Skremmende tanker...

[AnonymBruker]

Jeg er en 40 år gammel dame. Singel i over 10 år, og bor sammen med mine 2 tenåringsbarn. Jeg tok bachelor i voksen alder og er nå 100% i jobb. Har orden på økonomi og venner.

Problemene mine er at jeg er sliten. Jeg ser det ikke som et alternativ å sykemelde meg. Jeg blir deprimert av å gå hjemme. Tvert imot tar jeg ofte på meg ekstrajobb, både for å spe på økonomien, men også for å slippe å være hjemme alene.

I desember skulle jeg ta en planlagt mindre operasjon (ikke alvorlig). Det som skremmer meg er at det jeg så mest frem til i forbindelse med operasjonen, det var å få narkose. Bare gli vekk fra alt og slippe bekymringer. Det var nesten slitsomt å våkne....og jeg blir stresset av tanken på at jeg ikke har mulighet til det samme igjen. Har jeg innerst inne en tanke om å dø..er jeg deprimert uten å skjønne det, eller er jeg bare naturlig sliten av ansvar for hus, barn og jobb... Dessuten svært lei av å være singel...

Hadde vært fint med innspill.

Anonymous poster hash: d8df0...207

[Colargol]

Vel, om du har livet på stell ellers så ville jeg begynt å se meg om etter muligheter til å gjøre livet ditt mer givende. Kanskje du trenger en pause fra livet -en lengre ferie? Kanskje du kan bruke bachelorgraden din i en annen jobb? Kanskje lære noe nytt? Få en ny hobby?

Ikke at jeg tror det å reise er løsningen på alt her i livet, men jeg har møtt familier som reiser sammen over kontinentene, der ungene får ta skolen som privatist med hjelp av Internett og foreldre som stiller opp. Den yngste jeg har møtt var en mamma som reiste 6mnd av gangen med sin 11år gamle jente, et annet ektepar reiste med sin 16år gamle sønn og hadde vært borte i snart to år da jeg møtte dem. I begge tilfellene hadde foreldrene klart å bruke utdannelsene sine til å jobbe mens de reiste (alenemammaen jobbet som økonom/regnskapsfører, ekteparet jobbet som ingeniør og så vidt jeg husker som oversetter av bøker).

Ungene dine er gamle nok til at du iallfall kan begynne å tenke at du har ditt eget liv igjen, de klarer seg på egenhånd om du skulle få en hobby, og de vil heller ha en lykkelig mamma som har funnet en kilde til nye, gode opplevelse, enn en mamma som ikke ønsker å leve.

Sett deg ned og gjør litt brainstorming, både med og uten Internett -hvordan vil du at det neste året skal være? Finnes noe du alltid har lyst til å gjøre, men aldri har fått gjort?

[AnonymBruker]

Vel, om du har livet på stell ellers så ville jeg begynt å se meg om etter muligheter til å gjøre livet ditt mer givende. Kanskje du trenger en pause fra livet -en lengre ferie? Kanskje du kan bruke bachelorgraden din i en annen jobb? Kanskje lære noe nytt? Få en ny hobby?

Ikke at jeg tror det å reise er løsningen på alt her i livet, men jeg har møtt familier som reiser sammen over kontinentene, der ungene får ta skolen som privatist med hjelp av Internett og foreldre som stiller opp. Den yngste jeg har møtt var en mamma som reiste 6mnd av gangen med sin 11år gamle jente, et annet ektepar reiste med sin 16år gamle sønn og hadde vært borte i snart to år da jeg møtte dem. I begge tilfellene hadde foreldrene klart å bruke utdannelsene sine til å jobbe mens de reiste (alenemammaen jobbet som økonom/regnskapsfører, ekteparet jobbet som ingeniør og så vidt jeg husker som oversetter av bøker).

Ungene dine er gamle nok til at du iallfall kan begynne å tenke at du har ditt eget liv igjen, de klarer seg på egenhånd om du skulle få en hobby, og de vil heller ha en lykkelig mamma som har funnet en kilde til nye, gode opplevelse, enn en mamma som ikke ønsker å leve.

Sett deg ned og gjør litt brainstorming, både med og uten Internett -hvordan vil du at det neste året skal være? Finnes noe du alltid har lyst til å gjøre, men aldri har fått gjort?

Tusen takk for innspill. Jeg skal begynne på videreutdannelse til høsten, jeg prøver å komme igang med trening, jeg har planer (og økonomi) til å pusse opp huset. Men jeg gleder meg ikke over det... Og jeg har ikke energi til å komme igang.... Ser når jeg skriver nå at jeg høres deprimert ut, men føler det ikke slik heller.... Har bare gjort alt før føler jeg (unntatt å reise), alt er på en måte gammelt nytt....

Anonymous poster hash: d8df0...207

[AnonymBruker]

Merkelig råd du fikk, om å reise bort.. Du har jo barn.

Jeg er også 40 og kjenner på noen av følelsene dine. Tiden har gått så fort, hvordan ble jeg 40? Jeg var 27 for litt siden.. I likhet med deg har jeg tanker om å gli vekk, for jeg er så sliten av alt. I fjor fikk jeg valium av legen pga stramme muskler. Det beste med den medisinen var likegyldigheten! Jeg anbefaler deg ikke å ta valium, jeg bare forteller at jeg kjenner igjen følelsen din.

Men husk, du har barna å leve for! Klarer du ikke å glede deg over dem, ting de får til? Kanskje du kan være deprimert? Det var jeg, jeg fikk zoloft av legen og det hjalp. Brukte det i en kjip periode.

Eller kanskje du savner en mann? En kvinne trenger voksen kjærlighet og nærhet.. Har du prøvd nettet?

Ønsker deg alt godt.

Anonymous poster hash: 84448...5a3

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre på egenhånd nå er å tvinge deg til å være fysisk aktiv. Om du ikke orker å trene så gå tur.

Det kan virke som du er deprimert, og beste "medisin" mot det er aktivitet. Når du er fysisk aktiv roer tankene seg, kroppen blir avspent og du slapper mer av. I tillegg blir du naturlg sliten og sover bedre.

Håper det blir bedre utover sommeren!

Og husk, vil du ha en mann så må du komme deg ut og leite. Han kommer sjelden på døra di

Anonymous poster hash: 278a7...b92

[Colargol]

Tusen takk for innspill. Jeg skal begynne på videreutdannelse til høsten, jeg prøver å komme igang med trening, jeg har planer (og økonomi) til å pusse opp huset. Men jeg gleder meg ikke over det... Og jeg har ikke energi til å komme igang.... Ser når jeg skriver nå at jeg høres deprimert ut, men føler det ikke slik heller.... Har bare gjort alt før føler jeg (unntatt å reise), alt er på en måte gammelt nytt.... Anonymous poster hash: d8df0...207

Hehe, alt blir gammelt nytt etterhvert som vi blir eldre, om vi ikke gjør noe for å enten holde liv i det gode gamle, eller prøver å tenke nytt. Heldigvis blir vi aldri for gamle til å finne nye gleder -du må bare sette deg ned og ta et grep om hva som skal til!

Energi kommer fra riktig kosthold, nok søvn, aktivitet og glede over å være tilstede i hverdagen. Nå ligger sommeren foran deg, du trenger ikke tenke lengre enn at du skal legge opp sommeren til å bli den beste du har hatt på mange år!

Finnes det ingenting du har lyst til?