Flerkulturelle forhold

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.. Men jeg har møtt en fantastisk fyr via nettet som bor i ett annet land, og jeg er kjempesugen på å dra dit å møte han. Det er absolutt ett land jeg har drømt om å dra til lenge, og nå har jeg liksom en ekstra grunn til å dra dit

Men så kommer jo alt dette rare i bakhodet; kulturforskjeller, avstand, hva med opphold for han her hvis det skulle utvike seg, eller jeg flytte dit? Så rett og slett til dere som har vært/er i forhold med menn fra en annen kultur: Hvordan har det gått? Hva bør man være obs på? Er det i det hele tatt noe å satse på?

Mannen er IKKE muslim, og ganske "vestlig orientert" hvis det skulle ha noe å si, men har aldri vært utenfor sitt eget hjemland, så han har jo selvsagt noe begrenset erfaring med "vesten" annet enn det han ser via filmer og turister...

Anonymous poster hash: 2a20b...1e3

[Gjest heihade]

Her synes jeg det hadde hjulpet veldig å vite eksakt land og kultur. "Ikke muslim" sier meg ikke nok til at jeg tør å anbefale deg det ene eller andre. Du sier at det er kulturforskjeller. Hvis disse er store nok, og du virkelig vil møte denne mannen vil jeg anbefale deg å få ham hit og møte ham på et trygt sted med venner og familie i nærheten. Ikke la kjærlighet overskygge fornuft. Bedre føre var.

Endret 25. april 2014 av heihade

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg hadde egentlig håpet å slippe å nevne land, men ser at det kan være fornuftig å nevne Mannen bor i India, og jeg vet ganske mye om indisk kultur selv, så jeg vet det er en god del forskjeller. Men samtidig vet jeg også at de fleste indere er ganske åpne for kulturforskjeller, så jeg er egentlig ganske rådvill. Jeg er enig med deg om å være føre var, det er nettopp derfor jeg spør her inne før jeg i det hele tatt tenker på å gjøre noe med det... Hadde aldri trodd jeg skulle like en utenlandsk mann

TS

Anonymous poster hash: 2a20b...1e3

[Guybrush]

Er han fra landsbygda eller storbyene? Høyt utdannet? Sosialkonservativ?

Om du er redd for at du blir sett på som greencard kan du jo bare prate om bosetting i India og si det er tilnærmet umulig å få opphold i Norge i utgangspunktet. Da ser man raskt hvor interessen ligger.

[AnonymBruker]

Han er fra en slags mellomstor by... For liten til at turister har hørt om den, men den står på kartet, så er ikke noen liten landsby. Han er høyt utdannet, og familen har greit med penger etter indisk standard, iallefall. Tror absolutt ikke han er noen lykkejeger, så den biten er jeg ikke bekymret for. (Er uansett ikke mye å hente hos meg på den biten ) Han sier han nødig vil forlate India, like lite som jeg vil forlate Norge. Han virker veldig "vestlig" og moderne i tankegangen, men en ting er jo hva han sier og fremstiller seg som, noe helt annet er jo hvordan han er etter noen måneder Jeg vet at både moren og faren hans hadde gode stillinger, så han er vant med at dama jobber og ikke bare går hjemme å steller huset.

Jeg er mest bekymret for å gå på en av disse smellene man ofte hører om, at han er totalt sjarmerende inntil man har falt for hverandre og så voldtar han meg når jeg kommer dit, eller plutselig endrer totalt personlighet og blir en voldelig konebanker. Eller at det rett og slett bare er altfor store forskjeller, slik at det er totalt dødfødt å tenke på noe mer enn vennskap... Bedre å være føre var enn å la det utvikle seg til noe som burde vært kvalt før det oppstod..

Anonymous poster hash: 2a20b...1e3

[Pysa]

Det kan være mannen i ditt liv. Ikke la deg skremme av alle historier om menn som banker konene sine osv, det skjer (med altfor mange), men det skjer også med norske menn. Har selv vært sammen med en fra en annen kultur/religion, og vi hadde ingen problemer med vold eller undertrykkelse. Han var en fin fyr, det var andre grunner til at samlivet tok slutt. Man hører ikke om alle suksesshistoriene.

Samtidig vil jeg råde deg til å være veldig forsiktig som kvinnelig turist i India. Du bør helst reise med mannlig følge i India, og i hvert fall utenom storbyene.

[AnonymBruker]

At et stedsnavn står på kartet betyr ikke umiddelbart at det er av en viss størrelse, bare så det er sagt.

Indere er ofte multikulturelt orienterte, både pga de enorme variasjonene innad i India med tanke på språk og kulturer, men også fordi skolesystemet er britisk.

Nå er det helt vanlig med hushjelp i India, så det at begge foreldrene er yrkesaktive betyr ikke at menn er oppdratt til å gjøre husarbeid. Ofte er det likevel kvinnene som må påse at hushjelpen gjør det de skal, så jeg ville nok ikke forventet noen norsk form for likestilling.

Anonymous poster hash: 78a1b...d56

[AnonymBruker]

Dette er et skummelt prosjekt som jeg ikke hadde gått inn i. Han sier at han har god økonomi og en del andre positive ting. Det kan være jug alt sammen for å få deg på kroken. Mange menn forteller de sannhetene som passer dem på nett i Norge og det tror jeg nok at de kan gjøre i India også.

Anonymous poster hash: dcf5e...bf5

[AnonymBruker]

Håp på det beste, vær forberedt på det verste. Jeg ville ikke anbefalt å reise ned dit alene. Kan du ta med deg en bror?

Anonymous poster hash: fa92a...099

[AnonymBruker]

http://dinastiftelsen.no/blogg/item/68-utfordring-a-vaere-kvinne-i-india/68-utfordring-a-vaere-kvinne-i-india

Anonymous poster hash: 3ee9a...139

[AnonymBruker]

Takker for alle svar

Vi ble kjent via ett internasjonalt chatrom en dag vi begge lå rett ut med feber og kjedet oss, så vi startet ikke bekjentskapet vårt med tanke på dating i det hele tatt. Vi skulle bare slå ihjel litt tid mens vi begge var for syke til å gjøre noe som helst Vi har snakket sammen nesten hver dag i 4 mnd, og det er først nå i det siste jeg har begynt å tenke at jeg kan like han som mer enn en venn, og vi har begynt å småflørte litt. Vi snakker stort sett via skype med cam, og jeg har fått se huset hans osv. Så jeg tror ikke han juger med baktanker om greencard/penger. Vi har samme type humor og samtalen flyter veldig lett om alle mulige temaer. Jeg vet at han bl.a liker å lage mat, og som sagt er veldig vestlig orientert.

Har dessverre ingen bror eller far eller fetter jeg kan ta med meg på reisen, ellers hadde jeg gjort det. Han vet at jeg er bekymret for kvinners situasjon i India, og sier han er flau over hvordan mange indiske menn oppfører seg. Han sier at i hans region (Punjab, han bor i Chandigargh) er det veldig trygt og veldig lite kriminalitet og fattigdom. Han har også advart meg mot enkelte steder i India, som Bihar-regionen og ett par andre jeg ikke husker navet på, men de er uansett lite aktuelle å dra til. Lite turist-attraksjoner der..

Han er ikke hindu, eller følger noen spesiell religion.

Men jeg ser at de aller fleste av dere er skeptiske, og det er jeg selv også Kan nok hende det aller lureste er å la det bli med tanken

Anonymous poster hash: 2a20b...1e3

[Tanuki]

Takker for alle svar

Vi ble kjent via ett internasjonalt chatrom en dag vi begge lå rett ut med feber og kjedet oss, så vi startet ikke bekjentskapet vårt med tanke på dating i det hele tatt. Vi skulle bare slå ihjel litt tid mens vi begge var for syke til å gjøre noe som helst Vi har snakket sammen nesten hver dag i 4 mnd, og det er først nå i det siste jeg har begynt å tenke at jeg kan like han som mer enn en venn, og vi har begynt å småflørte litt. Vi snakker stort sett via skype med cam, og jeg har fått se huset hans osv. Så jeg tror ikke han juger med baktanker om greencard/penger. Vi har samme type humor og samtalen flyter veldig lett om alle mulige temaer. Jeg vet at han bl.a liker å lage mat, og som sagt er veldig vestlig orientert.

Har dessverre ingen bror eller far eller fetter jeg kan ta med meg på reisen, ellers hadde jeg gjort det. Han vet at jeg er bekymret for kvinners situasjon i India, og sier han er flau over hvordan mange indiske menn oppfører seg. Han sier at i hans region (Punjab, han bor i Chandigargh) er det veldig trygt og veldig lite kriminalitet og fattigdom. Han har også advart meg mot enkelte steder i India, som Bihar-regionen og ett par andre jeg ikke husker navet på, men de er uansett lite aktuelle å dra til. Lite turist-attraksjoner der..

Han er ikke hindu, eller følger noen spesiell religion.

Men jeg ser at de aller fleste av dere er skeptiske, og det er jeg selv også Kan nok hende det aller lureste er å la det bli med tanken

Anonymous poster hash: 2a20b...1e3

Har dere snakket mye om et eventuelt besok? Hva med a dra med med noen venninner? India er uansett et spennende land a reise til:)

[AnonymBruker]

Takker for alle svar

Vi ble kjent via ett internasjonalt chatrom en dag vi begge lå rett ut med feber og kjedet oss, så vi startet ikke bekjentskapet vårt med tanke på dating i det hele tatt. Vi skulle bare slå ihjel litt tid mens vi begge var for syke til å gjøre noe som helst Vi har snakket sammen nesten hver dag i 4 mnd, og det er først nå i det siste jeg har begynt å tenke at jeg kan like han som mer enn en venn, og vi har begynt å småflørte litt. Vi snakker stort sett via skype med cam, og jeg har fått se huset hans osv. Så jeg tror ikke han juger med baktanker om greencard/penger. Vi har samme type humor og samtalen flyter veldig lett om alle mulige temaer. Jeg vet at han bl.a liker å lage mat, og som sagt er veldig vestlig orientert.

Har dessverre ingen bror eller far eller fetter jeg kan ta med meg på reisen, ellers hadde jeg gjort det. Han vet at jeg er bekymret for kvinners situasjon i India, og sier han er flau over hvordan mange indiske menn oppfører seg. Han sier at i hans region (Punjab, han bor i Chandigargh) er det veldig trygt og veldig lite kriminalitet og fattigdom. Han har også advart meg mot enkelte steder i India, som Bihar-regionen og ett par andre jeg ikke husker navet på, men de er uansett lite aktuelle å dra til. Lite turist-attraksjoner der..

Han er ikke hindu, eller følger noen spesiell religion.

Men jeg ser at de aller fleste av dere er skeptiske, og det er jeg selv også Kan nok hende det aller lureste er å la det bli med tanken

Anonymous poster hash: 2a20b...1e3

Hvorfor ikke reise sammen med venninner og kamerater på ferie dit? Da kan dere treffes og bli kjent.

Anonymous poster hash: 23d71...f48

[flinkeceline]

Jeg er sammen med en bengaler (ikke langt fra india) og vi reiste sammen før vi ble ordentlig sammen. Han til norge og jeg til bangladesh. Bare dere er flinke til å ta vare på hverandre og vise hverandre rundt i deres respektive land kan det jo ikke være noe annet enn utelukkende positivt. Jeg fikk noen av mine beste minner der borte og når jeg tenker tilbake på det i dag er jeg glad for at jeg gjorde det.

[tunaen]

Go for it! :D

Nå er jeg kanskje ikke helt objektiv her, siden jeg er India-fantast. Har vært i India tre ganger, og de to siste gangene har jeg reist alene. Det har alltid gått bra, og jeg har bare møtt hjelpsomme og snille folk på min ferd.

Though, er det jo lett å bli veldig synlig i en by som ikke mange turister har hørt om.. Men kanskje dere kan møtes i Goa?(Kerala er også en mulighet, men det er helt i sørspissen, og litt lenger for han å reise dit). Mange turister der, enkelt å finne en annen plass å bo dersom det ikke funker/han er en skrulling.

Derfra er det jo enkelt å dra til andre steder i India også, om det plutselig blir love(og det er jo de beste forutsetninger for det også, i Indias beach-paradise), og du har lyst til å se byen hvor han bor(noe som anbefales! Ikke dra til India og se bare Goa altså)

Men ja... Indere har en veldig sterk kultur, og selvom han er "vestlig" av seg, så er det nok en klar manns- og kvinnerolle. Jeg har flere guttekompiser i India, og selv om de liker å lage mat, så har de sagt at det er kvinnen som får ansvar for det når de gifter seg men har bare godt å si om de guttene jeg har møtt der! Kanskje litt glade i hasj, da..."alle" røyker der, liksom.

Når det gjelder å få han til Norge, er det en litt av en prosess. Men folk får da ektemennene/konene sine fra både Asia og Afrika til Norge "hele" tiden.

Meen.. Om du føler at du vil dra dit(gjør det!), og ikke vil dra alene, tar jeg meg gjerne en tur til!

Edit: Har forøvrig bare vært sammen med gutter fra en annen kultur enn meg, men det har gått helt bra. Er over gjennomsnitt interessert i å bli kjent med andre kulturer, og tilpasser meg fort.

Men om det er kulturforskjeller eller religion som gjorde at det ble slutt, vet jeg ikke.. Er sammen med en gutt fra et (kristent) afrikansk land nå, og det funker veldig godt. Vi er flinke til å snakke sammen, og jeg liker å spørre og grave når det er ting jeg ikke skjønner

Endret 25. april 2014 av tunaen

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke reist alene i vertfall. Og prøv å ring og snakk med han først i vertfall, om dere ikke har hørt stemmene til hverandre. Har han skype kanskje?

Anonymous poster hash: 18a7e...313

[Wonders]

Skype med han et halvt års tid som venn. Ikke oppgi eller utgi noe sensitive opplysninger. Man ser fort hva som ligger bak om man ikke klarer ha en hverdagslig samtale over lang tid vil jeg tro.

Synes ikke man skal haste med å tenke på å møtes etter en dag, med svekket helsetilstand, på chattrom. Ingen gode avgjørelser taes i slike situasjoner.

Om noen av dere vil forskynde "forholdet" etter en dag er det seriøst rødt flagg!

Endret 26. april 2014 av Wonders

[AnonymBruker]

Go for it! :D

Nå er jeg kanskje ikke helt objektiv her, siden jeg er India-fantast. Har vært i India tre ganger, og de to siste gangene har jeg reist alene. Det har alltid gått bra, og jeg har bare møtt hjelpsomme og snille folk på min ferd.

Though, er det jo lett å bli veldig synlig i en by som ikke mange turister har hørt om.. Men kanskje dere kan møtes i Goa?(Kerala er også en mulighet, men det er helt i sørspissen, og litt lenger for han å reise dit). Mange turister der, enkelt å finne en annen plass å bo dersom det ikke funker/han er en skrulling.

Derfra er det jo enkelt å dra til andre steder i India også, om det plutselig blir love(og det er jo de beste forutsetninger for det også, i Indias beach-paradise), og du har lyst til å se byen hvor han bor(noe som anbefales! Ikke dra til India og se bare Goa altså)

Men ja... Indere har en veldig sterk kultur, og selvom han er "vestlig" av seg, så er det nok en klar manns- og kvinnerolle. Jeg har flere guttekompiser i India, og selv om de liker å lage mat, så har de sagt at det er kvinnen som får ansvar for det når de gifter seg men har bare godt å si om de guttene jeg har møtt der! Kanskje litt glade i hasj, da..."alle" røyker der, liksom.

Når det gjelder å få han til Norge, er det en litt av en prosess. Men folk får da ektemennene/konene sine fra både Asia og Afrika til Norge "hele" tiden.

Meen.. Om du føler at du vil dra dit(gjør det!), og ikke vil dra alene, tar jeg meg gjerne en tur til!

Edit: Har forøvrig bare vært sammen med gutter fra en annen kultur enn meg, men det har gått helt bra. Er over gjennomsnitt interessert i å bli kjent med andre kulturer, og tilpasser meg fort.

Men om det er kulturforskjeller eller religion som gjorde at det ble slutt, vet jeg ikke.. Er sammen med en gutt fra et (kristent) afrikansk land nå, og det funker veldig godt. Vi er flinke til å snakke sammen, og jeg liker å spørre og grave når det er ting jeg ikke skjønner

Jeg er fristet til å foreslå at du og TS kan reise ned sammen

Anonymous poster hash: fa92a...099

[AnonymBruker]

Uff, nå ser jeg jo at du selv foreslo det, jeg bør lese innlegg bedre før jeg svarer. Og skrive under nick så jeg kan redigere flausene mine.

Jaja.

Anonymous poster hash: fa92a...099

[AnonymBruker]

Hva med at dere møtes på nøytral grunn første gang? Altså hverken i India eller Norge?

Anonymous poster hash: a74e0...f7b