Kjæresten min er ekkel...

[AnonymBruker]

Hei hei.

For tre år siden kjøpte kjæresten min og meg en liten leilighet. Jeg hadde bodd alene før, men han flyttet rett fra moren og inn.

Jeg merket fort at han ikke visste noe om rengjøring eller rutiner ang rydding, og uansett hva jeg prøvde, så klarte han ikke å hjelpe til med ryddingen. Det var alltid unnskyldninger om tøff arbeidsdag osv...

I august begynte jeg å studere, skolen ligger et par timer unna, og jeg fikk leie en liten hybel av onkelen min slik at jeg hadde lettere for å fokusere på skole uten for mye pendling.

Ettersom skolen satt ordentlig i gang, ble det til at jeg ikke orket å komme til et møkkahjem, så med tiden ble det mer naturlig å bo i hybelen på heltid.

Søppel, tomflasker, skittentøy, oppvask.. Det bare hopet seg opp mer og mer. Han ryddet en gang i halvåret mellom august og desember. Da ved å bare flytte alt av tomflasker, papir og klær inn på soverommet, også vasket han overflater og toalett. Til tider har han bært ut søppel om det har stinket jævli og han har fått naboklager.

Jeg snakket med han om det flere ganger, til og med til moren hans sa jeg det. Hun ble ikke sjokkert, og ga han en diger pappeske med vaskemidler og en bok om vasking.

I mars kjøpte han seg ny seng, fordi han ikke kommer inn på soverommet grunnet søppel og drit. Han bare kjøper nye klær og ting, og kaster de gamle inn på rommet. Det er ikke gulvplass, og steder hvor haugene rekker opp til hofta.

Den nye senga står nå i stua, foran TVen....

Han har savnet meg veldig mye, og sagt flere ganger at han savner å ha meg hjemme, men jeg orker ikke.

Vel.. Nå før påske hadde jeg siste obligatoriske skoledag før eksamen. Så jeg tok en ordentlig prat med han.

Jeg sa at jeg kom hjem, og ville være hjemme en måneds tid, men at rotet og all søppel måtte vekk, at jeg skulle tilbake til en ordentlig leilighet. Jeg satte opp oppgaver og kryss-skjema.

Han var positivt innstilt og virket faktisk lettet over praten.

Leiligheten var halvveis ryddet, kjøkkenet og badet var helt ok. Han kvittet seg med seks søppelposer som sto rundt omkring, men det sto fortsatt fire søppelposer med pant igjen. Og ting er stablet rundt i stua, rundt sengen for det er ikke plass på soverommet lenger. Det var ikke plass til tingene mine noen steder, så de har ligget i baggen jeg kom med hele tiden.

Oppgavene har han ikke gjort ikke en eneste gang, og jeg har mast og pratet om det. Jeg har bare ryddet mine ting, og gjort mine oppgaver, men han ser ikke hva som skjer.

Han forstår ikke at dette er ille...

Jeg klarer ikke gå sammenhengende fra stua og inn på badet, da må jeg over bagger og esker med div ting. Det virker ikke som om det er psykisk, han jobber og trener og har gode rutiner på alt utenfor leiligheten. Det virker bare som at han ikke skjønner hvor alvorlig dette er.

Maser jeg mer om dette blir han sint, men jeg orker ikke mer. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Det er veldig flaut, så jeg føler ikke jeg kan fortelle noen om det. Og jeg kan ikke invitere venner eller familie inn.

Det er forferdelig fælt at kjæresten min er så ekkel... Han er det fineste jeg vet om, men denne siden ved han er grusom.

Hva kan jeg gjøre? Dette er hjemmet vårt og jeg føler meg maktesløs.

Anonymous poster hash: 6fbcd...995

[AnonymBruker]

Æsj, jeg ville ikke vært sammen med en sånn mann. Hadde virkelig ikke taklet det.

Anonymous poster hash: d953a...68a

[Pysa]

Dette hadde jeg ikke orket.

[AnonymBruker]

Du sier at han bare vasket overflater?, bør man vaske mer enn gulv osv når man vasker eller?

Anonymous poster hash: 31a73...5d8

[Gjest Normalfordeling]

Jeg hadde flyttet i fra ham. Tvert! Det går ann å være kjærester selv om man ikke bor sammen. Jeg hadde sagt hvorfor og så hadde jeg ikke mast noe mer. Et voksent menneske må ta det ansvaret uten å ha en "mamma" som skal mase og ordne opp.

[Gjest LadyGlaGla]

Vel, klarer han ikke ut med dette så får han bruke av pengene sine til å leie inn ett byrå. Så får du skjelle ut mora hans for å ikke ha lært han noe som helst om å bo.

[AnonymBruker]

Var jeg hans mor hadde jeg krevd at leiligheten ble solgt og at han skal flytte på hybel for å lære å bli selvstendig og holde orden. Var jeg deg, hadde jeg dumpet han. Det er tydelig at du er den som vil få ansvaret med å holde ordens i hans rot dersom du lever et liv med han. Vil du være moren hans?

Anonymous poster hash: cd39b...e99

[AnonymBruker]

Han er vel bare en sånn luring som fremdeles tror kvinnfolk rydder og steller hjemme med glede og at det holder at han jobber.
Noe må jo være alvorlig galt når det ikke nytter å prate med han. Selv om han virker frisk og oppegående, kan det likevel ligge noe psykisk bak...

Uansett, hadde aldri takla å bodd slik. Hvorfor ikke demonstrere ved å pakke tingene dine og flytte på hybelen igjen og gjøre det klart at du nekter å bo med han igjen med mindre han tar seg selv hardt i nakken og får skikk på hjemmet?
Husarbeid er dritt kjedelig, men det må jo likevel gjøres...ikke bare er det ekkelt det han gjør, men uhygienisk og en potensiell helsefare.

Anonymous poster hash: 35429...1ca

[AnonymBruker]

Jeg har jo så og si flyttet fra ham, jeg har ingenting der som er mitt lenger, bortsett fra noen bilder som henger på veggen.

Jeg er bare så redd for at det er over nå. Til neste uke drar jeg tilbake til hybelen, og da vil jeg si at jeg ikke vil tilbake til leiligheten selv om jeg snart har sommerferie.

Det er veldig uhygenisk her ja, men han ser ikke møkk... Som f.eks henger han søppelposen på dørhåndtaket til soverommet, da det er lettere å ikke bøye seg ned. Han kaster søppelet om jeg ber han om det, men ser ikke den ekle møkkete flekken på døra der posen har gnidd inn søppel-møkk....

Jeg vil jo ikke miste ham, men jeg ser jo heller ikke den fremtiden jeg ønsket i leiligheten heller. Det er uaktuelt å stifte en familie slik..

-TS

Anonymous poster hash: 6fbcd...995

[AnonymBruker]

Jeg er også redd for at du ender opp som "mora" hans for alltid i dette forholdet. Noen menn bor i en svinesti med mindre de har ei dame som "gidder". Synes ikke du skal gidde dette - du kan få deg bedre

Bare tenk deg med 2-3 barn i tillegg, du ville sliti deg ut!

Jeg tenker at det ligger en del latskap til grunn her, han gjør det fordi han kan. Hvis du slår opp, så får du se om han skjerper seg, men sannsynligvis ikke. De som er rotete av seg som ungdommer, er det gjerne ut livet.

Anonymous poster hash: db605...b57

[AnonymBruker]

Tror nesten ikke du har noe annet valg enn å flytte ut på orntlig. Om han får orden på seg selv og viser over tid at han kan leve et normalt liv, kan du jo vurdere å bli sammen med han igjen.. men ikke før!

Anonymous poster hash: 1294b...3da

[Betasuppe]

Hva skjer hvis han insisterer på å bo der da, dere har kjøpt sammen?

[AnonymBruker]

Dette høres jo ganske ekstremt ut, høres ikke ut som bare latskap spør d meg. Du har hørt om hording?http://en.wikipedia.org/wiki/Compulsive_hoarding

Anonymous poster hash: 2385b...b7a

[Betasuppe]

Dette høres jo ganske ekstremt ut, høres ikke ut som bare latskap spør d meg. Du har hørt om hording?http://en.wikipedia.org/wiki/Compulsive_hoarding

Anonymous poster hash: 2385b...b7a

Han har ikke noe imot i å kaste. Dette er bare latskap.

[Gjest Violetta]

Har du snakket med ham om hvorfor han ikke rydder? Han virker jo ikke lat på andre områder. Han ser rotet, han har jo et helt rom han ikke kan bruke.

[Teethgrinding]

Oida....

[Gjest Coolaid]

Det er veldig flaut, så jeg føler ikke jeg kan fortelle noen om det. Og jeg kan ikke invitere venner eller familie inn.

Hva kan jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 6fbcd...995

Det er akkurat det du skal gjøre. Inviter de han er aller mest glad i uten at han vet det. Så møter de alle opp og dere har en slags intervension hvor han må stå til ansvar for det han gjør...det er sånn man gjør med rusmisbrukere,.... det fungerer også på andre som trenger å forandre ekstrem adferd.

[AnonymBruker]

Jeg ser 3 åpenbare valg:

1: Dere rydder og shiner opp hele leiligheten sammen, dere lager konkrete oppgaver som dere fordeler mellom dere, den ene får ikke sitte å ta pause i mens den andre jobber. Du viser han: vask dusjen med denne såpa og denne kluten, husk å vask nøye i kjærner og fuger. Så får dere rydda ut av soverommet en gang for alle. Deretter lager dere en plan/arbeidsfordeling for husarbeidet, og blir enige om at leiligheten skal holdes FIN og REN. Sett feks av at annenhver fredag skal bad/kjøkken vaskes. Dere skal støvsuge/gå ut med søpla annenhver gang. Alle trives best i et ryddig hjem, også han, men han er for lat til å holde det sånn alene, uten at noen hjelper han på veien. Jeg merker selv hvor lat og uryddig jeg blir når kjæresten er bortreist, når han er her så er det oftest han som tar iniativ til at NÅ skal VI rydde

2: Du sier til han at hvis han ikke er villig til å ta sin del, så får han punge ut til en vaskehjelp som kommer f.eks. 1 time i uka. Dere blir enige om at tallerker skal settes i oppvaskmaskinen rett etter måltider og at søpla skal tømmes, dere må jo holde det ryddig, men den store vaskingen tar vaskehjelpen seg av. Når man vet at hun kommer til en fast tid, så blir man liksom pushet til å rydde til da også.

3: Du flytter ut, og sier at du ønsker å bo med han, men ikke før han har vokst opp og lært å ta ansvar for sitt eget rot. Du sier at du synes det er ekkelt og ikke kan leve sånn. Fortell han konsekvensene svart på hvitt: du mistrives, du synes det er ekkelt, bare det å lage mat blir et tiltak fordi man må rydde kjøkkenbenken først, dere kan ikke invitere verken venner eller familie hjem for det ser så fælt og uhygienisk ut osv.

Lykke til, husk at alle kan forandre seg.

Anonymous poster hash: 50b36...1bf

[Gjest Tris]

Hva skjer hvis han insisterer på å bo der da, dere har kjøpt sammen?

Da må han kjøpe henne ut.

[Gjest Badebuksa]

Be ham om å vaske da. Har du ikke kustus på mannen din?