Jeg takler ikke sønnen til kjæresten min

[AnonymBruker]

Jeg synes at han rett og slett er ekkel! Han er bare 3 år, og jeg gjør mitt beste for å godta han, men jeg synes at ungen er motbydelig.

Jeg viser det aldri til ungen. Jeg oppfører meg normalt mot han, men med en gang han har reist så må jeg vaske hele huset/alle klær og håndkler, han kanskje har tatt på.

Jeg har selv barn, og synes jo at hele greia er trist, hvorfor er jeg sånn?

Kjæresten min har et annet barn også, som jeg godtar uten problemer.

Hvorfor denne aversjonen mot han på snart 3? Jeg forstår det ikke

Anonymous poster hash: 7450d...681

[AnonymBruker]

Så merkelig. Er det guttens utseende eller person du finner vemmelig?

Anonymous poster hash: 44cd0...b1c

[AnonymBruker]

Begge deler. Jeg klarer bare ikke noe ved han. Dessverre

Anonymous poster hash: 7450d...681

[AnonymBruker]

Dette tror jeg ikke på. Vaske hele huset?

Anonymous poster hash: 84f26...d24

[AnonymBruker]

Kanskje du bør gå til psykolog og finne ut hvor problemet ligger? Viss du ikke kommer over dette, så synes jeg faktisk du må slå opp med kjæresten din. Du kan ikke være stemor til et barn du synes er ekkelt! Barnet fortjener bedre enn det!

Anonymous poster hash: f67b1...202

[AnonymBruker]

Kanskje du bør gå til psykolog og finne ut hvor problemet ligger? Viss du ikke kommer over dette, så synes jeg faktisk du må slå opp med kjæresten din. Du kan ikke være stemor til et barn du synes er ekkelt! Barnet fortjener bedre enn det!

Anonymous poster hash: f67b1...202

Ja, jeg har vurdert om vi må gjøre det slutt pga dette, dessverre..

Og nei, ikke bokstavlig talt vaske hele huset, men jeg vasker border, gulvet, badet. Og klær og håndkler.

Anonymous poster hash: 7450d...681

[AnonymBruker]

Begge deler. Jeg klarer bare ikke noe ved han. Dessverre

Anonymous poster hash: 7450d...681

Kanskje han ubevisst minner om noen/noe du har dårlig assosiasjoner med. Hørtes ikke greit ut.

Anonymous poster hash: 44cd0...b1c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg var sammen med en som hadde en sønn på 8 år og synes det var ekkelt å gå på toalettet eller dusje etter han hadde vært der. Klarte aldri å venne meg til det, vet ikke helt hvorfor. Det ble slutt mellom oss og mye pga sønnen. Jeg tok ikke det opp med kjæresten min heller for sønnen var jo det kjæreste han hadde. Det er ikke lett å snakke om de tingene der. Men det spørs hvor lenge dere har vært sammen? Har du prøvd i et år eller to så er det ikke sikkert det blir så mye bedre. Har det kun gått noen måneder så er det mulig at de tingene endrer seg.

Anonymous poster hash: 40023...3d7

[Gjest O.G.]

Jeg synes at han rett og slett er ekkel! Han er bare 3 år, og jeg gjør mitt beste for å godta han, men jeg synes at ungen er motbydelig.

Jeg viser det aldri til ungen. Jeg oppfører meg normalt mot han, men med en gang han har reist så må jeg vaske hele huset/alle klær og håndkler, han kanskje har tatt på.

Jeg har selv barn, og synes jo at hele greia er trist, hvorfor er jeg sånn?

Kjæresten min har et annet barn også, som jeg godtar uten problemer.

Hvorfor denne aversjonen mot han på snart 3? Jeg forstår det ikke

Anonymous poster hash: 7450d...681

Hvordan hadde du reagert hvis kjæresten din hadde syntes ungene dine var ekle?

[AnonymBruker]

Hvordan hadde du reagert hvis kjæresten din hadde syntes ungene dine var ekle?

Hun sier jo selv at hun synes dette er leit? Det er forventet av stemødre (og stefedre) at de skal forgude kjæresten sine unger. Sannheten er at ungene følger dessverre med på lasset og man må mer eller mindre ufrivillig godta de. Selv om man har kjemi med far så betyr det ikke at man får det samme med barna.

Anonymous poster hash: 40023...3d7

[AnonymBruker]

Hvordan hadde du reagert hvis kjæresten din hadde syntes ungene dine var ekle?

Jeg hadde selvfølgelig syntes at det hadde vært trist! Like trist som det situasjonen er nå. Jeg ønsker ikke å ha denne følelsen, men den er der likevel!

Anonymous poster hash: 7450d...681

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener. Jeg var sammen med en som hadde en sønn på 8 år og synes det var ekkelt å gå på toalettet eller dusje etter han hadde vært der. Klarte aldri å venne meg til det, vet ikke helt hvorfor. Det ble slutt mellom oss og mye pga sønnen. Jeg tok ikke det opp med kjæresten min heller for sønnen var jo det kjæreste han hadde. Det er ikke lett å snakke om de tingene der. Men det spørs hvor lenge dere har vært sammen? Har du prøvd i et år eller to så er det ikke sikkert det blir så mye bedre. Har det kun gått noen måneder så er det mulig at de tingene endrer seg.

Anonymous poster hash: 40023...3d7

Vi har vært sammen i et par år. Jeg håpet at det ville endre seg når jeg ble enda mer kjent med ungen, men det blir ikke bedre, og jeg er så lei meg for det

Anonymous poster hash: 7450d...681

[AnonymBruker]

Det er i alle fall ingen på KG som kan fortelle deg hvorfor du synes en liten 3-åring er så motbydelig at du nesten litt tvangspreget må gjøre rent etter at han har vært hos dere.

Du virker som du har et problem som er større enn 3-åringen. For hans del, for farens del og for din egen del bør du sterkt vurdere om du ikke skal skille lag med barnefaren.

Jeg må også si at jeg håper denne tråden er tull.

Anonymous poster hash: 7d107...9a1

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i et par år. Jeg håpet at det ville endre seg når jeg ble enda mer kjent med ungen, men det blir ikke bedre, og jeg er så lei meg for det

Anonymous poster hash: 7450d...681

Det har jeg full forståelse for. Men det er jo ikke sikkert forholdet trenger å ta slutt? Det er et par andre løsninger. Du kan ta det opp med barnefar selv om det er vanskelig. Da bør du gjerne formulere det på en annen måte. Eller du kan i det stille gå til psykolog/familieterapeut. Jeg er ganske sikker på at det er mange andre som har opplevd akkurat det samme som deg, en psykolog kan gi deg gode råd for å håndtere det. Jeg leste et sted at det kan faktisk ta 5-6 år før stemor/stefar føler at de har funnet sin rolle og blitt vant med barna i nyfamilien.

Anonymous poster hash: 40023...3d7

[Gjest O.G.]

Hun sier jo selv at hun synes dette er leit? Det er forventet av stemødre (og stefedre) at de skal forgude kjæresten sine unger. Sannheten er at ungene følger dessverre med på lasset og man må mer eller mindre ufrivillig godta de. Selv om man har kjemi med far så betyr det ikke at man får det samme med barna.

Anonymous poster hash: 40023...3d7

Jeg hadde selvfølgelig syntes at det hadde vært trist! Like trist som det situasjonen er nå. Jeg ønsker ikke å ha denne følelsen, men den er der likevel!

Anonymous poster hash: 7450d...681

Intet annet å gjøre enn å slå opp og finne en barnløs kar som gidder en ferdigpakke.

[AnonymBruker]

Intet annet å gjøre enn å slå opp og finne en barnløs kar som gidder en ferdigpakke.

De som har barn fra før er ofte mer modne enn single menn i slutten 30-årene eller eldre uten barn. Barnløse og normale menn over 30 år er en sjelden rase.

Anonymous poster hash: 40023...3d7

[Gjest O.G.]

De som har barn fra før er ofte mer modne enn single menn i slutten 30-årene eller eldre uten barn. Barnløse og normale menn over 30 år er en sjelden rase.

Anonymous poster hash: 40023...3d7

Vel, men siden grunnen til modningen ikke takles, så bør det gåes for barnløse menn.

[AnonymBruker]

Stakkars det lille barnet, de fanger opp følelser bedre enn du tror. Og at det skal ha fått en start på livet med noen som avskyr ham, uff.

Anonymous poster hash: 16a66...706

[AnonymBruker]

De som har barn fra før er ofte mer modne enn single menn i slutten 30-årene eller eldre uten barn. Barnløse og normale menn over 30 år er en sjelden rase.

Anonymous poster hash: 40023...3d7

Normale menn? Er de som avskyr små barn så normale da?

Anonymous poster hash: 16a66...706

[FMBLys]

Hva er det som egentlig gjør at du syns ungen er motbydelig og ekkel? Kan ikke du bidra til å hjelpe ungen, hvis det hjelper? Utseende skal ikke ha noe å gjøre med at man er ekkel/motbydelig. Det har heller noe med vaner, kanskje hygiene, handlinger, holdninger. Hva er egentlig årsaken her?