Gå til innhold

Draumen om tredjegullet!


Mirabella76

Anbefalte innlegg

Jo, de bruker prevensjon vanligvis -- kondom.

JEG vet at amming er ikke noe prevensjon, men det kan hende han tar sjansen om det virker eller at han tror det ikke er så lett for dem å bli gravid i utgangspunktet.

Til Mirabella: Snakker dere aktivt/mye om å få et barn til? Eller nevnte du bare? Vet han at dere planleggeer barn eller vet han bare at du ønsker et barn til?

Du har rett, jeg leste feil. Men de brukte ikke kondom, så han visste jo at sjansen var der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kanskje han ikke bruker prevensjon fordi du ammer og har tror det er sikkert nok?

Nei, det trur han nok ikkje. Trur heller at mannen min ikkje hadde noko kondom tilgjengelig akkurat då. Og at han tenkte at det ikkje var noko krise, sidan me strevde sånn før eg vart gravid med minstejenta vår. Me var faktisk aktive prøvarar i nesten 3 år, og eg hadde to pergokurar, i tillegg til at me hadde eitt prøverørsforsøk i løpet av den tida, før me endelig fekk klaff. Så kor stor sannsynlighet var det egentlig for at eg skulle kunne bli gravid? Brydde meg jo ikkje noko om at me ikkje brukte prevensjon eg heller, sjølv om eg synst det var litt for tidleg å bli gravid igjen allerede no. For eg var også overbevist om at eg umulig kunne bli gravid så lett, sånn heilt plutselig. Men no veit eg ikkje lenger kva eg skal tru...

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tar han sjanser, amming er ikke fullgod prevensjon, i hvert fall ikke når det ikke er snakk om fullamming. Og Mirabella skriver jo at de aldri har brukt prevensjon, så han er nok fullt klar over at det kan bli barn.

Mirabella: Spennende da! Hvis det skulle vise seg at du er gravid, så ordner deg seg med det praktiske. Jeg skjønner at du har dårlig samvittighet ovenfor eldstejenten din, jeg har selv dårlig samvittighet ovenfor min jente ved tanken på å få et barn til, og jeg er ikke engang gravid med nr. 2 ;) Men jeg tror fordelene med søsken veier opp for ulempene.

Da skal jeg følge med her om et par dagers tid! Blendahvit test her selvsagt, tatt 11 DPO i går ...

Nei, amming som prevensjon er nok ikkje til å stola på. Det veit nok mannen min også at det ikkje er. Me har brukt kondom som prevensjon før, i dei periodane me ikkje har vore prøvarar. Men dei siste åra har det som sagt blitt lite bruk av prevensjon, sidan me har vore prøvarar det meste av tida.

Ja, det er jo veldig kjekt å ha søsken som er tett i alder. Det har eg sjølv, og det var veldig kjekt i oppveksten. :) Men det er det første året med ein ny liten baby, eg stressar litt med tanken på. For eg veit at eg då kjem til å måtte bruka så mykje tid på den lille, at det går utover dei to andre jentene mine. Og spesielt tenker eg at det vil gå ut over eldstejenta mi, som var enebarn til ho var 4 år, og fekk all oppmerksomheten ho trengte frå meg. Dette forandra seg då ho vart storesøster, og eg ikkje har like mykje tid til henne som før. Og viss det no skulle koma enda ein baby til så raskt, så kjenner eg at eg får litt dårlig samvittighet overfor henne. Men men, alt ordnar seg vel uansett til slutt, som du seier. No veit eg jo ikkje ein gang om eg er gravid, så det er ingen vits i å bekymra seg unødig iallfall, før eg veit kva det blir til. ;)

Så spennande med testing hos deg i desse dagar. :) Kryssar fingrane for at testen er positiv neste gang du testar!

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, de bruker prevensjon vanligvis -- kondom.

JEG vet at amming er ikke noe prevensjon, men det kan hende han tar sjansen om det virker eller at han tror det ikke er så lett for dem å bli gravid i utgangspunktet.

Til Mirabella: Snakker dere aktivt/mye om å få et barn til? Eller nevnte du bare? Vet han at dere planleggeer barn eller vet han bare at du ønsker et barn til?

Ja, det stemmer. Me brukar kondom som prevensjon til vanleg, i dei periodane me ikkje har vore prøvarar. Og det stemmer nok også som du seier her, at mannen min tok sjansen på samleie uten kondom, fordi han rekna med at det var heilt usannsynlig at eg skulle kunne bli gravid, sidan me har strevd sånn med å få barn tidlegare.

Me snakkar ikkje så mykje om å få eit barn til, nei. Men mannen min veit at eg alltid har ønska meg minst 4 barn, og eg har sagt til han mange gangar eg eg ikkje vil venta for lenge med å få fleire - både på grunn av alderen min, og fordi me har brukt lang tid på å få klaff tidlegare. Så han veit veldig godt at eg ønskjer å starta prøvinga igjen om ikkje så lenge, men han har vore usikker på kva han vil. Så det er ikkje sånn at me har starta med noko aktiv prøving enda, nei - men mannen min veit at eg ønskjer det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også si at man ofte er beskymret over det praktiske familien øker, men det er vel derfor naturen gir oss 9 mnd for å gjøre seg klare (i den grad det er mulig). Skummelt er det sikkert uansett om man tror alt er på plass eller ikke.

Ja, det er jammen godt at ein har 9 månader å forbereda seg på. ;) Alt går seg nok til uansett, det er berre litt skummelt å tenka på at det er ein mulighet for at eg skal bli mamma igjen så kort tid etter at eg fekk minstejenta. Var jo ikkje heilt planen at det skulle bli slik. Det som er bra, er iallfall at dei to eldste då har kvarandre, sjølv om det er litt stor aldersforskjell mellom dei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble plutselig litt spennende lesing her nå Mirabella :hoppendeglad: Jeg følger spent med :klemmer:

Ja, det vart plutselig litt meir spenning her no, enn det eg hadde sett for meg! ;)

Du får berre følgja med i dagane framover. Er ikkje mange dagane igjen no, før eg får eit svar. Reknar med at IKM er enten på tirsdag eller onsdag i neste veke - men eg kjem nok til å testa litt før, kanskje på søndag?

For nokre få dagar sidan, den dagen eg kjente kraftige stikkingar / ømhet nederst i magen, følte eg meg eit øyeblitt ganske sikker på at eg måtte vera gravid, sjølv om det virka heilt usannsynlig at det kunne skje. No derimot, føler meg meg meir usikker igjen - og føler vel kanskje mest at eg sikkert ikkje er gravid likevel. Eg har ikkje kjent noko meir til stikkingar og ømhet i magen. Føler meg egentlig heilt som vanlig. Men eg har ikkje merka nokon fleire tidlege tegn tidlegare når eg har vore gravid heller, så eg veit jo at det er ein mulighet for at eg kan vera gravid.

Iallfall så føler eg meg ganske overbevist om at me har hatt samleie akkurat rundt eggløysing, og at stikkingane/ømheten eg har kjent i magen, enten kjem av at egget har prøvd å festa seg, eller at det har festa seg. Eg har telt dagar, og funne ut at første dagen eg kjente stikkingar / ømhet i magen, var akkurat 5 dagar etter siste dagen me hadde samleie, og som sannsynlegvis var eggløysingsdagen. Og dei forrige gangane eg har vore gravid, har eg også kjent stikkingar / ømhet i magen for første gang, akkurat 5 dagar etter eggløysing. ;) Så eg trur virkelig på at egget har blitt befrukta, og prøvd å festa seg. Men om egget har klart å festa seg, og dela seg og veksa slik det skal, er jo det store spørsmålet. :)

Blir spennande og nervepirrande å ta ein graviditetstest - eg både gruar og gledar meg!

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gløymte ein liten ting i det forrige innlegget mitt. Det er fleire grunnar til at eg trur me hadde samleie akkurat då eg hadde eggløysing. For det første så var det akkurat den tida i syklusen der det var sannsynlig at eggløysinga ville koma. I tillegg har eg alltid eggløysingsslim 2-3 dagar rundt eggløysing. Eg hadde mykje sånt slim begge dei dagane me hadde samleie. Noko av det var nok sikkert berre sædrestar, sidan det kan minna om EL-slim. Men eg er ganske sikker på at det også var EL-slim der, og ikkje berre sædrestar. Og viss det ikkje hadde vore EL-slim, men kun sædrestar, så burde eg jo uansett ha fått eggløysingsslim ein eller fleire dagar seinare.

No er det så kort tid igjen til eg ventar mensen, at det er heilt usannsynlig at eg skal få EL-slim og dermed eggløysing så seint som dette. Og eg har ikkje sett noko som kan minna om EL-slim verken før eller etter dei to dagane me hadde samleie. Derfor er eg ganske overbevist om at me tilfeldigvis hadde ubeskytta samleie akkurat til rett tid i syklusen, med tanke på å bli gravid (sjølv om det ikkje var det som var planen - å bli gravid altså).

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med testing, Mirabella! Selv fikk jeg den røde fare i går :( På an' igjen!

Æsj, så kjedelig, Harlekin. :( Masse lykke til neste prøvperiode - kryssar fingrane for full klaff då! :klem:

Har du ei prøverdagbok, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en dagbok, men den har ikke vært aktiv på flere år - det ble litt mye for meg en stund etter fødsel. Men det kan jo hende jeg skal gjenopplive den? Vi får se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en dagbok, men den har ikke vært aktiv på flere år - det ble litt mye for meg en stund etter fødsel. Men det kan jo hende jeg skal gjenopplive den? Vi får se :)

Ja, det får du gjera! :-) Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok ein graviditetstest i dag, som var så negativ som den kunne ha blitt. :-( Ikkje noko som helst antydning til eit blått kryss, nei. Reknar med at eg er enten 11 eller 12 DPO i dag. Tidlegare når eg har testa positivt, har eg fått opp eit veldig sterkt og tydelig kryss 14 DPO. Så vil jo tru at eg ville ha sett antydning til eit kryss i det minste i dag, om eg hadde vore gravid. Merkar at eg både er litt skuffa og litt letta over at testen var negativ. Mest skuffa faktisk.

Dei siste dagane har eg følt meg meir og meir sikker på at eg ikkje er gravid, så sånn sett var det ikkje akkurat nokon stor overraskelse at testen var negativ. Men ein kan jo aldri vita sikkert, så eg var jo spent på resultatet, då eg tok testen. Etter at eg kjente kraftig stikking / ømhet i magen, siste gang 7 DPO, har eg ikkje kjent det igjen fleire gangar. Har heller ikkje merka nokon andre graviditetstegn. Og i går kveld fekk eg plutselig ein spesiell verk i ryggen, som minna om sånn det kjentest då eg hadde ein abort (MA), før eg vart gravid med minstejenta mi. Og det var jo eit dårlig tegn den gangen.

Eg trur faktisk fortsatt på at egget har blitt befrukta og prøvd å festa seg, sidan eg kjente slike stikkngar og ømhet i magen to dagar, som er eit tidleg graviditetstegn hos meg. Men så har vel egget slutta å veksa, og gått til grunne, av ein eller annan grunn. Ja ja, sånn er livet. Får berre håpa at eg klarar å bli gravid når me startar prøvinga igjen på ordentlig, og eg er heilt klar for det.

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klemmer: Hold fast i drømmen din. Og ikke gi opp før mensen melder sin ankomst! Er ikke bra å drive å teste så mye før du tror IKM er forsinka. Man blir jo helt ødelagt i hue. Det ble ihvertfall jeg, så etter 6 mnd med skuffelser slutta jeg å teste før jeg evt var forsinka.

Om mensen kommer om noen dager da så tenk på dette: Du hadde ikke trodd det var noe bittelitt på gang om du ikke var så ekstremt opphengt i symptomer. Bare en vanlig måned.

Vet ikke om det funker, men prøver bare å få deg til å slappe av litt :klemmer:

Vi har jo begge kjent på prøverlivet og skuffelsen er knusende til tider. Livet mitt ble lettere den dagen jeg endelig klarte å ta det som det kom om du forstår :)

Men siden du ble mest skuffa over negativ test så er jo det en tydelig beskjed om at du er klar for en til. Hva sier mannen da? Har du fortalt han at du har testa?

Sender deg en klem :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

:klemmer: Hold fast i drømmen din. Og ikke gi opp før mensen melder sin ankomst! Er ikke bra å drive å teste så mye før du tror IKM er forsinka. Man blir jo helt ødelagt i hue. Det ble ihvertfall jeg, så etter 6 mnd med skuffelser slutta jeg å teste før jeg evt var forsinka.

Om mensen kommer om noen dager da så tenk på dette: Du hadde ikke trodd det var noe bittelitt på gang om du ikke var så ekstremt opphengt i symptomer. Bare en vanlig måned.

Vet ikke om det funker, men prøver bare å få deg til å slappe av litt :klemmer:

Vi har jo begge kjent på prøverlivet og skuffelsen er knusende til tider. Livet mitt ble lettere den dagen jeg endelig klarte å ta det som det kom om du forstår :)

Men siden du ble mest skuffa over negativ test så er jo det en tydelig beskjed om at du er klar for en til. Hva sier mannen da? Har du fortalt han at du har testa?

Sender deg en klem :klemmer:

Mensen kom allerede om morgonen, dagen etter at eg hadde testa negativt. :( Kom nokre dagar før tida, men like greit å sleppa å venta i enda fleire dagar, for å sjå om mensen dukka opp elller ikkje.

Eg testa heller aldri før tidlegast den dagen eg venta mensen (om eg hadde kjent stikkingar, eller andre tegn på at eg kunne vera gravid), forrige gang me var prøvarar. Det tok jo så lang tid å bli gravid, at det hadde blitt dyrt om eg skulle tatt graviditetstestar kvar einaste syklus. Så eg testa berre innimellom, viss eg hadde ein mistanke om at eg kunne vera gravid. Dei aller fleste syklusane testa eg ikkje i det heile tatt.

Eg hadde heller ikkje kome til å tatt nokon test forrige syklus, om eg ikkje hadde trudd at eg kunne vera gravid. Det at eg kjenner stikkingar og ømhetsfølelse i magen nokre dagar etter eggløysing, veit eg av tidlegare erfaring er eit tegn på at eg kan vera gravid. Eg har aldri nokon sinne kjent slike stikkingar i magen i ein syklus der me ikkje har hatt samleie rundt eggløysing. 3 av gangane eg har kjent slike stikkingar i magen, har eg vore gravid (hadde ein tidleg abort (MA) den eine gangen). Så har eg også kjent slike stikkingar i magen i nokre få andre syklusar, slik eg gjorde i forrige syklus - uten at eg har vore gravid. Men eg er overbevist om at i alle desse syklusane har eg vore nær ved å bli gravid. At egget har blitt befrukta, og at eg har kjent stikkingar i det egget har prøvd å festa seg. I dei syklusane eg har kjent stikkingar uten å vera gravid, har me også hatt samleie rundt eggløysing.

Det har aldri hendt at eg har kjent slike stikkingar i magen i ein syklus der me ikkje har hatt samleie, eller har hatt samleie på feil tid i syklusen. Og det er ikkje sånn at eg kjenner slike stikkingar berre fordi eg kjenner etter. Det kjem plutselig, og kjennest så tydelig, at eg ville ha kjent det uansett om eg kjenner etter eller ikkje. Og eg hadde virkelig ingen som helst forhåpningar forrige syklus om at eg kunne vera gravid, så mykje som eg har strevd for bli gravid tidlegare. Så det var virkelig ikkje i mine tankar at eg kunne vera gravid, før dei heilt spesielle stikkingane kom heilt plutselig ein dag, uten at eg tenkte tanken på at eg kunne vera gravid. Det var først då eg tenkte tanken, at det kanskje var noko på gang. Og når eg talte dagar og fann ut at stikkingane kom akkurat 5 dagar etter eggløysing, slik dei også har gjort dei forrige gangane eg har vore gravid, så vart eg enda meir sikker på at eg faktisk kunne vera gravid. Eg er nesten 100% sikker på at det var eit befrukta egg som prøvde å fasta seg i livmora mi i forrige syklus, og at eg var nær ved å bli gravid. Og det var derfor eg bestemte meg for å ta ein graviditetstest, sidan eg såg det som sannsynleg at eg kunne vera gravid, sjølv om det virka heilt utrulig at eg plutselig kunne bli gravid så lett.

Veit ikkje heilt om eg føler meg klar for ein til heilt enda. Trur eg helst vil bli gravid slik at eg får termin tidlegast i september neste år. ;) Grunnen til det, er at eg har lyst til å amma minstejenta mi til ho er 2 (eller iallfall nærmare 2 år gammal), slik eg gjorde med storesøster. Og det blir vanskelig å få til, om eg får ein ny baby så fort. Og så vil eg helst vera uten baby neste sommar, sidan me har lova storesøster å reisa på ordentlig ferie neste år. No vart det ikkje til at me reiste så langt i sommar, sidan me hadde ein baby. Og viss me har ein nyfødt baby neste sommar, så blir det ikkje mykje ferietur på storesøster då heller. Eg har heller ikkje lyst til å ha termin i august, for då risikerer eg å gå glipp av den første skuledagen til storesøster. Derfor tenker eg at det får bli tidlegast september at me får ein til. Då er sommaren og skulestart forbi, og veslesøster nærmar seg 2 år. :) Men så er det jo det då, at eg aldri har vore blant dei heldige som kan planleggja og velga når eg skal få barn. :( Så når det måtte skje at eg blir gravid igjen, og om det i det heile tatt skjer igjen, får me berre venta og sjå. Men eg tenker at me får begynna å prøva aktivt først om nokre månader, sånn at eg får termin tidlegast i september 2014, om eg skulle bli gravid. :)

Det virkar egentlig som om mannen min er med på å prøva på ein liten til, sjølv om han ikkje har sagt det direkte. Eg har ikkje sagt noko til han om at eg har testa, og det at eg mistenkte at eg kunne vera gravid. Var litt redd for at han skulle bli stressa då, og ikkje tøra å ha samleie uten kondom heretter. ;) Men då eg hadde fått mensen etter forrige syklus, og hadde vondt i magen ein dag, sa mannen min: "Kanskje du er gravid?" Han sa det nok, fordi han visste at det var ein mulighet for at eg kunne vera gravid, sidan me hadde hatt samleie uten prevensjon. Høyrtest ikkje ut som om han synst det hadde vore ille om det var tilfelle heller. Eg svarte berre at det ikkje var nokon sjanse for det, for eg hadde mensen. Og at viss eg hadde vore gravid, så hadde det ikkje vore noko bra tegn med magevondt. Så sa eg berre at eg hadde funne ut at me faktisk hadde samleie akkurat rundt eggløysing i den syklusen, så at det var jo ein sjanse for at eg kunne ha blitt gravid. Men eg sa ikkje noko om stikkingane i magen, og at eg sannsynligvis var veldig nær ved å bli gravid.

No håpar eg berre at mannen min droppar kondomet i tida framover også, iallfall om eit par månader. ;) Lurer også på om eg snart skal ta ein tur til lege/gynekolog, og få tatt nye FSH- og AMH-prøvar. Eg vil gjerne vita kor god eggkvalitet eg har, og kor store eggreservane mine er - for å få litt meir klarhet i kor gode sjansar eg har for å bli gravid igjen. Eg er snart 37 år gammal, så reknar med at det går fortare nedover med både eggkvaliteten og eggreservane mine no, enn då eg var yngre. Får berre håpa det ser greit ut. Når eg tenker på og bekymrar meg over at eg begynnar å bli gammal med tanke på å få fleire barn, så tenker eg alltid på farmora mi. Ho fødte 5 barn, frå ho var 38 til ho var 45 år gammal! Heilt sprøtt å tenka på at ho fekk sitt første barn då ho var meir enn 1 år eldre enn eg er no, og likevel klarte å få så mange som 5 barn. Hadde berre eg vore like fruktbar! Eg kan i det minste håpa på at eggkvaliteten og eggreservane mine ikkje begynner å bli elendige heilt enda, men at eg fortsatt har nokre år til på meg til å kunne bli gravid igjen. Iallfall viss eg slektar på farmora mi på det området. ;)

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Altfor lenge sidan eg har skrive noko her inne no, ser eg! Sannsynlegvis fordi det ikkje er noko nytt, når det gjeld prøving på nr 3. Me har hatt samleie uten prevensjon nokre gangar, men kun den eine gangen eg skreiv om tidlegare, har vore rundt eggløysing. Så det har ikkje akkurat vore nokon nye sjansar for meg til å bli gravid. Me har me andre ord ikkje starta noko aktiv prøving enda.

Eg føler at me bør starta prøvinga på ein til snart, men er litt redd for å masa på mannen min. Då blir han berre lei, og vil ikkje bli med på det. Så eg drøyar det litt til... Akkurat no har eg egentlig ikkje så lyst til å bli gravid, fordi eg då vil få termin i august (om eg ikkje har rekna feil). Og sidan eldstejenta mi skal begynna på skulen neste haust, har eg ikkje lyst til å risikera å få termin akkurat då, og kanskje gå glipp av eldstejenta mi sin første skuledag! Då kan me heller venta enda litt lenger med å starta prøvinga, sånn at eg får termin tidlegast i september.

Samtidig som eg føler for å drøya prøvestarten litt til akkurat no, så stressar eg litt med tanke på alderen min. Eg har nettopp blitt 37 år, og det er kun 3 år igjen til eg er 40! Og eg som ønskjer meg 2 barn til... Det skal ikkje vera enkelt, nei. Trur eg skal bestilla meg ein legetime snart, og be om å få tatt nye FSH- og AMH-prøvar. Eg vil gjerne vita kor god eggkvalitet og kor store eggreservar eg har, sånn at eg veit litt meir om kor god tid eg har på meg til å få dei barna eg ønskjer meg.

På tide å koma seg i seng, kjenner eg. Sov nesten ikkje forrige natt. Veslejenta mi på 11 mnd. hadde ei dårlig natt, og var våken like mykje som ho sov. Eg burde ha lagt meg for lenge sidan, for eg er skikkelig trøtt i kveld. God natt! :)

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
Annonse

[1] Category widget

Oi, her er det jammen lenge sidan eg har vore innom!

Lite nytt å koma med, sjølv om det er lenge sidan sist eg skreiv her i dagboka mi. Me har fortsatt ikkje starta prøvinga på nr 3, og eg veit ikkje om det kjem til å bli noko av det heller. :( Forholdet mellom meg og mannen min er ikkje særlig bra, og me er uenige om det meste. Har planar om å flytta, men me blir bl.a ikkje enige om kor me skal bu. Mannen min ønskjer seg heller ikkje fleire barn, men det gjer eg. Alt er berre stress for tida, føler eg.

Eg veit at eg ønskjer meg fleire barn, før det er for seint. Eg er allerede 37 år gammal. Men eg veit ikkje korleis eg skal klara å få fleire barn. Mannen min ønskjer seg jo ikkje fleire, og eg veit heller ikkje om han er den mannen eg vil ha fleire barn saman med. Så kva gjer eg? Flyttar for meg sjølv, og reiser til Danmark og får barn på eiga hand? Hadde vore ein ide om eg hadde hatt pengar, men det har eg ikkje. Eg har ei enslig venninne som held på med forsøk i Danmark no, og det er kjempedyrt. Så eg veit jammen ikkje kva eg skal finna på. Eg veit berre at eg har eit veldig sterkt ønskje om å få fleire barn før det er for seint, men eg anar desverre ikkje korleis eg skal få draumen min oppfylt. :(

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei Mirabella :)

Så trist å høre at forholdet mellom deg og mannen ikke er så bra for tiden. Hvor lenge har dere hatt det slik?

Alle forhold har jo sine opp og nedturer, og noen nedturer varer lengre enn andre. Er jo da man finner ut om man ønsker å kjempe for at det skal overleve eller ei.

Hva sier mannen når du sier at du ønsker deg en unge til?

Er ønsket om et barn til så sterkt at du virkelig vurderer å forlate mannen din? Du er jo veldig heldig som har 2 flotte og friske jenter allerede. Hvordan blir livet om du ikke får en til? Kommer du alltid til å lengte etter den siste og angre på at den ikke kom, eller vil du klare å falle til ro med de to flotte du har?

Vet jeg stiller litt kritiske spørsmål nå, er absolutt ikke vondt ment. Vil bare høre hva du tenker :) Forstår at det er et vanskelig valg. For du vurderer jo å potensielt bli alenemor til 3 barn. Jeg synes det høres ganske tungt og slitsomt ut :(

Hva med å bli fosterhjem? Da kan du jo bruke ditt ønske om mange barn til å hjelpe barn som virkelig trenger det :)

Håper du har noen bedre dager. Må være vondt og gå rundt slik som du har det nå. Du får bare skrive ned tankene dine. Jeg er ihvertfall her og leser :) Hender jeg glemmer å svare da.. Surrehue.no :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjekt at du tittar innom dagboka mi, Kakaoen. :-)

Anar fortsatt ikkje kva eg skal gjera. Har jo sjølvsagt lyst til at jentene mine skal veksa opp i ein ordentlig familie. Samtidig veit eg ikkje om eg orkar å leva i eit dårlig ekteskap berre for ungane sin del. Forholdet vårt har ikkje vore heilt på topp ganske lenge, men det har blitt enda verre etter at minstejenta vart født. Eg er praktisk talt åleinemor allerede, for det er eg som tar meg av jentene våre 99% av tida. Mannen min berre klagar, og er misfornøyd med det meste. Eg er lei av å ha det sånn. Som sagt vil han heller ikkje flytta der eg vil, og han vil ikkje ha fleire barn.

Når det gjeld det å få fleire barn, så har eg alltid drøymt om å få ein stor familie. Har alltid tenkt at eg vil ha minst 4 barn. Sjølvsagt er eg kjempeglad for dei to jentene eg allerede har. Samtidig veit eg at eg alltid kjem til å lengta etter to barn til, om eg aldri får sjansen til å prøva å få fleire. Men har eg prøvd å få fleire barn, og det ikkje går, så har eg iallfall prøvd. Eg trur då det vil bli lettare å leva med at eg ikkje får alle dei barna eg ønskjer meg.

Det lettaste hadde kanskje vore å prøvd å overtalt mannen min til å få fleire barn? Men kor lurt er egentlig det, når forholdet vårt er sånn som det er for tida? Men viss eg flyttar frå mannen min, får eg nok iallfall ikkje fleire barn. Er jo ikkje sikkert eg finner ein ny mann med det første, og det er ikkje mange år igjen før eg er for gammal til å få barn. Følest som eit håplaust valg eg står overfor. :-(

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Eg som var så klar for å starta prøvinga på nr. 3 då eg lagde denne prøverdagboka, og fortsatt har ingenting skjedd. :-( No er eg 37 år gammal, og føler virkelig at eg begynnar å få hastverk! Men det hjelper så lite, når eg og mannen min ikkje har det bra saman. Mannen min vil ikkje ha fleire barn så lenge me har det sånn som dette. Og eg er jo egentlig enig, sjølv om eg ønskjer meg fleire barn meir enn noko anna, før det er for seint.

Trur eg må bruka sommaren på å finna ut av kva eg vil gjera. Eg orkar iallfall ikkje å ha det sånn som dette i all evighet, mens åra går. Plutselig ein dag er det for seint for meg å få fleire barn, og då kjem eg til å angra resten av livet på at eg berre lot åra gå, uten å gjera noko for å få oppfylt draumen min...

Endret av Mirabella76
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...