Gå til innhold

Dere som har blitt skikkelig sviktet av bestevenninne, hvordan takler dere dette?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg står i en slik situasjon nå, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Sviket er så stort og jeg vet jeg må bare legge dette vennskapet bak meg. Jeg kommer aldri til å stole på henne igjen.

Men hvordan gå videre og få nye venner?



Anonymous poster hash: 6de16...143
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette er vel ett vennskap med én person? Har du ikke andre venner? Det er da helt normalt å ha flere venner.

Det er bare du som kan avgjøre hva som er riktig for deg. Jeg har selv "slått opp" og blitt dumpet av bestevenninner. Sånt skjer.



Anonymous poster hash: bdd23...5c0
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg taklet det veldig dårlig. Jeg oppfattet bruddet som et bakholdsangrep, jeg var ikke forberedt i det hele tatt. Jeg fikk slengt mot meg en masse beskyldninger, fikk ikke svart og begynte å analysere alt jeg gjorde.

Slike svik kan ødelegge enormt. Det har det i hvert fall gjort for meg.

Anonymous poster hash: 6b9d3...cad

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel ett vennskap med én person? Har du ikke andre venner? Det er da helt normalt å ha flere venner.

Det er bare du som kan avgjøre hva som er riktig for deg. Jeg har selv "slått opp" og blitt dumpet av bestevenninner. Sånt skjer.

Anonymous poster hash: bdd23...5c0

Herregud for et blåst svar!

"Det er da helt naturlig å ha flere venner."

Ei bestevenninne kan ikke erstattes på 1-2-3 slik du legger opp til, som kast-og-bruk. Refererer til ditt "Sånt skjer"...

Anonymous poster hash: 9c398...940

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første er vel å ikke måtte tenke på å skaffe seg nye venner med en gang.

Det handler vel ikke bare om å erstatte? Hvorfor dette behovet?

Ta det med ro og bruk tid med deg selv. Andre kontakter får du tidsnok, men hvorfor stresse med det.



Anonymous poster hash: 95e29...a13
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første er vel å ikke måtte tenke på å skaffe seg nye venner med en gang.

Det handler vel ikke bare om å erstatte? Hvorfor dette behovet?

Ta det med ro og bruk tid med deg selv. Andre kontakter får du tidsnok, men hvorfor stresse med det.

Anonymous poster hash: 95e29...a13

Jeg stresser da ikke? Det med å finne nye venner er bare nevnt i en bisetning helt på slutten og er ikke trådens tema.

Anonymous poster hash: 6de16...143

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest heihade

Jeg opplevde dette for litt over ett år siden. Hun gjorde noe veldig, veldig svikefullt ovenfor meg. Samtidig var det mye annet som gikk skeis i livet mitt samtidig (skolen hadde gått til helvete, foreldrene mine var midt i en skilsmisse og brukte mye tid på å klage til meg, utbrent osv).

Hun prøvde å ordne opp i dette med meg neste dag. Da var jeg forbanna. Men jeg visste da også at jeg ville fortsette å ha henne som en venn, når jeg var klar for det. Så det jeg gjorde var så si til henne at jeg ikke kom til å snakke med henne før jeg hadde roet meg ned. For begges skyld. Da slapp jeg å si ting jeg ville angre på og jeg kunne ordne opp i dette når det hadde roet seg og jeg tenkte klarere. Etter ca 3 uker tok jeg kontakt med henne og sa at nå kan vi snakke sammen. Da satte vi oss ned, begge fortalte sin side (hun la seg flat, men ville fremdeles forklare seg, noe som var forståelig) og det ordnet seg.

Jeg ville ikke miste henne. Og jeg vet hun ikke kunne gjort det samme igjen pga konsekvensene og reaksjonen min.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på alder, kjenner jeg. Er dere 16 år og er inne i deres tredje dramaqueenkrangel eller er dere voksne?



Anonymous poster hash: 01d91...460
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på alder, kjenner jeg. Er dere 16 år og er inne i deres tredje dramaqueenkrangel eller er dere voksne?

Anonymous poster hash: 01d91...460

Voksne.

Anonymous poster hash: 6de16...143

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel ett vennskap med én person? Har du ikke andre venner? Det er da helt normalt å ha flere venner.

Det er bare du som kan avgjøre hva som er riktig for deg. Jeg har selv "slått opp" og blitt dumpet av bestevenninner. Sånt skjer.

Anonymous poster hash: bdd23...5c0

Du har ikke mye mellom ørene dine!

Anonymous poster hash: 73b06...76f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stresser da ikke? Det med å finne nye venner er bare nevnt i en bisetning helt på slutten og er ikke trådens tema.

Anonymous poster hash: 6de16...143

Det ser ut for meg som om det er det som er det viktigste. Eller er du ute etter råd om hvordan du skal takle denne krisen?

Anonymous poster hash: 01d91...460

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut for meg som om det er det som er det viktigste. Eller er du ute etter råd om hvordan du skal takle denne krisen?

Anonymous poster hash: 01d91...460

Trådens tema er tittelen. Les den.

Anonymous poster hash: 6de16...143

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å bli sveket av sin beste venninne er vel å sammenligne med at kjæresten er utro, vil jeg si. Å komme seg etter noe sånt er vanskelig, man må gjennom en sorgreaksjon først og så få bearbeidet følelsene sine. Du sier du ikke kan stole på henne igjen. Betyr det at du vil komme til å støte borti henne jevnlig? Har hun tatt fullstendig avstand fra deg?

Håper du har en kjæreste/ektemann du kan søke støtte hos.



Anonymous poster hash: 01d91...460
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg står i en slik situasjon nå, og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Sviket er så stort og jeg vet jeg må bare legge dette vennskapet bak meg. Jeg kommer aldri til å stole på henne igjen.

Men hvordan gå videre og få nye venner?

Anonymous poster hash: 6de16...143

Gode venner er de som du kan stole på fullstendig. Hun var tydeligvis ikke en slik venn. Det er tungt og vondt en stund, men så blir det lettere.

Nye venner er relativt lett, nye bestevenner er vanskelig og du trenger tid på å bli kjent med hverandre og stole på hverandre. Studievenner, jobb, sport/andre interesser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så enkelt. Min tidligere bestevenninne snudde ryggen til meg da vi begynte på videregående (samme klasse) og ble en av mine største mobbere. Det var helt forferdelig. Hun snakket ikke til meg på tre år, og den dag i dag har jeg vanskeligheter med å forstå hvordan hun kunne gjøre det. Den ene uka var vi på kino sammen, den neste uka begynte vi i samme klasse på videregående - og hun sa ikke et eneste ord til meg. Ikke på tre år. Men mobbet meg gjorde hun, hun så sitt snitt til å drite meg ut så fort hun hadde anledning.

Nei, hvordan kan kommer man over sånt? Jeg har vel ikke helt gjort det. Jeg kommer aldri til å glemme, og vil heller ikke det. Men samtidig er jeg ikke bitter, bare irritert kan vel man si. Man tar en dag av gangen, med tiden blir det bedre. Selv har jeg en annen bestevenninne i dag, og vi har jo vært bestevenninner siden ungdomsskolen (kjent hverandre siden vi var veldig små), så jeg har heldigvis hatt noen å støtte meg på.

Mvh Yvonne :heiajente:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Mistet barndomsvennen min fordi hun dolket meg i ryggen. Vi har ikke snakket på to år. Det var som å miste en søster.
Da vi først ble uvenner var jeg veldig nedenfor. Hadde plutselig ingen å være sammen med. Hadde noen få venner fra skolen men ikke som jeg var sammen med på fritiden. Etter en stund tok jeg bare et tak i nakken og spurte folk om de ville finne på noe. På den måten er det lett og skaffe seg venner.

Nå har jeg en ny bestevenn jeg kan snakke med alt om.

Det er veldig lett å bli god venn med noen. Finn noen du tror du kan stole på. Begynn med å henge med h*n flere ganger så du er sikker på at dere er venner. Si at du stoler på h*n og fortell noe personlig. Når du har fått vite noe tilbake så vet du at du kan stole på vedkommende. Dermed har du en god venn å snakke med. Det er veldig lett, bare pass på å være blid og morsom og være sammen med. :icon_lol:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bli sveket av sin beste venninne er vel å sammenligne med at kjæresten er utro, vil jeg si. Å komme seg etter noe sånt er vanskelig, man må gjennom en sorgreaksjon først og så få bearbeidet følelsene sine. Du sier du ikke kan stole på henne igjen. Betyr det at du vil komme til å støte borti henne jevnlig? Har hun tatt fullstendig avstand fra deg?

Håper du har en kjæreste/ektemann du kan søke støtte hos.

Anonymous poster hash: 01d91...460

Kan vel nesten si det er verre? Man vet/har det i bakhodet, at utroskap er en mulighet i et forhold, og man vet man kan ende opp med å slå opp med den man er sammen med. Jeg for min del forventet ikke slå opp med bestevenninnen min. Jeg forventet ikke svik på det nivået jeg opplevde, og det gjorde det verre en noe annet jeg har opplevd i den kategorien.

Anonymous poster hash: cdfa5...64a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må gå en del runder med deg selv og se om dette er noe du kan leve med eller ei. Kan det være at dere har blåst det opp større enn det er? I mitt tilfelle var det ikke direkte svik som var greia, men vi var uenige og kranglet mye (bodde sammen). Endte med at vi sluttet å prate med hverandre, og hver av oss gikk til den tredje venninna og slengte dritt. Det er mange år siden nå, men jeg tar meg selv ganske ofte i å tenke på henne. En del er savn, og en del er bitterhet, både overfor henne, meg selv og den tredje venninnen som nektet å innta en meglerrolle slik at vi muligens kunne ordnet opp. Jeg mistet min faste gjeng og det er vondt. Samtidig så tror jeg ikke at jeg direkte savner henne, men mer at jeg mistet et vennskap og ikke har en fast gjeng lenger. Tredjemann deler seg mellom oss, og det er sårt å se/høre at de drar på ferie og fest o.l sammen.



Anonymous poster hash: e41fe...228
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bli sveket av sin beste venninne er vel å sammenligne med at kjæresten er utro, vil jeg si. Å komme seg etter noe sånt er vanskelig, man må gjennom en sorgreaksjon først og så få bearbeidet følelsene sine. Du sier du ikke kan stole på henne igjen. Betyr det at du vil komme til å støte borti henne jevnlig? Har hun tatt fullstendig avstand fra deg?

Håper du har en kjæreste/ektemann du kan søke støtte hos.

Anonymous poster hash: 01d91...460

Nei vi må ikke omgås daglig, men om hun en dag kommer og forsøker å ordne opp så vet jeg ikke om jeg kan stole på henne. Det er ikke første gang hun sviker meg. Jeg har forsøkt å snakke med henne men jeg får bare lettvinte svar og ignorering tilbake.

Kan vel nesten si det er verre? Man vet/har det i bakhodet, at utroskap er en mulighet i et forhold, og man vet man kan ende opp med å slå opp med den man er sammen med. Jeg for min del forventet ikke slå opp med bestevenninnen min. Jeg forventet ikke svik på det nivået jeg opplevde, og det gjorde det verre en noe annet jeg har opplevd i den kategorien.

Anonymous poster hash: cdfa5...64a

Bruddet med en gammel eks var ingenting sammenlignet med dette ja.

Anonymous poster hash: 6de16...143

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...