggetid på sykehuset. Kunne ikke utføre hverdagslige ting pga operasjonen. Kunne ikke ta de smertestillende jeg hadde behov for pga de gikk i morsmelken.

Forandringer nedentil blir det uansett om man har vaginal fødsel eller keisersnitt, pga hormonene under svangerskap. Knipeøvelser må man gjøre uansett.

Nå prøver vi på nr 3, og blir jeg gravid og kan velge så foretrekker jeg vaginal fødsel. Jeg har virkelig ikke lyst på et keisersnitt til.

Du kan ikke sammenligne planlagt keisersnitt med hastesnitt. Hastesnitt utføres når det allerede har gått galt. Du nevnte også kun kortvarige komplikasjoner, det er de langvarige jeg er redd for. Der er vaginalt desidert verst.

Anonymous poster hash: e2d76...645

[AnonymBruker]

Som overvektig har du desto større risiko for komplikasjoner ved et keisersnitt. Det er på ingen måte en enkel løsning.

Jeg har egentlig ikke lyst til å komme med skrekkhistoriene, men du sier du har venninner som har revnet. Det har jeg også, men etter keisersnitt og da innvendig. To påfølgende hasteoperasjoner...

Selv gikk mitt hastesnitt "greit", det var ekstremt vondt i et døgn etterpå før det gradvis ble mer utholdbart. Verst var det at jeg ikke orket å ha babyen hos meg, og at ammingen ble helt ødelagt av det. Antagelig var det med på å utløse fødselsdepresjonen jeg fikk.

Igjen, jeg liker ikke egentlig å skremme folk, men syns det virker som mange har et litt naivt syn på keisersnitt. Mitt gikk jo "bra" og jeg syns det var virkelig fælt...

Knipeøvelser må du gjøre uansett, forresten.

Men det viktigste er kanskje å påpeke at man blir godt passet på, uansett hva som skjer. Vi har heldigvis høy standard på fødselshjelpen her til lands.

Anonymous poster hash: eb727...2c8

[AnonymBruker]

Det er korrekt Det er livmorhalsen som vider seg ut, og den skal være 10cm åpen før man kan begynne å presse. Man kjenner trang til å trykke når det er 8/9 cm åpning, så derfor viktig at jordmor sjekker og sier ifra at man må holde igjen. Babyen dreier seg også på vei ned i fødselskanalen, så det er viktig at den får dreie seg nok ned.

Synes det er veldig bra at det har vært endel fokus på nettopp dette med å holde igjen til kroppen er helt klar for å minske risikoen for rifter og revning. Vært mye artikler om det, at jordmødre kan holde igjen babyens hode sånn at mellomkjøttet får litt tid på å strekke seg. Finskegrepet kalles det.

Ja, men slik jeg leste det innlegget jeg siterte tenkte jeg hun kanskje misforstod slik jeg gjorde, siden hun brukte ordet vid. Jeg har født og vet hvordan det fungerer, men før jeg ble gravid hadde jeg bare "løs info" fra film etc, og der kikker jordmor bare under lakenet og sier full åpning.

Det bør virkelig være fokus på å holde igjen, samt finskegrepet som det var en artikkel om her ifm undersøkelser om hvilke sykehus som slet mest med revning. Det å la skjeden få strekke seg ut i sakte tempo og holde igjen gir mindre skader.

Anonymous poster hash: f4c3c...ba0

[AnonymBruker]

Alt riktig, foruten at du glemmer å nevne at det er beste for barnet å bli født vaginalt pga immunforsvaret som styrkes ved å komme ut den naturlige fødselskanalen f.eks. Jeg ser folk flest kun nevner fordeler for MOR, det handler vel like mye, om ikke mer om sitt eget barn, som man ønsker skal få den beste starten på livet? Anonymous poster hash: 51b5d...d81

Blir personer født ved planlagt keisersnitt mer syke, mindre smarte og dør tidligere enn dem som er født vaginalt?

Anonymous poster hash: e2d76...645

[skruf]

Alt riktig, foruten at du glemmer å nevne at det er beste for barnet å bli født vaginalt pga immunforsvaret som styrkes ved å komme ut den naturlige fødselskanalen f.eks.

Jeg ser folk flest kun nevner fordeler for MOR, det handler vel like mye, om ikke mer om sitt eget barn, som man ønsker skal få den beste starten på livet?

Anonymous poster hash: 51b5d...d81

Sorry, det glemte jeg helt. Tidlig på morran, og kaffen har ikke kicket inn!

Det er også mest gunstig for barnets lunger å bli født vaginalt forresten, pga de blir klemt sammen på vei ut igjennom fødselskanalen. Og som du sier, gir bedre imminforsvar.

[skruf]

Du kan ikke sammenligne planlagt keisersnitt med hastesnitt. Hastesnitt utføres når det allerede har gått galt. Du nevnte også kun kortvarige komplikasjoner, det er de langvarige jeg er redd for. Der er vaginalt desidert verst.

Anonymous poster hash: e2d76...645

Jeg gikk aldri i fødsel før snittet. Ungen ble tatt med hastesnitt pga navlestrengen sprakk og den måtte ut kjappere enn kjappest.

Uansett hva du sier så er ikke keisersnitt tryggere enn vaginal fødsel.

[AnonymBruker]

Jeg gikk aldri i fødsel før snittet. Ungen ble tatt med hastesnitt pga navlestrengen sprakk og den måtte ut kjappere enn kjappest.

Uansett hva du sier så er ikke keisersnitt tryggere enn vaginal fødsel.

Fordi det har DU bestemt deg for, eller kan du underbygge påstandene dine? Selvfølgelig anbefales vaginalt, det er jo det som er billigst, ikke nødvendigvis det som er best.

Anonymous poster hash: e2d76...645

[AnonymBruker]

Du kan ikke sammenligne planlagt keisersnitt med hastesnitt. Hastesnitt utføres når det allerede har gått galt. Du nevnte også kun kortvarige komplikasjoner, det er de langvarige jeg er redd for. Der er vaginalt desidert verst.

Anonymous poster hash: e2d76...645

Alle snitt som ikke er planlagt i god tid kalles hastesnitt. Jeg hadde også et hastesnitt, men det tok flere timer fra det ble bestemt til snittet ble utført. Ingens liv sto på spill for vår del. Så de hadde like god tid under operasjonen som ved planlagt snitt.

Når det er sagt, så var de smertene etter snittet helt grusomme. Men jeg vet at ikke alle har det like ille, akkurat som ikke alle har en like hard vaginal fødsel.

Anonymous poster hash: 442f7...0ff

[Silfen]

Jeg har kun født vaginalt, heldigvis. Hvorfor er det gitt alltid, at folk skal følge skrekkscenarioene? Hvorfor er det ikke gitt at folk skal følge mine fødsler`? Kjappe, lite vonde og uten tvil det beste for barn og mor. Hvorfor hører dere på skrekkhistoriene? Hvorfor lar dere egentlig folk fortelle dere skrekkhistorier?

Joda, jeg har hatt en kjip fødsel jeg og. Men den kunne vært unngått. Det viktige er altså, syns jeg, å være klinkende klar med helsepersonell slik at du ikke blir overkjørt på noen måte. For min del er helsepersonellet det verste med hele fødegreiene.

Men joda, føding er gøy, det er ikke superstress og jeg tror MYE kan unngås ved en positiv holdning og ved å lære seg avspennings og pusteteknikker for å beholde roen. Så får man ta samtaler på forhånd om man er redd og legge føringen allerede da for hvordan man ønsker det.

[skruf]

Fordi det har DU bestemt deg for, eller kan du underbygge påstandene dine? Selvfølgelig anbefales vaginalt, det er jo det som er billigst, ikke nødvendigvis det som er best.

Anonymous poster hash: e2d76...645

Vaginalt er det som er naturlig for kroppen, ikke keisersnitt.

Hadde keisersnitt vært naturlig så ville vi kvinner blitt født med glidelås på magen.

[AnonymBruker]

Vaginalt er det som er naturlig for kroppen, ikke keisersnitt.

Hadde keisersnitt vært naturlig så ville vi kvinner blitt født med glidelås på magen.

Og igjen, for barnet

Anonymous poster hash: 51b5d...d81

[AnonymBruker]

Fordi det har DU bestemt deg for, eller kan du underbygge påstandene dine? Selvfølgelig anbefales vaginalt, det er jo det som er billigst, ikke nødvendigvis det som er best.

Anonymous poster hash: e2d76...645

http://nhi.no/forside/er-det-alltid-best-a-fode-vaginalt-39611.html

Anonymous poster hash: aa681...f27