Gå til innhold

Skravletråd mai/juni 2013


Fru Edderkopp

Anbefalte innlegg

Så kjedelig, da, Pyntestøv. Prøv å huske at det tross alt går bra for mange- og nå er det ikke sååå lenge igjen til 12 uker!

Gratulerer med baby, endelig noen før meg. Så eg kan følge litt med på. Eg har 15 mai.

:vinke:

15. mai? Det kan lett bli 17.- har hørt at det er en veldig populær bursdag :ler:

Terminbuddy! :5::nigo:

Så moro!

Jeg krysser fingrene for at du får med deg de første permisjonsukene- så kjedelig å bli snytt for dem!

Skal bli moro å slå følge fremover. Akkurat nå virker mai fryktelig langt unna, men vi er vel der før vi aner det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Flere som ikke klarer helt å glede seg, men bare er redd for SA/MA? Har vært på UL i uke 7 og da var alt fint. Skal på ny UL på torsdag pga cyste jeg må sjekke opp. Regner med å se lillefrø da, men klarer ikke helt å tro på at alt skal være bra. Hvorfor skulle jeg være så heldig, når det går dårlig for så mange? :-/

Jeg må bare! Det er ikke sååå mange det ikke går bra for. Ca 15% av påviste svangerskap ender i abort, hvilket vil si at 85% (!) går det helt fint med. Så jeg synes du skal begynne å glede deg, det gjør jeg :danse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare! Det er ikke sååå mange det ikke går bra for. Ca 15% av påviste svangerskap ender i abort, hvilket vil si at 85% (!) går det helt fint med. Så jeg synes du skal begynne å glede deg, det gjør jeg :danse:

Jeg har til og med sett hjertet slå, og da er det faktisk hele 95% sjanse for at det for bra. Likevel sier en stemme i hodet mitt: "du kan fortsatt være en av de 5 %". Jeg er nok litt hysterisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har til og med sett hjertet slå, og da er det faktisk hele 95% sjanse for at det for bra. Likevel sier en stemme i hodet mitt: "du kan fortsatt være en av de 5 %". Jeg er nok litt hysterisk.

tenker desverre ofte slik jeg også...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere som ikke klarer helt å glede seg, men bare er redd for SA/MA? Har vært på UL i uke 7 og da var alt fint. Skal på ny UL på torsdag pga cyste jeg må sjekke opp. Regner med å se lillefrø da, men klarer ikke helt å tro på at alt skal være bra. Hvorfor skulle jeg være så heldig, når det går dårlig for så mange? :-/

Absolutt. Men det har nok samanheng med prøvehistoria vår. Min overlevingsstrategi er rett og slett å halda graviditeten mest mulig på avstand - ikkje heilt fortrenga den, men heller ikkje langt ifrå. Det har fungert, sidan eg har hatt lite plager, men ja, det hadde vore kjekt å kunna gleda seg skikkelig. Eg håper det kjem, iallfall etter ordinær UL eller når eg begynner å kjenna bevegelsar.

Men, det går jo bra for dei fleste. Og får du til å gleda deg over graviditeten, er nok det det beste. :Nikke:

Jeg krysser fingrene for at du får med deg de første permisjonsukene- så kjedelig å bli snytt for dem!

Skal bli moro å slå følge fremover. Akkurat nå virker mai fryktelig langt unna, men vi er vel der før vi aner det...

Eg fekk i det minste ei vekes sjukmelding før fødsel. Vel å merka tilbragt i sin heilhet på sjukehuset, men eg fekk då slappa LITT av utan baby. ;)

Mai fryktelig langt unna? :overrasket: Eg synst tida går så altfor raskt mot mai. :bond: Tida kan gjerne gå raskt mot ca. veke 20, etter ordinær UL og spark frå krabaten, men så kan det gjerne stoppa opp, for eg er ikkje klar for permisjon. Korleis eg skal klara å vera vekke frå jobben i fleire månader, is beyond me! :bond: Det blir sikkert greit når permisjonen først startar, men nå gruar eg meg meir enn eg gledar meg til å "gi slepp på kontrollen" og overlata arbeidsoppgavene mine til nokon andre. Eg er vel berre heldig som har ein jobb eg trivst så godt i, men... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det nokon som har begynt å kjenna noko liv ennå? Eg veit det er fryktelig tidlig (14 veker i morgon), men eg kjenner av og til eitt eller anna. Om det er krabaten, antydning til kynnarar eller berre magen som lurer meg, veit eg ikkje. :klo: Eg veit at eg har morkaka framme, slik eg også hadde sist, og då skal eg normalt kjenna liv litt seinare. Men det er akkurat same følelse som forrige gong, nokre veker før eg var sikker på at eg kjente pjokken. Det er verken spark eller fiskesprelling, men meir som noko "glidande" i livmorområdet. Mot slutten av graviditeten med pjokken var eg innimellom usikker på om det eg kjente, var kynnarar eller pjokken som vrei på seg og gnissa ryggen/rompa mot magen min, så det kan jo vera små kynnarar eg kjenner allerede? :vetikke:

Eg gleder meg iallfall veldig til eg veit at det er liv eg kjenner, for det er det aller, aller koseligste med heile graviditeten! :hjerte:

Endret av dreia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Var på tidlig UL i dag, for en fantastisk følelse å se at alt var som det skulle. Jeg lå og skalv på benken før jeg skjønte at alt var bra. Er så lettet og glad! Har hatt noen små blødninger som har vart ganske lenge, så jeg har vært litt engstelig så langt. Endelig kan jeg slappe av litt mer. Ah! :) Legen justerte termin til 12. mai, så da er jeg vel 12+2 i dag. Den lille sprellet som bare det, og vi kunne til og med telle alle de ti små fingrene! Utrolig. :rodmer:

Så var det rett på jobb etterpå og fortelle hvorfor jeg hadde vært borte. Det var gøy, det! Ingen hadde hatt mistanke, så det ble en skikkelig overraskelse. Noen flere som har fortalt det på jobb? :)

Synes også mai virker langt unna, men kanskje går det fortere nå som jeg ikke er så stressa lenger? Plutselig har vi jo massevis å planlegge og ordne, tror nok tiden skal fly helt greit avgårde!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har nettopp fortalt det til sjefen. Kollegaer og min "faglige" ledar kjem nok til å få vita det om ikkje lenge. Eg trur nok fleire har ein mistanke. Magen er ikkje like lett å skjula kvar dag... :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er sant! Det var i alle fall veldig deilig å slippe å holde inn magen hele tiden på jobb i dag, hehe. Det har gått mye i løse overdeler og åpen jakke i det siste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det nokon som har begynt å kjenna noko liv ennå? Eg veit det er fryktelig tidlig (14 veker i morgon), men eg kjenner av og til eitt eller anna. Om det er krabaten, antydning til kynnarar eller berre magen som lurer meg, veit eg ikkje. :klo:

Jeg lurer også på om jeg har kjent noe eller om det bare er innbilning. Jeg kjenner definitivt "riktig følelse" på "riktig sted"- men tenker at det må være for tidlig... Armer og ben er jo fyrstikktynne og uten særlig muskler, så jeg ser ikke for meg at det kan stemme. Men det KAN jo ha vært hodet som dunket borti eller noe slikt, for det føles veldig riktig. Nåja, bare et par uker, så kommer vi til å kjenne noe! :)

Har ikke fortalt det på jobben ennå. Kommer hver dag med et forsett om å få det overstått, men ender opp med å utsette og utsette... Har verken lyst på hevede øyebryn fra sjefer, eller å bli det store samtaleemnet i lunsjen- jeg hater oppstyr og gravidmager fører jo gjerne til det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da kan eg traske ut av denne tråden etter MA nummer 2. Lykke til dere andre.

Uff, det var leit! Håper du har det ok, evt får det bedre snart. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan eg traske ut av denne tråden etter MA nummer 2. Lykke til dere andre.

Så trist! :trist:

Trøysta då me sleit med gjentatte abortar, var legane på fertilitetsseksjonen som sa at dei aller, aller, aller fleste som blir gravide, endar opp med barn til slutt. Men eg kjenner godt til usikkerheten. Det er ei vanskelig tid når ein står midt i det. :sukk:

:klem:

Endret av dreia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan eg traske ut av denne tråden etter MA nummer 2. Lykke til dere andre.

Uff, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at jeg er veldig lei meg på deres vegne.

Håper inderlig det klaffer igjen snart, og at det da holder hele veien inn til mål :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det fine er at me begynner utredning for habituell abort nå etter 2 aborter, i staden for å vente for abort nummer 3.

Eg synes det er litt rart at graviditetene har forløpt heilt likt. Hadde tigleg UL begge gangene, og da viste alt bra med hjerteaktivitet i veke 7, men den var ca. 1 veke mindre enn den skulle ha vore i følge menstermin. Så dør den når den er på størrelse med veke 8, og kroppen får det ikkje med seg. Så sist begynte eg så vidt å få blødninger i veke 11 og da ordna eg meg privat UL som viste at den var død. Denne gang fekk me ekstra UL i 9+5 som viser at den er død for eit par dagar sidan.

Det var det me sa til gynekologen også, og spurte me kva me gjer i neste graviditet. Så da fekk me med labpapirer på diverse kromosomtester, immunologitester og litt sånt som dei tester ved habituell abort. Så er veldig nøgd med det i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en liten lyserosa blødning i går og var helt skjelven på UL i morges. Men, der var det en minibaby på skjermen. Ble så lykkelig! Nå er det bare 2,5 uke til de magiske 12. Må vel nesten snart tro at alt skal gå bra, eller? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en liten lyserosa blødning i går og var helt skjelven på UL i morges. Men, der var det en minibaby på skjermen. Ble så lykkelig! Nå er det bare 2,5 uke til de magiske 12. Må vel nesten snart tro at alt skal gå bra, eller? :)

Helt klart :D feir med å kjøpe noe til den lille :) det har jeg tenkt til å gjøre snart :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart :D feir med å kjøpe noe til den lille :) det har jeg tenkt til å gjøre snart :D

Sannelig, jeg tror jeg skal feire med å kjøpe noe gitt!! God idé :danse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...