Arvet pelskåpe

[Anglofil]

Jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre. Jeg har arvet en pelskåpe som i sin tid var oldemors og senere bestemors pelskåpe. Den ble særlig brukt av min bestemor og kåpen forbindes mest med henne. Hun døde da min mor var barn og dette er et av svært få minner/ting som er igjen etter henne. Derfor har kåpen stor affeksjonsverdi for både min mor og meg selv. Selv om jeg aldri kjente min bestemor betyr den allikevel mye for meg.

 

Problemet for min del er at den altså er laget av pels. Jeg kommer aldri til å kjøpe pelsprodukter selv og har heller ingenting til overs for næringen som sådan. Problemet er at jeg rives mellom lysten til å bruke akkurat denne kåpen når det blir kaldt nok (pga betydningen plagget har for meg/oss) og denne motstanden mot pels som jeg kjenner iboende i meg.

 

Er det noen andre med lignende erfaringer? Hva gjør dere? Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, jeg synes det hele rett og slett er vanskelig og på en merkelig måte sårt. Lysten etter å bruke kåpen har vokst seg sterkere med årene, uten at jeg egentlig kan forklare helt hvorfor. Kanskje jeg føler meg nærmere bestemor? Jeg vet ikke. Hva gjør dere med arvede pelsprodukter? 

 

Mvh Yvonne

[Djungelvrål]

Kaster dem.

[Gjest marizz]

Min mormor hadde en pelskåpe etter seg, men ikke noe som vi forbinder med henne(hun lever forsatt altså, men bor på sykehjem). Aldri sett henne bruke den, så min situasjon blir jo helt annerledes enn din. Det var ingen som hadde lyst på den, borsett fra den nye dama til onkelen min. Tror det endte med å bli hennes, så vi slapp å kaste den Hvis du har lyst på den: kjør på, men jeg tror nok du kan få noen blikk når du bruker den.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan bruke den i familiesammenhenger.

Anonymous poster hash: 6d8d9...c58

[Anglofil]

Kaster dem.

 

Det er ikke aktuelt for min del. Da gjemmer jeg den heller langt bak i et skap. Den betyr for mye for meg til at jeg klarer å kaste den.

 

Min mormor hadde en pelskåpe etter seg, men ikke noe som vi forbinder med henne(hun lever forsatt altså, men bor på sykehjem). Aldri sett henne bruke den, så min situasjon blir jo helt annerledes enn din. Det var ingen som hadde lyst på den, borsett fra den nye dama til onkelen min. Tror det endte med å bli hennes, så vi slapp å kaste den Hvis du har lyst på den: kjør på, men jeg tror nok du kan få noen blikk når du bruker den.

 

Det er noe med det. Det gjør meg ganske ukomfortabel rett og slett.

 

Kanskje du kan bruke den i familiesammenhenger.

Anonymous poster hash: 6d8d9...c58

 

Hmm. Ja, det var kanskje en idé, takk.

 

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg arvet en kåpe av mormor, og selv om jeg ikke ønsker å støtte dagens pelsnæring har jeg valgt å bruke den masse. I mine øyne er det ikke pels som er problemet, men prosessen hos mange leverandører.

De aller fleste oppegående (!) mennesker gir verken blikk eller kommentarer. Det er alltid noen ekstreme hatere som oppfører seg som idioter, men dette hører til sjeldenhetene. Jeg har aldri (over en periode på flere år) fått noen som helst kommentarer eller såkalte blikk, og bruker den når jeg vil

For min den brukes den typisk i selskap, teater osv, og da kryr det av pels, så ingen som har reagert.

Anonymous poster hash: feffe...1f9

[Jolene]

Jeg bruker min.

[AnonymBruker]

Jeg har peskåpe av nyere dato, 2004? Og bruker den når det er kaldt. Bruk den, føl deg fin og nyt kåpens lune og varme når kulden kommer.

Om det hadde vært en saueskinnskåpe eller en skinnveske hadde du da tenkt likedan?

Hva vet vi om måten skinnet i skinnvesker sitt opphav? Skinnvesker og skinnsko bruker folk uten å tenke på dyrene...

Anonymous poster hash: a31be...b81

[Pinkee]

Hvis den i utgangspunktet var din oldemors kåpe, så må den være rimelig gammel. Da kan du sikkert gå ut fra at den er resultat av vanlig jakt på pelsdyr som har levd livet sitt ute. Hvis det er pelsdyrnæringen slik den er i dag du har problemer med.

Selv synes jeg gamle pelskåper er akseptabel. For det første hadde dem ikke dagens teknologi, når det kommer til å produsere fuskepels feks. Ikke hadde dem samme tilgang på annet varmt tøy, slik vi har i dag osv. Ja, jeg vet at jakt i gamle dager var litt av hvert, men man må se ting i tingens tidsperspektiv.

 

Så jeg hadde brukt kåpen, med stor stolthet, og varmet meg godt i både pels og minner. Men, det er meg!

[Gjest eremitt]

Jeg synes du skal bruke den med stor stolthet, og overse og oerhøre alle tullinger som ikke kan holde munn og ha alminnelig folkeskikk. Den er et kjært gammelt arvestykke, og da kommer den bare til sin rett ved å bruke den. Hvis du har lyst til å gå med den, skal vel ikke redselen for hva noen vil mene om den styre deg? 

[AnonymBruker]

Bare bruk den m

Anonymous poster hash: 76609...0e9

[Anglofil]

Jeg arvet en kåpe av mormor, og selv om jeg ikke ønsker å støtte dagens pelsnæring har jeg valgt å bruke den masse. I mine øyne er det ikke pels som er problemet, men prosessen hos mange leverandører.

De aller fleste oppegående (!) mennesker gir verken blikk eller kommentarer. Det er alltid noen ekstreme hatere som oppfører seg som idioter, men dette hører til sjeldenhetene. Jeg har aldri (over en periode på flere år) fått noen som helst kommentarer eller såkalte blikk, og bruker den når jeg vil

For min den brukes den typisk i selskap, teater osv, og da kryr det av pels, så ingen som har reagert.

Anonymous poster hash: feffe...1f9

 

Ja, tror jeg skal gjøre som deg.

 

Jeg har peskåpe av nyere dato, 2004? Og bruker den når det er kaldt. Bruk den, føl deg fin og nyt kåpens lune og varme når kulden kommer.

Om det hadde vært en saueskinnskåpe eller en skinnveske hadde du da tenkt likedan?

Hva vet vi om måten skinnet i skinnvesker sitt opphav? Skinnvesker og skinnsko bruker folk uten å tenke på dyrene...

Anonymous poster hash: a31be...b81

 

Jeg kjøper selv verken skinn eller pels, så det er ikke en problemstilling jeg egentlig har borti før. De få skinnplagg/vesker jeg har har jeg fått i gave og da med sertifikat på at de er rester etter dyr brukt i matproduksjon. For meg blir det litt annerledes. Jeg forstår allikevel poenget ditt, og kommer til å bruke kåpen ved finere anledninger.

 

Hvis den i utgangspunktet var din oldemors kåpe, så må den være rimelig gammel. Da kan du sikkert gå ut fra at den er resultat av vanlig jakt på pelsdyr som har levd livet sitt ute. Hvis det er pelsdyrnæringen slik den er i dag du har problemer med.

Selv synes jeg gamle pelskåper er akseptabel. For det første hadde dem ikke dagens teknologi, når det kommer til å produsere fuskepels feks. Ikke hadde dem samme tilgang på annet varmt tøy, slik vi har i dag osv. Ja, jeg vet at jakt i gamle dager var litt av hvert, men man må se ting i tingens tidsperspektiv.

 

Så jeg hadde brukt kåpen, med stor stolthet, og varmet meg godt i både pels og minner. Men, det er meg!

 

Enig med deg i det, jeg kommer til å bruke den når det blir veldig kaldt ved spesielle anledninger.

 

Jeg synes du skal bruke den med stor stolthet, og overse og oerhøre alle tullinger som ikke kan holde munn og ha alminnelig folkeskikk. Den er et kjært gammelt arvestykke, og da kommer den bare til sin rett ved å bruke den. Hvis du har lyst til å gå med den, skal vel ikke redselen for hva noen vil mene om den styre deg? 

 

Nei, det handler egentlig lite om hva andre måtte mene og tenke. Jo, det er ukomfortabelt med blikk, men det er heller mine egne moralske kvaler rundt dette. Som en løsning tenker jeg å bruke kåpen i spesielle anledninger eller familiesammenkomster. 

 

Bare bruk den m

Anonymous poster hash: 76609...0e9

 

 

Mvh Yvonne

[Grønt blad]

Pelsdyrnæringen i "gamle dager" var noe helt annet enn det det er i dag. Jeg ville ikke kjøpt pels selv, men har null problem med gamle, arvede produkter. Har et gammelt, arvet "pelsprodukt" selv som brukes mye når det er kaldt.

Synes det er veldig synd å ikke bruke din oldemors ikke-uetiske kåpe fordi dagens pelsdyrnæring er uetisk.

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon som deg, fikk arve bestemors pelskåpe. Jeg takket først ja, men etter å ha prøvd den gikk den i arv videre til søsteren min. Jeg fikk litt for mye døde dyr-følelse når jeg prøvde den. Jeg liker ikke pelsoppdrettsnæringen og unngår å kjøpe pels, men skinn bruker jeg. Litt sårt å gi fra meg pelsen siden bestemor ville jeg skulle ha den, men synes det er bra søsteren min bruker den

Bruk pelskåpen om det føles rett

Anonymous poster hash: 1023c...eda

[Gjest Pheel]

Jeg hadde aldri følt meg komfortabel med å bruke det. Har selv annet arvegods som ikke blir brukt, men blir tatt vare på, så er det fortsatt i slekten og kan bli arvet videre.

[AnonymBruker]

Det er bedre å bruke en nedarvet pelskåpe enn å kjøpe en ny jakke hver vinter som er laget av underbetalte barn.

Anonymous poster hash: 6c669...5d3

[Gjest Margit Spat]

Jeg er enig med de som ville brukt den, og det ser ut som om også du har landet på den konklusjonen.

Grunnen er todelt:

1. Ingen dyr må lide for at du skal ha eller bruke denne kåpen. Du har jo ikke bidratt til "etterspørselen" etter pelsdyr ved å skaffe deg kåpen siden den er arvet.

2. Gjenbruksaspektet. Et fullt brukbart klesplagg, som er funksjonelt som bare det i visse sammenhenger (les: når det er skikkelig kaldt ute), vil være synd å avskaffe. 

[Gjest Tigress]

Eg brukar dei arva pelsplagga eg har. Det blir for dumt å kaste brukbare plagg, noko må ein jo ha på seg, og gjenbruk er god økonomi. 

[Cata]

Jeg hadde brukt den uten å blunke. Dyrene som opprinnelig eide pelsen(e) er for lengst ute og løper på de evige jaktmarker. 

[Rainbow]

Ble litt mye her, så har understreket det som egentlig svarer på det du spør om.

 

Jeg hadde definitivt ikke brukt den, det hadde fått meg til å føle meg uvel, rett og slett. Både pga lidelsen i pelsintudstrien (selv om denne kåpa tydeligvis ble laget i en tid før den ble så industrialisert), og fordi det strider veldig i mot min moral å gå med døde dyr på meg.Jeg hadde ikke greid å få affeksjonsverdigen til å vinne over moralfølelsen her.

 

Nå skal det sies at jeg heller ikke bruker skinn (annet enn i hesteutstyr). Men skinn er likevel ikke like ille som pels, fordi dyr vi bruker skinnet til er dyr de fleste uansett spiser, mens dyr som blir til pels har vokst opp i minibur på nettingbunn langt unna muligheter til å utføre instinkter (som virkelig ikke er avlet bort) kun for å avgi pels. Her er dyr som i naturen ville bodd milevis fra andre individer stuet sammen med flere andre, og her er dyr som ville vært smidige og raske avlet slik at de er feite og gående på deformerte bein.

 

Og jeg ville tenkt veldig mye på hva andre hadde sagt og ment og tenkt bak ryggen min. At de ville sett ned på meg, og tenkt at jeg var uvitende og dum (som ærlig talt er det jeg tenker om jeg ser unge mennesker med ekte pels). Jeg ville antatt at andre ville sett på meg som en som støttet dyretortur ved å bære den fordi det sende signaler til samfunnet om at pels er moteriktig. Å bære pels gjør at pels synes i motebildet, og det kan igjen føre til økt etterspørsel. 

Det samme gjelder for eksempel de sykt stygge candada goose-jakkene. Slutter aldri å forbause meg over alle de naive og ignroante UNGE folka som synes det er greit å gå rundt med en pelskrage som sympboliserer lidelse og fanging av cyoter i revesaks der de ligger i dagevis og venter på å dø (som også gjerne fanger andre dyr også, ettersom saksa ikke vet forskjell), og som inneholder fjær fra levendeplukka gjess (som om noen skulle revet ut våre negler) BARE FOR Å FØLGE MOTEN!

 

Det ble jo en digresjon, jeg skjønner godt at du ikke gjør det for å følge moten, men fordi den minner deg om henne og betyr mye fordi hun betydde mye. Men personlig ville jeg likevel ikke takla å gå med den. Min bestemor hadde noen pelskåper som sikkert ville passa meg, men jeg ville følt meg lite komfertabel med så mye som å prøve dem på. 

 

Det blir bare helt moralsk forkastelig for meg, og jeg tenker mitt om unge folk med pels, klarer ikke å la være. Ingen ser den er gammel, ingen vet hvordan de dyra ble behandlet, og å gå med dem viser enten man vil det eller ei en støtte til en industri som virkelig ikke burde eksistere.