Gå til innhold

Kan det være tiltrekkende og forførende med en mann som ikke gir opp og virkelig viser at han liker og vil ha deg?


Gjest Ragnar Danneskjöld

Anbefalte innlegg

Gjest Ragnar Danneskjöld

Skal de som har litt startvansker aldri få lov til å inngå forhold fordi man MÅ vise 100 % interesse ved første øyeblikk?

Ikke la noe være uprøvd, men får du klart svar tilbake om at det ikke er noe håp, så gå videre.

Det er nettopp det og det er ingen fasit for hvordan to mennesker skal gå frem når de blir kjent med hverandre.

Har du startvansker?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg hadde en one night stand med en fyr som etterpå ble en stor plage! Han maste hele tiden, i virkeligheten og på fb. Ble kjempe irritert! Han maste hele tiden om at jeg var den eneste han ville være sammen med. Jeg likte ikke dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min var sånn - noe heelt annet enn alle de "hard-to-get"-typene jeg har likt tidligere. Ble så utrolig mye mer interessant, og etteresom jeg var interessert tilbake var det bare mange store pluss med dét! Å vite at han er interessert - og viser at han vil ha deg... Ja takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være tiltrekkende med menn som er tydelige på at de vil ha deg, men hvis jeg ikke er interessert og avviser dem tydelig så forventer jeg at de respekterer det...



Anonymous poster hash: d49b0...4ea
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke gi en mann insentiv til å "gi opp" dersom jeg liker ham. Dersom han må kjempe er det som regel et dårlig tegn.

Det skjer jo at ting kommer opp og man må avlyse en avtale, men da presiserer jeg alltid at det er en reell grunn og at jeg gjerne vil se ham en annen gang.

Så nei. Kvinner sier ofte at de vil ha en mann som "kjemper" litt for dem, men sannheten er jo at en mann de virkelig liker vil ikke trenge det.

Anonymous poster hash: e660f...9a0

Men en mann som overhode ikke kjemper er jo ikke interessert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En mann må gjerne kjempe litte granne, men om han ikke gir seg etter et par klare avvisninger er det definitivt ikke tiltrekkende. Det er bare plagsomt, irriterende, creepy og på ingen måte ok.



Anonymous poster hash: ecf1e...253
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Måten du skriver på forteller meg at du vil ha problem mellom å forstå hvor grensen mellom interesse og stalking går.

At du forholder deg til en bok som heter "forførelsens kunst" bidrar sterkt til dette inntrykket.



Anonymous poster hash: eb820...8a2
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ragnar Danneskjöld

En mann må gjerne kjempe litte granne, men om han ikke gir seg etter et par klare avvisninger er det definitivt ikke tiltrekkende.

Ja, om det er en soleklar avvisning, i.e., "ALDRI mer ta kontakt med meg", så er det nok bare upassende i de aller fleste tilfeller.

Måten du skriver på forteller meg at du vil ha problem mellom å forstå hvor grensen mellom interesse og stalking går.

At du forholder deg til en bok som heter "forførelsens kunst" bidrar sterkt til dette inntrykket.

Nei, jeg tror du tar feil. Om jeg er en stalker, hvorfor har jeg ikke:

1) Lagt henne til på FB, likt alle bildene hennes og sendt henne meldinger?

2) Sendt henne tekstmeldinger?

3) Oppsøkt henne?

Vi møtes mer eller mindre tilfeldig nå og da. Ofte har jeg inntrykk av at det er hun som oppsøker meg eller i hvert fall ønsker kontakt. Kunne gjerne tenke meg å se henne oftere, men jeg ønsker ikke å være for pågående eller påtvinge meg om det ikke skulle være ønsket. Så jeg er ganske forsiktig.

Kan anbefale boken om du er interessert i historie og hvordan menneskesinnet fungerer. Mange av historiens største forførere var kvinner. Blant annet Kleopatra.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ragnar Danneskjöld

Jeg synes dere er litt fantasiløse og lite kreative. Eller er virkelig kjærlighetslivet deres så rett frem?

Her er noen av grunnene jeg kan tenke meg til at en kvinne gir en mann motstand eller ikke er hengiven fra første stund:

- Hun har kjæreste fra før av

- Hun har flere som er interessert (sannsynligvis ikke helt uvanlig for en attraktiv kvinne) og er usikker

- En del av henne liker han, men samtidig er han ganske ulik menn hun før har likt eller 'drømmemannen'

- En del av henne liker han, men praktiske ting står i veien. Kanskje har han ikke god økonomi eller har et barn fra før av

- Hun mistenker at han kun er interessert i sex og er redd for å bli såret

- Det er avstand mellom dere

- Hun har nettopp kommet ut av et forhold, er forvirret og føler seg ikke klar

- Hun har negative erfaringer med menn fra tidligere

- Hun er usikker på seg selv og har andre problemer i livet sitt

I alle disse situasjonene er hun ikke totalt avvisende, men hun er ikke overbevist.

For min del har det ofte vært et problem at jenter tror jeg kun er ute etter en ting. Og det har også ofte vært sant. Det vil si, jeg er aldri kun ute etter en ting, men jeg er ikke nødvendigvis interessert i et forpliktende forhold.

Traff en jente tidligere i høst som ble satt ut fordi jeg kysset henne første gang vi møttes. Men etter å ha tenkt seg om kom hun til at hun likte meg såpass godt at hun til tross for kysset ønsket å invitere meg med ut. På slutten av kvelden kysset jeg henne igjen og hun så ut til å være med på leken, men så trakk hun seg tilbake. Det ble for mye, for tidlig, visst nok.

Dette er en situasjon hvor jeg er ganske sikker på at det kunne blitt noe mer om jeg valgte å 'ikke gi opp' og faktisk viste henne at jeg likte henne og ikke kun ville ha sex. Problemet var at jeg innså at vi sannsynligvis ikke passet så veldig bra sammen, så jeg bestemte meg for å avslutte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ragnar Danneskjöld

Jeg leste litt i 'Forførelsens Kunst' i dag. Måtte humre litt for meg selv ved flere anledninger. For et fantastisk verk og for noen karakterer. Veldig underholdende. Anbefales på det varmeste!

Dagens kapittel: Prove yourself!

Noen relevante sitat:

Most people want to be seduced. If they resist your efforts, it is probably because you have not gone far enough to allay their doubts - about your motives, the depth of your feelings, and so on.

Count Grammont knew that most would-be seducers give up too easily, mistaking capriciousness or apparent coolness as a sign of genuine lack of interest. In fact it can mean many things: perhaps the person is testing you, wondering if you really are serious. Prickly behavior is exactly this kind of test - If you give up at the first sign of difficulty, you obviously do not want them that much. Or it could be that they themselves are uncertain about you , or are trying to choose between you and someone else. In any event, it is absurd to give up. One incontrovertible demonstration of how far you are willing to go will overwhelm all doubts. It will also defeat your rivals, since most people are timid, worried about making fools of themselves, and so rarely risk anything.

It is normal in the course of a seduction to encounter resistance. The more obstacles you overcome, of course, the greater the pleasure that awaits you, but many a seduction fails because the seducer does not correctly read the resistances of the target. More often than not, you give up too easily. First, understand a primary law of seduction: resistance is a sign that the other person's emotions are engaged in the process. The only person you cannot seduce is someone distant and cold.

If people resist you because they don't trust you, an apparently selfless deed, showing how far you are willing to go to prove yourself is a powerful remedy.

If they resist you because they are virtuous, or because they are loyal to someone else, all the better - virtue and repressed desire are easily overcome by action.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle du 'undertrykke impulsen'?

For min spesifikke situasjon, så har jeg henne ikke på Facebook. Kunne lagt henne til, men har ikke noe å tjene på det, tror jeg. Har ikke noen interesse av å være pågående. Sender heller ikke meldinger. Det kan gå uker mellom hver gang vi møtes.

:)

Av forskellige grunner, blandt annet noen av du selv nevnte i et senere inlegg.

For tiden går det ut på at jeg ikke føler jeg har tid til en kjæreste/flørt, han er allerede en venn av meg, og jeg føler det blir for risikabelt og jeg trives godt som singel i øyeblikket.

Det sier jeg heller ikke, det lyder overhodet ikke som om det er for mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEI! Har jeg sagt eller gitt uttrykk for at jeg ikke er interessert, så blir det bare plagsomt og irriterende, og alle framstøt blir sett på som plagsomme.

Anser også menn som "ikke gir opp" som mindre sosialt intelligente :plystre:



Anonymous poster hash: 10f52...a9f
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever nå en som ikke gir opp. Han har holdt på i mange måneder nå, og jeg har gitt klar beskjed om at jeg ikke er interessert i han på den måten. Jeg liker han da, men kun som en venn. Dette har han vanskelig for å akseptere.
Det begynner å bli plagsomt og slitsomt. Han gir ikke opp, og kommer ikke til å gjøre det heller sier han. Han skal ha meg, uansett. Han skjønner ikke hvorfor jeg ikke vil ha han, siden han er så attraktiv blant damene. Det nytter lite å si det til han når han sier tilbake at han kun vil ha meg.

Har aldri opplevd en som er så "på" som denne karen. Skjønner ikke hvorfor han ikke bare gir opp....men det går tydeligvis ikke inn hos han :roll: Får litt avsmak kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Måten du skriver på forteller meg at du vil ha problem mellom å forstå hvor grensen mellom interesse og stalking går.

At du forholder deg til en bok som heter "forførelsens kunst" bidrar sterkt til dette inntrykket.

Anonymous poster hash: eb820...8a2

Jeg får vel også litt dette inntrykket. Høres litt skummelt ut, rett og slett.

Anonymous poster hash: b991e...840

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt. Disse spillene som folk holder på med der de skal være hard to get og regler på kontakt og all faenskap, er jo bare helt idiotisk.

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan folk har tid til slikt??? Og ikke minst, hvor tok selvrespekten veien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ragnar Danneskjöld

Av forskellige grunner, blandt annet noen av du selv nevnte i et senere inlegg.

For tiden går det ut på at jeg ikke føler jeg har tid til en kjæreste/flørt, han er allerede en venn av meg, og jeg føler det blir for risikabelt og jeg trives godt som singel i øyeblikket.

Men han er ikke utelukket?

:)

Det sier jeg heller ikke, det lyder overhodet ikke som om det er for mye :)

Nei, jeg har vært ganske forsiktig ettersom hun har eller hadde kjæreste. Har ikke hørt mer om han på en stund. Fristende å legge henne til på FB, men tror ikke jeg har noe å vinne på det, så jeg avventer nok til neste gang jeg ser henne.

Har aldri opplevd en som er så "på" som denne karen. Skjønner ikke hvorfor han ikke bare gir opp....men det går tydeligvis ikke inn hos han :roll: Får litt avsmak kjenner jeg.

Avsmak er bra.

Det verste som kan skje mellom en mann og kvinne er apati og kjølighet.

Gi oss en oppdatering om noen måneder. Kanskje dette går veien til slutt.

:)

Jeg får vel også litt dette inntrykket. Høres litt skummelt ut, rett og slett.

Haha. Hva er skummelt her, AB?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Men en mann som overhode ikke kjemper er jo ikke interessert..

enig i den :)

Anonymous poster hash: 2856c...28b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEI! Har jeg sagt eller gitt uttrykk for at jeg ikke er interessert, så blir det bare plagsomt og irriterende, og alle framstøt blir sett på som plagsomme.

Anser også menn som "ikke gir opp" som mindre sosialt intelligente :plystre:

Anonymous poster hash: 10f52...a9f

Heller du som ikke er den intelligente her frøken.

Andre damer i tråden skriver: "Men en mann som overhode ikke kjemper er jo ikke interessert.."

Og hun i innlegget over her sier seg enig i det.

Så hva mener du er det mest intelligente for oss menn å gjøre da?

Å prøve en gang til eller alltid bare backe unna?

I en bok skrevet av en amerikansk psykolog fortalte han om en av sine kvinnelige pasienter. En meget attraktiv dame men mange beilere, men som slet med å etablere et langvarig forhold.

Etter en del graving gjennom samtalene kommer det frem en del "regler" denne damen har. Blant annet måtte mennene vise interesse og vilje til å "ofre seg" for henne. De måtte legge frem stoltheten sin, og risikere den for henne. Hun ville ha oppmerksomhet, og hun ville bli kjempet for. Da utviklet hun ofte følelser og innledet et forhold med dem.

MEN, om disse mennene drev på som hun ønsket i mer enn en måned, så mistet hun interessen. De burde jo skjønne at slik driver man ikke over tid.

Resultatet hennes ble jo da alltid at enten backet mennene unna veldig tidlig da hun krevde for mye. Eller så plasserte hun de i stalkerkategorien da hennes "regler" for tid og intensitet ble brutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg liker han er det selvsagt det, men da behøver han ikke kjempe så fælt da jeg viser/forteller at jeg liker han tidlig.

Om jeg ikke er interessert hadde det vært irriterende og slitsomt i lengden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ragnar Danneskjöld

Bra bidrag, Sommee. Utenom deg og noen få andre er jeg skuffet over bidragene så langt i tråden, men innser at det kanskje var feil plass å spørre.

Jeg kan fortelle hvordan jeg har gått frem med hun jeg liker nå, så kan folk avgjøre om det er slitsomt eller sosialt uintelligent.

Første gang jeg så henne er vel over et år siden nå, men jeg husker det som det skulle vært i går. Alt fra hvordan hun så på meg, ansiktet hennes og hvilke klær hun hadde på seg. Det var ikke kjærlighet ved første blikk, den kommer senere, men det var et eller annet ved første blikk. En veldig spesiell form for tiltrekning. Jeg visste med en gang at hun var spesiell og forbannet samtidig mine lidelser som følge av å være emosjonelt involvert med en annen kvinne.

Det gikk kanskje et halvt år før vi snakket sammen første gang. Frem til da hadde det vært en del gjensidige blikk og smil, så alt ledet frem til dette. Etter å ha snakket sammen noen ganger, samt gjort diverse romantiske gester for henne, inviterte jeg henne med ut en kveld, men fikk da vite at hun hadde en kjæreste, men hvor hun allikevel presiserte at hun likte å snakke med meg.

Jeg ble selvsagt ganske skuffet der og da, selv om det ikke burde være en overraskelse at hun ikke var ledig. Allikevel viste jeg ikke noe av dette til henne. Ble ikke sur eller sint på henne slik jeg vet mindre menn enn meg kunne blitt. Maset ikke og respekterte det hun hadde sagt. Tok litt avstand og passet samtidig på at hun observerte meg sammen med andre kvinner nå og da.

Samtidig har jeg fortsatt å uttrykke min beundring og nysgjerrighet for henne de gangene vi møtes. Som i, "Jeg vet du har kjæreste, men det endrer ingenting mellom oss for min del." Har også blitt kjent med venninnene hennes. Vi har spist lunsj sammen et par ganger og også drukket kaffe.

Forøvrig har hun aldri nevnt kjæresten siden og jeg har heller aldri latt det være et samtaleemne. De siste gangene vi har møttes har jeg merket at det kanskje er noe mer der. Jeg merker at hun liker meg, men om hun liker meg som noe mer enn en venn er noe usikkert. Det kommer jeg til å finne ut neste gang vi møtes, ettersom jeg skal gi henne en ny invitasjon til å tilbringe tid med meg.

Dette er min fortolkning av overskriften. Høres dette så ille ut?

:)

Endret av Ragnar Danneskjöld
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...