Gå til innhold

Frøken Smillas fornemmelser


Frøken Smilla

Anbefalte innlegg

Jeg tror kanskje jeg akkurat fungerte som prevensjonsmiddel for naboens unge håndverkergutter ... Med blå ringer under øynene som får knarkerne på Plata til å se freshe ut, svett og sliten etter en totimers tur for å få Liten til å sovne (ja, det tok TO timer?!) gikk jeg bort til dem der de hoiet og herjet med å slå hverandre med t-skjortene på stilaset. "Øy! Jeg har en baby som sover der borte. Vi har nesten ikke sovet i natt. Hvis dere har tenkt til å bråke og hyle og skrike, så si i fra, så går jeg tur videre. Hvis ikke, setter jeg meg ned og drikker kaffe ...". Ledende spørsmål, much? Hehe. De lovet i alle fall å være stille.

Jeg håper ikke de har verpesyke kjærester. I såfall beklager jeg på det sterkeste til dem ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Keljo

Jeg tror kanskje jeg akkurat fungerte som prevensjonsmiddel for naboens unge håndverkergutter ... Med blå ringer under øynene som får knarkerne på Plata til å se freshe ut, svett og sliten etter en totimers tur for å få Liten til å sovne (ja, det tok TO timer?!) gikk jeg bort til dem der de hoiet og herjet med å slå hverandre med t-skjortene på stilaset. "Øy! Jeg har en baby som sover der borte. Vi har nesten ikke sovet i natt. Hvis dere har tenkt til å bråke og hyle og skrike, så si i fra, så går jeg tur videre. Hvis ikke, setter jeg meg ned og drikker kaffe ...". Ledende spørsmål, much? Hehe. De lovet i alle fall å være stille.

Jeg håper ikke de har verpesyke kjærester. I såfall beklager jeg på det sterkeste til dem ;)

Haha, nå lo jeg høyt her i sofaen. Tror jeg har sett ut som et evig prevensjonsmiddel i snart 7 mnd. :ler:

Det sykeste er at jeg har blitt så vant til å ikke sove og være i en zombietilstand mentalt at når hun kanskje en dag sover natten gjennom vil det sikkert være umulig å sove lengre enn 4 timer sammenhengende en god stund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har da ikke spammet, bare koseprata :nigo:

Velkommen tilbake til dagbokverden :strix:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, nå lo jeg høyt her i sofaen. Tror jeg har sett ut som et evig prevensjonsmiddel i snart 7 mnd. :ler:

Det sykeste er at jeg har blitt så vant til å ikke sove og være i en zombietilstand mentalt at når hun kanskje en dag sover natten gjennom vil det sikkert være umulig å sove lengre enn 4 timer sammenhengende en god stund ;)

Haha, godt jeg kunne være til glede ;) I dag klinte Liten til og sov helt til 5.45, så i dag smilte jeg til håndverkerguttene da jeg trillet ham ut for første lur. De, derimot, så ikke like happy ut som i går. Usikker på om det er pga regnet i dag, at jeg så kontant drepte deres ungdommelige glede og yre lek i går, eller om de har blitt single etter å ha kommet hjem og fortalt at de aaaaaaaldri vil ha barn :fnise:

Første gangen Liten sov natten gjennom, våknet jeg like herlig etter fire timer. Det var et skikkelig grisevær ute, og regnet hamret på persiennene. Han sov, mens Mannen og jeg lå våkne i halvannen times tid. What a waste?! :dry: De siste to-tre nettene har jeg også våknet veldig jevnlig, men det tror jeg er fordi hjernen min jobber overtid og må inn og sjekke at han ikke har snudd seg på magen og ikke får puste (noe som er tullete, for jeg vet jo at han er mer enn sterk nok til å snu hodet til siden, OG at han sier i fra :sukk: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har da ikke spammet, bare koseprata :nigo:

Velkommen tilbake til dagbokverden :strix:

(Jeg må lære meg å multisitere ...)

Hurra for dagbok, ja :strix: Og velkommen til deg :)

Så bra at det oppfattes som koseprat og ikke spamming, da :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjesp.

Jeg er så trøtt!!

Vi snakker ikke sånn akutt trøtthet av typen "jeg sov for lite i natt", men den langvarig slitasje-trøttheten. Den som gjør at jeg føler meg fyllesyk, bare uten å ha hatt festen i forkant. Den som gjør meg svimmel og uvel. Den som kommer av 9 måneder med alt for lite søvn, toppet med en uke med våkne-i-4-tiden-baby. Vissheten om at de neste tre-fire ukene av ulike grunner blir av "alenemor-kaliber", gjør at jeg har lyst til å grine ... Jeg elsker Liten høyere enn himmelen, og Mannen like så, men akkurat nå skulle jeg gitt mye for en helg på hotell uten dem. Bare jeg og en (diiiiger) seng, en morgenkåpe, et badekar og en telefon ned til roomservice.

Men det blir med drømmen de neste ukene. Og nå kaller pliktene. Liten er drittlei av å ligge på lekematten, dagens første kaffekrus er tømt, og det er snart tid for frokost nummer to for små, og frokost nummer en for store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette er ingen god dag, ref. forrige innlegg. Det er en sånn dag der jeg bare vil sitte i sofaen og se Friends og spise kjeks og drikke kaffe, men med en immobil liten en, hvis frustrasjonsnivå når uante høyder når han ikke kommer seg fremover, blir det en umulighet. At han ikke vil sove noe særlig heller, gjør ikke saken noe bedre; mor får ikke hvilt, og sønnen blir sutrete av søvnmangelen. Da blir mor enda mer sliten, enda mindre mønstermamma (og desto mer monstermamma :frown: ), sønnen sutrer mer ... ja, i det hele tatt. Catch 22, kan du si. Meh.

Ting som irriterer meg i dag, i vilkårlig rekkefølge:

Naboenes oppussingsprosjekt.

Altså, misforstå meg rett, vi har verdens triveligste naboer. Om de har arvet penger i vinter, vunnet i lotto eller hva søren, vet jeg ikke, men de har i alle fall pusset opp mer eller mindre kontinuerlig siden før påske. Før påske?! Det er tre måneder(!!) hvor håndverkere har parkert inne på vår gårdsplass (naboene kan ikke kjøre til døren, men må gå via vår tomt), parkert meg inne, støyet så Liten har våknet, holdt på ute så naboens hund har gneldret i ett sett inne (håper de etterisolerer i samme slengen ;) ). Hadde jeg nå enda fått noe igjen i andre enden, men neida. Jeg får ikke nytt kjøkken, ny gang, nytt tak eller noe, jeg. Bare ulempene.

Baby som ikke vil sove.

Vi fikk boken "Go the f**k to sleep" med et skjevt smil av en venninne av meg da Liten ble født. Troll i ord, eller noe? Det å få ham til og sovne på dagtid er et helsikes prosjekt. Det kan ta opp til en time, og så sover han i en halvtime. "Sov når babyen sover", sa de så kjekt på helsestasjonen. Vel, etter å ha gått tur i en time for å få ham til å sove, kunne jeg tenkt meg en brødskive, jeg. Eller en tur på do. Og vips, så er han våken igjen. Etter ni måneder har jeg for lengst innfunnet meg med situasjonen, og tenker at "sove får jeg gjøre når jeg blir gammel" -vel vitende om at det er himla lenge til ... Men at det skal ta så lang tid å få ham til å sovne på dagtid (ikke for natten, hvilket jeg er evig glad for, og det er vel det som holder meg ved forstanden), er slitsomt. Dagen handler liksom så mye om å få ham til å sove. At jeg ser på ham at han ikke får nok søvn av de korte duppene, gjør det hele ekstra ugreit. Noen ganger funker det å trille og trille og trille; da sover og sover han. Dessverre funker det ikke alltid, så det er ikke et sikkerstikk, og dessverre har jeg ikke lenger energi til det. Jeg er helt på felgen, har ingenting mer å gi, så vi får se. "Hjernen tar den søvnen den trenger", sier Mannen, og jeg velger å stole på det.

Vondter.

Det knirker i knærne, knekker i albueleddene -og nå har jeg jaggu fått senebetennelse i begge(!!) håndleddene. Det er jevnt vondt, men går greit helt til noe eller noen kommer borti de leddene der betennelsen sitter. Da har jeg lyst til å kaste opp, så vondt er det. Jeg tar heller en fødsel til enn å få noen til å trykke på de kulene, altså! Dessverre delammer jeg ennå (og ønsker sterkt å gjøre det til han har bikket året, evt ikke gidder mer selv før det), og kan ikke ta betennelsesdempende. Jeg har prøvd å trene det bort (styrke leddene), men det ser ikke ut til å fungere, og nå er jeg bare lei.

Dårlig timing.

Selv om jeg vet at "det passer aldri å bli syk", passer det enkelte ganger dårligere enn andre at Mannen settes ut av spill. At han settes ut av spill for en periode nå, passer meg så himla dårlig, men alternativet er verre, så det får bare være.

Facebooktrenden med "tre positive" kan ta seg en bolle :dry:

(Jeg skal være mer positiv en annen dag. En dag som ikke starter klokken 5. En dag jeg har fått sovet ut. Sånn uti august en gang, kanskje? :tristbla: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det ungdommen sier; FML?

Med mann som er behandlet for en idrettsskade og derfor har løfteforbud den neste tiden, en 8,5 kg ikke-lenger-forstoppa koalababy, mor med dundrende hodepine og et søvnunderskudd som ikke likner grisen og som neppe blir noe mindre de neste dagene, går Smillaheimen helgen i møte med defekt vaskemaskin.

Jeg er så sliten at det ikke er gøy en gang. De turene jeg frem til nå har gått med letthet, selv om de er 7-10 km lange og med mye stigning, greier jeg ikke tanken på. Jeg blir sliten av å gå til butikken -og det er kun 2 km hver vei?! I tillegg har hukommelsen begynt å svikte. Ammetåka var ikke noe sammenliknet med dette -jeg husker ingenting! Starter en setning, men før den er fullført har jeg glemt hva jeg snakker om. Jeg har lett etter lommeboken min åtte(!!) ganger på en og samme trilletur i dag (2 timer), bare for å bli like overrasket hver gang over å finne den -på samme stedet hver gang ... Det er ikke bra. Det er ikke sunt. Jeg får liksom aldri hvilt ordentlig ut.

Dette tegner til å bli en sytebok. Jeg beklager, jeg skal prøve å tenke positivt, men akkurat nå kjennes det fullstendig uoverkommelig :(

Endret av Frøken Smilla
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Keljo

Du syter ikke, du er bare ærlig. Jeg kjenner meg så igjen i den glemskheten og å være så utslitt at en tur til butikken er helt utmattende. Jeg har mer eller mindre levd på 3-4-5 timer søvn per natt i 7 mnd nå. Jeg har mange ganger trodd at jeg skal falle om og dø, men merkelig nok går det rundt på et vis.

Er det noen mulighet for deg å få noe hjelp fra familie eller venner i helgene? Mannen min skal reise bort i 14 dager nå, og jeg skal bo en del hos familie. Ingen kan hjelpe meg med natten, for hun roer seg bare med puppen, men da kan få litt avlastning på ettermiddag/kveld og få hentet meg litt inn ved at de gir morsmelk på flaske så jeg kan sove noen timer på ettermiddagen.

Håper det bedrer deg for dere snart! Håper våre babyer skjerper seg snart ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du syter ikke, du er bare ærlig. Jeg kjenner meg så igjen i den glemskheten og å være så utslitt at en tur til butikken er helt utmattende. Jeg har mer eller mindre levd på 3-4-5 timer søvn per natt i 7 mnd nå. Jeg har mange ganger trodd at jeg skal falle om og dø, men merkelig nok går det rundt på et vis.

Er det noen mulighet for deg å få noe hjelp fra familie eller venner i helgene? Mannen min skal reise bort i 14 dager nå, og jeg skal bo en del hos familie. Ingen kan hjelpe meg med natten, for hun roer seg bare med puppen, men da kan få litt avlastning på ettermiddag/kveld og få hentet meg litt inn ved at de gir morsmelk på flaske så jeg kan sove noen timer på ettermiddagen.

Håper det bedrer deg for dere snart! Håper våre babyer skjerper seg snart ;)

Tusen takk for gode ord, søte du :) Jeg innser at sammenliknet med deg får jo jeg masse søvn, men det skal også sies at vi også hadde sånne hyppige oppvåkninger siste del av natten frem til Liten var 8 måneder (han sov 19-03, og så var det sirkus og hoppla annenhver/hver time etter 3 ...). I to uker holdt han 19-07, og vi hadde blid baby om morgenen. Nå er det 19-05, og møkkasur baby frem til han har hatt første lur (i 7.30-tiden. Varer i alt fra 25 minutter og til halvannen time). Nå er han ni måneder, og bør jo slutte med det tullet der?! Han får ikke nok søvn, det er helt tydelig, men jeg vet da søren hvordan jeg skal få ham til å sove lenger. Sukk.

Jeg kan få hjelp av moren min, men spørsmålet er jo om jeg får det bedre av å ha mamma campende her ... Svaret på det er vel "nei", tror jeg ;) For meg fungerer det dessverre mot sin hensikt å bare sove et par timer på dagen; da blir jeg fryktelig ør, nesten så jeg føler meg bedøvet på noe vis (litt som å ha fått sånn likegladsprøyte, hvis du har fått det noen gang?). Jeg blir helt nummen, helt fjern, og det er som om kroppen ikke vil adlyde hodet. Å skulle ta seg av baby i en sånn tilstand, er ikke optimalt. Jeg har, etter "ettermiddagslurer" tidligere (før baby) ramlet ned trappen, gått inn i diverse dørkarmer, bommet på stolen og ramlet i gulvet etc. Så jeg tror nok at det jeg trenger, når Mannen er back in business, er en helg hvor jeg bare kan få sove og gjøre "ingenting" og bare være Smilla, ikke mamma-Smilla :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde to dager hvor alt bare var pyton, virkelig, virkelig pyton. Vi nevner: mann med løfteforbud, baby som brått fikk ut den forstoppa-proppen, baby som mener det er morgen før 5, baby som knapt vil spise på dagtid og derfor våkner sulten om natten igjen, vaskemaskin som gikk i stykker, bilstolsete som måtte vaskes, og pga overnevnte vaskemaskin ikke fikk vasket det og følgelig ikke hadde bil og derfor måtte gå hver gang jeg skulle noe, sammen med et energinivå lik 0 (og cirka ingenting i kjøleskapet, så jeg MÅTTE ut på butikken etc) ... Lørdag formiddag satt jeg på kjøkkengulvet og gråt fordi jeg var så sliten og fordi jeg ikke ser noen ende på det, jeg ser liksom ikke at jeg noen gang skal få hentet meg inn igjen. Det var på trilleturen etterpå at jeg møtte en av de fine barselgruppedamene mine, som visste at det var litt strevsomt i Smillaheimen for tiden. Og hun "så" meg. Og spurte om vi ikke skulle ta et glass vin søndag kveld, og bare skravle litt. Som sagt, så gjort, og i går kveld var vi tre damer som satt sammen og skravlet over et par glass herlig vin. For første gang siden vi flyttet til dette huset, har jeg venninner i gangavstand, og det å rusle hjem på fem minutter i sommervarmen etter to glass vin og herlig energipåfyll av flotteste venninnene, gjorde at selv om natten min ble rekordkort (jeg var ikke hjemme før 23, og sov 23.30-05.00) så føler jeg meg uendelig mye bedre i dag enn jeg har gjort på lenge. Jeg er trøtt, javisst. Grisetrøtt, faktisk. Men ikke sånn grinesliten allikevel.

Jeg tar meg i at jeg har gått litt i den "mammafellen". Jeg er liksom "bare" mamma. Og jeg elsker jo å tilbringe tid med Liten, og elsker å tilbringe tid med Mannen, men når jeg bare gjør det, og bare har gjort det i ni måneder, blir det litt for ensformig. Gjør det meg til en dårlig mor og kjæreste? At jeg lengter ut? At jeg vil være sammen med andre enn bare dem? Jeg får dårlig samvittighet av det ...

Liten sover i vognen ute. Naboenes håndverkere demonterer stillas. Det bråker. Jeg er fire millimetre fra å storme ut og be dem for søren slutte å bråke ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg lyst til å følge med :jepp: Kjenner meg veldig igjen blant annet med det at det tar evigheter å få baby til å sove på dagtid, og at man bare kan glemme å sove mens baby sover, siden baby selvsagt ikke vil sove med mindre mor er i aktivitet (les: triller vogna...)

Min gutt er omtrent akkurat et år eldre enn din, og nå er ting veldig, veldig mye enklere enn hva de var for et år siden. Så den eneste, magre trøsten jeg har til deg er at det blir bedre etter hvert- og da blir all den endeløse trillingen, frustrasjoner over søvnproblemer (ok, her soves det faktisk fortsatt ikke natten gjennom, men nattevåken varer iallfall aldri lenger enn 10-15 minutter av gangen nå) osv bare et fjernt minne som man (fjernt nok) nesten ønsker seg litt tilbake til :sjenert:

Endret av Ipanema
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg lyst til å følge med :jepp: Kjenner meg veldig igjen blant annet med det at det tar evigheter å få baby til å sove på dagtid, og at man bare kan glemme å sove mens baby sover, siden baby selvsagt ikke vil sove med mindre mor er i aktivitet (les: triller vogna...)

Min gutt er omtrent akkurat et år eldre enn din, og nå er ting veldig, veldig mye enklere enn hva de var for et år siden. Så den eneste, magre trøsten jeg har til deg er at det blir bedre etter hvert- og da blir all den endeløse trillingen, frustrasjoner over søvnproblemer (ok, her soves det faktisk fortsatt ikke natten gjennom, men nattevåken varer iallfall aldri lenger enn 10-15 minutter av gangen nå) osv bare et fjernt minne som man (fjernt nok) nesten ønsker seg litt tilbake til :sjenert:

Hei! Så hyggelig med besøk :)

Jeg kjenner at det hjelper at jeg vet at det går over. Han kommer forhåpentlig ikke til å våkne hver morgen før 5 frem til han blir 18?! ;) Gjør han vel??

Ser du er gravid, håper formen din er fin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ugh. Liten har fortsatt våken-før-hanen-galer-trenden sin, og på lørdag måtte jeg kapitulere. Skadet mann ble vekket for å hjelpe meg, da jeg følte det uforsvarlig å være alene med Liten. Jeg var så sliten at jeg var svimmel, kvalm og trodde jeg kom til å besvime, og tenkte at jeg trengte hjelp. Mannen så på meg, og beordret meg umiddelbart til sengs: "gå og legg deg!", og så tok han Liten. Det var himmelsk å sove et par timer til, og det hjalp for den dagen. Det er litt brannslukking, da, men "alle monner drar".

Ellers kan det se ut som om min lille tannløse ikke trenger å spise grøt resten av sitt liv: vi skimter den første tannen! Kanskje det er den som gjør ham helt krakilsk om natten også? En kan jo håpe ... hvor mange tenner skal de få?? :eeeh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Så hyggelig med besøk :)

Jeg kjenner at det hjelper at jeg vet at det går over. Han kommer forhåpentlig ikke til å våkne hver morgen før 5 frem til han blir 18?! ;) Gjør han vel??

Ser du er gravid, håper formen din er fin :)

Ja, formen min er helt upåklagelig nå, egentlig :jepp: Jeg hadde tre uker i første trimester der jeg var helt usannsynlig dårlig (kastet opp masse, og var generelt totalt utmattet), og da var jeg 50 % sykemeldt. Men utenom det har jeg greid å jobbe fullt hele veien, så jeg satser på at det fortsetter sånn!

Så bra at du og mannen samarbeider bra og avlaster hverandre når man blir for sliten! Vi hadde også en periode i fjor vår der lillegutt ville stå opp i 4.30-5-tiden, men det ga seg heldigvis etter en måneds tid. Men det er fryktelig slitsomt når det står på... Det kan jo godt hende at det skyldes tenner, vi opplevde i hvert fall veldig mye uro om nettene ved de første tannutbruddene til mini. Krysser fingrene for at det går seg til for dere ganske snart :)

Hvor lenge skal du ha permisjon, forresten??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, formen min er helt upåklagelig nå, egentlig :jepp: Jeg hadde tre uker i første trimester der jeg var helt usannsynlig dårlig (kastet opp masse, og var generelt totalt utmattet), og da var jeg 50 % sykemeldt. Men utenom det har jeg greid å jobbe fullt hele veien, så jeg satser på at det fortsetter sånn!

Så bra at du og mannen samarbeider bra og avlaster hverandre når man blir for sliten! Vi hadde også en periode i fjor vår der lillegutt ville stå opp i 4.30-5-tiden, men det ga seg heldigvis etter en måneds tid. Men det er fryktelig slitsomt når det står på... Det kan jo godt hende at det skyldes tenner, vi opplevde i hvert fall veldig mye uro om nettene ved de første tannutbruddene til mini. Krysser fingrene for at det går seg til for dere ganske snart :)

Hvor lenge skal du ha permisjon, forresten??

Ugh, stakkars deg som var så dårlig! Det var heldigvis aldri jeg; jeg var litt sånn konstant uvel de første seks(!!) månedene, men kastet bare opp et par ganger (pga stress, tror jeg: jeg var i eksamensoppløpet samtidig som jeg jobbet fullt og var 5 måneder på vei ... Var litt sliten, kan du si!). Godt å høre at du er i form igjen! :)

Det er vel først og fremst jeg som står opp med Liten om natten og i morgengry. Med en mann som trenger mye søvn for å fungere på jobb, har det blitt sånn. Håper på enda mer avlastning når han får ferie etterhvert, for nå går det på stumpene løs for mor ... Permisjonen min er slutt, men fordi jeg er lærer, skal jeg ikke på jobb igjen før i midten av august. Det passer meg egentlig bra :)

Når er termin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Keljo.

Jeg ser at du er borte herfra. Kanskje sneier du innom og leser her, og jeg ville egentlig bare si at jeg håper det går bra med deg. Leste hos Kokkosnøtta at det ble gjort noen grep fordi du var utslitt. Håper du går hentet deg inn igjen.

(Og hvis noen som leser her vet hvordan det går med henne, så si gjerne fra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sier at det er de første tennene som er de verste. Krysser fingrene for at det stemmer! :fnise:

Håper du ikke sliter deg ut og at du føler deg bedre nå :kose:

Endret av Leopanter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sier at det er de første tennene som er de verste. Krysser fingrene for at det stemmer! :fnise:

Håper du ikke sliter deg ut og at du føler deg bedre nå :kose:

Jeg håper du har rett ang tennene! :)

Med fem timers søvn i natt, og en helvetesuke i vente, måtte dagens planlagte venninnedate avlyses. For ørtende gang :( Jeg får så dårlig samvittighet av det, men når jeg er så trøtt at jeg er kvalm, er det ikke egentlig noe å lure på. Helsa først, og sånn -jeg skal jo orke å ta meg av Liten også, ikke bare være her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det hørtes fryktelig slitsomt ut :( Skjønner veldig godt at du måtte avlyse venninnedate da. Sånn må det jo bare bli noen ganger når man har småbarn. Hva er det som gjør at du har en helvetesuke i vente (hvis du vil skrive noe om det, da :) )? Hørtes ikke gøy ut.

Kan forøvrig tenke meg at det må ha vært skikkelig tøft å være i eksamensoppløpet og full jobb samtidig som du var i starten av svangerskapet, ja :sjokkert: Ikke rart at kroppen sa fra litt da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...