Gå til innhold

Donorsæd


Anglofil

Anbefalte innlegg

Er det andre her som skal bruke eller har brukt donorsæd? Hvordan er deres erfaringer?

 

Her skal jeg ha inseminasjon i august (er tanken, men må se det litt an etter ferien også). Vi har valgt å gå privat, til en klinikk i Danmark. :)

 

Mvh Yvonne :heiajente:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er det andre her som skal bruke eller har brukt donorsæd? Hvordan er deres erfaringer?

 

Her skal jeg ha inseminasjon i august (er tanken, men må se det litt an etter ferien også). Vi har valgt å gå privat, til en klinikk i Danmark. :)

 

Mvh Yvonne :heiajente:

 

Interessant. Men blir du alenemor da? Hvorfor vil du ikke ha en far til barnet?

Anonymous poster hash: 06cde...e71

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser innlegget en gang til så har hun skrevet "Vi har valgt å gå privat, til en klinikk i Danmark."

 

Ikke at det er noe galt i å bli alenemor :) Noen av oss blir det frivillig og andre mer eller mindre ufrivillig, i 2015 så burde ikke det være noe problem.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, lesber. Ikke noe galt i det. Det er ikke noe man kan noe for, man er født lesbisk tror nå jeg. 



Anonymous poster hash: 06cde...e71
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Åja, lesber. Ikke noe galt i det. Det er ikke noe man kan noe for, man er født lesbisk tror nå jeg. 

Anonymous poster hash: 06cde...e71

 

Hvor får du det fra at hun er lesbe?

Anonymous poster hash: 57df9...d90

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten lesbisk eller med en mann med dårlig sæd. Ingen av delene er noe man kan noe for. 



Anonymous poster hash: 06cde...e71
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ikke at hverken jeg eller noen andre har noe med det, men mener å huske fra innlegg trådstarter har skrevet før at det er problemer med mannens fruktbarhet som er årsaken til at hun må ha donorsæd for å bli gravid. Hadde vært fint om folk bare kunne svart på det hun spør om eller holdt kjeft? Unødvendig å poste spørsmål eller påstander om alenemødre og lesbiske.

Anonymous poster hash: af04c...b30

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter TS uansett. 



Anonymous poster hash: 06cde...e71
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wei Wei

 

Interessant. Men blir du alenemor da? Hvorfor vil du ikke ha en far til barnet?

Anonymous poster hash: 06cde...e71

 

 

 

 

Åja, lesber. Ikke noe galt i det. Det er ikke noe man kan noe for, man er født lesbisk tror nå jeg. 

Anonymous poster hash: 06cde...e71

 

 

 

 

Enten lesbisk eller med en mann med dårlig sæd. Ingen av delene er noe man kan noe for. 

Anonymous poster hash: 06cde...e71

 

Jeg håper, Yvonne, at jeg kan svare for deg her.

 

De fleste som er aktive brukere her vet godt hvem Yvonne er utifra hennes dagbøker og nå en prøverdagbok.

Samboeren hennes er steril (genetisk tilstand, født slik), men de drømmer om barn allikevel. Derfor blir donor er god sjanse for dem.

 

Så hold dere mer til spørsmål og tema isteden for å gjette hvem TS og livssitasjonen er. Dette er en typisk eksempel på hvor dømmende og ensidege KG brukere kan være.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det overhodet ikke er noe galt i å være/bli alenemor eller å være lesbisk, så er det helt riktig som Wei Wei skriver. :)

 

Mvh Yvonne :heiajente:

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt donorsæd. IVF, er i rugefase nå, så her i huset er ting veldig spennende om dagen :-)

 

Jeg synes det var en vanskelig etisk beslutning å velge å få barn med donorsæd, og dermed ha et barn som i løpet av oppveksten ikke har mulighet til å vite hvem som er det biologiske opphavet på farssiden. Derfor har jeg brukt mye tid på å lese om det å være donorbarn. Det som går igjen i det aller meste jeg leser er at det er viktig å være åpen med barnet fra det er helt lite. Det viser seg at når barnet opplever at det alltid har vist at det er laget med donor, er det ikke noe stort problem. Mange av disse barna ser positivt på det, fordi det viser tydelig at de var veldig ønskede barn. Men dersom barna er større før de får vite er det mange som opplever at foreldrene har lurt dem, og som i etterkant sliter med tilliten til foreldrene. Jeg kommer til å fortelle om donor i et slags eventyr, som jeg tenker å fortelle helt fra før barnet selv har begynt å snakke, sånn at dette er kunnskap som barnet alltid har hatt.

 

I Danmark har du mulighet til å velge mellom anonym eller åpen donor. En anonym donor vil barnet aldri få vite identiteten til, mens identiteten til en åpen donor kan utleveres barnet (ikke foreldrene) når barnet har fylt 18 år. Jeg har valgt åpen donor, fordi jeg føler at det ikke er opp til meg å velge vekk den muligheten for barnet mitt.

 

Spørsmålet ditt var veldig åpent. Har jeg svart på noe av det du lurte på?



Anonymous poster hash: 366e6...c04
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg har brukt donorsæd. IVF, er i rugefase nå, så her i huset er ting veldig spennende om dagen :-)

 

Jeg synes det var en vanskelig etisk beslutning å velge å få barn med donorsæd, og dermed ha et barn som i løpet av oppveksten ikke har mulighet til å vite hvem som er det biologiske opphavet på farssiden. Derfor har jeg brukt mye tid på å lese om det å være donorbarn. Det som går igjen i det aller meste jeg leser er at det er viktig å være åpen med barnet fra det er helt lite. Det viser seg at når barnet opplever at det alltid har vist at det er laget med donor, er det ikke noe stort problem. Mange av disse barna ser positivt på det, fordi det viser tydelig at de var veldig ønskede barn. Men dersom barna er større før de får vite er det mange som opplever at foreldrene har lurt dem, og som i etterkant sliter med tilliten til foreldrene. Jeg kommer til å fortelle om donor i et slags eventyr, som jeg tenker å fortelle helt fra før barnet selv har begynt å snakke, sånn at dette er kunnskap som barnet alltid har hatt.

 

I Danmark har du mulighet til å velge mellom anonym eller åpen donor. En anonym donor vil barnet aldri få vite identiteten til, mens identiteten til en åpen donor kan utleveres barnet (ikke foreldrene) når barnet har fylt 18 år. Jeg har valgt åpen donor, fordi jeg føler at det ikke er opp til meg å velge vekk den muligheten for barnet mitt.

 

Spørsmålet ditt var veldig åpent. Har jeg svart på noe av det du lurte på?

Anonymous poster hash: 366e6...c04

 

 

Neida, det var ikke noe spesielt jeg lurte på egentlig, bare erfaringer og tanker. Så jeg setter pris på alt man har å komme med rundt temaet. :)

 

Vi kommer til å være ærlige fra starten om dette fra starten og kommer ikke til å skjule noe for barnet. Fokuset vårt er å vise barnet at det er sterkt ønsket og at selv om pappa ikke er biologisk far vil han fremdeles være pappa. 

 

Vi har ikke helt bestemt oss for åpen eller anonym donor, det er noe vi diskuterer. Har også lest en del om det, men alltid fint å få erfaringer fra andre her inne også. 

 

Men, siden jeg er nysgjerrig (håper det er lov, og du må ikke svare), har du hatt mange forsøk? Har du valgt å gå via det offentlige? Har det vært lang ventetid? Hvordan takler din kjære at du bærer på et barn som ikke er biologisk hans/hennes?

 

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det var ikke noe spesielt jeg lurte på egentlig, bare erfaringer og tanker. Så jeg setter pris på alt man har å komme med rundt temaet. :)

 

Vi kommer til å være ærlige fra starten om dette fra starten og kommer ikke til å skjule noe for barnet. Fokuset vårt er å vise barnet at det er sterkt ønsket og at selv om pappa ikke er biologisk far vil han fremdeles være pappa. 

 

Vi har ikke helt bestemt oss for åpen eller anonym donor, det er noe vi diskuterer. Har også lest en del om det, men alltid fint å få erfaringer fra andre her inne også. 

 

Men, siden jeg er nysgjerrig (håper det er lov, og du må ikke svare), har du hatt mange forsøk? Har du valgt å gå via det offentlige? Har det vært lang ventetid? Hvordan takler din kjære at du bærer på et barn som ikke er biologisk hans/hennes?

 

Mvh Yvonne :heiajente:

Klart det er lov å spørre :-)

Jeg er singel, og har derfor ikke mulighet til å gå via det offentlige. Har dermed heller ingen kjære som må takle at barnet ikke biologisk er hans. Men jeg håper at det skal dukke opp en mann på et eller annet tidspunkt, men pga alderen min nå ble jeg nødt til å gjøre dette i motsatt rekkefølge, hvis jeg skulle gjøre det i det hele tatt.

 

Jeg holder på med andre ivf forsøk nå, i første forsøk festet det seg ikke. Jeg har en hormonforstyrrelse som gjør at de anbefalte å gå direkte på ivf, så jeg har ikke prøvd meg på inseminering.

 

Det var overhode ikke venteliste på de klinikkene jeg undersøkte med, men jeg vet at noen av dem stenger noen uker på sommeren, så det kan hende det er litt venting akkurat rundt ferien og når de starter opp igjen.

 

Men dere som er et par har jo muligheten til å få dette gjort i Norge. Med mindre dere har en grunn til at dere vil til Danmark ville jeg tenkt nøye gjennom akkurat det. Ikke at det er noe galt med å reise til Danmark, men reiseveien gjør hele prosessen mye mer slitsom. Det er vanskelig å planlegge reise, fordi tidspunkt er avhengig av syklus. Hvis du har en veldig regelmessig syklus vil jo det problemet være mindre,men samtidig så kan syklus forandre seg noe rett og slett pga stress og forventning. Nå ser jeg at du skal insemineres i første omgang. Jeg vet ikke helt hvordan de gjør ting der, for det har jeg ikke prøvd, men ved ivf må man ha en norsk gynekolog som tar ultralyd, som klinikken i Danmark bruker til å bestemme reisetidspunkt. Det er også en viss usikkerhet hvis det er noe som ikke går som planlagt, man holder på med en behandling som er både mentalt og fysisk slitsom, og som koster mye penger,også sitter legene som har oversikten i et annet land.

Nå skal det sies at de har god erfaring med utenlandske pasienter, og jeg føler meg absolutt godt ivaretatt, men hvis jeg hadde hatt mulighet til å gjøre det samme her hjemme ville jeg definitivt ha valgt bort avstanden. Det finnes private klinikker i Norge også, hvis tanken er å slippe køen i det offentlige.Hvordan det er med køer hos de private her til lands vet jeg ikke, for som singel har jeg ikke anledning til å bruke de, men var jeg deg ville jeg ha undersøkt muligheten.  

Anonymous poster hash: 366e6...c04

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Klart det er lov å spørre :-)

Jeg er singel, og har derfor ikke mulighet til å gå via det offentlige. Har dermed heller ingen kjære som må takle at barnet ikke biologisk er hans. Men jeg håper at det skal dukke opp en mann på et eller annet tidspunkt, men pga alderen min nå ble jeg nødt til å gjøre dette i motsatt rekkefølge, hvis jeg skulle gjøre det i det hele tatt.

 

Jeg holder på med andre ivf forsøk nå, i første forsøk festet det seg ikke. Jeg har en hormonforstyrrelse som gjør at de anbefalte å gå direkte på ivf, så jeg har ikke prøvd meg på inseminering.

 

Det var overhode ikke venteliste på de klinikkene jeg undersøkte med, men jeg vet at noen av dem stenger noen uker på sommeren, så det kan hende det er litt venting akkurat rundt ferien og når de starter opp igjen.

 

Men dere som er et par har jo muligheten til å få dette gjort i Norge. Med mindre dere har en grunn til at dere vil til Danmark ville jeg tenkt nøye gjennom akkurat det. Ikke at det er noe galt med å reise til Danmark, men reiseveien gjør hele prosessen mye mer slitsom. Det er vanskelig å planlegge reise, fordi tidspunkt er avhengig av syklus. Hvis du har en veldig regelmessig syklus vil jo det problemet være mindre,men samtidig så kan syklus forandre seg noe rett og slett pga stress og forventning. Nå ser jeg at du skal insemineres i første omgang. Jeg vet ikke helt hvordan de gjør ting der, for det har jeg ikke prøvd, men ved ivf må man ha en norsk gynekolog som tar ultralyd, som klinikken i Danmark bruker til å bestemme reisetidspunkt. Det er også en viss usikkerhet hvis det er noe som ikke går som planlagt, man holder på med en behandling som er både mentalt og fysisk slitsom, og som koster mye penger,også sitter legene som har oversikten i et annet land.

Nå skal det sies at de har god erfaring med utenlandske pasienter, og jeg føler meg absolutt godt ivaretatt, men hvis jeg hadde hatt mulighet til å gjøre det samme her hjemme ville jeg definitivt ha valgt bort avstanden. Det finnes private klinikker i Norge også, hvis tanken er å slippe køen i det offentlige.Hvordan det er med køer hos de private her til lands vet jeg ikke, for som singel har jeg ikke anledning til å bruke de, men var jeg deg ville jeg ha undersøkt muligheten.  

Anonymous poster hash: 366e6...c04

 

 

Takk for svar! :)

 

Skjønner deg godt, jeg ville nok gjort det samme hvis jeg var i samme situasjon som deg. 

 

Får håpe det går denne gangen, jeg merker jeg selv er litt smånervøs. Samtidig er jeg overraskende rolig egentlig, og jeg gleder meg litt. Men hvis det ikke går første gang er jeg selvsagt litt spent på hvordan jeg kommer til å ta det, samme med min samboer som har like sterkt barneønske som meg. Men jeg tror ikke man kan forberede seg helt heller, altså, man vet jo ikke hva man går til før man står opp i det. Samtidig så er jeg/vi inneforstått med at det ikke trenger å gå veien første gangen, men da får vi bare prøve på nytt. 

 

Har god kontakt med klinikken og jeg skal til dem i august. Vi skal ha ferie først, hvor vi skal slappe av og bare nyte oss to (tror kanskje det kan være smart før vi skal begynne prosessen ordentlig).

 

For vår del valgte vi Danmark av flere grunner: det er for lang ventetid i Norge, og vi ønsker ikke å vente så lenge. I tillegg følte jeg overhodet ingen kjemi med gynekologen jeg møtte og jeg likte meg svært dårlig. Derimot møtte jeg noen veldig hyggelige og flinke folk på en liten klinikk i Danmark som virket mer genuint interesserte av å hjelpe oss. Og Danmark er et enkelt valg hvis vi skal gå for privat fordi det er billigere for vår del. Siden klinikken er i København blir det bare en liten flytur, og med fleksibel jobb tror jeg det skal gå fint. Syklusen min er også rimelig regelmessig, så det er relativt greit å beregne. Jeg vet at det vil involvere litt reising, men det får det egentlig bare bli, det gjør meg egentlig ingenting. :)

 

Mvh Yvonne :heiajente:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Interessant. Men blir du alenemor da? Hvorfor vil du ikke ha en far til barnet?

Anonymous poster hash: 06cde...e71

 

 

 

Åja, lesber. Ikke noe galt i det. Det er ikke noe man kan noe for, man er født lesbisk tror nå jeg. 

Anonymous poster hash: 06cde...e71

 

Spiller det noen rolle om hun er lesbe eller blir enslig mor da? Anbefaler også å lese hele innlegget før man svarer. 

 

Har ingen erfaring selv på dette området, men synes det er spennende og ønsker dere masse lykke til :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiller det noen rolle om hun er lesbe eller blir enslig mor da? Anbefaler også å lese hele innlegget før man svarer. 

 

Har ingen erfaring selv på dette området, men synes det er spennende og ønsker dere masse lykke til :)

 

Takk for det! :)

 

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg kjenner to lesbiske som har blitt gravide ved hjelp av donorsæd. Hun ene brukte to forsøk, hun andre tre. Begge var visst innstilt på at det ville vært ekstremt flaks hvis det hadde lyktes på første forsøk. Så greit å være forberedt på det, kanskje? :)

Jeg vet forresten ikke om inseminasjon har høyere suksessrate enn vanlig samleie? For de fleste par bruker jo mer enn ett forsøk, selv om de treffer eggløsning, på å få en spire til å sitte..

Anonymous poster hash: af04c...b30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er tøffe da! Har lest litt om det og det er ikke lett psykisk. Men man står sterke sammen, noen nedturer kan det bli. Men satser på mål ved første forsøk :D lykke til

Anonymous poster hash: b39f8...b5d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner to lesbiske som har blitt gravide ved hjelp av donorsæd. Hun ene brukte to forsøk, hun andre tre. Begge var visst innstilt på at det ville vært ekstremt flaks hvis det hadde lyktes på første forsøk. Så greit å være forberedt på det, kanskje? :)

Jeg vet forresten ikke om inseminasjon har høyere suksessrate enn vanlig samleie? For de fleste par bruker jo mer enn ett forsøk, selv om de treffer eggløsning, på å få en spire til å sitte..

Anonymous poster hash: af04c...b30

Jeg har ikke tallene på det, men jeg tror inseminasjon har noe høyere suksessrate, fordi man her har bedre mulighet til å time riktig, fordi sæden plasseres lenger inn,og dermed har større sjanse for å komme helt fram, og fordi man i en del tilfeller understøtter behandlingen med medisiner.  

Anonymous poster hash: 366e6...c04

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man benytter seg av åpen donor, jfr barnekonvensjonen og barns lovfestede rettighet til å kjenne sitt opphav, så er det jo bare å gå for det. Man pleier reise ned når man får positiv eltest, altså samme dag, og de benytter seg av vasket sæd som plasseres i livmoren og ligger således klar. Er man fertil så er det gode sjanser, rundt 25 %, for å bli gravid på dette viset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...